Asalea er blomsten som troner på en flott andreplass blant nordmenns julefavoritter. Det er ikke rart, når man ser hvor kraftfull asaleaen er, både til jul og langt ut over vinteren.
En asalea er et smykke i rommet, og mange nordmenns julefavoritt. Det er ikke uten grunn til at den ofte er omtalt som juleblomstenes dronning. Spesielt vanskelig å lykkes med er den heller ikke, og de nye sortene takler inneklima i stuene svært godt.
Det er kanskje for tidlig for røde blomster, men rosa asalea er minst like fint!
Det latinske navnet til Asalea er Rhododendron simsii, og som navnet viser er dette en nær slektning av Rhododendron-buskene vi har i hagene våre. Denne arten av Rhododendron klarer ikke vinteren hos oss, derfor har vi den i stedet inne som en vakker stueplante.
Asalea er å få tak i som store oppstammede, skulpturerte planter, og ned til de minste små, alt etter preferanse og formål. Fargene spenner fra hvitt til rosa og rødt, tofarget, enkle og fylte blomster, og de siste årene er også rent lilla sorter kommet i handelen. Den perfekte adventsgaven!
De siste årene har det kommet mange lekre varianter av aselea som denne nydelig blekrosa varianten.
Slik får du Asalea til å vare
Når du kjøper Asalea i butikken skal bladene være struttende og friske, og jorden skal være fuktig! – Dette er det viktigste å passe på, sier OBP. Asalea takler en full uttørking dårlig. Den kaster lett knoppene, så pass godt på at planten får nok vann. Jevn fuktighet og en lys plassering hvor det ikke er for varmt, er hemmeligheten bak å lykkes med Asalea.
Er du av den glemsomme typen? Det er lov å sette på en vanningsvarsling på telefonen 2-3 ganger i uken, så glemmer du det ikke. Har du det svært varmt inne er det lurt å vanne enda oftere, eller plante asalea om i en selvvanningspotte. Jo større potte, jo større er plantens mulighet til å holde jevn fuktighet. Husk likevel på at ingen planter vil stå med røttene i vann, så fjern overflødig vann i skålen etter vanning.
Det er en glede bare å studere blomstene på denne.
Du trenger ikke gi gjødsel til Asalea før blomstringen er ferdig og planten begynner å vokse utpå nyåret. Når det blir varmt nok om våren kan du sette planten ut i hagen. Sett den i halvskygge slik at den ikke tørker ut, og gjerne i surjordsbedet sammen med andre Rhododendron. I løpet av sommeren vil Asaleaen danne nye knopper. Ta inn planten om høsten og nyt nye vakre Asalea-blomster.
I år er det et såkalt museår, og i den tiden vi går i møte prøver mange av gnagerne å komme seg inn i huset. Her er ekspertenes tips kan du holde uvedkommende gjester unna i vinter.
I tiden fremover skal mange av oss kose oss med fet mat inne i varmen. Dessverre er ikke mus og rotter så ulike oss; de vil nemlig også søke ly fra den kalde vinteren og lete etter varme og fet mat.
– Skadedyr kan dukke opp når som helst, men vi ser særlig oppsving i mus og rotter på denne tiden av året, sier Inger Løvaas hos Krefting i en pressemelding fra Ifi.no.
Vår levende musefelle
Her i huset har vi en «levende musefelle» i form av katten Trine, og hun har hatt gode dager i det siste. Stadig vekk har hun lagt små «gaver» utenfor døra vår, slik at vi kan se hvor flink jeger hun er.
Katten Trine jakter på alt som er mindre enn seg selv, både mus, fugler, ekorn, humler etc.
Det er imidlertid ikke alltid musene er avlivet når de kommer inn i huset… Det virker som katten mener at mus er en slags leketøy som hun skal ha glede av så lenge som mulig.
Katten Trine har nok likevel en god effekt på bestanden av smågnagere på tomta. Tidligere hadde vi for eksempel rotter på besøk jevnlig, de har vi ikke sett eller hørt noe til etter at vi fikk katt. De likte nok ikke å bo et sted med en morderisk katt.
Er det noen mus her? Nei, bare en katt.
Mus og rotter elsker fet mat
– Der det er god tilgang til mat, temperaturen er behagelig og det er lett å gjemme seg, er det spesielt hyggelig for mus og rotter. Rottene elsker all den fete julematen og alt fettet vi heller i avløpet. Det bygger seg opp i rør og avløp, og de får gode forhold for å formere seg, sier Løvaas i Krefting.
Skyller du ut fettet i vasken? Ikke gjør det, hvis du vil unngå å fôre mus og rotter. Foto: Mari Andersen Rosenberg og Krefting
Ikke bare er de utrivelig å ha på besøk; skadedyr kan også føre til store skader i boligen.
– De gnager på alt de kommer over, også ledninger. Det kan være brannfarlig. I tillegg kan de spre sykdommer, forteller Løvaas.
Rent, tørt og ryddig
Ifølge Løvaas er det noen forholdsregler du bør ta for å holde de plagsomme dyrene unna.
– Prøv å finne ut hvor musene kommer inn. Tett alle sprekker og glipper. Siden skadedyr trives i varme, fuktige forhold, er «rent, tørt og ryddig» gode regler for å minimere risiko. Oppbevar også alt av matvarer i tette bokser, sier hun.
Avløpsrørene kan være de reneste julebord for rottene. Foto: Mari Andersen Rosenberg og Krefting
Og siden rottene tiltrekkes av fettet i avløpet, gjelder det å holde sluk og avløp rene.
– For å unngå problemet må fett kastes i matavfallet, ikke skylles ned i avløpet. Bruk rørvask jevnlig for å unngå at fettet bygger seg opp. Hvis du merker at avløpet begynner å gå tett, bør du benytte avløpsåpner så fort som mulig, råder hun.
Sjekk sluk og slukrist
Espen Engmann, teknisk fagansvarlig hos Rørkjøp, er enig med Løvaas, og kommer med et tilleggstips til alle som bor i hus eller blokk med kjeller og sluk i vaskerom eller fyrrom:
– Sørg for at slukristen sitter godt fast. Gjerne skru den fast. Er den løs, kan rottene bare vippe den bort, forklarer han.
Han råder også til å sjekke at det ikke er noen sprekker rundt sluket og betonggulvet.
– Mus og rotter følger også rørene under gulvet, og vil lett finne de små sprekkene og deretter komme seg inn i kjelleren, sier han.
Effektive feller
– For å forebygge at musene kommer inn er det mange som legger ut midler med mynte, en lukt gnagerne avskyr. Mange opplever også god effekt av lydjagere, tipser Løvaas.
Hvis mus og rotter har kommet seg inn i huset, er det viktig å sette i gang tiltak raskt, slik at de ikke rekker å formere seg og gjøre for stor skade.
En stykk musefelle ved navn Trine som passer på at musene ikke får blitt mange.
– Bruk feller eller gift hvis musene er kommet inn. Mye kan gjøres med kjemisk bekjempelse, feller, lyd og lukt. Men hvis dette ikke hjelper, er det viktig å tilkalle proffer før problemet blir for stort, råder Løvaas avslutningsvis.
Vi som lager Spirea.no gir ut et helt nytt hageblad – Hageguiden. Inkludert i abonnementet får du en digital hageskole i 12 deler, som hjelper deg med å organisere hagestellet gjennom hele året.
Stadig flere nordmenn har fått hage og dyrking som sin nye hobby de siste årene. Vi ønsker derfor å lage et nytt hageblad som også nybegynnere kan ha glede og nytte av.
Hageguiden gis ut av oss som lager Spirea.no, Tore og Bjørnhild Fjeld. Bladet blir 100 sider med nyttige og inspirerende hagetips som du kan ha nytte av – selv om du ikke kan så mye fra før.
Guide til din egen hage
Som navnet tilsier er bladet tenkt som en guide til hvordan du kan bygge opp din egen hage, eller gjøre forandringer i en eksisterende hage. Du får også lære det grunnleggende om hvordan du kan få ulike planter til å trives, hvordan du kan få en spennende hage året rundt og naturligvis tips til spiselige vekster som er enkle å dyrke i din egen hage.
Vi legger vekt på at tipsene vi gir er tilpasset norske forhold – også i Nord-Norge og Innlandet – der vinteren er lang og dyrkingssesongen kort. Det er utrolig mange spennende og vakre planter som går an å dyrke, over hele landet!
Digital hageskole gjennom året
Papirutgaven av Hageguiden blir sendt hjem til alle abonnenter 20. april. I tillegg får du en digital hageskole med sesongaktuelle tips og råd om hva du kan gjøre i hagen for hver måned.
Dette er en Premium-tjeneste der abonnentene får tilsendt passord som låser én ny del av hageskolen hver måned.
Forlengelse av vår populære hagebok
Observante lesere husker kanskje at vi for noen år siden ga ut en hagebok som også het Hageguiden. Denne er nå utsolgt, men du får lære det samme og mer til i bladet og hageskolen Hageguiden.
Går det an å kombinere hjemmekontor med en «innendørs hage»? Absolutt! Se hvor Tore jobber omgitt av grønne potteplanter.
De siste månedene har de fleste fått en smak på hva «hjemmekontor» egentlig betyr. Men for oss som har hjemmet vårt som kontor hele tiden, holder det ikke å sitte ved en flik av kjøkkenbordet.
Dette er «kontorbua» til Spirea-fotograf Tore. Naturligvis er han omgitt av grønne planter mens han jobber. Legg også merke til bukettene med tørkede blomster som er hentet fra hagen.
For at hverdagen, og arbeidsdagen skal funke, må vi ha en god arbeidsplass på hjemmekontoret. Og det er ingen tvil om at grønne planter bidrar til å øke trivselen!
Hvorfor ikke lage hjemmekontoret til et hyggelig sted? Og det er lov å «jukse litt» med plastplanter og tørkede buketter fra hagen hvis du sliter med å få levende planter til å overleve. Den gamle skrivemaskinen av merket Mercedes er også en dekorativ detalj i et «mediehus».
Eget studiohus i hagen
Vi som driver Spirea.no jobber hovedsakelig med å produsere innhold for ulike blader og magasiner. Tore som er fotograf og firmaets «datamann», har mye utstyr og trenger både plass og arbeidsro. Så for noen år siden bygget vi rett og slett et eget hus i hagen som Tore bruker som hjemmekontor og fotostudio.
