Etter at tulipaner og Allium har sagt takk for seg, er det roser, busker og høye stauder som spiller hovedrollen i hagen nå i slutten av juni.

«50 shades of green» kunne vært beskrivelsen av vår midtsommerhage. Det er mye som blomstrer, men enda mer som er grønt og utrolig frodig.

Den siste tiden har det vært bortimot hetebølge her vi bor, og sol og varme i kombinasjon med vanning har gjort at plantene virkelig har fått fart på seg. Noen vil nok kalle deler av hagen vår for litt «overgrodd», men vi liker det sånn. Høye stauder og busker plantet så tett at de går i ett og ugresset ikke kommer til.

Les også: 10 bunndekkende planter som gir mindre ugress

Duftende peoner og roser

Peonene er på sitt aller vakreste akkurat nå, så lenge det varer. For varme og et par regnskyll gjør at blomstringen går fort over. Men både duften og blomstringen gjør at vi forstår godt hvorfor peoner er blant de mest populære staudene.

En hage i skyggen blir aldri en flott rosehage, men vi har «geriljaplantet» en Lykkefund-rose hos naboen som står i sol. Og den er blitt kjempeflott!

Lykkefund er en av de flotteste klatrerosene hvis du har klima til det. Den er hardfør til H4-H5, og har ikke torner. Bortsett fra at vi må klippe den litt så den ikke tar fullstendig overhånd, er det ikke noe jobb med den. Den fikk riktignok lus et år, men det var det året da hele hagen var full av lus, så vi vil si at Lykkefund er en problemfri klatrerose.

Les også: Se Kjell og Lises lykkefunn

Endelig har vi også begynt å høste litt fra kjøkkenhagen. Spinaten er høstet og lagt i fryseren, plukksalat tar vi stadig blader av.

Og ikke minst mangold, som er en fargerik og utrolig kul grønnsak der bladene kan spises både rå og varmebehandlet. Det er ansett som en supergrønnsak, med massevis av næringsstoffer.

Andre deler av kjøkkenhagen er også i ferd med å få opp farten, og vi håper vi snart kan høst både brokkoli, gulrøtter og rødbeter. Vi har sådd litt forskjellig til forskjellige tider, og håper vi kan høste noe fra kjøkkenhagen hver eneste dag fra nå i juni og utover hele høsten.

Innlegget Disse plantene skaper en frodig midtsommerhage dukket først opp på Spirea.no.

Det å dyrke sine egne spiselige vekster kan være litt av en tålmodighetsprøve. For det tar jo så lang tid fra plantene blir sådd, til det blir noe å høste… Men nå fra slutten av juni er vi selvforsynte med grønnsaker.

Hvis du har en hage med blomster, er det veldig smart å planlegge slik at det er noe som blomstrer gjennom hele sesongen. Det samme gjelder i kjøkkenhagen – prøv å få strukket sesongen så langt som mulig.

Selv om vi har hatt hage i mange år, har vi ikke hatt stor kjøkkenhage før nå de siste par årene. Derfor er det litt prøving og feiling for oss som for alle andre.

Selvforsynt i sesong

Noe av poenget med å ha kjøkkenhage, er at vi skal kunne høste ingredienser til middagen uten å måtte dra i butikken så ofte. Ikke nødvendigvis for å spare penger, men fordi vi tror det er sunnere og ikke minst mer tilfredsstillende å kunne høste fra egen hage.

Det å være selvforsynt med grønnsaker betyr ikke at du kan høste hva som helst, når som helst. Men det betyr at du kan høste det som er i sesong akkurat nå, og legge opp menyen etter det.

Hos oss er det for eksempel en god stund til det er noen tomater å høste, men da spiser vi bare andre ting i stedet.

Her er noen eksempler på det vi kan høste fra egen avling nå rundt sankthans-tider:

Salat

Uansett hva du har til middag, passer det med en frisk og grønn salat ved siden av. Vi har et lite bed med plukksalat som vi høster av ved å klippe av bladene, da vokser det opp nye blader igjen etterpå.

Vi kan i hvert fall høste av de samme plantene 2-3 ganger. Etterhvert vil de nok gå i blomst, og hos oss sår de seg ofte på nytt sånn at vi får ny salat til neste år også. Det samme gjelder ruccula og andre salattyper som ikke danner «hode».

Salat spirer dårlig i varmen, sånn at hvis vi skal så mer så venter vi til august, inntil videre høster vi av det vi har.

Spinat

Vi sådde spinat tidlig (april), og den ble høstet og forvellet for et par uker siden for å unngå at den gikk i blomst.

Vi lot det nederste av plantene stå igjen, og nå er det i ferd med å komme nye blader. Avling nummer to blir neppe like stor, men de små spinat-bladene kan gjerne brukes ferske i salaten for eksempel.

Mangold

Denne fargerike bladgrønnsaken kan brukes både rå og varmebehandlet for eksempel i en wok. De fargerike stilkene kan skjæres opp og spises som stangselleri.

