Fra og med 1.1.2021 står 28 landlevende planter på Klima- og miljødirektoratets forbudsliste over arter som er forbudt å omsette.

De aller fleste pryd- og nytteplanter som brukes i norske hager, ble i sin tid innført til Norge fra utlandet. Ergo er de fleste plantene vi omgir oss med i bebygde strøk, «fremmedarter». Dette er som regel ikke noe problem så lenge plantene holder seg innenfor hagegjerdet.

Vil du abonnere på Norges nye hageblad? Bruk rabattkoden JAN2021 og bestill årsabonnement på Hageguiden til kun kr 199,-

Fortrenger naturlig vegetasjon

Problemet er bare at noen av plantene «trives for godt» slik at de lett kan spre seg ut av hagen og til naturen. Og har de først kommet på avveie, kan de i verste fall fortrenge den naturlige vegetasjonen på stedet.

Det mest kjente eksempelet på en fremmedart på avveie, er lupiner, som med god hjelp av Statens vegvesen fullstendig har overtatt grøftekantene mange steder i landet. Javisst er lupiner pene, men ønsker vi oss bare lupiner?

Les også: Lupinene skal vekk fra veikantene

Andre eksempler på uønskede hagerømlinger som mange synes er pene, er kanadagullris, gullregn og rynkerose.

Her er lista over de 28 forbudte plantene

En del av plantene som står på Klima- og miljødirektoratets forbudsliste, er aggressivt ugress som ingen ønsker seg i hagen. Du ønsker deg ikke tromsøpalme eller kjempebjørnekjeks i blomsterbedet, for å si det sånn.

Men det er også flere vanlige hageplanter som mange har hatt i hagen i årevis. Her er hele lista:

Disse har vært forbudt å omsette og plante siden 2016:

Filtarve (Cerastium tomentosum)
Gravbergknapp (Phedimus spurius)
Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
Hydridslirekne (Reynoutria x bohemica)
Jærlupin (Lupinus perennis)
Kanadagullris (Solidago canadensis)
Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum)
Kjempegullris (Solidago gigantea)
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)
Parkslirekne (Reynoutria japonica)
Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)
Rynkerose (Rosa rugosa)
Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
Sibirbergknapp (Phedimus hybridus)
Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
Tromsøpalme (Heracleum persicum)

Disse artene ble forbudt fra 1. januar 2021:

Alaskakornell/amerikakornell (Swida sericea)
Alpegullregn (Laburnum alpinum)
Balsampoppel (Populus balsamifera)
Berlinerpoppel (Populus x berolinensis)
Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)
Dielmispel (Cotoneaster dielsianus)
Vanlig gullregn (Laburnum anagyroides)
Grønnpil (Salix x fragilis)
Høstberberis (Berberis thunbergii)
Skjørpil (Salix euxina)
Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)

OBS, VIKTIG: Det er disse eksakte artene, med det oppgitte latinske navnet, som står på forbudslisten. I flere tilfeller finnes det kultiverte hybrider og navnsorter som IKKE er forbudt å omsette, selv om de heter (nesten) det samme. 

Hva gjør du hvis du har en forbudt plante i hagen?

Det korte svaret er «ingenting». Så lenge du plantet den aktuelle planten i hagen din før den ble forbudt i Norge, er det på ingen måte ulovlig å la den stå. Du som hageeier kan ikke straffes for dette.

Det er imidlertid en grunn til at disse plantene står på forbudslisten. Hvis du ikke passer på, kan de spre seg ut av hagen din, inn i naboens hage og videre ut i et friområde.

Derfor: Kast aldri hageavfall i naturen.

Dette er det viktigste tiltaket du som hageeier kan gjøre for å hindre uønsket spredning av uønskede planter.

I tillegg må du ikke dele planter, frø eller stiklinger fra de forbudte artene med andre.

De mest problematiske artene er de som sprer seg vilt og uhemmet med frø. I vårt eget nabolag har vi for eksempel gullregn. De produserer utrolig mange frø, som spirer utrolig lett. Hvis vi ikke passer på og napper opp småplantene, har vi små gullregntrær overalt i hagen.

Les også: Nå blomstrer gullregnen

De som sprer seg med rotskudd er som regel lettere å kontrollere ved å lage fysiske stengsler.

Spredningsfaren for en plante varierer også sterkt alt etter hvor i landet den er plantet. Selv om den sprer seg på Sørlandet, er det ikke sikkert den gjør det i Troms.

Les også: Velg riktig plante for ditt klima

Mye forvirring om svarteliste og forbudte planter

Tidligere ble begrepet «svarteliste» brukt om planter som var uønsket i Norge. Dette brukes ikke lenger.

Artsdatabankens publikasjon «Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012» er en oversikt over fremmede arter og økologisk risikovurdering.

Det som er mildt sagt forvirrende å holde oversikt for en vanlig hageeier, er at mange av de plantene som sto på «svartelista», ikke er forbudt å verken selge eller plante.

Det er kun de 28 plantene som står på lista lenger opp i saken som er forbudt å omsette i Norge.

Hvordan henger dette sammen? Vi kontaktet en ekspert på området, Olga Hilmo som er fagansvarlig fremmede arter i Artsdatabanken.

Her er ekspertisens forklaring:

– Det er viktig å skille mellom forbudslista og Fremmedartslista, og her er det mye forvirring. Artsdatabankens Fremmedartsliste er et objektivt kunnskapsgrunnlag, og vi tar ikke stilling til om arten skal bli forbudt eller ikke, sier Hilmo.

Det er mange høyrisikoarter på Fremmedartslista som ikke står på forbudslista, og det kan også være arter i kategorien lav risiko på Fremmedartslista som står på forbudslista. Dette kan skyldes at arten har andre negative effekter enn økologisk risiko. Det er ikke nødvendigvis en direkte kobling mellom listene. Fremmedartslista er ett av flere kunnskapsgrunnlag som forvaltningen bruker når de lager sin forbudsliste.

– I Artsdatabankens mandat inngår å vurdere hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet. Ikke alle fremmede arter blir risikovurdert – det ville være nærmest en uoverkommelig oppgave, sier Hilmo.

For eksempel er planter som har vært i utstrakt bruk i Norge siden 1700-tallet, ikke risikovurdert.

– Dette kan medføre at en fremmed art står på forbudslista selv om den ikke er risikovurdert, i alle fall i teorien. F.eks. ble ikke syrin Syringa vulgaris risikovurdert i 2018 (fordi den var i utstrakt bruk på 1700-tallet), selv om den utvilsomt har store økologiske effekter i enkelte deler av landet, sier Hilmo. (Merknad: Syrin står ikke på forbudslista.)

Likte du denne artikkelen? Hvis du blir abonnent på Hageguiden vil du få flere nyttige hagetips – les mer og bestill på Hageguiden.no

Innlegget Disse 28 plantene er forbudt å selge i Norge dukket først opp på Spirea.no.

Fatima Maria Lavoll lar ingen råvarer gå til spille, men høster og konserverer så mye hun kan fra tidlig vår til sent på høsten.

– Jeg har lært av farmor at alt skal brukes. Og så har jeg lært litt etterhvert om hvordan jeg kan bruke de ulike råvarene, sier Fatima, som er sosionom i barnevernet og bor på Høyenhall i Oslo.

Synes du det er noe kjent med henne? Da har du kanskje sett Fatima i programmet «Familiekokkene» på NRK, der hun konkurrerte i matlaging sammen med ektemannen Helge og svogeren Jan Gundersrud.

Vil du abonnere på Norges nye hageblad? Bruk rabattkoden JAN2021 og bestill årsabonnement på Hageguiden til kun kr 199,-

Oslos svar på Hardanger

Der villastrøket Høyenhall ligger i dag, lå tidligere Skandinavias største frukthage med 4000 frukttrær og 10 000 bærbusker. Petter Wessel Kildahl var en foretaksom mann, og med hjelp av lokale sesongarbeidere på luselønn fikk han høstet 12 tonn frukt og bær hver sesong, ifølge historiske kilder.

Fortsatt er det mange eplehager på Høyenhall, men da Fatima flyttet hit for 21 år siden ble hun litt sjokkert over hvor mange som bare lot eplene henge uten å bruke dem til noe.

– Jeg har skjønt at mange synes det er vanskelig å vite hva de skal lage av både epler og annen frukt og bær. Kunnskapen om sylting og konservering har på en måte hoppet over en generasjon, det er mange som aldri har lært dette av sine mødre, mener Fatima.

Les også: 10 tips til hva du kan lage av epler

Sprer syltekunnskap

For tre år siden fikk hun derfor ideen om å gjøre mer ut av sin store interesse for konservering av frukt, bær og råvarer fra naturen. Dermed ble «marmeladedamen» skapt. Hun har egen nettside, Instagram-konto med nesten 7000 følgere og ikke minst holder hun kurs i sylting på sitt eget kjøkken.

– Jeg er litt overrasket over hvem som melder seg på kurs. Det er godt voksne damer, og det er veldig varierende kunnskapsnivå. På kursene får de lære hele prosessen bak sylting, fra sterilisering av glass til forskjellene på ulike typer sukker. Jeg har heller ikke noen faste oppskrifter som vi lager på kursene, jeg bruker det som er i sesong akkurat da.

Da Fatima og Helge pusset opp kjøkkenet for noen år siden, laget de et grovkjøkken ved siden av, som tilfredsstiller kravene til Mattilsynet.

– Vi er begge over gjennomsnittet opptatt av matlaging, forteller hun.

Etter å ha sett dem i aksjon som TV-kokker vil vi legge til at de er godt over gjennomsnittet flinke til å lage mat.

Les også: Hvordan redde et gammelt frukttre med beskjæring

Sanker hele sesongen

Sankesesongen starter tidlig på våren, med å høste granskudd for å lage granskuddsirup og granskuddgele.