Grønnrenneren er en praktisk plante som lager sin egne avleggere. Disse er det bare å sette i jord, så blir de raskt til nye, store planter. Sløraspargesen ved siden av trives også godt i denne vinduskarmen.
Tore er også den i firmaet som har absolutt best håndlag med inneplanter. I hans lille «studiohus» er begge vinduskarmene og alle ledige plasser fylt opp med grønne planter som trives så godt at du nesten kan se at de vokser.
Vinduskarmen er fylt opp med grønne frodige planter, i påvente av at hagen i bakgrunnen skal våkne til liv igjen.
Som de fleste vet er det fullt mulig å ta livet av potteplanter både med for lite vann og for mye vann, for lite lys, for sterkt sollys etc.
Denne aloe vera-en var I ferd med å dø, men begynner nå å kvikne til liv igjen.
Tores potteplante-triks
Hva er Tores hemmelighet? Han vanner litt hver dag, gir flytende gjødsel i form av bokashivæske, og steller og flytter på plantene hvis han ser at de viser tegn til mistrivsel.
Plantene trives godt i selskap med diverse datautstyr.
Han holder også temperaturen på rundt 20 grader, og lufter mye. Mange synes det blir kaldt å sitte og jobbe i 20 grader, men da er trikset å heller ta på tøfler, for konsentrasjonen går ned hvis du har det varmere.
Grønnrenner er en potteplante som det er lett å få til å trives, også på kontoret ved siden av en 3D-printer.
Grønnrenner(Chlorophytum variegata) er den planten som trives absolutt best. Den får stadig nye «barn» (avleggere) som Tore putter i nye potter med jord og som blir til nye flotte planter på kort tid.
Denne flotte strandpachiraen har fått stasplassen på bordet.
En stor grønn bostonbregne(Nephrolepis exaltata) har det også veldig bra, og en slørasparges/aspargesbregne(Asparagus plumosus) som har ord på seg for å være vanskelig å få til.
Denne bonsaifikenen har en voldsom stamme i forhold til resten av planten.
Men det stopper ikke der: En bonsaifiken(Ficus Microcarpa Ginseng) har fått plass bak den ene dataskjermen og en husvandrer (Tradescantia zebrina) vokser i en egendesignet 3D-printet «Star Wars-planter». Sistnevnte lever forøvrig opp til navnet sitt: Den er bortimot umulig å ta livet av.
Denne spesielle blomster-potta er 3D-printet. Her trives både husvandrer og Peperomia.
I den «Star Wars-planteren» bor også en Peperomia, som er en sukkulent, det vil si at den har tykke, vannfylte blader. Ideelt for deg som er litt sløv med å vanne!
Det er mye ting og tang på Tores arbeidsplass, men han er også den i familien med best ordenssans. Et hjemmekoselig fotostudio!
Og så må vi ikke glemme den største planten i Tores «mini-gartneri», en strandpachira (Pachira aquatica trunk) som står og troner som et midtpunkt i rommet.
Den største planten i Tores grønne oase er en strandpachira.
Men det aller største «beviset» på Tores grønne fingre er nok amaryllis-løken som han har fått til å blomstre for andre gang. Det vil si, den blomstrer ikke ennå, men det er kommet to blomsterknopper som er på vei til å springe ut i blomst.
Sjekk planten til høyre, en Amaryllis som er i ferd med å gi blomst for andre gang. Innredningen på hjemmekontoret er en blanding av levende planter, tørkede planter og løk som drives i potter.
Det å få amaryllis til å blomstre for andre gang er ikke så enkelt. Som regel blir det blomst det første året og så blir det ikke mer av den løken.
I hagen har vi massevis a av Allium hver vår. Ved å ta inn frøstandene og tørke, får vi flotte buketter året rundt.
Etter den første blomstringen klippet Tore ned bladverket, og etter det har løken stått i en potte i vinduskarmen i to år. Den har ikke fått vann eller noe annet. For noen uker siden bestemte Tore seg for å se om det gikk an å få liv i løken. En god blanding av gjødsel og vann viste seg å virke. Det tok fire dager. Da kom det første tegnet på liv.
En tulipanløk ble tidligere i høst satt i en potte med jord, og vil forhåpentligvis gi blomst en gang i vinter.I et mørkt hjørne trives ikke grønne planter, men tørkede har det utmerket.
Har du en venninne, datter, svigersønn, mor eller onkel som liker å stelle og stulle i hagen? Eller kanskje du kjenner noen som trenger litt hjelp til å komme i gang med å få skikk på uteområdet? Da er Hageguiden den rette julegaven.
I det siste har stadig flere nordmenn fått øynene opp for at hagen ikke bare trenger å være en «oppbevaringsplass for trampoline». Men, hvordan komme i gang, når du ikke vet forskjellen på stauder og ugress?
Nytt norsk hageblad i salg nå
Vi som lager Spirea.no, Tore og Bjørnhild Fjeld, lanserer nå et helt nytt norsk hageblad beregnet på nybegynnere. Men naturligvis vil du også ha glede av det selv om du har litt mer erfaring.
Papirutgaven av Hageguiden kommer ut 20. april – men du trenger ikke å vente så lenge på å komme i gang: Inkludert i abonnementet er også en digital hageskole i 12 deler som gir tips og råd om hva som skal gjøres i hagen gjennom hele året.
Hvis du ønsker å kjøpe abonnement til en annen enn deg selv, går du frem på følgende måte:
Legg inn ditt eget navn, adresse, epost etc i feltet for faktureringsdetaljer.
Skriv inn gavemottakeren navn, adresse, epostadresse og telefonnummer i feltet for tilleggsinformasjon. Merk med JULEGAVE.
Under utsjekk av ordren, velg «1» hvis du kun bestiller som gave, «2» hvis du bestiller til deg selv + gavemottaker.
Betal på vanlig måte med kortet ditt.
Etter bestilling vil du som har betalt for abonnementet motta ordrebekreftelse + en velkomstmail fra oss. (Dette skjer automatisk.) Hvis du som betaler ikke skal abonnere selv, blir du slettet fra e-postlisten etter at gaveabonnementet er aktivert.
Den som skal motta gaven vil få en epost som aktiverer abonnementet tilsendt den 25. desember (1. juledag). Med andre ord vil gaven være hemmelig for mottakeren til julaften er vel overstått.
Ønsker du å ha noe å pakke inn, som symboliserer abonnementet, kan du laste ned dette bildet og printe ut selv. Eller sende det i en epost.
Det er over en uke til jul, men sosiale medier flommer allerede over av bilder av stivpyntede juletrær og lekkert dandert julehjem. Hvordan rekker folk å bli ferdig med juleforberedelsene så tidlig?!?
På vår kalender er det ennå én hel uke igjen til lille julaften. Det betyr at vi innbiller oss at vi har god tid til å rydde, vaske, bake, pynte, handle og alt det andre som går inn i kategorien «juleforberedelser».
Det vil si, hjemme hos oss handler de fleste juleforberedelsene rett og slett om normal hygiene – og så setter vi ut noen nisser hist og pist. Og noen juleblomster, hvis vi rekker å kjøpe.
En rød julestjerne fungerer utmerket for å skape litt julestemning.
Lille julaften, hvis vi rekker det
I vårt hjem kommer sjelden juletreet på plass før i aller siste liten. Det vil som regel si lille julaften og ikke et sekund før. Dette handler verken om tradisjoner eller politisk overbevisning – vi rekker det bare ikke før…
Ett år klarte vi utrolig nok å bli ferdig med juleforberedelsene (les: normal hygiene) et par dager før jul. Da kom juletreet på plass i stua med pynt og stas allerede 22. desember.
«Var ikke det veldig tidlig», var reaksjonen fra våre nærmeste da vi prøvde å skryte av «julebragden».
I våre familier, som i mange andre, er det nemlig tradisjon for at juletreet ikke skal pyntes før på kvelden lille julaften.
Dette var familien Fjelds juletre julen 2012. Det ble hugget på egen tomt, og viste seg å være langt penere på rot enn da det kom inn i stua. Men litt glitter kler alle trær.
Har alle kjøpt plastjuletre?
Så hva er egentlig «greia» med at folk stiller opp med ferdigpyntede juletrær (og ditto julehjem) allerede tidlig i desember? Er det fordi de har kjøpt seg plastjuletrær til mange tusen kroner, og må få mest mulig valuta for penga?
Det finnes mye fint å få i plast. Hageland sine kunstige juletrær er så naturtro at du vil lure på hvorfor de ikke lukter gran. Foto: Hageland
Nå er vi uansett av den oppfatning at folk gjør som de vil i sitt eget hjem. Det virker bare så utrolig imponerende at ellers travle familier med jobb og barn og katt og hund – klarer å få stua til å «holde seg ryddig» i flere uker.
Det må sies at det hender en gang i blant at vi også synes vi har det ganske fint hjemme, men vi havner nok aldri i Bonytt…
Men altså: Hvis du pynter et vanlig (dvs levende) juletre 1. desember, vil det da være noen nåler igjen på treet til julaften? Det vil vel ikke det?
Faktisk er dryssing av barnåler på juletrær et såpass alvorlig problem at det finnes statsfinansierte folk som forsker på det.
Vi har hatt mye forskjellige slags juletrær opp gjennom årene – gran, edelgran og furu, og drevet litt forskning selv: Vanlig norsk gran begynner som regel å drysse i det øyeblikket julestjerna er på plass. Edelgran drysser ikke, og kunne sikkert vært brukt om igjen året etter, men blir ganske grå i nålene etter noen dager.
Juletrær vokser ikke i skogen nå for tida, men på egne juletreplantasjer.
Når det gjelder furu har vi ikke fått testet langtidsholdbarheten på det, da det furu-juletreet vi hadde var så stygt at det ble kastet ut ved første anledning.
Dette var siste gangen Bjørnhild fikk bestemme hvilket juletre familien skulle ha… Men det var gratis, da!
Er tradisjonene i endring?
For å være litt mer seriøse: Mennesker med lang og komplisert utdannelse, som for eksempel tidligere konservator Kristi Krekling på Maihaugen, sier at det er slutt på den «regelen» om at juletreet skal pyntes lille julaften.
– Folk i dag lager sine egne juletradisjoner. Nå pyntes juletrær allerede i november, sier Krekling til NRK.
Det er mange årsaker til dette: Plastjuletrær er som nevnt én årsak. Det er også mange familier som reiser på hytta eller på besøk til familie andre steder i landet i jula, og som derfor heller pynter til jul i adventstida. Det er jo ikke så mye vits å pynte et juletre som ingen ser…
Men ikke minst blir vi påvirket av butikker, instagramkontoer og andre ting vi ser rundt oss. Når juleutstillingene åpner allerede i oktober, føles det veldig lenge å vente helt til 23. desember med å pynte juletreet.
En annen tradisjon som er i endring, er den med at jula skal kastes ut 13. dag jul, eller til og med 20. dag jul (13. januar). Unge familier kaster ut juletreet allerede 1. nyttårsdag, ifølge eksperter NRK har snakket med. Og det er kanskje ikke så rart hvis de har hatt julepynten oppe siden 1. desember?
Det er også andre juletradisjoner som har endret seg: Bortsett fra i år er for eksempel julebordssesongen viktigere enn juletrefest-sesongen, for de aller fleste. Tidligere varte jula til langt ut på nyåret – nå feirer vi heller jul på forskudd.
Men gjør det noe, strengt tatt? November og desember er mørke måneder med mye dårlig vær – egentlig ubrukelige til så mye annet enn inne-aktiviteter. I januar er det forhåpentligvis snø og skiføre, hvorfor skal vi sitte inne og spise tørre julekaker da?
God jul – når den tid kommer!
Det blir jul i år også, selv om juletreet ditt fortsatt ikke er kjøpt.
Den milde høsten har gjort at tulipanløkene har spiret hos oss. Er det krise? Neida, men i mangel av isolerende snø dekker vi bed og krukker med løv, som en slags «naturlig boblejakke».
Tulipanløker som settes om høsten skal helst ikke spire før til våren, men da høsten ble mild og våt hos oss her i Oslo kan det skje likevel.
Nei, nei, nei! Det er ikke våren nå, din dumme tulipan!
Ikke for tidlig, ikke for sent
Det ideelle for tulipanløkene er at de settes så tidlig at de rekker å danne røtter, men så sent at de ikke spirer heller. Vi synes vi ventet ganske lenge da vi satte løkene i jorda i midten av oktober, men i år var det tydeligvis ikke lenge nok.
For etter at vi satte dem har det nesten ikke vært minusgrader, bare mildt og vått vær. Egentlig ganske stusslig, og heller ikke gunstig for plantene.
En stemor som blomstrer nå, i desember! Vi er litt usikre på om den har blomstret veldig lenge, eller kommet sent i gang, men fin er den i hvert fall. Stemor frør seg som regel, så den kommer uansett igjen til neste år, et eller annet sted.
Men, det er ikke krise heller. Dette er dette vinterværet de stort sett har på Sørlandet og Vestlandet hvert år, og plantene overlever jo der også.
Så vi har all grunn til å tro at det kommer til å se ut sånn som dette også neste år i vår hage:
I dette opphøyde bedet har vi plantet 200 tulipanløker. 18. mai 2020 hadde vi denne flotte utsikten fra kontoret!
Det som imidlertid kan bli litt krise, er hvis det nå plutselig snur om og blir mange minusgrader, uten at det kommer snø. Snø i hagen er nemlig veldig god isolasjon, både mot kulde og hvis vårsola kommer mens det fortsatt er frost i bakken.
I denne kassa har vi satt tulipanløker. Det vi ønsker oss til jul er et lag med tørr, deilig snø som kan isolere.
Ligger det snø på toppen av en krukke, vil det tine i passe tempo slik at planten får naturlig vanning.
Hva kan vi bruke i stedet for snø? Løv, naturligvis.
Vi pleier å lagre tørt høstløv i sekker beregnet til akkurat slike formål. Ved å legge en luftig «dyne» over jorda blir plantene under beskyttet.
I påvente av vinteren har dette bedet fått seg en dyne av løv. Til våren kan vi ta det vekk og bruke det i kjøkkenhagen.
For tulipanløker som har begynt å spire vil det forhåpentligvis gjøre at de ikke får skader på bladene, men kan fortsette å vokse til våren i stedet.
Store krukker med løk eller overvintrende stauder har også godt av å få et løvdekke.
Av for oss uforståelige grunner, velger mange å rake løv i sekker og kjøre det til kommunens hageavfallsmottak. Og til våren drar de på hagesenteret og kjøper jord i dyre dommer, i sekk.
I vår hage blir absolutt alt organisk materiale gjenbrukt, og i tillegg får vi fra andre. Om sommeren «stjeler» vi gressklipp av naboene, siden vi ikke har plen selv.
Da Bjørnhild var på dugnad i høst, pakket hun bilen full av mange sekker med løk. De andre lurte fælt på hva den «gale hagedama» egentlig drev på med.
Skal du ha løv med deg hjem, sa du? Bjørnhild har alltid brukt for løv.
Vi har ikke noe i mot å gjøre hagearbeid, men akkurat det å rake løv driver vi ikke med i vår egen hage. Det som eventuelt legger seg i gangstien raker vi inn i bedene, hvis det ikke blåser vekk av seg selv (det gjør som regel det).
Det er forresten ikke bare om vinteren vi bruker løv. Det er også kjempefint å bruke som jorddekke i kjøkkenhagen, for å hindre ugress og fordamping. Og så gir det mat til meitemarkene som forbedrer jorda, for å nevne noe.
Bruk det du finner i hagen og sett sammen med 20 røde tulipaner – så har du en flott julebukett du kan ha glede av gjennom hele julen.
For et par år siden var vi på juleverksted med Finn Schjøll, også kjent som Blomster-Finn, som lærte oss hvordan vi kan bruke tulipaner i en julebukett.
Finn Schjøll holdt juleverksted for blant andre influenseren Jørn P. Andersen i bloggen OsloLiving.
Røde tulipaner og vintergrønt
Tulipaner er kanskje ikke det du tenker på som typiske juleblomster, men hvorfor ikke? Det finnes knapt noe vakrere enn knall røde tulipaner, og sammen med litt vintergrønt fra hagen blir det din fineste juledekorasjon.
Skal du først ha en tulipanbukett, nytter det ikke å være knuslete, minst 20 tulipaner må til, mener Blomster-Finn.
– Du kan bruke hva som helst, granbar, furu, buksbom, einer, kongler… Ta det du har. Og ikke spar på tulipanene! 20 stykker må du minimum i en stor bukett, mener Finn Schjøll.
Bjørnhild laget sin egen bukett, og fikk faktisk skryt av Blomster-Finn.
Norges mest kjente blomsterhandler har ingen sans for minimalistiske juletrender. Hva er galt med å pynte med rødt til jul, undrer han.
– Jeg så et bilde av Victoria Beckham ved siden av et juletre med bare sorte kuler. Kan du tenke deg noe så grusomt?
Juletre med sorte julekuler?!? Nei, det har ikke Finn Schjøll sans for. Hva er galt med rødt?
Blomster-Finn har klokkertro på at den røde julen kommer tilbake, i den grad den har vært borte.
I tillegg til tulipanene kan du bruke granbar, einer, buksbom, kongler eller andre ting du finner i hagen.
Blomster er billigere enn champagne
I julen gjør vi jo også ting vi ellers ikke ville ha gjort – som å sette et stort grantre inn i stua, derfor gjelder ikke de samme «interiør-reglene» i julen som resten av året.
Det ble servert bobler på juleverkstedet, men blomstene er viktigere, mener Finn Schjøll.
– Jeg synes det er litt rart, folk kjøper rådyr champagne, men tar seg ikke råd til blomster på bordet. For 7-800 kroner får du enormt mange tulipaner, illustrerer Finn.
Her er et fint eksempel på hvordan du kan kombinere naturmaterialer med friske, røde tulipaner i en bukett.
Og hvis du kombinerer tulipaner fra blomsterbutikken med naturmaterialer fra hagen eller skogen, får du en flott og personlig julebukett som gjerne kan være midtpunkt på julebordet.
Hektisk aktivitet og mye kreativitet på Blomster-Finns juleverksted.
Slik lager du en flott julebukett med tulipaner á la Finn Schjøll:
Samle materialer. Har du hage, kan du klippe litt fra busker og trær, for eksempel gran, furu, einer, tuja eller andre vintergrønne. Har du en vrihassel er det veldig kult å bruke kvister fra den, for ikke å snakke om lerk. Kongler og tørre kvister gjør seg også fint i buketten. Har du ikke hage får du kjøpt mye forskjellig i blomsterbutikken.
Klargjør materialene som skal brukes i buketten. Rens vekk bar og annet «grums» 7-8 cm opp på stilkene, slik at det ikke råtner i vasen. Sett ståltråd i kongler og lerkekvister.
Snitt tulipanene og fjern de nederste bladene. Siden tulipanene uansett skal stå innimellom annet grønt, er det like greit å fjerne bladene så de ikke forurenser blomstervannet. Men det er viktig å lage et nytt snitt i stilkene slik at de kan suge opp vann.
Sett sammen buketten. Hold den i én hånd mens du fordeler tulipanene og det grønne. Prøv å få en fin form og tenk på at den skal stå i en vase og må være fin fra alle sider.
Bind sammen stilkene med en tråd. Deretter kan du stikke ned ståltrådene med kongler eller annen dekor. Vil du ha en litt mer «glamorøs» bukett kan du bruke noen blanke kuler eller annen julepynt du liker.
Sett buketten i en vase med kaldt, friskt vann. Pass på å fylle på nytt vann etterhvert som buketten «drikker», og sett helst buketten i et kaldt rom hver natt. Da holder den seg fin i over en uke.
«Sånn skal det gjøres, jenter.» To av deltakerne får gode tips av mesteren.
Bonustips:
Når tulipanene visner, trenger du ikke å kaste buketten. Ta ut de gamle, kjøp nye tulipaner og stikk dem ned i buketten. Det vintergrønne holder seg fint lenge. Eventuelt kan du også ta buketten fra hverandre og binde den på nytt.
Tulipaner er anvendelige og vakre snittblomster, både til jul og ellers i året.
Med grønnkål og rosenkål i kjøkkenhagen, har vi noe å høste gjennom hele vinteren. Rosenkål hører med til ribba, og i år kunne vi bare gå ut og hente julaftenmiddagens tilbehør noen meter fra kjøkkenet. Snakk om kortreist mat!