– Geleen er kjempegod som tilbehør til viltkjøtt, mener Fatima.

Våren er også ramsløktid, og hun vet hvor hun skal finne denne nyoppdagede delikatessen, på Nesodden er det en god «ramsløkåker». De nye skuddene blir med hjem i kurven og blir til deilig ramsløkolje, pesto og urtesalt.

Og etterhvert blir det også avling i egen kjøkkenhage, tre sorter rabarbra blir til syltetøy, saft og chutney.

– Jeg er opptatt av å bruke råvarene i sesong. Jeg synes ikke du skal bruke en oppskrift med rabarbra i november. Men det er en myte at du ikke kan høste rabarbra etter sankthans. Jeg pleier å høste alt som er tidlig på sesongen, tar dem gjerne helt ned. Så får de vokse opp igjen, og høster jeg mer. Men jeg lar det stå igjen en god del før vinteren, slik at planten har nok næring, forklarer Fatima.

I hagen på Høyenhall i Oslo er det både eple- og pæretrær, rips- og solbærbusker og pallekarmer med grønnsaker. Kirsebær får hun høste hos naboen. Og hun bruker både svarthyll og svartsurbær, som mange ser på som kun prydbusker.

– Svarthyll er det eneste bæret som har dokumentert virkning mot forkjølelse, forteller hun.

Krydrer oppskriftene

Marmeladedamen deler jevnlig sine oppskrifter på Instagram, og får mange hyggelige tilbakemeldinger.

– Det skal ofte ikke så mye til for å gjøre en oppskrift mer spennende enn bare «vanlig syltetøy». Jeg er glad i ulike krydder, for eksempel lager jeg en eplemos med julekrydder, forteller hun.

I tillegg til frukt og bær, er sopp en stor lidenskap både for Fatima og ektemannen Helge. Hver høst plukker de kilovis med sopp som blir tørket og lagt på glass, for deretter å brukes til ulike middagsretter gjennom hele vinteren.

Men klarer de å bruke opp alt de lager?

– Vi har flere kjøleskap og tre frysere, så vi har god plass til å lagre. Men det er ikke problem at det hoper seg opp, vi har mange i familien som blir glade for å få og bruker veldig mye i matlaging selv.

Les også: En pose setteløk = nok løk til flere måneder

Marmeladedamen er likevel opptatt av at folk ikke må lage til en hel hær. For selv om det er godt med eplemos, kan det bli for mye av det også. Og bruk heller forskjellige oppskrifter og lag litt av mye, enn å lage bare det samme. Variasjon i kosten er en stor fordel, også når det gjelder grøde fra hagen og naturen.

Likte du denne artikkelen? Hvis du blir abonnent på Hageguiden vil du få flere nyttige hagetips – les mer og bestill på Hageguiden.no

DENNE REPORTASJEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ TRYKK I NORSK HAGETIDEND NR 9 2020

Innlegget Marmelade-damen legger naturen på glass dukket først opp på Spirea.no.

Lurer du på hvorfor du skal betale for artikler og innhold om hage, når det finnes så mange gratis Facebook-grupper, blogger og nettsteder? Først og fremst fordi kvalitet koster penger.

Da vi startet bloggen Spirea.no i 2012 hadde vi akkurat flyttet inn i nytt hus med hage, og hadde store planer om alt vi ville plante og dyrke.

Siden vi alltid har jobbet med journalistikk og foto, tenkte vi at det ville være morsomt å ha en blogg der vi delte våre opplevelser og erfaringer. Vi hadde også jobbet mye med journalistikk om hagebransjen tidligere, slik at vi følte at vi hadde mye å bidra med som andre kunne ha nytte av.

Les mer om oss her

Mye kontakt med leserne

Og etterhvert som vil delte flere hagetips og artikler, fikk bloggen stadig flere lesere og engasjerte følgere på Facebook.

I 2020 hadde Spirea.no over 700.000 lesere, og 1,35 millioner sidevisninger. På de best besøkte dagene i hagesesongen om våren har vi over 10.000 lesere.

Vi tror at de gode besøkstallene kommer av at vi lager interessante og informative artikler som leserne får hjelp og nytte av. Det vet vi blant annet fordi vi får mange spørsmål, kommentarer og telefoner fra lesere som lurer på hva de skal gjøre med plantene i hagen sin.

«Dere lever vel av bloggen?!?»

«Problemet» er at det å ha mange lesere på en nettside gir veldig lite inntekter. Med unntak av svært beskjedne inntekter fra annonser, får vi ikke betalt for artiklene og bildene vi legger ut.

Så derfor har vi lenge lurt på: Hvordan kan vi fortsette å formidle hagestoff til mange lesere, OG få betalt for jobben vi gjør?

«Betalingsmur»?

I det siste har mange nettsteder og nettaviser valgt å legge mye av innholdet bak en såkalt «betalingsmur», det vil si at det kun er tilgjengelig for betalende abonnenter.

Siden journalistene og fotografene ikke kan jobbe gratis, er det jo bare rett og rimelig at du som leser innholdet må betale for produktet. Det var jo ikke gratis å få avisen i postkassa i «gamle dager», heller. Og hvis du vil lese et tidsskrift eller magasin oftere enn du er hos tannlegen, må du betale for abonnementet.

Hageguiden – et helt nytt produkt

Vi kunne også ha laget en «betalingsmur» på Spirea, men valgte en annen løsning, nemlig Hageguiden. Dette er et helt nytt produkt som er en kombinasjon av et 100 sider tykt hageblad på papir + en digital hageskole i 12 deler som gir deg tilgang til nye hagetips gjennom hele året.

Les også: Dette får du hvis du kjøper Hageguiden

Vi trenger abonnenter!

Det er naturligvis veldig hyggelig med «heiarop» og hyggelige meldinger i sosiale medier, men hvis Hageguiden skal bli noe mer enn en «one-hit-wonder», trenger vi betalende abonnenter.

Hvis du ikke finnes interessert i hage, skal du naturligvis ikke abonnere på Hageguiden. Som en bekjent av oss skrev: «Dette blir helt sikkert et flott fagblad, om et fag jeg ikke finnes interessert i».

Er du interessert i biler eller fluefiske, kjøp heller et annet blad.

Men hvis både er interessert i hage, og jevnlig leser Spirea.no, vil vi sette stor pris på om du går inn i nettbutikken og bestiller abonnement.

Hageguiden kan kun kjøpes i vår nettbutikk, og du kan velge om du vil betale med Vipps, kort eller faktura. Prisen for årsabonnement i hele 2021 er kun 249 kroner – hvis du bruker rabattkoden JAN2021 får du 50 kroner i rabatt.

Vi lover deg at vi skal levere inspirerende og nyttig innhold som gjør at du får mer glede av hagen din – gjennom hele året.

Innlegget Hvorfor betale for å abonnere på et hageblad? dukket først opp på Spirea.no.

Nå har vi passert 20. dag jul og det er helt greit å bytte ut julepynten med en bukett friske tulipaner. I dag 15. januar er det tulipanens dag!

Det er over 400 år siden de første tulipanene kom til Norge, men vi blir likevel aldri lei disse fargerike løkblomstene. Fredag midt i januar markeres hvert år tulipanens dag, og hva er vel en bedre unnskyldning for å unne seg en bukett friske blomster?

Vil du abonnere på Norges nye hageblad? Les mer og bestill Hageguiden

De aller fleste tulipanene som selges i Norge er produsert i norske gartnerier, så da kan vi snakke om kortreiste blomster. Fordelen for deg som kjøper buketten er at det er ikke er så lang vei fra drivhuset der tulipanene vokser hjem til deg. Da holder seg også fine lengre.

Vi i Spirea gleder oss aller mest til tulipanene i hagen begynner å blomstre igjen, men inntil videre er det ingen dårlig erstatning med en tulipanbukett.

Les også: Da er alle tulipanløkene i jorda igjen

Men vi sier som Finn Schjøll: Ikke vær knuslete på antallet, kjøp en stor bukett når du først er i gang.

God helg!

Innlegget I dag er det tulipanens dag! dukket først opp på Spirea.no.

Poteter er både enkelt å dyrke og utrolig anvendelig å bruke i matlaging. Det å kunne høste nypoteter fra egen hage og koke dem med skallet på, er nesten god nok grunn til å lage egen kjøkkenhage.

I Andesfjellene i Sør-Amerika er det blitt dyrket potet i minst 3000 år, og i Norge har den en viktig del av basiskosten siden slutten av 1700-tallet. Visstnok er poteten den veksten som gir flest kilo avling pr kvadratmeter dyrkingsareal, med unntak av søtpoteter som er vanskelig å dyrke i Norge.

Les også: Se, vi har dyrket søtpoteter

Derfor er det egentlig ikke så rart at det var dyrking av poteter mange tenkte på, da Norge stengte ned i mars 2020. Salget av settepoteter økte med 80 prosent i 2020, sammenlignet med tidligere år!

Vil du lære mer om dyrking i egen hage? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 

Nå har tiden etterpå vist at butikkene fortsatt selger poteter, men det er likevel mange gode grunner til å dyrke poteter i egen hage.

Hvordan dyrke poteter?

Hvis du har latt poteter fra butikken ligge for lenge i kjøleskapet har du sikkert sett at det har begynt å vokse små spirer ut fra selve poteten. Dette kalles groer, og disse blir til utløpere som det dannes nye potetknoller på. Ut fra én potet kan det sikkert bli 10-20 nye poteter.

OBS: Du må ikke sette poteter fra matbutikken i jorda, disse kan ha med seg sykdommer. 

Måten du dyrker poteter er rett og slett at du setter poteter i jord, og så blir det mange nye poteter ut fra hver settepotet.