Vi har ikke fått julesnø, men i hvert fall litt julerim her vi bor på Høyenhall i Oslo. Hadde vi ikke visst bedre, ville vi kanskje ha fått panikk, for hva skjer med rosenkålen da? Ingenting, heldigvis.
Skikkelig luksus å kunne gå ut og hente en bolle rosenkål og grønnkål i egen hage på selveste julaften.
Vokser lenge og tåler frost
Rosenkål er en av de grønnsakene som fortsetter å vokse til langt utover høsten og som godt tåler å fryse. Du kan godt grave den frem fra snøen og de smaker like godt. Eller til og med bedre.
Rosenkålen vokser mye utover høsten, etter at andre grønnsaker har takket for seg.
Det samme gjelder grønnkål. I stedet for å høste inn alt tidlig på høsten som vi har sett at mange gjør, lar vi den bare stå som den er gjennom vinteren. Grønnkål tåler godt litt frost og smaker faktisk bedre etter en frostnatt.
Er du heldig kan den faktisk overvintre helt til neste vår, vokse videre og til slutt blomstre.
Rosenkålen «bor» i samme bed som rabarbraen. Rabarbra har visnet ned forlengst, men rosenkålen kan vi høste av til langt utpå vinteren.
Som andre kålvekster blir både rosenkål og grønnkål ofte angrepet av kålfluer/kålmøll og kålsommerfugler. Den beste måten å unngå dette på er å dekke over med fiberduk gjennom hele sesongen. Men vi synes spesielt grønnkålen er veldig dekorativ, og har ikke lyst til å pakke den inn i en hvit duk.
Den lilla grønnkålen har ikke vokst like mye som den vanlige grønne, men vi kan fortsatt høste av den også.,
Utover høsten er det heller ingen insekter i kjøkkenhagen, og grønnkålen fortsetter jo å vokse. Dermed blir de nye bladene som kommer, fri for hull.
Rosenkålen kommer først med bladverk, deretter med de små kålhodene som vokser oppover stammen. Dermed er det først og fremst bladverket som blir spist.
Og det er jo heller ikke farlig å spise kål som er spist på av insekter, det er bare at det ikke ser så pent ut. Plantene blir naturligvis også svekket når mye av bladene blir spist.
Nå er det vinterføre i kjøkkenhagen vår. Denne delen av den ligger på naboens tomt, som vi har vært så heldige å få lov å bruke.
Neste år sår vi tidligere
Årets rosenkålavling ble mange, men nokså små kålhoder. Dette skyldes først og fremst at vi var litt sent ute med å så, frøene kom ikke i jorda før i slutten av mai. Rosenkål kan du godt så inne under vekstlys fra mars, eller i vinduskarmen i april.
Men du trenger ikke så mange planter, det blir mye avling på hver «ranke» og med mindre du spiser enormt mye rosenkål holder det med 3-5 planter.
Toppen på rosenkålen kan også spises, i tillegg til de små kålhodene som vokser nedover stammen.
Grønnkål har også en relativt lang vekstsesong, men den kan du godt så senere, helt til juni. Vi pleier å så dem ute, men i potter som vi setter på et lunt sted til det er på tide å plante ut.
De beste bladene høster du uansett fra september og utover, så det er ikke noe stort poeng å ha masse grønnkål midt på sommeren når det er mye annet å spise.
Har du sett at vi som lager Spirea.no, har begynt å selge et produkt vi kaller Hageguiden? Du lurer kanskje på hva dette er, og hvorfor du skal abonnere? Da bør du lese videre.
De siste årene har stadig flere nordmenn fått øynene opp for at det er både spennende, morsomt og ikke minst nyttig å bruke hageflekken sin til noen annet enn «plen, tujahekk og plass til trampoline».
For har du jord, kan du dyrke. Og hvis du ikke har jord, kan du ofte dyrke da også, ved å bruke krukker og kasser.
Noen ønsker en hage med masse blomster, noen vil ha det pent og lettstelt, mens andre igjen ønsker å dyrke noe de kan spise. Ikke noe av dette er spesielt vanskelig å få til – men du må vite hvordan du skal komme i gang.
Det er her Hageguiden kan hjelpe deg:
Som abonnent på Hageguiden i 2021 får du:
En digital hageskole i 12 deler som gir råd og inspirasjon til hva du kan gjøre i hagen – året rundt.
Et helt nytt norsk hageblad på 100 sider hagestoff, tilsendt i april.
En utprintbar hagekalender med blant annet såtidspunkter for ulike frøsorter, når du skal beskjære, gjødsle og andre oppgaver som vil gjøre at plantene dine trives bedre.
Frem til 31.12. 2020 er prisen kr 199,- for abonnement hele 2021 (ordinær pris er kr 249,-). Hageguiden kan kun bestilles i vår nettbutikk.
Noe av det du kan lære
Her er noen av temaene vi vil skrive om i Hageguiden 2021:
Dyrke egne grønnsaker fra frø til ferdig avling
Hageplanlegging og uterom
Utfordrende tomt: Hvordan lage hage i skråning, skygge eller der det er lite jord?
Hvordan få frodige krukker
Beskjæring av hagens trær og busker
Gjødsling og vanning – hvorfor og hvordan
Plantekunnskap: Hvilke planter er lettest å lykkes med, over hele Norge
Hvordan gjøre hagen mest mulig interessant og frodig, fra tidlig vår til sen høst
Tips og triks som gjør hagen mer lettstelt
Brunsnegler, bladlus og brennesle – hva gjør jeg?
Hvordan bruke hagen hele året – til lyst og nytte
Reisetips til hager verdt å besøke
Hvordan bruke det du dyrker – våre beste oppskrifter
Etter at chiliene er modne kan du høste dem og tørke dem, de har tilnærmet ubegrenset holdbarhet hvis de oppbevares tørt.
Lang tid fra frø til frukt
«Hovedproblemet» med chiliplanter er at de krever veldig lang vekstsesong fra du putter frøene i jorda til du kan høste spicy, rød chilifrukter. Det tar gjerne både 7 og 8 måneder fra du sår, til chilifrukten er moden. Med andre ord er chili egentlig ikke en plante som er tilpasset dyrking i Norge, men som hører hjemme i langt varmere land.
Og i løpet av 7-8 måneder kan det skje MYE med en chiliplante. Den kan tørke ut. Den kan bli overvannet. Den kan fryse ihjel eller bli solbrent når du flytter den ut. Den kan få lus. Og så videre.
Etter blomsten kommer de grønne chili-fruktene, som så blir røde.
Hvis målet ditt med dyrking er å få raske resultater uten for mye strev, bør du derfor heller dyrke salat, spinat, urter eller noe annet som går mer av seg selv. Hvis du mislykkes med å så for eksempel plukksalat kan du bare så nye frø, så kan du høste etter 4-5 uker. Mislykkes du med chili, er det som regel ingen annen utvei enn å prøve igjen neste år.
Er du fortsatt ikke er «skremt»? Her er en liten forklaring på hvordan du best lykkes med å dyrke chili:
Såing
Frøene må i jorda tidlig, gjerne i romjula, men i hvert fall innen utgangen av februar måned. På den tiden av året er det alt for lite lys som kommer inn gjennom vinduene her i Norge, så du er helt nødt til å bruke ekstra vekstbelysning for å få planter som trives. Hvis du ikke bruker vekstlys vil du få tynne, bleke chiliplanter som strekker seg mot det lyset som er.
Chili finnes i mange farger, størrelser og styrkegrader. De største er som regel de mildeste.
Hvis du ikke får sådd før i mars-april, må du belage deg på å flytte chiliplanten inn i huset i august-september, for at fruktene skal rekke å modne. Det er også et alternativ å heller kjøpe en ferdig plante i hagesenteret litt senere på våren.
Når vi sår bruker vi som regel vanlig plantejord, ikke såjord. Det heter seg at plantejord er for næringsrik for småplantene, men vi har ikke opplevd problemer med det.
Chili har ganske store frø som er enkle å plassere. Fyll jord i en potte med 5-6 cm i diameter, vann slik at all jorda er fuktig før du legger i frøene. Så 2 til 3 frø i hver potte. Dekk frøene med 1 cm jord, spray litt vann med en sprayflaske på toppen av jorda.
Dekk de nysådde pottene med plastfolie for å holde på fuktigheten før de spirer. Chilifrø spirer på rundt 20 grader eller mer, så det er fint å sette dem for eksempel på badegulvet, det tar gjerne et par uker før spirene viser seg, da må du vekk plasten.
Frøene trenger ikke lys før de spirer, men med en gang de titter opp av jorda må de settes lyst.
OBS: Ikke fall for fristelsen til å så veldig mange frø av samme sort chili. Med mindre du har tenkt å gi bort eller selge, skaper du deg bare veldig mye jobb hvis du sår mange chiliplanter. Har du flere sorter du vil prøve, så én potte av hver, og ta vare på 1-2 planter av hver sort. Ubrukte frø kan som regel lagres i mange år og likevel spire.
Små chili har sterk smak, og du trenger ikke mange planter for å dekke ditt chiliforbruk.
«Babystell» av chili
Etter at frøene har spiret, kan plantene settes noe kjøligere. For eksempel i en vinduskarm med vekstlys, eller i et eget planterom hvis du har det.
Etter at det har kommet to bladpar, bør plantene prikles om til 1 planter pr potte. Vær forsiktig så du ikke klemmer i stykker stilken når du prikler!
Det er en stor fordel for chili som for andre planter du sår inne, at de etterhvert vannes fra undersiden. Det er kjempesmart om de står på et plantebrett som du kan fylle med vann, og så kan plantene suge til seg det de trenger.
Et par uker etter at chiliplantene er priklet om bør du begynne å gjødsle. Vi gjødsler som regel med utvannet bokashivæske, men du kan også bruke annen flytende plantenæring.
Følg med på at plantene har grønne og friske blader og vokser sakte men sikkert, da får du fine planter.
De modne chilifruktene er veldig dekorative.
Tid for utplanting
Den største «feilen» mange gjør er at de flytter plantene rett ut fra varmt hus til kald vårvind. Det som skjer da er at planten bare «klapper sammen» og kommer seg sjelden igjen.
En annen ting du må tenke på er at en plante kan bli solbrent. Derfor må den herdes, det vil si at du gradvis lar den være mer og mer ute for hver dag. Det er smart å bruke fiberduk for å skape skygge, helt til planten har laget sin egen «solkrem».