Bruk sertifiserte settepoteter

Første gang du dyrker må du kjøpe sertifiserte settepoteter, sånn at du er sikker på at de ikke har med seg sykdom. Settepoteter får du kjøpt i mange hagesentre, hos Felleskjøpet og noen nettbutikker. Når du kjøper settepoteter i små kvanta er prisen ganske høy, men i årene etter kan du ta vare på noen av dine egne som du setter på nytt.

Hvis noen poteter blir grønne, kan de ikke spises, men de kan brukes som settepoteter og lagres kjølig men frostfritt.

Hvis du har en del plass til å dyrke poteter, vil vi anbefale å sette to ulike sorter: 1 tidlig sort som vokser fort, og 1 senere sort som er bedre til lagring.

I fjor satte vi den tidlige sorten Juno, som vi kunne høste av allerede 5-6 uker etter setting. I tillegg hadde vi Asterix, som vi høstet av fra august til langt ute i oktober.

Ulempen med tidligpotetene er at de tåler lagring dårlig og blir «monsterstore» hvis de står for lenge i jorda. Så hvis du vil høste poteter over en lang periode, er det smart med to sorter.

Når skal poteter settes?

Det er ikke noe stort poeng å sette poteter for tidlig på våren, da de ikke begynner å vokse noe særlig før temperaturen i jorda er over 8 grader.

Vanligvis setter vi poteter rundt 1. mai – men dette kommer an på klimaet og været der du bor. Vent til jorda er varm og tørket opp før du setter poteter.

Dyrker du i en åker er det vanlig å sette potetene i rader med 70-80 cm mellom hver rad, og 25-30 cm avstand mellom hver knoll. Dyrker du i pallekarm kan du sette potetene med 30-40 cm avstand i alle retninger. Potetplanter blir ganske store over jorda, så ikke sett for tett, de må ha plass til å vokse og samle næring.

Les også: Kjøkkenhage for dummies – dette er lettest å dyrke

Spise underveis eller lagre?

I «gamle dager» var det vanlig å dyrke poteter med tanke på lagring hele vinteren. Men siden de færreste moderne hus har tilgang til egen potetkjeller, og det dessuten er fine poteter å få kjøpt i butikkene året rundt, er ikke dette noe stort poeng for de fleste i dag.

Sist sommer dyrket vi poteter på et areal på cirka 15 kvadratmeter. Da spiste vi poteter flere ganger i uka fra juni til oktober.

I og med at vi ikke har noe egnet sted for lagring av poteter, valgte vi heller å la potetene stå i jorda og høste derfra så lenge som mulig. Og det ble tomt i åkeren før det ble frost i bakken.

Hvor kan du dyrke poteter?

Poteter kan dyrkes nærmest «hvor som helst», men det må nødvendigvis være litt dyp jord. Det går fint an å dyrke poteter i en stor potte, men skal du få en avling som monner må   du dyrke rett i bakken.

Har du en stor plen i hagen, vil vi anbefale at du tar en del av denne til potetåker.

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen: Vi setter poteter i ugress og papp

Hvis du ikke har plen, kan du bruke et blomsterbed, en pallekarm eller et annet sted der det er mulig å sette en potet i jorda. Som andre vekster som skal gi avling trives potetplanten best i sol, men den er ikke den mest kresne hva gjelder solforhold. Det trenger ikke å være sol hele dagen, men ikke sett poteter på tomtas mørkeste krok.

Tips: Har du et bed med gammel, tung jord der du gjerne vil plante noe? Sett poteter første året, så får du både jordforbedring og poteter. Dette har de blant annet gjort i Slottsparken i Oslo da de skulle få skikk på gamle blomsterbed.

Likte du denne artikkelen? Hvis du blir abonnent på Hageguiden vil du få flere nyttige hagetips – les mer og bestill på Hageguiden.no

Innlegget Vi slår et slag for poteten! dukket først opp på Spirea.no.

Kunne vi ha overlevd på mat vi dyrker selv i egen hage, og i tilfelle hvor lenge? Og hva bør du dyrke hvis målet er selvforsyning?

I dag våknet vi opp til nye, strenge tiltak fra regjeringen for stoppe spredningen av korona-viruset. I Oslo og 9 andre kommuner er det i praksis en full nedstengning av samfunnet.

Vil du lære mer om dyrking i egen hage? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 

«Korona-dyrkerne»

Da hele Norge stengte 12. mars 2020, begynte mange å interessere seg mer for hage og dyrking. Det var nok mange årsaker til det – for det første at folk var mer hjemme og da var det hyggelig å så frø og pusle rundt i hagen. Men tanken på å være mer selvforsynte med egne grønnsaker, var nok også noe mange tenkte på.

Vi har drevet med dyrking av ulike grønnsaker i mange år, men det var først i fjor at vi fikk en virkelig stor kjøkkenhage, da vi var så heldige å få låne en del av hagen til naboen til å dyrke i. Bra timing!

Les også: Nedgrodd nabohage blir flott kjøkkenhage

Kan dyrke mer enn vi tror

100 % selvforsyning/selvberging har aldri vært noe mål for oss, men i det siste har vi begynt å reflektere over om vi kan klare å dyrke en større andel av maten vi spiser selv.

For selv om vi ikke har en veldig stor hage, har vi ganske mange steder det er mulig å dyrke. Hvis det ble skikkelig «krise», ville for eksempel staudebedene måtte vike for spiselige vekster.

Dette har skjedd før – vi trenger ikke å dra lenger tilbake enn til 1940, da treningsbanen til Lyn ved Ullevaal stadion ble brukt til potetåker. 

Nå er jo ikke Norge verdens enkleste land å dyrke i, da det er vinter og mørketid store deler av året. Men det går likevel an å dyrke langt mer enn de fleste tror er mulig.

Her kan du forresten lese om en kar i Dubai som har spist utelukkende maten han har dyrket selv på et lite område, i ett helt år.

Dyrk noe som er tilpasset vårt klima

Den viktigste «hemmeligheten» for å lykkes med å dyrke egen mat i egen hage, er at du velger vekster som er tilpasset norsk klima og vekstsesong. I Norge kan vi ikke dyrke appelsiner, avokado og mango.

Her er det vi derimot kan dyrke i Norge, også i Nord-Norge:

Poteter
Rotgrønnsaker som reddiker, gulrot, rødbeter, kålrot og nepe
Belgfrukter som erter og bønner
Kålvekster som hodekål, grønnkål, blomkål og brokkoli
Løkvekster som purre, kepaløk, gressløk og hvitløk
Bladgrønnsaker som salat og spinat
Urter som dill og persille
Eksotiske grønnsaker som tomat, agurk og squash (forkultiveres innendørs og dyrkes i drivhus eller på solrik sted)

I tillegg kan vi ha bærbusker og frukttrær, og plukke bær og sopp i skogen.

Hvis du er flink til å spise avlingen underveis, og lagre det som er til overs, vil du fort oppdage at du kjøper langt mindre frukt, bær og grønnsaker på butikken. Det gjør i hvert fall vi.

Les også: Kjøkkenhage for dummies – dette er lettest å dyrke

Matbutikken er en buffé

En annen ting som er viktig når du dyrker din , er at du må «endre innstilling» til hvilken mat du skal spise når. Matbutikken er jo som en slags buffé der du alltid kan velge nesten hva du vil, uansett når på året du handler. På grunn av import kan vi velge hva som helst, når som helst.

Når du dyrker egne grønnsaker bør du tenke helt annerledes. I stedet for å bestemme middagsmenyen ut fra en kokebok lager du mat av de råvarene du har tilgjengelig. Grønnsaker er jo sånn at de må høstes når de er ferdig utviklet, og det er ofte begrenset hvor lenge de tåler å lagres.

Med andre ord spiser du mye salat og reddiker om våren, brokkoli og mangold om sommeren, rotgrønnsaker om høsten og grønnkål og rosenkål om vinteren.

Les også: Vi høster grønnkål og rosenkål på julaften

Vi synes det er nyttig å tenke at grønnsaker og frukt har sesonger, og at vi ikke nødvendigvis må spise det samme hele året. 

Beredskapshagen fra Valdres

Den nordmannen som trolig har satt seg mest inn i temaet selvberging fra egen hage, er gartneren Anders Nordrum i Valdres. Han driver et selskap som heter Datsja, der han blant annet selger noe han kaller «beredskapshagen». Dette er rett og slett en samling med frø av ulike vekster, som du kan lagre i fryseren til den dagen det blir behov.

Nordrum mener at en 200 m2 villahage er nok til å dyrke de grønnsakene du trenger, og beredskapspakken med frø holder til 2 år med dyrking. Han anbefaler også å få tak i poteter og setteløk.

Akkurat nå er typisk nok beredskapspakkene til Datsja utsolgt, vi tipper de har merket økt etterspørsel de også, i likhet med andre som selger frø og settepoteter.

Likte du denne artikkelen? Hvis du blir abonnent på Hageguiden vil du få flere nyttige hagetips – les mer og bestill på Hageguiden.no

Innlegget Er det mulig å være selvforsynt med grønnsaker? dukket først opp på Spirea.no.

Alunrot er en av våre «hagediller», vi har mange forskjellige både Heuchera og Heucherella. Og bonusen er at de beholder de dekorative bladene om vinteren også.

Vi har mange krukker i hagen vår, og synes det er veldig kjekt å plante flerårige stauder i noen av dem i stedet for sommerblomster. Vi har funnet ut at alunrot er planter som egentlig trives bedre i krukker enn i bed, så de passer jo perfekt.

Les også: Alunrot trives best i krukker

Beholder bladene om vinteren

Selv om blomstene til alunrot er veldig søte, er det er først og fremst på grunn av det fargerike bladverket at de har blitt så populære. Og hos noen av sortene holder bladverket seg like fint også gjennom vinteren. De fleste andre stauder visner jo helt ned om vinteren, som for eksempel Hosta som vi også liker veldig godt.