Chili er svært varmekrevende vekster og er absolutt enklest å lykkes med hvis du har drivhus. Men det går også an å ha plantene i krukker som står plassert i en lun krok med mye sol ute. Noen sommere går det veldig bra, andre ganger går det skeis, sånn er dyrkingslivet.
Chiliplantene bør ikke flyttes ut før nattetemperaturen er minimum 10 grader, hvilket vil si i juni de fleste steder i landet. I Nord-Norge er det vanskelig å dyrke chili uten drivhus.
Hva gjør du til høsten?
Vår erfaring er at selv om vi følger alle disse stegene til punkt og prikke, så er det ikke alltid vi lykkes med å få modne chili til høsten.
Løsningen da er å flytte hele chiliplanten inn, med krukke og det hele.
Det finnes utrolig mange sorter chilifrø på markedet, med sterk smak, mild smak etc. Men det som er like viktig hvis du ønsker å dyrke chili i Norge, er at du får en «håndterlig» plante. Det finnes sorter som blir over 1 meter høye og får mange frukter, men disse er «litt» upraktiske å flytte rundt på…
En liten søt chiliplante som dette kan fint brukes som stueplante året rundt, og flyttes ut om sommeren hvis det blir varmt og solrikt vær.
Når du skal bestille frø, velg gjerne en sort som blir 30-40 cm høy, da får du en søt liten plante som kan stå i en krukke på bordet og som ikke er så mye styr å flytte inn til høsten.
Vi kjøper som regel våre frø fra Garden Living, de har utrolig godt utvalg og rask service.
Du er ikke mislykket selv om du får bladlus
Til slutt må vi bare nevne ett veldig vanlig problem med Capsicum-planter som chili og paprika: Bladlus.
Du trenger absolutt ikke å føle deg mislykket selv om du får lus på chiliplantene, det skjer veldig ofte.
Bladlus på planter ute blir ikke vi så stressa for, de spyler vi enten bare bort med hageslangen eller aller helst lar naturen gå sin gang og vente til marihønene har gjort jobben.
Lusete inneplanter har vi mindre tålmodighet med, de havner som regel ut på komposten.
Bestill abonnement på Hageguiden innen 10. januar, og du er med i trekningen av et flott startsett med såutstyr og frø til en verdi av 700 kroner fra Nelson Garden.
Skal 2021 bli året du får mer glede av hagen din? En god start på hageåret er åbestille abonnementpå Hageguiden – et helt nytt norsk hageblad og digital hageskole.
Har du lyst på forandringer i hagen, men vet ikke helt hvordan du skal komme i gang? Dette kan Hageguiden hjelpe deg med.
Hver måned får du tilsendt et nytt kapittel i den digitale hageskolen, der du litt etter litt kan lære hva som kan gjøres i hagen gjennom hele året.
Du kan ikke uten videre importere en valp eller kattunge fra utlandet. Levende planter og frø kan hvem som helst bestille på internett, helt uten kunnskap om diverse plantesykdommer som kan følge med.
Skulle du ønske at du ikke hadde brunsnegler i hagen? Det finnes dessverre planteskadegjørere som er verre enn brunsnegler.
Brunsnegler har blitt et stort problem for de som dyrker jordbær.
Fri flyt av planter over landegrenser
Bytting av frø og planter mellom hagevenner er ikke noe nytt. Det som er nytt er at bytting og salg i dag foregår på tvers av landsdeler og landegrenser.
I stedet for å måtte nøye seg med et begrenset utvalg frø og planter i ditt lokale hagesenter, kan du velge og vrake i et vell av fargerike blomster og eksotiske grønnsaker fra alle verdens hjørner.
Men noen ganger kan det du kjøper, bli i overkant «spennende». En stor del av de uønskede planteskadegjørerne som har kommet til Norge, har nemlig kommet hit som blindpassasjerer.
Dette gjelder for eksempel de forhatte brunsneglene, men også soppsykdommer, invaderende ugress/fremmedarter og mikroorganismer som kan gjøre stor skade hvis de blir flyttet fra ett område til et annet.
Det er lett å tenke at «det ikke er så farlig», det er jo bare en frøpose eller en liten potteplante.
Men hva om ett av frøene i denne frøposen, ikke er den som står på etiketten, men en helt annen sort? Hva om det er et ugress som sprer seg uhemmet i din egen og naboenes hager? Hvis det for eksempel er blomsterengfrø du har kjøpt, vil det i praksis være umulig å oppdage dette før det er for sent.
Eller hva om jorda til planten du kjøper inneholder sporer av en soppsykdom, som sprer seg videre til beslektede planter i naturen? Dette har for eksempel skjedd med fremmedarter i mikroorganismeslekten Phytophthora. Sporer av disse finnes i jorda på mange importerte planter, og flere har kommet seg ut i naturen der de spesielt tar livet av løvtrær, særlig gråor langs vassdrag. Det er svært bekymringsfullt, ikke minst fordi disse trærne utgjør viktige brikker i elveøkosystemet.
Dette er en rhododendron som er angrepet av Phytophthora. Foto: Wikimedia Commons
Vil du fortsette å spise trygg, norsk mat?
Vi må heller ikke glemme at plantehelse også handler om mattrygghet. Vil du fortsette å kjøpe norskproduserte grønnsaker, frukt og bær?
Norske bønder bruker lite sprøytemidler sammenlignet med bønder i andre land. Dette er fordi vi foreløpig har klart å beholde en god plantehelse.
Hvor lenge klarer vi å bevare det sånn? Det kommer blant annet an på om vi private hageentusiaster er vårt ansvar bevisst – og ikke sprer planteskadegjørere fra en hage til en annen – og videre til bondens åker.
Dette handler både om å ikke ta risikoen ved å importere frø og planter på egen hånd – men også at vi ikke sprer hageavfall utenfor vår egen eiendom.
Myndighetene er bekymret
Myndighetene er bekymret for om vi klarer å beholde god plantehelse i Norge. NIBIO har satt i gang forskningsprosjektet STOPPEST som har som mål å forbedre importkontrollen av planter og frø. For det er ikke bare via privat import av planter og frø at vi får inn skadegjørere.
Importkontrollen for de som handler profesjonelt er også alt for dårlig – noe som for eksempel er årsaken til at vi i dag sliter med brunsnegler i store deler av Norge.
Men igjen har vi forbrukere et ansvar: Hvis vi begynner å spørre om norske planter, i stedet for bare å se på prislappen, vil importen reduseres.
Bruk en registrert såvareforretning
Det kan også følge med uønskede plantesykdommer i frø. Den beste måten å forsikre seg om at du får friske frø, er å handle fra en norsk såvareforretning som er registrert hos Mattilsynet.
De nettbutikkene vi har best erfaring med er Tomatprat.no og Garden Living, men det finnes flere norske som er bra både på service og utvalg.
Nå finnes det naturligvis også mange seriøse utenlandske frøforhandlere. Men fra og med 1. januar 2020 ble importreglene endret slik at du må betale toll og mva på frøimport fra første krone. Tidligere var det avgiftsfritak opptil 350 kroner, dette er nå tatt bort. Så hvorfor må du absolutt bestille frø fra utlandet?
I det siste har det dukket opp et vell av ulike hagegrupper i sosiale medier, der ivrige hagefolk bytter og selger frø i vilden sky. Er dette lovlig? Tja…
Mattilsynet slår klart fast at det IKKE er lov for andre enn registrerte såvareforretninger å SELGE frø til andre.
Det er derimot lov å GI BORT. Så hvis du for eksempel kun betaler for portoen, men får frøene gratis, er dette innenfor regelverket.
Du har naturligvis også lov til å høste frø fra egen hage, og bruke dem selv.
Ideelle organisasjoner som hagelag og lignende har dessuten lov til å distribuere frø til hobbybruk.
Det kan godt hende du sparer noen få kroner ved å kjøpe frø fra utlandet, eller bytte til deg via grupper på Facebook. Men er det verdt det? Har du lyst til å være den som importerer en ny plantesykdom til Norge? Og hva hvis det viser seg at frøene du bytter til deg, er noe helt annet enn det du trodde?
Det er også en annen årsak som vi synes dere skal tenke litt på: Dette er levebrødet til noen.
Helene Orskaug i Skien har Norges desidert beste utvalg av tomatfrø i nettbutikken Tomatprat.no.
Helene Orskaug som driver Tomatprat.no, har jobbet i mange år med å få kunnskap om hundrevis av ulike tomatsorter ved å dyrke dem selv. Nå er Tomatprat.no blitt godkjent av Mattilsynet som godkjent såvareforretning. Helene blir neppe rik av å selge frø, men det er jobben hennes.
Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen har jobbet i mange år med hage på ulike måter, før de startet Garden Living for noen år siden. De har et fantastisk stort utvalg, gode beskrivelser av sortene, og ikke minst utrolig god og rask service. Da vi bestilte varer i nettbutikken deres i romjula, kunne vi hente dem på posten allerede dagen etter.
Dette blir som med «nærbutikken på hjørnet» – hvis ikke du handler der, blir den borte. Ønsker du å fortsette å ha den «luksusen» det er å ha tilgang til gode, norske forhandlere av produkter til hagen, må du handle hos dem.
Sjekk ut vårt nye abonnementsprodukt på Hageguiden.no.
Vil du støtte oss i Spirea.no også?
Vi som skriver artiklene og hagetipsene på Spirea.no, har nylig lansert abonnementstjenesten Hageguiden. Ved å kjøpe abonnement får du tilgang til en digital hageskole i 12 deler, samt et helt nytt norsk hageblad på 100 sider.
Ordinær pris for dette er kr 249,- for årsabonnement i 2021 – bruk rabattkoden JAN2021 så får du 50 kroner i rabatt ved bestilling i nettbutikken (gjelder ut januar 2021).
Vil du ha besøk av fugler utenfor kjøkkenvinduet? Da må du gi dem mat. Hva slags fugler som kommer, avhenger av menyen på fuglebrettet.
Kjøttmeis, blåmeis, gråspurv, gulspurv, bokfink, bjørkefink…Og var det ikke en dompap som fløy forbi?
Ved å mate kjøttmeisene øker du sjansen for at de skal overleve vinteren. Denne har fått tak i en eplebit.
I de siste månedene har mange av oss hatt hjemmekontor, og dermed rikelig anledning til å studere fuglelivet rett utenfor vinduet. Småfuglene er jo så vakre – i tillegg til at de synger og skaper liv og røre.