I vinter har vi hatt mye forskjellig vær her hos oss. Først en veldig mild start uten verken snø eller kulde, så kuldegrader og deretter ganske mye snø – før alt regnet bort igjen. Nå i slutten av januar er det et tynt snølag, og ned mot 10 minusgrader.

Det skal noe til at en plante skal «holde koken» gjennom så skiftende vintervær, men det gjør altså flere av alunrot-plantene.

Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 

Hardførhet fra H4 til H7

Det finnes utrolig mange ulike sorter alunrot, og vi er dårlige til å huske navnet på alle de forskjellige vi har. Siden vi bor i klimasone H3 trenger vi heller ikke å bekymre oss for hardførheten – vi har aldri opplevd at alunrot ikke har overlevd her hos oss.

Men hvis du bor i en barskere klimasone må du se litt mer på sortsvalg og H-sone når du kjøper alunrot.

Vi kaller jo alt for alunrot, men egentlig er det to ulike hovedgrupper av dem: Heuchera, som er den «opprinnelige» alunrot, og Heucherella som er en hybrid (krysning) mellom Heuchera og Tiarella (skumblomst).

De fleste Heuchera er hardføre til sone H5 til H7, avhengig av sort. Heucherella er stort sett bare herdige til sone H4.

Hos oss i sone H3 går det veldig greit å overvintre alunrot både i små krukker, store krukker og i bedene. Vi gjør ikke noe spesielt med dem, de står i krukkene sine utendørs.

Les også: Disse staudene overvintrer vi i krukker

Overvintring i tøffere klima

Velger du en av de mest hardføre sortene Heuchera, skal det gå fint å overvintre alunrot også i høyere klimasoner. Men hvis du har plantene ute, må de fortsette å stå ute. Ikke sett alunrot i kjelleren, i garasjen eller andre steder – da blir plantene ofte ødelagt.

Hvis du har alunrot i krukke er det viktig med god drenering slik at de ikke blir stående i vann. Har du en krukke som kan legges ned på siden, er det en god idé. Er det snø kan det skuffes over, eller dekke med granbar.

Kjøp av Blomster-Svein

De siste årene har mange hagesentre begynt å selge alunrot, og utvalget blir stadig bedre. Men skal du virkelig ha mye å velge i, tar du turen til Blomster-Svein som driver Grette Gartneri i Lier. Han har Norges største utvalg av alunrot i det sjarmerende drivhuset sitt.

Og bor du lengre unna, har Blomster-Svein fått nettbutikk i år, der du kan bestille pluggplanter som sendes i posten senere i vår.

(Dette er ikke et sponset innlegg – vi ønsker bare å fremsnakke flinke gartnere som tilbyr et spennende utvalg og god service.)

Innlegget Alunrot er dekorative om vinteren også dukket først opp på Spirea.no.

Akkurat nå ligger hagen i vinterdvale, med et tynt snølag over dyp tele. Da er det fint å kunne bla litt i bildearkivet og mimre tilbake til mer frodige tider.

For hageinteresserte i Nord-Norge er det en Facebook-gruppe som heter «Hagetullingen» og en annen gruppe heter «Hagegal». Og det er jo litt sånn vi føler oss noen ganger, når vi tilbringer time etter time med baken i været for å luke, plante, vanne og gjødsle.

Men selv om hagen tar mye av vår tid, føles det ikke som arbeid – hagen gir mest av alt glede. Det er utallige årsaker til at vi både elsker og er stolte av hagen vår – her er 10 av dem.

1. At den er unik – ingen andre hager er som vår

Da vi flyttet inn i huset vi bor i nå for snart 10 år siden, var det egentlig ikke en hage der, kun en liten plen, store furutrær og naturtomt. Men vi så potensialet! Den første høsten satte vi Allium-løker, som senere er blitt flyttet flere ganger i takt med forandringer og utvidelser av hagen. Vi liker at hagen vår ikke er en strikt, designet hage der alt er bestemt av noen andre – dette er VÅR hage.

Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 

2. Utsikten fra hjemmekontoret

De siste månedene har veldig mange fått merke hva begrepet hjemmekontor egentlig innebærer. For oss ble det ikke så stor forandring, siden vi har jobbet permanent på hjemmekontor i noen år nå. Men vi tror ikke det er så mange som har så fin utsikt fra hjemmekontoret, som den vi har.

3. Kjøkkenhagen

Akkurat dette punktet kan vi takke naboen for at vi har fått realisert, siden kjøkkenhagen vår for det meste ligger på tomta til naboen. For det må sies at etter at vi fikk en ganske stor kjøkkenhage på plass, har hagegleden her i huset virkelig eksplodert. Sist sommer var vi selvforsynte med poteter i flere måneder, i tillegg til tomater, salat, løk og andre grønnsaker. Har du kjøkkenhage er det som regel alltid noe å høste som kan brukes som ingrediens i gode middagsretter.

4. Uteplassen med den vedfyrte pizzaovnen

Som hagefolk flest er det ikke sitteplassene vi bruker mest i hagen. Men det å kunne fyre opp i den vedfyrte pizzaovnen på en fin kveld, og lage våre egne supergode italienske pizzaer, DET liker vi godt. Etter at vi snekret et plassbygget utekjøkken, er dette blitt en virkelig fin og praktisk uteplass.

5. Det å kunne plukke blomster i hagen

Ikke noe galt med blomsterbutikker, men det er noe eget med å kunne sette sammen buketter fra de fineste staudene i hagen, for å sette på bordet eller ta med bort på besøk.

6. At det alltid er et nytt prosjekt å snekre

Hagen vår er ikke veldig stor i kvadratmeter. Derfor må vi være kreative til å utnytte plassen for å kunne dyrke det vi vil. I årenes løp har vi snekret trapper, kasser, plattinger, benker og utekjøkken – ferdigkjøpte løsninger duger ikke i vår hage. Det fine med å snekre ting utendørs er at det ikke er nødvendig med millimeterpresisjon – det er ingen ting som er i vater i vår hage.

7. Vår 7 meter lange BEDD plantekasse

Siden hagen vår er i flere etasjer, ønsket vi oss et «gjerde» vi kunne plante i. Løsningen vi valgte var en modulær plantekasse fra norske BEDD. Den er for det meste plantet full av kattemynte, samt noen «vikar-planter» i den ene enden. Funker utrolig bra!

8. Alliumene våre

Noen av Allium-løkene har fulgt oss i snart 10 år, og blomstrer trofast hvert år. Til forskjell fra tulipaner kan Allium stå i jorda i år etter år, og fortsette å blomstre. Rådyrene spiser dem heller ikke.

9. Krukkene våre

Siden det egentlig ikke er jord i hagen vår, må mye av hagen plantes i krukker. Vi har mange ulike krukker i flere størrelser, og det er absolutt ikke sånn at alle matcher. Men vi liker dem!

10. At vi kan høste grønnkål hele vinteren

Det er nesten god nok grunn til å ha kjøkkenhage. Selv nå i vinter, med mange minus i flere uker, står grønnkålen fint.

Innlegget 10 ting vi elsker med hagen vår dukket først opp på Spirea.no.

Chili, paprika, aubergine, artisjokk, sellerirot og purre bør sås i januar/februar. Alt annet kan du vente med å så til senere i vår.

Når fristende frøposer kommer i posten, er det fort gjort å bli for ivrig. De små frøene tar liten plass, og det er jo så morsomt å så i potter og brett for å se hva som kommer opp!

Men, hvis noen skulle være i tvil, det er lenge igjen til det blir sommer i Norge. Inne-sådde planter kan som regel ikke settes permanent ut før i slutten av mai. Noen år må vi vente helt til juni. Har du drivhus kan du kanskje sette ut planter i april, men det er også en god stund til.

Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 

Hvis du sår massevis av for eksempel kålvekster i januar, vil du ha VELDIG store planter før de kan plantes ut i kjøkkenhagen.

Men, er det ikke NOE jeg kan så, da?

Joda! Det er flere vekster som må få frøene tidlig i jorda for å ha mulighet til å gi avling i løpet av den relativt korte, norske vekstsesongen.

Chili og paprika er varmekrevende vekster som trenger laaaang tid fra du sår frøene til du kan høste modne chili. Mange sår chili allerede i romjula, men du bør i hvert fall så i februar for at de skal rekke å bli ferdige. Vær obs på at det kan være forskjell på utviklingstiden på ulike sorter.

Les også: Nå kan du så chili – hvis du har vekstlys

Aubergine er en annen varmekrevende vekst som har lang utviklingstid. Vi prøvde i fjor, sådde i mars og plantene ble aldri store nok til å være i nærheten av å gi avling. Aubergine er uansett ikke den enkleste veksten å få til, de fleste steder i Norge er den kun mulig å dyrke i drivhus, eller i beste fall på en solrik terrasse en god sommer. Vi gir oss ikke, men prøver igjen i år, og har sådd noen frø som står i en potte og trives foreløpig.

Artisjokk er en annen artighet som faktisk har vært brukt i Norge veldig lenge, for eksempel på Hovelsrud gård på Helgøya i Mjøsa. Det er egentlig en flerårig plante, men den vil som regel ikke overleve en norsk vinter. Den må derfor sås tidlig for å rekke å lage knoppene, som er det vi spiser.

Sellerirot er kanskje den beste rotgrønnsaken, men den trenger lang tid på å lage store røtter. Den kan du så i januar til mars i en jordbærkurv som du dekker med plast, og sette under vekstlys.  Vær oppmerksom på at sellerirot er lysspirende, det vil si at frøene ikke skal dekkes med jord. Selv om sellerirot til slutt blir store planter, tar det lang tid før de vokser ut av jordbærkurven. Du må nok prikle dem om 1 gang før utplanting, men de er på langt nær så plasskrevende inne som for eksempel tomater og agurk har en tendens til å bli.

Purre er en annen grønnsak som bruker lang tid på å bli stor, men som ikke tar så mye plass i begynnelsen. Bruk samme strategi som for sellerirot, så tett i en potte eller jordbærkurv, og la den stå under vekstlys. Når spirene blir 10-15 cm høye kan du klippe dem ned til halvparten, da vokser de seg kraftigere. De kan gjerne klippes ned et par ganger før utplanting.

Det er også en del sommerblomster, som stemor, kjempeverbena og blodbeger som trenger lang utviklingstid, og som derfor må sås innendørs om vinteren.

Tomater og agurk bør du vente med å så til i mars, med unntak av småvokste krukketomater som du kan dyrke i vinduskarmen. Vi har en vi sådde i oktober, den har nå fått små grønne tomater. Det går også an å dyrke agurk i en potte i vinduskarmen hvis du har plass til at den kan klatre.

Babyleaf-salat og basilikum for å få noen småblader å høste funker også fint.

Og til slutt er det også mulig å vinterså utendørs, for eksempel spinat og salat.

Les mer om vintersåing av grønnsaker her

Har du nok lys?

Det er mange som sår i vinduskarmen og lykkes godt med det, men skal du så grønnsaker i januar, februar og mars, er det en stor fordel med ekstra vekstbelysning. Du har sikkert lagt merke til at det ikke er så mange timer med lys i løpet av dagen, og bak et vindu blir lyset enda dårligere enn ute.

Problemet med å dyrke innendørs uten vekstlys er som regel at det blir for lite lys og for mye varme. Da vil du få lyse, tynne spirer som strekker seg etter lyset – det blir ikke sterke planter.

Vi har løst det sånn at vi har noen vekstlys som står i spisestua, der vi holder temperaturen på rundt 20-22 grader. Der står chili, aubergine, artisjokk og en krukketomat. I tillegg har vi en hylle i kjelleren der vi har satt opp vekstlys. Her er det for tiden kaldere, så her står purre og sellerirot. Etterhvert blir dette også vekstrommet til tomatplanter. Ved å holde temperaturen på 15-18 grader vokser de ikke så fort, men blir robuste, lubne planter.

Les også: Slik lager du vekstrom for tomatplantene

Litt av mye i stedet for mye av én sort

En frøpakke kan inneholde veldig mange frø, men det er sjelden en god idé å så alle frøene på én gang. Selv om det er morsomt å dyrke tomater, trenger du ikke 100 planter! Og i hvert fall ikke av samme sort.

Som sagt tar ikke småplantene så stor plass, men en stor tomatplante må stå i 10-20 liter jord.

Det er morsommere å prøve litt forskjellig av ulike sorter for å se hvordan de utvikler seg til å bli ulike planter.

Vår erfaring er også at frø spirer godt selv lenge etter utløpsdatoen, med unntak av kålvekster. Så selv om du bruker bare noen av frøene i en pakke trenger du ikke å kaste de andre.

Les også: Frøguide for nybegynnere – slik sår du frø

Hva med alt det andre jeg vil så?

I all hovedsak bør frøene sås utendørs enten rett på friland eller forkultiveres i kaldt drivhus, drivbenk eller i en plastkasse. Dette gjelder alle kålvekster, gulrøtter, beter, reddiker etc.

Det kan være fristende å så disse inne i stedet, men problemet er at de veldig ofte ikke tåler overgangen fra inne til ute. Ved å så ute spirer frøene når de er klare for det, og du får planter som er tilpasset et liv ute.

Likte du denne artikkelen? Hvis du blir abonnent på Hageguiden vil du få flere nyttige hagetips – les mer og bestill på Hageguiden.no

Kål og gulrøtter kan sås tidlig, gjerne mars-april, beter bør du vente med til mai da kuldeperioder om våren kan gjøre at de går i stokk (blomstrer).

Tomater og agurk trenger høy temperatur for å spire og må derfor sås innendørs. Tomat sår vi en gang mellom 1. mars til 15. april. Agurk vokser fortere og kan sås i april-mai.

Les også: 10 tips til dyrking av tomater

Innlegget Dette kan du så i januar og februar – vent med resten dukket først opp på Spirea.no.

Blant de som bestilte Hageguiden før 1. februar, har vi trukket ut Viggo Gustavsen fra Sannidal som vinner av vår hagebok «Hageguiden – nybegynnerens vei til grønne gleder». Gratulerer!

Premien er veldig «eksklusiv» siden boka egentlig har vært utsolgt i flere år, men vi fant en ekstra bok på lager som vi ønsket å gi bort til en heldig vinner. Da boken var i salg, kostet den 349 kroner.

Vi håper Viggo får glede av premien og sitt abonnement på Hageguiden.

Vil du også abonnere på Norges nye hageskole?

Skal 2021 bli året du får mer glede av hagen din? En god start på hageåret er å bestille abonnement på Hageguiden – et helt nytt norsk hageblad og digital hageskole.

Har du lyst på forandringer i hagen, men vet ikke helt hvordan du skal komme i gang? Dette kan Hageguiden hjelpe deg med.

Det vil være innhold både om dyrking av spiselige vekster, blomster, stauder, busker og trær – og andre ting i hagen og uterommet.

Hver måned får du tilsendt et nytt kapittel i den digitale hageskolen, der du litt etter litt kan lære hva som kan gjøres i hagen gjennom hele året.

Du får også en nedlastbar hagekalender som du kan printe ut og henge opp slik at du ser hvilke arbeidsoppgaver som står på timeplanen.

Og gled deg til april – da får du tilsendt et flunkende nytt, norsk hageblad.

Prisen for alt dette er kun kroner 249,- for hele 2021 (årsabonnement).

Innlegget Viggo ble vinner av hageboken «Hageguiden» dukket først opp på Spirea.no.

Selv om frø har gått ut på dato, kan det hende de kan brukes. Har du gamle frø du lurer på om du skal kaste, ta spiretesten på dem for å sjekke spiringsprosenten.

Når frønyhetene kommer i nettbutikkene er det lett å falle for fristelsen til å kjøpe posevis av nye frø. Men har du som oss holdt på med såing noen år, har du sikkert opparbeidet deg et anselig frølager etterhvert.

Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 

Og noen av frøposene er kanskje gått ut på dato? Det er langt fra sikkert de er ubrukelige likevel.

Test frøene før du sår

Den enkleste måten å finne ut om gamle frø duger, er ved å ta den såkalte spiretesten. Da gjør du som følger:

• Finn frem et brett eller fjøl som du kler med tørkepapir.
• Finn frem de frøposene du ønsker å teste, og legg ut noen frø (f eks 10) fra hver pose i grupper på tørkepapir. Husk å merke hvilke frø som ligger hvor, enten ved å skrive på papiret eller legge ut merkepinner.

• Fukt frøene med en sprayflaske.
• Dekk brettet/frøene med plast, og la det stå i romtemperatur til frøene spirer.

Etterhvert som frøene spirer, kan du legge merke til hvor stor andel av frøene av hver sort som spirer. Er spiringsprosenten like bra som det er oppgitt på pakka, er det bare å bruke frøene som normalt. Er det bare en liten andel som spirer, kan du fortsatt bruke frøene, men så tettere enn det som står anbefalt.

Trenger ikke spireteste tomater

Spiretesten passer best til frø der det er mange frø i pakka. F eks tomatfrø selges ofte med bare noen få frø i hver frøpose, det er bortkastet å bruke dem på å ta spiretest. Tomatfrø pleier normalt å ha veldig god spiringsprosent, også om de er gamle. Hvis du sår to frø i hver potte kan du være ganske sikker på at minst ett spirer.

Les også: Tomatplanter med veldig god spiringsprosent

Innlegget Gamle frø? Slik tar du spiretesten dukket først opp på Spirea.no.

Har du tenkt å så frø i vår? Nå får du kjøpt Spireas utvalgte frø i vår nettbutikk.

Det finnes mange nettbutikker med et enormt stort utvalg av frø – men hva skal man velge? I vår nettbutikk har vi gjort utvalget for deg.

Vi har plukket 20 ulike typer grønnsaker og blomsterfrø som vi vet fungerer bra i vårt klima her i Norge. Alle frøene er fra serien «Så året rundt med Sara Bäckmo» som produseres av Nelson Garden.

Ta en titt i nettbutikken på hva vi kan tilby

Det er alt fra gulrøtter, grønnkål og salat – til fargerike ringblomster og kornblomster som setter farge på kjøkkenhagen.

Så året rundt

Unikt for sortimentet er frøposenes layout med såanvisninger for fire ulike årstider. Sara Bäckmo har, med bakgrunn i egne erfaringer, skrevet disse anvisningene for å hjelpe hobbydyrkeren med å få det beste ut av hver grønnsak i løpet av hele året.

Posene inneholder dessuten betydelig flere frø enn du normalt finner i en frøpose, så du kan så ved flere anledninger, og ulike årstider.

Flere av frøsortene har vi testet selv, og resten skal vi teste i løpet av sommeren. Vår erfaring er at det som regel er bedre å satse på noen få, gode sorter enn å prøve noe nytt hver gang vi sår frø.

Vår leverandør Nelson Garden garanterer at frøene du kjøper er sortsekte og spirer minst like godt som det er angitt på pakningen, innenfor holdbarhetstiden.

Siden vi har et begrenset utvalg og sender ut frøene selv, er det kort leveringstid (vanlig postgang) når du bestiller fra oss.

Les også: Frøguide for nybegynnere – slik sår du frø

Innlegget Kjøp Spireas utvalgte frø i nettbutikken dukket først opp på Spirea.no.