I boken «Fugler vi fôrer» forklarer fuglevennene Karl H. Brox og Øyvind Leren hvordan vi skal mate de ulike fuglene som vi gjerne vil ha besøk av i hagen vår. Og vil du bli bedre kjent med fuglelivet, er vinteren en fin årstid å begynne.
Sjekk, det er mer mat her! Pilfinker holder seg ofte i små grupper som flyr rundt i nabolaget på leting etter mat.
I sommerhalvåret klarer fuglene enkelt å skaffe annen mat, så fuglefôring hører først og fremst vinteren til. De klarer å finne annen mat om vinteren også, men ornitologer (fugleeksperter) er skjønt enige om at det er en fordel at de blir fôret i tillegg. Dessuten vil de trekke mot bebyggelsen hvis de finner mat der, og da får du det yrende fuglelivet du ønsker deg.
Vi får stadig vekk besøk av ekorn i hagen vår, som også klarer å få tak i fuglematen.
– Det er veldig mye som truer fuglelivet negativt i dagens samfunn, og det at vi fôrer fuglene gjennom vinteren, vil gjøre at flere klarer å overleve, sier Brox, som har vært opptatt av natur og fugleliv hele livet.
Hvem sa at det var greit å ta bilde av oss? Pilfink er en av de vanligste fuglene vi får besøk av nå om vinteren.
– Det å legge merke til og kjenne igjen fuglesang gjør definitivt en markatur mer interessant. Jeg ønsker at flere begynner å interesse seg for dette, og oppfordrer særlig jenter og kvinner til å kjøpe seg en kikkert og se og høre på fugler, sier fuglebokforfatteren.
Skap fuglenes favoritthage
Har du lagt merke til at noen hager er fulle av fugler, mens det andre steder ikke er en eneste pippip? Det er viktig å huske at fuglene trives best i omgivelser som minner litt om skogen. En kortklipt gressplen og et plankegjerde tiltrekker seg ikke fugler, selv om du henger opp et fuglebrett.
Vil du abonnere på Norges nye hageblad? Bruk rabattkoden JAN2021 og bestill årsabonnement på Hageguiden til kun kr 199,-.
Blåmeis liker å sitte i buskaset og spise opp maten sin. Har du busker i hagen, liker fuglene seg bedre der.
Fuglenes favoritthager er gjerne eldre hager, med store busker og trær, frukttrær og bærbusker, kanskje også et bartre. Slik vegetasjon gir mat til fuglene året rundt i form av larver, insekter og frø.
Tips: Ikke kast juletreet på dynga etter at det er ferdig med å være juletre – still det ut i hagen til glede for fuglene, så kan du kaste det når fôringssesongen er over.
I valget mellom et fuglenek og solsikkefrø, velger fuglene som regel solsikkefrø.
Hva spiser fuglene?
Juleneket fullt av dompap er et klassisk julekort-motiv. De som setter ut slike kornnek selv, opplever sjelden at det er særlig populært blant de fjærkledde vennene. Her er noen andre forslag til hva du kan mate fuglene med:
Grovt brød – smuldre gjerne i en kjøkkenmaskin og porsjoner ut. Ikke legg hele brødskalker på bakken, det tiltrekker seg bare rotter og skjærer. Unngå å legge ut loff.
Solsikkefrø og korn gir mye næring som fuglene trenger.
Solsikkefrø – dette er favorittmaten til mange fuglearter. De svarte solsikkefrøene er mest næringsrike, men de stripete er også god fuglemat. Vil du tilpasse menyen ytterligere kan du servere solsikkekjerner, altså ferdig rensede frø, til pippiper som ikke klarer å åpne skallet selv.
Hjemmelaget fuglemat er enkelt å lage selv ved hjelp av en pepperkakeform.
Meiseboller – kan du kjøpe ferdig, men aller helst lage selv, ferdige meisboller som har ligget lenge blir harske. Fyll f eks en tom melkekartong med en blanding av solsikkefrø, rosiner, nøtter, tørket frukt, brødsmuler etc, og helt smeltet talg, matfett eller usaltet margarin over blandingen. Husk tråd til oppheng.
Havregryn – den lettkokte typen egner seg som fuglemat og det er en myte at havregryn kan svelle opp i fuglemagen.
Jordnøtter – usaltede peanøtter kan du legge i fôringsautomater av metall, for å hindre at ekorn og skjærer stikker av med alt.
Rognebær – hvis du sanker rognebær om høsten og legger i fryseren, kan du legge dem ut på fuglebrettet i passe porsjoner gjennom sesongen.
Frukt – epler, pærer og bananer kan brukes som fuglemat. Trenger ikke å være helt fersk, men ikke legg ut frukt som er i ferd med å råtne.
Tips: Har du et epletre eller en bærbusk som du ikke har høstet, er det bare å la frukten henge, så kommer fuglene. Men ikke la nedfallsfrukt ligge på bakken, det tiltrekker seg diverse skadedyr som rotter og brunsnegler.
Hvilke fugler kan du få besøk av?
Meiser – finnes ti arter i Norge, hvorav seks av dem gjerne går på fuglebrettet: kjøttmeis, blåmeis, toppmeis, granmeis, løvmeis og svartmeis.
Blåmeis er lett å kjenne igjen med det blå hodet og gule brystet.
Trekryper – en vanlig fugl i skogen som ofte følger med meisene til fôringsplassen, særlig i kuldeperioder.
Finker – det finnes 15 registrerte arter i Norge, og ni av dem ser vi ofte: bokfink, bjørkefink, gråsisik, polarsisik, stillits, grønnfink, grønnsisik, dompap og kjernebiter.
Spurver – er i slekt med finkene, og ni spurver hekker her. Gråspurv, pilfink og gulspurv er de spurvene vi oftest ser, mens for eksempel hortulan er sjelden å observere.
Andre fugler som stikker innom fôringsplassen er kråkefugler, spetter, trostefugler, duer, stær, jernspurv, munk, sidensvans og gjerdesmett.
DENNE ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ TRYKK I TARA JULEHÅP 2020
Skjærer er kjent som smarte fugler, og klarer til tross for sin størrelse å få tak i mat i denne fuglemateren.
Høye stauder med blomstrende spir må det være i en romantisk hage. Gir du disse plantene god plass og solrik plassering, vil de blomstre så vakkert at du ikke har lyst til å reise på ferie!
Definisjonen på stauder er «flerårige planter med urteaktig vekst», men denne «sekkeposten» rommer mye forskjellig. I plantegruppen «stauder» finnes alt fra bittesmå vårblomstrende planter, til to meter høye planter som blomster fra midtsommer og utover høsten.
Og det er disse høye staudene som virkelig gjør seg i en romantisk blomsterhage. De fleste av dem er hardføre og relativt lettstelte, sånn at du kan lykkes med dem de fleste steder i landet.
Bor du høyt til fjells i Innlandet eller i Nord-Norge må du likevel tenke på at blomstringstiden ofte kommer litt senere enn det som står på planteetiketten. For eksempel vil en sentblomstrende staude som høstormedrue neppe klare å blomstre der. Men det finnes jo mye annet vakkert!
Her er noen forslag til hva du kan prøve selv i din egen hage:
Løytnantshjerte (H7-H8)
Både de hvite og de røde løytnantshjerte blomstrer gjerne to ganger hvis du klipper dem ned.
Løytnantshjerte (Lamprocapnos spectabilis) var en av de første staudene vi plantet i hagen vår da vi satte i gang med forvandlingen fra naturtomt til blomsterhage. Og du verden som den vokste! Uten at vi gjør noe spesielt for det, blir løytnantshjerte en stor «busk» i vår hage. Vi har både rosa og hvite og vi synes det er veldig fint med storvokste stauder som blomstrer så tidlig som i mai, og som har lang blomstringstid.
Stjerneskjerm er en staude som trives godt i vår hage, og som insektene liker godt.
En annen favoritt i vår hage er stjerneskjerm (Astrantia), som er middels høy og har lang blomstringstid. Det finnes flere sorter med hvite, rosa og mørke røde blomster. Stjerneskjerm passer som en del av et staudebed sammen med andre stauder, for bladverket blir ofte litt stygt utover i sesongen.
Nydelige, rosa silkepeoner er blant de vakreste midtsommerblomstene.
Skal du ha en romantisk hage, kommer du ikke utenom peoner (Paeonia)! De er som regel hvite eller rosa, og dufter helt nydelig. Blomstringen varer som regel bare en uke eller to, men for en blomstring! Peoner, eller pioner som de også kalles, får veldig tunge blomster, så de må støttes opp. De får også litt stivere stengel hvis du tilfører kalk i jorda. Peoner blomstrer mest om de plantes på et sted med sol, og så er det viktig at de ikke plantes for dypt. Det beste for peoner er å plantes på en liten haug slik at de aldri blir stående vann.
Riddersporer er blant brunsneglenes absolutte favoritter, men vakre er de.
Når vi først er inne på romantiske stauder: Vi må bare ha ridderspore (Delphinium). De høye spirene med blå, hvite, lyseblå eller rosa blomster er som sukkertøy for øyet. Dessverre er riddersporer også brunsneglenes favorittstaude, så vår ridderspore bukket helt under etter å ha blitt sneglespist. Men hvis du ikke har snegler er ikke ridderspore spesielt vanskelig å lykkes med, og det finnes sorter som klarer seg helt til sone H8.
Scabiosa (H4-5)
Planter du Scabiosa av ulike sorter sammen, får du en vakker eng.
Har du plass til et stort deilig felt med høye stauder, er Scabiosa et godt valg. Hvis du vet hvordan markblomstene rødknapp og blåknapp ser ut, vet du hva vi tenker på. Vi var heldige å få tak i noen «voksne» eksemplarer sist sommer, og fikk en helt nydelig lilla-rød hekk. Scabiosa er dessverre ikke like hardfør som mange andre stauder, men den klarer seg fint i Sør-Norge og lune steder i Innlandet. Men plant den i sol!
Blå valmuesøster: En kjent og kjær staude, som trives best der det er litt kaldt.