Har du hørt det kommer et nytt, norsk hageblad til våren? Og at det er vi i Spirea.no som lager det? Mens det fortsatt er snø og minusgrader utenfor vinduet, jobber vi med å dandere lekre hagebilder og inspirerende artikler på sidene.

Etter å ha jobbet frilans med å lage hagestoff for andre oppdragsgivere i mange år, fant vi for en stund siden ut at vi ville lage vårt eget hageblad. Så her kommer Hageguiden!

Vi jobber med å lage magasinet nå, og vi gleder oss skikkelig til vi kan sende det ut til abonnentene.

Les mer og bestill abonnement her

100 sider hageblad + hageskole på nett

I 2021 kommer Hageguiden med 1 utgave på papir, i tillegg til en digital hageskole i 12 deler som gir deg som abonnerer nye tips gjennom hele året. Vi har også laget en nedlastbar hagekalender som alle abonnenter får tilgang til.

Hageguiden kommer ikke til å bli solgt i løssalg, det er en abonnementstjeneste som inkluderer både magasinet og den digitale delen. Så for å få kjøpe Hageguiden må du bestille abonnement i vår nettbutikk.

Hva skjer neste år?

Mange har spurt oss om: Kommer det flere blader i 2022? Ja, det er planen – hvis det er tilstrekkelig mange som ønsker å abonnere.

Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden, men en ting er sikkert: Vi skal lage et kjempefint, inspirerende og nyttig hageblad med massevis av gode tips som vi skal sende ut til våre abonnenter i april (utsending cirka 20. april).

Innlegget Vi jobber med å lage magasinet og det blir så fint! dukket først opp på Spirea.no.

Et abonnement på Hageguiden gjør ventetiden på vår og lysere tider litt kortere. Bestill morsdagsgaven i vår nettbutikk.

Søndag er det morsdag, og akkurat i år er det mange mødre som fortjener en ekstra påskjønnelse. I tillegg til en stor, flott blomsterbukett – hva med å glede din mamma med et abonnement på Hageguiden?

Hageguiden er en helt ny hagetjeneste som blir laget av oss i Spirea.no.

For kun kroner 249 får du et abonnement som består av følgende:

• Et helt nytt, norsk hageblad på 100 sider – fullstappet av nyttige tips og inspirasjon som passer både for nybegynnere og mer erfarne. Papirutgaven blir sendt i posten til alle abonnenter 20. april 2021.
• En digital hageskole i 12 deler – 1 for hver måned. Denne kan du bruke både i år og senere år.
• En nedlastbar hagekalender som viser hva du skal gjøre i hagen gjennom året – den kan du printe ut og henge opp hvis du ønsker.

Hvis du skal bestille abonnement til en annen mottaker, skriver du navn, adresse og epostadresse i beskjedfeltet, så ordner vi resten.

Hageguiden kan kun kjøpes i vår nettbutikk – bladet kommer ikke i løssalg.

PS: Hvis du har en kone eller kjæreste du vil glede, så funker Hageguiden like bra som Valentinesgave.

Innlegget Har du en mor som elsker hage? dukket først opp på Spirea.no.

Har du lyst til å dyrke egne grønnsaker fra frø i år? Nå kan du kjøpe en superpakke med alle de ulike frøene i Spirea Nettbutikk for kun kroner 899,- (gratis frakt).

«Superpakken» med Spireas utvalgte frø består av følgende:

• 1 agurk som kan dyrkes i potte
• 1 lav sukkerert for pottedyrking
• 2 typer grønnkål/svartkål
• 2 typer gulrøtter
• 1 kål ‘Pak Choi’
• 1 knutekål
• 1 pastinakk
• 5 typer salat: Plukksalat, Baby Leaf, Romanosalat ‘Little Gem’, vintersalat (feldsalat) og ruccola
• 1 spinat
• 1 krukketomat
• 1 salatløk
• 1 reddik
• 1 ringblomst
• 1 kornblomst

Klikk her for å bestille Superpakken i nettbutikken

Alle disse frøene kan du begynne å så fra mars måned og utover våren – følg med på Spirea for tips om dyrking av de ulike vekstene til kjøkkenhagen.

Frøpakkene blir tilsendt som vanlig brevpost og kommer levert i din postkasse. Vi spanderer frakten på alle som kjøper «Spirea Superpakke».

Klikk her for å bestille Superpakken i nettbutikken

Innlegget Kom i gang med kjøkkenhage med frø fra Spirea dukket først opp på Spirea.no.

I disse dager er det mange som har satt igang diverse dyrkeprosjekter innendørs. Riktig forhold mellom lys og temperatur øker sjansen for å lykkes.

Mange av de ettårige vekstene vi ønsker å dyrke i hagen, krever en lengre vekstsesong enn det vi har i Norge. Dette gjelder for eksempel chili og paprika, tomater, aubergine, artisjokk, sellerirot og purre.

Les også: Dette kan du så i januar og februar – vent med resten

Skal du lykkes med å dyrke planter fra frø så tidlig på året, er det viktig at du gir plantene nok lys i forhold til temperaturen. Og skal du få fine planter, bør du bruke ekstra vekstlys hvis du sår tidligere enn 1. april.

Hvorfor bruke vekstlys?

Årsaken til dette er både at dagslengden er for kort i vinterhalvåret, men også at det lyset som kommer inn gjennom et vindu ikke er så sterkt og godt som lyset utendørs.

Hvis du forkultiverer planter innendørs i et rom med lite lys og høy temperatur, ender du ofte opp med lange, tynne planter som det aldri blir noe skikk på.

På den andre siden, hvis det er for kaldt i rommet, stopper veksten opp.

Forvirret? Det er ikke så rart. Heng med videre så skal vi prøve å forklare litt nærmere sammenhengen mellom lys, temperatur og vekst hos plantene.

Lys og temperatur ved spiring

De fleste frø kan settes varmt og mørkt når de skal spire. Vi pleier å sette dem på badegulvet, men det finnes også varmematter som kan brukes. Det blir forsåvidt det samme som skjer om våren, når sola varmer opp jorda og vekker frøene til liv.

Men: Så finnes det unntak, naturligvis.

Salat, spinat og reddiker spirer dårlig hvis temperaturen er over 20 grader. Det går faktisk an å sette dem i kjøleskapet for å spire.

Noen frø er lysspirende, det vil si at de ikke skal dekkes med jord når du sår dem. Dette gjelder for eksempel blodbeger. Hvis et frø er lysspirende skal det stå på frøpakningen at de ikke skal dekkes. De må følgelig stå lyst før de spirer.

Lav temperatur = lite lys, høy temperatur = mye lys

Etter spiring må spirene settes lyst og kjøligere. Grovt sett skal forholdet mellom lys og temperatur være som dette:

0 til 10 grader: I denne temperaturen vil (de fleste) planter gå i hvile, og trenger ikke lys. Det er en fin temperatur for overvintring av planter som ikke tåler frost, for eksempel georgineknoller. Men det er for kaldt til å forkultivere småplanter av grønnsaker og sommerblomster innendørs.

10-18 grader: I denne temperaturen vokser plantene, men ikke for fort. Hvis du i tillegg bruker vekstlys, vil du få lubne, fine og sterke planter. Hva om er riktig temperatur, avhenger imidlertid av hvilke planter du skal dyrke. Varmekjære vekster som tomater, agurk, chili og aubergine, trives dårlig hvis temperaturen er under 15 grader. Vår erfaring er at mellom 15 og 18 grader funker best for de plantene vi forkultiverer innendørs.

18 til 25 grader: Dette er det vi kaller romtemperatur. Skal du forkultivere planter i denne temperaturen, er det helt avgjørende at du gir plantene masse lys. Midt på vinteren er det ikke nok lys i vinduskarmen, det trengs ekstralys i tillegg. Har du nok lys, er det ikke noe problem å la plantene stå i denne temperaturen. Har du for eksempel vært i et stort produksjonsdrivhus, vet du at det er varmt der, men tilsvarende lyst. Plantene vil vokse fortere hvis det er varmt, men for å få sterke planter må de også ha masse lys.

Hva er nok lys? Den enkleste måten å «måle» om du gjør det riktig, er ved å se om plantene vokser og ser ut til å trives.

Lys hele døgnet eller bare på dagtid?

Igjen – dette kommer an på hva du skal dyrke. I produksjonsdrivhus der målet er å få planter til å vokse til salgsklart størrelse fortest mulig, står lyset ofte på døgnet rundt.

Hvis du skal forkultivere planter for din egen kjøkkenhage, anbefales ikke dette. Lyset du bruker skal utvide lengden/styrken på dagslyset, så det anbefales med lys i 12-14 timer.

Kan du bruke hvilket som helst lys som vekstlys? Nei, du bør kjøpe et lys som gir mye lys og lite varme. Mange ulike lys kan funke, vi har god erfaring med lys fra LEDlyskilder.

Les også: Derfor skal du bruke vekstlys når du sår

Tjener du egentlig tid på å så innendørs?

Mange ganger, ja. Andre ganger, nei.

Skal du dyrke de tidligere omtalte varmekjære vekstene er det helt avgjørende å komme i gang med vekstsesongen før det er varmt nok til at de spirer utendørs.

Andre ting, for eksempel de fleste kålvekster spirer uansett på så lav temperatur at det er ikke noe stort poeng å så inne. Har du drivhus, kaldbenk eller en plastboks, funker det bra. Den store fordelen med dette er at du får ferdig herdete planter som vokser i sitt naturlige tempo.

Unntaket er i Nord-Norge og Innlandet, med veldig kort sesong. Der kan det være hensiktsmessig å forkultivere også kålplantene innendørs.

Les også: Vi tester vintersåing av grønnsaker

Innlegget Guide til lys og temperatur når du dyrker innendørs dukket først opp på Spirea.no.

Har du lyst til å dyrke mer enn klimasonen der du bor tilsier? Det finnes noen triks for å «lure» til seg en klimasone eller to ekstra – i hvert fall om våren.

Hvis vi studerer Hageselskapets klimasonekart, er det lett å se at klimaet varierer veldig fra  sør til nord – øst til vest i Norge. Langs kysten på Sørlandet er det en liten stripe med sone H1, mens det i Nord-Norge og Innlandet er områder med sone H8. I tillegg er en god del av klimasonekartet helt hvitt, som betyr fjellsone, og der regner man ikke med at det går an å dyrke.

Les mer om klimasoner i denne artikkelen på Spirea

Men, det bor jo folk med fine hager over hele landet, og heldigvis finnes det mange hardføre stauder og busker som du fint kan dyrke helt nord til Finnmark. Supplerer du med stemor og andre litt tøffe ettårige sommerblomster, kan du få en fin og blomstrende hage selv om du bor i sone H6, 7 eller 8.

Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 

Les også: Blomsterhage i sone H8

Skap bedre mikroklima

Det er også mulig å «lure» klimasonen litt, ved å skape et bedre mikroklima i deler av hagen. Her er noen triks du kan bruke for å utvide mulighetene for dyrking i din hage:

Leplanting: Ved å plante hekk eller store busker i yttergrensen av hagen, vil dette ta av for vind og gjøre at plantene på innsiden av hekken ikke er så utsatt.

Vinterdekke: Har du mye snø i hagen, er dette den beste beskyttelsen du kan gi plantene dine. Løk, stauder, roser og lave busker kan gjerne dekkes med ekstra snø for å gi ekstra isolasjon. Hvis du ikke har snø, kan du bruke granbar, løv eller strie som vinterdekk. OBS: Bruk aldri plast som vinterdekke, da kan plantene råtne.

Innendørs overvintring: Har du planter i krukker kan de settes for eksempel i garasjen, i en kald kjeller, vinterhage eller drivhus for overvintring.

Les mer om innendørs overvintring her

Plant i solveggen: Har du en krok av hagen der snøen smelter tidlig og sola varmer godt om våren? Det er der du skal plante magnolia, juleroser og tulipanløk.

Triks for å forlenge sesongen

Den største utfordringen med å bo i en barsk klimasone er ikke å finne flerårige planter som er fine, men at sesongen for dyrking av egne grønnsaker blir veldig kort. Men også her finnes det flere «triks», heldigvis.

Drivhus: Har du eget drivhus, er det nesten ikke grenser for hva du kan dyrke. Mange bruker litt varme i drivhuset hele vinteren, og kan dermed overvintre for eksempel sitrus og oliven. Men dette koster penger…

Selv om du velger å ikke ha varme i drivhuset, kan du utvide sesongen betraktelig i begge ender også med et kaldt drivhus. Du kan for eksempel så kålplanter og andre grønnsaker der fra mars måned, og så kan de stå lunt og godt i drivhuset til de er klare til å plantes ut.

Fordelen med dette er at du får ferdig herdete planter som vokser i sitt eget tempo. Flytter du planter rett fra varm stuetemperatur og ut i kjøkkenhagen, kan de ble både solbrent og fryse ihjel ved første vindkule.

Hvis du i stedet flytter de plantene du har sådd inne ut i drivhuset, får de en gradvis tilvenning til utelivet.

Og til slutt kan tomater, agurk, chili og andre varmekrevende vekster mer enn gjerne stå i drivhuset hele sommeren. For eksempel i Nord-Norge er det mer enn nok lys for plantene om sommeren, men ikke alltid så varmt. Derfor er det en ekstra stor fordel å ha drivhus i Nord-Norge.

Det sies at et drivhus «gir deg» to-tre ekstra klimasoner sammenlignet med å dyrke på friland.

Tips: Et tunneldrivhus i plast er en veldig enkel og rimelig måte å skaffe drivhus på. De finnes i flere størrelser, fra små tunneler på en meters høyde til de som er så høye at de fungerer som et hvilket som helst drivhus.

Drivbenk: Har du ikke plass til drivhus, er en drivbenk eller kaldbenk en god erstatning. Dette er veldig enkelt å lage, for eksempel en pallekarm med lokk eller bare snekre en ramme som du dekker med et gammelt vindu. Det er viktig at du kan ta av lokket for lufting, for det kan bli varmt i solsteiken under et vindu.

Les også: Har du ikke drivhus? Bruk en plastboks

Fiberduk: Når du sår gulrøtter, rødbeter eller andre grønnsaker på friland, er det veldig smart å dekke med fiberduk. Det samme gjelder når du planter ut kålplanten, setter løk etc. Dette er både for å gi litt bedre mikroklima under duken, men også for å unngå angrep av gulrotfluer, løkfluer og kålsommerfugler. Fordelen med fiberduk er at du kan vanne gjennom den, og den holder bra på fuktigheten slik at de små spirene ikke tørker ut så lett.   Vi skal være enige i at hvit fiberduk ikke ser så vakkert ut i hagen, men det øker sjansen for å lykkes betraktelig.

Start innendørs: Har du kort sesong, start innendørs! Så chili i januar, tomater i mars, agurk og squash i april – og plant dem ut når det er varmt nok i været. Som tidligere nevnt kan du «få igjen stua» tidligere hvis du har et drivhus du kan sette plantene ut i.

Innlegget Hvordan kan du «lure» din egen klimasone? dukket først opp på Spirea.no.

Det er ikke alle som har drivhus eller stor plass til å dyrke tomater på terrassen eller på friland. Men det går også an å dyrke tomater i vinduskarmen.

De siste årene har stadig flere fått øynene opp for å dyrke tomater i egen hage eller balkong. Vi har selv dyrket tomater i cirka 10 år, uten drivhus, og synes egentlig det er relativt enkelt å lykkes med å dyrke tomater.

Sol og varme er viktig

Siden tomater i utgangspunktet er varmekjære vekster som trives best i langt sydligere strøk enn Norge, trengs det imidlertid litt kjærlig omsorg for å lykkes med å få røde tomater i løpet av sesongen. (Det hjelper også med en god og varm sommer.)

Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 

Dersom du vil dyrke tomater også i vinterhalvåret, eller bor i en del av Norge med kort vekstsesong og lave sommertemperaturer, kan det være fint å prøve å dyrke tomat i vinduskarmen innendørs. Du kan ikke regne med en kjempestor avling, men det er i utgangspunktet ingen «heksekunst» å klare å få til noen røde tomater heller.

Her er noen tips til hvordan du kommer i gang:

Når kan du så?

Hvis du skal dyrke tomater innendørs, og ikke har planer om å flytte dem ut på friland eller drivhus, kan du i utgangspunktet så når som helst. Bare husk at det tar 3-4-5 måneder fra såing til modne tomater.

Velg en tomatsort som ikke blir så stor i ferdig utvokst tilstand

Dette er kanskje det viktigste rådet, for de færreste har plass til en 2-3 meter høy tomatplante i vinduskarmen. Og én ting er planten – du må også ha plass til en potte med jord. En stor tomatplante trenger minst 10-20 liter jord for å utvikle seg godt.

Til innendørs tomatdyrking i vinduskarm er det mest praktisk å velge en type krukketomat som bare blir 20 til 50 cm høy. Vilma, Balcony Red, Baby, Lille Lise og Aztek Yellow er noen eksempler på tomater som bare trenger en potte på 2-3 liter for å bli en flott plante.

Disse tomatsortene har en lav, kompakt vekst og er egentlig ganske dekorative planter også i tillegg til å gi tomater. Plantene blir nok større/kraftigere hvis de får større potte, men vi har en Balcony Red nå som står i en potte på 1 liter og har det helt fint, med masse grønne tomater. Etterhvert som den vokser ut av potta, kan vi potte den om i en større.

Den norske nettbutikken Tomatprat har et kjempegodt utvalg av mikrotomater, eller micro-dwarf-tomater som de også kalles.

Les også: Liten plass? Dyrk mikrotomater

Så i plantejord med næring, ikke såjord

Som regel anbefales det at man sår frø i en spesialblandet såjord, som inneholder litt sand og veldig lite næring. Dette er fordi frøene fungerer som en liten «startpakke» for plantene, og de små spirene og røttene tåler ikke så godt å bli gjødslet i begynnelsen.

Dette gjelder imidlertid ikke tomater, som vi har erfaring med at både klarer seg og vokser bedre hvis de blir sådd direkte i plantejord.

Det vi pleier å gjøre er å så to frø i en liten potte med plantejord, og så får spirene stå der i noen uker før omplanting.

Pass på å gi nok lys

Den vanligste årsaken til at mange mislykkes med innendørs dyrking er at plantene får for lite lys. Skal du dyrke innendørs før 1. april, bør du bruke ekstra vekstlys/plantelys. Dagslyset som kommer inn gjennom vinduet er alt for lite i vinterhalvåret.

Les også: Guide til lys og temperatur når du dyrker innendørs

Vann fra undersiden

Undervanning er å anbefale for tomatplanter, og er spesielt viktig dersom du dyrker innendørs. Hvis du vanner på skåla eller på annen måte lar plantene få suge til seg vann fra undersiden, stimuleres røttene til å strekke seg ned for å hente vann.

Et problem med planter innendørs er at de kan bli angrepet av hærmygg. Disse legger egg i fuktig jord, som blir til larver og deretter til små, irriterende fluer. Hærmygg trives best i fuktig jord, slik at hvis du holder toppen av jorda tørr og bare vanner på skåla vil problemet bli mindre.