De nydelige lyseblå blomstene til valmuesøsteren (Meconopsis) er sånt som skaper misunnelse i nabolaget. Mange opplever at denne ikke er så lett å lykkes med, mens andre steder trives den som bare det. Forklaringen er at valmuesøster opprinnelig er en fjellplante som vokser naturlig i Himalaya. Derfor trives hun best når sommeren er fuktig og kjølig, slik den er mange steder i Norge. Den vil heller ikke ha stekende sol. Og som det ikke er nok – den vil ikke tørke ut, men heller ikke stå med røttene i vann, og det skal gjerne være sur og torvholdig jord. Blå valmuesøster trives derfor som regel bedre i Nord-Norge enn ved Oslofjorden. Vi plantet en for noen år siden, den døde. Men i svigermors hage i Elverum trives den som bare det og blomstrer hele forsommeren.
Aksnøkketunge (H7)
Den gule og høye stauden aksnøkketunge/søylenøkketunge er både hardfør og kan trives i skygge eller halvskygge.
Romantiske stauder er mye hvitt, rosa og blått – men kanskje du liker gult bedre? Aksnøkketunge (Ligularia) er en utrolig flott og utrolig høy staude som gjerne blomstrer helt fra juli til september. Vi plantet en på et «stemoderlig» sted for et par år siden, ved siden av bilen. I sommer ble den altså to meter høy med flotte gule blomster! Den står i bortimot full skygge, ikke spesielt god jord og har ikke fått noe spesialbehandling. Vi bare elsker sånne planter som blir fine av seg selv!
Akeleiefrøstjerne (H7)
Det kan være lekkert med planter i krukker, men så frodige akeleiefrøstjerne får du bare hvis du planter i bakken.
Til tross for navnet ligner ikke akeleiefrøstjerne (Thalictrum aquilegiifolium) i det hele tatt på akeleie. Dette er stauder som krever litt plass, de blir gjerne halvannen meter høye og passer best i rabatter. De har et veldig luftig uttrykk med mange små blomster som svever som en sky over andre stauder.
Høstfloks (H7)
Knall rosa høstfloks er både flotte å se på og dufter godt, ute.
Floks finnes i mange varianter, og høstfloks (Phlox paniculata) begynner å blomstre et stykke ut på sommeren, i juli-august som regel. Dette er blomster du må nyte der de er, for de lukter ikke noe godt hvis du tar dem inn. De er dessverre også utsatt for meldugg, vi har flyttet våre til et nytt sted og håper det går bedre da. Men høstfloks er utrolig vakre, det skal de ha.
De purpurrøde bladene danner en flott kontrast til alt det grønne rundt.
Vi har litt dilla på planter med kult bladverk, og falt naturligvis for høstormedrue (Actaea simplex) med sine mørkerøde blader. De flotte hvite blomsterspirene er også litt av et syn. Men, dette er en staude med laaang utviklingstid frem til blomstring, sånn at den må i hvert fall få kremplassen (solrikt) i hagen hvis du har kort sommer der du bor. Vår trivdes bare sånn passe der den sto først, men nå har vi flyttet den til et sted den trives bedre.
I Tokerudåsen boligsameie på Stovner i Oslo har engasjerte beboere forvandlet en grå og trist asfaltplass til en spiselig park med eget orangeri!
Hvis du bor i blokk er som regel mulighetene for egen «hage» begrenset til det du kan dyrke på balkongen. Men hvem er det som har bestemt at fellesområdene i borettslag kun skal bestå av parkeringsplass og plen? Hva med å gå sammen med naboene og dyrke grønnsaker og fellesskap?
Vil du abonnere på Norges nye hageblad? Bruk rabattkoden JAN2021 og bestill årsabonnement på Hageguiden til kun kr 199,-
Siden det ikke var jord å dyrke i fra før, er hele kjøkkenhagen bygget opp i krukker og pallekarmer.
I Tokerudåsen boligsameie er det 189 leiligheter med tilsammen rundt 800 beboere. De tre terrasseblokkene ligger flott til i toppen av Groruddalen, med grøntområder i nærheten og god utsikt. Men mellom blokkene var det tidligere ganske grått og trist.
En av beboerne viser hvordan området så ut tidligere. Utrolig forvandling!Det er nesten ikke til å tro at denne bugnende kjøkkenhagen tidligere var en asfaltplass.
Bugnende spiselig park
Kristine Tveit sitter i styret, og tok initiativ til å starte et urbant landbruksprosjekt mellom to av blokkene med midler sameiet hadde fått tildelt fra Bymiljøetaten. I stedet for grå asfalt og betong er det nå blitt en bugnende spiselig park med frukttrær, grønnsaker og blomster, samt ett lite drivhus for tomatplanter og et nydelig orangeri for eksotiske vekster.
Kjell Langsrud og Besir Abduli har blant annet vært med og montert drivhuset som nå er fylt med frodige planter.
– Vi har gjort all jobben selv på dugnad, forteller Kristine, som gleder seg over at beboerne har støttet opp om prosjektet både med heiarop og arbeidskraft. Det har vært mye jobb, men absolutt verdt det, når de ser resultatet.
Det store drivhuset brukes som et hyggelig oppholdsrom for mennesker og planter.
Har gjort alt på dugnad
Sameiet har også fått noe støtte fra Groruddalssatsingen og OBOS som blant annet har gått til å kjøpe det flotte drivhuset, men uten en stor egeninnsats ville det aldri blitt realisert og opparbeidet på kun en sommer.
Dugnadsgjengen har stått på for å få satt opp dette flotte drivhuset i borettslaget.
Hver eneste ettermiddag fra vår til høst har noen fra dugnadsgjengen vært ute og jobbet. Ingen i gruppe som startet prosjektet hadde mye erfaring med dyrking fra før, bortsett fra en som hadde gått på gartnerskolen på 1960-tallet. Heldigvis møtte Kristine tilfeldigvis Rasoul Javad og det viste seg at han har mye kunnskap fra egen parsellhage.
Det å få med barna har også vært en nøkkel til suksessen for prosjektet. Spesielt da jordbærene ble modne flokket der yngste beboerne seg rundt hagen.
– Vi har faste dager da vi deler ut av avlingen, sånn at det blir rettferdig fordelt, forteller Kristine Tveit.
Det store drivhuset er modellen Oasen Master fra Grønt Fokus. Beboerne kaller huset for «Orangeriet».
Har skapt bedre samhold
I tillegg til å dyrke masse god mat, har prosjektet skapt et mye bedre samhold mellom beboerne.
I tillegg til de tradisjonelle grønnsakene dyrkes blomster, blant annet disse solsikkene.
– Jeg har aldri bodd et sted der jeg har blitt kjent med så mange av naboene, forteller Tone Borlet, som også har fått mange aha-opplevelser om dyrking etter at hun ble med i dugnadsgjengen. For eksempel at urter får blomster hvis de står lenge nok. Vakre blomster!
Tone Borlet ble bedre kjent med naboene gjennom arbeidet med kjøkkenhagen.
• Er det mye plen utenfor blokka som sjelden blir brukt av andre enn vaktmesteren? Spør styret i borettslaget om du får lov til å sette opp et par pallekarmer som du kan dyrke i. Skal mye til å få nei til noe slikt.
• Gå sammen med naboene og foreslå for styret og generalforsamlingen at fellesområder kan brukes til spiselige vekster.
Med drivhus kan du dyrke vekster som ellers er vanskelige å få til i Norge, som paprika og chili.
• Er det et område utenfor der du bor, som ingen bryr seg om, og som bare gror ned av ugress. Ta spaden i egne hender, og rydd opp, plant noe som er pent eller spiselig. Ingen blir sure hvis du gjør det penere.
• Skal du drive «geriljaplanting» i fellesområder, ikke sett opp gjerder eller andre ting som gjør at noen vil føle at du tar deg for mye til rette. Del avlingen med naboene. Alle liker å få noe.
• Går det ikke å plante i bakken – husk at du kan dyrke mye i krukker og kasser på din egen balkong. Det blir fint!
Går det an å så grønnsaker i en drivhustunnel i januar? I år tester vi vintersåing av spinat, salat, vintersalat, mainepe og dill.
De siste årene har flere kjente hagebloggere med svenske Sara Backmo og norske Maria Berg Hestad gått i bresjen for å så frø utendørs midt på vinteren. Tanken er at frøene selv skal kjenne når det er tid for å spire, og at du dermed skal klare å få avling å høste tidligere enn hvis du venter med å så til jorda er blitt varm.
Vil du abonnere på Norges nye hageblad? Bruk rabattkoden JAN2021 og bestill årsabonnement på Hageguiden til kun kr 199,-
Vi låner naboens hage til dyrking, og i høst kom et lite tunneldrivhus på plass.
Vi har testet vintersåing tidligere, men da med staudefrø. Det å så stauder sent om høsten eller tidlig vinter, for å grave dem ned i snøen, fungerer veldig bra.
Men kan dette fungere like godt når du skal så grønnsaker? I noen tilfeller ja.
Vintersalat er salat som tåler frost. Som regel blir den sådd om høsten, men vi prøver og ser om det går an å så midt på vinteren også.
Har du hatt hage noen år, har du sikkert opplevd at enkelte planter har selvsådd seg og kommet opp igjen året etter. Hvis du lar for eksempel salat gå i blomst vil dette ofte skje. Sommerblomster som ringblomster og solsikker selvsår seg også.
I år har vi tenkt å teste ut vintersåing mer systematisk, siden vi i høst skaffet oss et lite tunneldrivhus som egner seg til formålet. Så i dag, 10. januar, sådde Bjørnhild frø av spinat, plukksalat («Baby Leaf»), vintersalat/feldsalat («Vit»), mainepe og dill.
Det har vært minusgrader i hagen vår de siste dagene, men grønnkålen står fortsatt fint!
Alt dette ble sådd i noen egnede spiretrau, og satt ut i tunneldrivhuset. Siden vi nå har fått bittelitt snø her i Oslo, ble pottene med de nysådde frøene dekket med snø. Dette vil gjøre at frøene får naturlig vanning når det er på tide å våkne til liv igjen.
Hvis du ikke har drivhus, går det an å vinterså i en kaldbenk, pallekarm med lokk eller en plastboks.
Ved å dekke pottene med snø, vil frøene våkne til liv når det er naturlig for dem.
Ferdig herdete planter
Den største fordelen med å så grønnsaker utendørs, er at du slipper å styre med herding av plantene. Du får planter som er tilpasset et liv utendørs, både med hensyn til lys og varme, og de vil vokse i sitt eget tempo.
Er du nybegynner på dyrking er det fort gjort å så innendørs «i vilden sky» veldig tidlig på året – og ende opp med at «gartneriet» fyller hele stua innen det er varmt nok til å flytte plantene ut.