Gjødsle med gjødselvann

Skal du få tomatplanter som produserer tomater, må du gjødsle. De første 2-3 ukene etter hver omplanting i ny plantejord, klarer plantene seg med gjødselen som er i jorda. Bland gjerne inn litt bokashijord eller kompost hvis du har, bare pass på at det er godt omdannet siden du dyrker inne. Vanlig plantejord funker også helt fint.

Når tomatplantene er kommet i god vekst etter omplanting, kan de vannes med med flytende gjødsel. BioBact Tomat eller bokashivæske er det vi har erfaring med. En annen kjent gjødselblanding for tomater er Superba og kalksalpeter.

OBS: Uansett hva du gjør, ikke bruk flytende økologisk (butikkjøpt) plantenæring som ikke er nevnt her. I fjor opplevde nemlig mange at tomat- og agurkplanter døde etter at det ble funnet rester av ugressmiddel blant annet i flytende økologisk gjødsel fra Plantasjen.

Bestøving

Ute gjør insektene jobben med bestøvning. Tomater er selvpollinerende, det vil si at de ikke trenger å bestøves av pollen fra en annen plante. Så i utgangspunktet trenger du ikke gjøre noen ting for å få tomater. Men det er lurt å riste litt på plantene når de blomstrer, da hjelper du til med bestøvningen.

Innlegget Slik dyrker du tomater i vinduskarmen dukket først opp på Spirea.no.

I 2020 ble det avdekket en gjødselskandale som rammet mange norske hobbydyrkere som brukte flytende økologisk plantenæring. Vårt råd etter dette er å droppe all flytende økologisk kjøpegjødsel, og også være skeptisk til andre økologiske gjødselprodukter.

Da bladene på tomatplantene til gartner Janne Frydenlund begynte å krølle seg, trodde hun først at det var snakk om sykdom. Men hun fant ingen sykdommer som passet til symptomene, og kolleger og tidligere lærere hadde heller ikke sett noe lignende.

Så begynte hun å google. Heller ikke her var det mye å finne, men den engelske «dyrkelegenden» Charles Dowding («No Dig Gardering») hadde oppdaget noe urovekkende: Det viste seg at det kunne være sprøytemiddelrester i hestemøkk, fordi hesten hadde spist høy som var sprøytet med ugressmiddelet aminopyralid.

Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden 

I videoen lenger ned på siden forklarer Dowding hva som skjer:

Blokkerer fotosyntesen

Aminopyralid er et stoff som påvirker alle andre vekster enn gress, ved at det blokkerer fotosyntesen. Dette rammer spesielt tomater, agurk og belgvekster som erter og bønner. Ifølge Dowding må aminopyralid ligge i jord i minst et år før det brytes ned.

Og det viser seg at det var det samme stoffet som Charles Dowding fant i hestemøkka, som havnet i ulike økologiske gjødselprodukter som ble solgt til norske forbrukere.

Janne Frydenlund gjorde en stor jobb med å samle inn informasjon fra andre som hadde opplevd det samme som henne, og det viste seg at fellesnevneren var at de alle hadde gjødslet med flytende økologisk plantenæring.

Mye av infoen hun har samlet kan du finne på Facebook-siden Sprøytemiddel i øko-gjødsel, info.

Plantasjens gjødselprodukt ble tidlig mistenkt for å gi skader på tomatplanter, men det viste seg at det var flere. Ifølge Janne kan både Substral, Biobact og Hageland sine gjødselprodukter inneholde aminopyralid. Og sannsynligvis flere andre.

– Hvis du ikke har opplevd disse problemene, er det trolig fordi du har vært heldig med «batchen», sier hun.

Det er trolig heller ikke kun den flytende gjødsla som inneholder plantegift, flere mener å ha opplevd det samme med pelletert gjødsel og jord. Vær spesielt skeptisk til produkter som inneholder hestemøkk, vinasse, halm eller planterester fra enfrøbladete planter.

På nettstedet Spiselig.info kan du lese en mer detaljert artikkel om det som har skjedd i gjødselskandalen.

Lovlig «økologisk» gift

Du lurer antagelig på hvordan i huleste et slikt giftig stoff kunne havne i en kostbar, økologisk godkjent plantenæring?

Årsaken er måten denne gjødsla produseres. I mange av produktene brukes vinasse, som er et avfallsprodukt fra sukkerproduksjon. Her er det da blitt sprøytet med aminopyralid, som har blitt med videre i de økologiske gjødselproduktene.

Den virkelige skandalen her er likevel at grenseverdiene for innhold av de giftige stoffene aminopyralid og klorpyralid, på dette tidspunktet var så høye at produsentene fullt lovlig kunne selge gjødselprodukter som skader kundenes planter.

Inntil nå nylig var grensen for plantegiftrester på 1000 ug/kg, altså 1 mg/kg. Men da Norsøk og NIBIO gjorde tester, viste seg at skader oppsto ved langt lavere verdier enn dette. Det samme har hundrevis av norske og svenske tomatdyrkere erfart.

Mattilsynet sendte i februar 2020 ut et brev til alle som produserer økologisk og organisk gjødsel, der de informerer om den nye grensen for plantegiftrester, som nå er på 1 ug/mg for aminopyralid og klopyralid, alene eller sammen.

Det vil si at grenseverdien er redusert til en tusendel av hva den var tidligere. Dette er kjempebra!

Hva skal vi gjødsle med nå?

Denne saken bør være en vekker for alle som tror at «økologisk» automatisk betyr «bra». I dette tilfellet er det et klassisk eksempel på «grønnvasking». Flere av de aktuelle produktene var merket med «Krav», som er en svensk merkeordning for økologiske produkter. Med andre ord betyr dette merket ingen trygghet for deg som forbruker.

I tillegg til at plantenæringen inneholder gift, er det også greit å tenke litt på hvor den er produsert: Et avfallsprodukt fra sukkerproduksjon kan umulig være kortreist!

I vår hage har vi for det aller meste brukt naturgjødsel basert på hønsegjødsel. Så lenge de ikke sprøyter fôret til hønene, vil det være trygt å bruke.

Hvis du vil ha en flytende gjødsel å bruke til krukker, kan du røre ut pellets av hønsegjødsel i vann og vanne med det.

Men det er også veldig enkelt å lage sin egen gjødsel av ingredienser du har selv:

Lag brenneslevann – for eksempel etter denne oppskriften fra Skarpihagen. Det går også an å lage gjødselvann av annet ugress, bare hiv det oppi i bøtta.

Lag bokashi av matavfallet ditt. Da får du både flytende gjødsel i form av bokashivæske som du kan bruke til potteplanter, og den ferdige bokashien som du kan grave ned og lage super-næringsrik jord av.

Dekk med gressklipp. Fersk gressklipp inneholder næring som meitemarkene hjelper deg å få ned i jorda. Supert i kjøkkenhagen, og hindrer også fordamping og ugress.

(Utblandet urin er også veldig god gjødsel, hvis du er komfortabel med å bruke det.)

Likte du denne artikkelen? Hvis du blir abonnent på Hageguiden vil du få flere nyttige hagetips – les mer og bestill på Hageguiden.no

Innlegget Dropp all flytende økologisk plantenæring! dukket først opp på Spirea.no.

Når skal det sås? Er det riktig å beskjære i mai? Hvordan får jeg skikk på den j&*la hekken? Svaret får du med et abonnement på Hageguiden.

Hage kan gi mye glede hvis du føler at du «får det til». Men hvis du ikke har så mye erfaring er det ofte vanskelig å vite hvordan du skal komme i gang.

Hvordan ser din drømmehage ut?

Du har kanskje noen tanker om hva du ønsker deg, men vet ikke helt om det er mulig å få til i akkurat din hage.

Kan jeg dyrke noe jeg kan spise? Hvilke blomster vil trives i den jorda jeg har i hagen? Hvordan kan jeg utnytte plassen bedre, og hvordan kan jeg få ha jordbærene i fred for brunsneglene? Og hvilke planter trives her jeg bor, og hvilke passer best i Syden?

Alle disse utfordringene har vi i Spirea.no også jobbet med. Gjennom mange år har vi prøvd og feilet, plantet på ett sted for så å flytte planten til et annet sted neste år. Noe har vi lyktes med uten noen større innsats, andre ting har krevd flere forsøk for å bli vellykket.

Hageblad – også for nybegynnere

I Hageguiden får du nyte godt av våre erfaringer og tips i et helt nytt norsk hageblad på 100 sider fullspekket med lekre bilder og informative tekster. Bladet blir tilsendt i posten 20. april til alle som abonnerer. (Det er kun 1 utgave i 2021, men i 2022 blir det flere blader.)

Abonnementet inkluderer også en digital hageskole i 12 deler der du får tips og råd om hva du kan gjøre i hagen – måned for måned.

Når du bestiller abonnementet i vår nettbutikk, får du tilsendt passord til den digitale hageskolen, samt en nedlastbar hagekalender.

I tillegg kan du som tidligere lese gratis artikler på Spirea.no – om hage og dyrking og andre temaer vi skriver om.

Tenk at du kan få alt dette for kun 249 kroner! 

I tillegg til det du «får» – vil alle som abonnerer bidra med verdifull støtte til vår lille familiebedrift, som lever av å levere god journalistikk i form av tekst og foto.

Utgivelsen av Hageguiden er noe vi finansierer utelukkende ved hjelp av salg av abonnementer. Derfor setter vi veldig stor pris på alle som velger å bestille abonnement i vår nettbutikk.

Du kan betale med Vipps, kort eller faktura – og den digitale hageskolen blir tilgjengelig umiddelbart etter bestilling.

Har du flere spørsmål? Send en mail til Hageguidens redaktør Bjørnhild Fjeld – bjornhild@tastatore.no

Innlegget Hageguiden hjelper deg gjennom hele hagesesongen dukket først opp på Spirea.no.