Denne kjøkkenhagen ble anlagt i fjor, og vi gleder oss til å dyrke mer i år.
I tillegg til at du blir lei av å ha huset fullt av planter som venter på å flytte ut, tåler planter som har blitt sådd innendørs fryktelig lite trekk og kulde. Du kan med andre ord risikere at plantene du har brukt måneder på å stelle og stulle for, bare dør med en gang de blir flyttet ut.
Og om de ikke dør kan de bli solbrent, fordi de ikke takler overgangen fra vekstlys/vinduskarm inne, til full sol ute. Det skal ikke være lett…
Skal du drive med innendørs forkultivering i stor skala bør du ha drivhus som plantene kan settes inn i et stykke utpå våren.
Det som er den største faren med vintersåing er voldsomme svingninger i temperaturen. Hvis det er så mildt om vinteren at frøene spirer tidlig, og så blir det en streng kuldeperiode igjen etterpå, kan de små spirene fryse ihjel.
I denne kaldbenken sådde Bjørnhild gulrøtter og pastinakk før jul. De har ikke spiret, og det er bra med tanke på kulda som er nå. Men det ser ut som det har vært mus der, det er ikke like positivt. Uansett må vi vente til våren med å se hva det blir til.
Det er heller ikke alle frø som tåler å bli vintersådd, noen trenger høyere temperatur for å spise og vil råtne hvis de blir liggende lenge i jorda. Dette gjelder «eksotiske» vekster som chili, aubergine og agurk for å nevne noen. Tomater kan i teorien sås kaldt, men i Norge er vekstsesongen så kort at vi anbefaler å så innendørs for å få bedre avling.
Den siste utfordringen er at noen planter går i blomst for tidlig, hvis de blir sådd mens det er kaldt i jorda. Dette gjelder rødbeter, for eksempel.
Rett i bakken eller i potter?
Har du klargjort for eksempel en pallekarm med lokk, er det ingen ting i veien med å vinterså rett i bakken. Hvis jorda er frosset er det lurt å dekke frøene med opptint jord.
Gulrøtter og pastinakk tåler ikke å flyttes, så de må du så rett i bakken.
Men ellers synes vi det er mest praktisk å forkultivere de fleste grønnsaker i potter og trau, sånn at vi har litt mer kontroll.
Vi ventet lenge med å begynne med bokashi, men nå kan vi ikke tenke oss å kompostere matavfallet på en annen måte. Bokashi er definitivt den enkleste måten å lage jord av kjøkkenavfall.
De første gangene vi hørte folk snakke om bokashi var vi litt skeptiske. For kunne det virkelig stemme at dette var så luktfritt og lettvint som «bokashi-evangelistene» påsto?
Så i lang tid holdt vi oss til varmkompostbingen. Etter å ha prøvd bokashi i noen måneder, står imidlertid varmkomposten ubrukt. Og det er helt sant, det lukter ikke av bokashi! (I hvert fall ikke vondt.)
Vil du abonnere på Norges nye hageblad? Bruk rabattkoden JAN2021 og bestill årsabonnement på Hageguiden til kun kr 199,-
Dette er en typisk «dagsdose» av matavfall nå om vinteren. Litt kaffegrut, grønnkålstilker, en osteskive, løkskall og appelsinskall.
Hvordan komme i gang med bokashi?
Det enkleste er å kjøpe et startsett hos Bokashinorge.no. Dette består av to bokashibøtter og en pose strø.
For å kompostere matavfall må du kjøpe et spesielt strø, som ser ut som kli.
Bøttene som brukes til bokashi er lufttette, har dobbel bunn og en tappekran. De koster litt, men det er en engangsinvestering.
Det går også an å bruke vanlige bøtter med lokk hvis de er lufttette. Hvis du ikke har bøtte med tappekran, kan du legge litt biokull (evt vanlig grillkull) i bunnen av bøttene for å suge opp fuktigheten.
Vi har valgt å ha bokashibøttene stående på vaskerommet. Bokashi må stå innendørs, fordi mikrobene som bryter ned matavfallet trenger en temperatur på minimum 10-15 grader, maks 40.
I denne lufttette bøtta blir matavfallet fermentert sammen med bokashistrø.
1 gang om dagen eller sjeldnere fyller vi på matavfall som vi samler i en boks i kjøkkenbenken og fyller i den ene bøtta. Hver gang vi fyller matavfall i bøtta, tilfører vi noen spiseskjeer strø på toppen.
Når bokashibøtte 1 er full, skal den stå og fermentere i minimum 2 uker. For oss passer det som regel sånn at det er tid til å tømme bøtte 1 når bøtte 2 er full. Har du mye matavfall kan du vurdere å kjøpe flere bøtter.
Tøm matavfall i bokashi-bøtta 1 gang om dagen eller sjeldnere.
Hvis du reiser bort eller bruker lengre tid på å fylle bøtta, gjør ikke det noe, det er bare å la den stå og fermentere videre.
Slik blir bokashi til jord
Etter at de to ukene er gått, kan det ferdig fermenterte matavfallet blandes med jord, for å bli til jord. Foreløpig har vi gravd ned bokashi i ledige bed i kjøkkenhagen. Det er bare å grave et hull, dekke godt med jord – så blir det flott jord å dyrke i til neste år.
Mens fermenteringen pågår, kan vi tappe bokashivæske fra bøttene. Dette kan blandes til fint gjødselvann som vi bruker på inneplanter og krukkeplanter.
Senere i vinter har vi tenkt å bruke den gamle varmkompostbingen som jordfabrikk. Da tømmes bøttene i stedet i kompostbingen, og dekkes med et lag med jord. Du kan også bruke løv til å blande med bokashi, det er jordbakterier i løv også.
Hva kan kastes i bokashien?
Alt matavfall unntatt flytende mat som suppe eller juice kan gå i bokashi-bøtta. Vi unngår også å legge kjøttbein der, da dette ikke blir til jord med det første.
Resultatet blir god gjødsel
Siden vi i skrivende stund kun har brukt bokashi i 5-6 måneder har vi litt begrenset erfaring med hvor bra det funker som gjødsel. Men vi har hørt om fantastiske avlinger i flere kjøkkenhager, så det er ingen tvil om at det funker.
En bonus er også at vi kan tappe av flytende gjødsel (bokashivæske) med tappekranen som er på bokashibøttene, dette er topp å bruke som krukkegjødsel til både inne- og uteplanter.
Vi skal absolutt ikke påberope oss å være eksperter på bokashi, så hvis du lurer på noe mer om dette vil vi anbefale å følge Bokashibloggen – der står det mye god info.
Blant de som bestilte Hageguiden i uke 1, har vi trukket ut Maria Hagerup-Jensen fra Folldal som vinner av et startsett med frø og såutstyr fra Nelson Garden. Gratulerer!
Verdien på premien er kroner 700 og består av 10 pakker frø, to pakker såjord, minidrivhus og merkepinner.
Vi håper Maria får glede av premien og sitt abonnement på Hageguiden.
Vil du også abonnere på Norges nye hageskole?
Skal 2021 bli året du får mer glede av hagen din? En god start på hageåret er åbestille abonnementpå Hageguiden – et helt nytt norsk hageblad og digital hageskole.
Har du lyst på forandringer i hagen, men vet ikke helt hvordan du skal komme i gang? Dette kan Hageguiden hjelpe deg med.
Hver måned får du tilsendt et nytt kapittel i den digitale hageskolen, der du litt etter litt kan lære hva som kan gjøres i hagen gjennom hele året.
Du får også en nedlastbar hagekalender som du kan printe ut og henge opp slik at du ser hvilke arbeidsoppgaver som står på timeplanen.
Og gled deg til april – da får du tilsendt et flunkende nytt, norsk hageblad.
Prisen for alt dette er kun kroner 249,- for hele 2021 (årsabonnement).
Er ikke Vipps bare en utrolig praktisk oppfinnelse? Nå har vi fått integrert Vipps som betalingsalternativ for deg som vil bestille Hageguiden i vår nettbutikk.
Fra 1.1. 2021 ble det nye regler i hele Europa slik at det kreves 2-faktor identifisering i alle nettbutikker. I Norge vil dette i praksis bety at du må inn med Bank-ID hver gang du skal gjennomføre betaling i en nettbutikk og du velger betaling med kredittkort.
2-faktor identifisering betyr naturligvis at det blir enda tryggere å handle på nett – men også at det blir litt mer «knotete» å gjennomføre en betaling.
Vipps er like trygt som kort
Derfor er vi veldig glade for at vi nå har fått godkjent og integrert Vipps-betaling i vår nettbutikk i tillegg til betaling med kredittkort.
Med Vipps er det like trygt å handle som om du betaler direkte med betalingskort – men veldig mye enklere for deg som kunde. Siden kortet ditt allerede ligger inne i Vipps, trenger du ikke å skrive inn kortnummer, utløpsdato og CVC-kode hver gang du skal handle noe på nett.
På grunn av lovendringen som kom fra nyttår, vil det i noen tilfeller kreves at du godkjenner med Bank-ID også når du betaler med Vipps – les mer om dette på Vipps sin nettside.
Som abonnent på Hageguiden får du et helt nytt norsk hageblad på 100 sider tilsendt i posten i april.
Hageguiden – din følgesvenn gjennom hageåret
Lurer du på hvorfor du skal abonnere på Hageguiden? Vi kan gi deg flere gode grunner:
Du har en hage som du gjerne vil ha mer glede av, men vet ikke hvordan du skal komme i gang. I Hageguiden får du hjelp til å velge riktige planter til ditt klima, og til å finne det beste voksestedet for de ulike plantene.
Du har vært hageinteressert en stund, men ønsker å lære mer og få ny inspirasjon.
Du vil gjerne dyrke mer i kjøkkenhagen.
Du synes det er fint å få en påminnelse og forklaring på hva du skal gjøre i hagen hver eneste måned i den digitalehageskolen.
Du synes det er koselig å lese i et tykt, informativt og inspirerende hageblad.
Sist men ikke minst: Du liker hagetipsene og reportasjene på Spirea.no, og ønsker å støtte vårt arbeid med å lage dette innholdet. Velger du å abonnere på Hageguiden er du med og betaler for vårt journalistiske arbeid.
På nettsiden til Hageguiden kan du lese mer om produktet – som bestilles i nettbutikken. Bruk rabattkoden JAN2021 så får du årsabonnement for kun kr 199,-