Vi har ikke mye erfaring med mangold, men etter hva vi har hørt så skal du kunne høste nye blader gjennom hele sesongen. Bladene er ikke så gode for lagring, så spis opp det du høster underveis.

Urter

Dill, koriander og gressløk har vi høstet av lenge. Alle blomstrer nå, men det gjør ingen ting, og for eksempel gressløkblomster kan brukes i salat.

Både dillfrø og korianderfrø kan brukes som krydder, eller sås på nytt. Skal du ta vare på urtene, går det an både å tørke dem, fryse dem, legge i olje eller lage urtesalt.

Reddiker

Det skal i teorien bare ta 30-40 dager fra reddikfrø blir sådd til det kan høstes ferdige reddiker. Vi har sådd reddiker i flere omganger og høster litt etterhvert. Det er en typisk grønnsak du bør så på våren, blir for varmt midt på sommeren.

Den litt skarpe, friske reddiksmaken er super i salaten. Reddiker kan også stekes i panne, for eksempel.

Sukkererter

Skal du ha noe skikkelig snacks i kjøkkenhagen, er sukkererter tingen. Vi sådde noen sukkerertfrø i dorullhylser utendørs i begynnelsen av april, og de begynte å produsere ferdige belger for en uke siden. Med andre ord er utviklingstiden fra frø til ferdige sukkererter drøye to måneder. Det er sikkert mulig å få det til enda fortere også, ved å bruke fiberduk tidlig på sesongen eller gjødsle mer systematisk enn vi gjør.

Vi sådde også noen frø direkte på vokseplassen i mai, og disse er nesten like store planter som blomstrer allerede. Med andre ord er sukkererter skikkelig «fast food».

Den sorten vi har valgt i år heter «Shiraz» og har lilla belger, men den smaker i grunnen det samme som grønne sukkererter. Det viktige er at du høster før belgene sveller opp og spiser opp etterhvert eller forveller og fryser.

Vi bruker sukkererter både rå i salat eller kokt. Men de fleste blir spist rett fra planten.

Siden sukkererter er klatreplanter har vi satt dem i en kasse på terrassen som har espalier.

Poteter

Vi hadde en liten potetåker i fjor, men det ble bare nok til et par middager. I år har vi imidlertid utvidet til en potetåker på rundt 15 kvadratmeter, med to ulike sorter.

Den ene sorten vi har satt heter Juno, og er en veldig god tidlig potetsort med rødt skall. Nå blomstrer den, og vi har allerede høstet til flere middager. Fortsatt bare småpoteter, men vi klarte ikke å vente.

Det å kunne hente nypoteter fra egen hage, og koke dem med skallet på, er nesten grunn god nok til å ha kjøkkenhage. Hvis du tror du ikke er så glad i poteter, vil du ombestemme deg etter å ha fått en smak på nypotetene.

Tidlige potetsorter er dårlige til lagring, og hvis de står for lenge i jorda vil de blir gedigent store. Derfor er det like greit å starte høsting litt «for tidlig». Avlingen blir større hvis du er litt mer tålmodig, men vi har ikke kjøkkenhage for å skaffe mest mulig avling – heller mest mulig glede.

Rabarbra

Vi vet ikke helt hva vi skal kalle rabarbra, er det en frukt? Det blir i hvert fall veldig gode desserter, mens vi venter på at annen frukt og bær i hagen skal bli modne.

Vi pleier å lage smuldrepai med rabarbra, men det er også mye annet du kan bruke denne fantastiske råvaren til.

Les også: Lesernes tips til hva du kan lage av rabarbra

Markjordbær

I vår hage vokser det markjordbær overalt, det er nesten som et ugress å regne. Så etter høsting kommer vi nok til å fjerne en del av plantene så de ikke tar helt overhånd.

Men det er også deilig å kunne gå ut og plukke små, søte jordbær når du har lyst på noe godt, og det er fortsatt en stund til de store jordbærene våre er modne.

Innlegget Hva kan vi høste i kjøkkenhagen i slutten av juni? dukket først opp på Spirea.no.

Vi var så heldige å få overta noen «voksne» Scabiosa, og har fått en vaiende, blomstrende  hekk som lyser opp bak en kjedelig mur.

Scabiosa heter på norsk bakkeknapp, men det er det latinske navnet som brukes oftest. Blomstene ser ut som markblomstene blåknapp og rødknapp, men de fleste staude-sortene blir mye høyere, gjerne en meter.

Utallige sorter

Det finnes mange navnsorter av Scabiosa, vi aner ikke hvilken det er vi har fått.

De har en skarp rosa farge, og er bortimot en meter høye, hvilket er helt perfekt for det stedet vi har plantet dem. De står rett bak en rad med Allium-løker, så det er supert at vi har noe som overtar blomsterprakten etter at prydløken er ferdig med å blomstre.

Ellers vet vi at det finnes Scabiosa både med lyseblå og hvite blomster, noen er ettårige og andre er stauder. Sørgeskabiosa (Scabiosa «Atropurpurea») har blomster som er nesten svarte.

Vi hadde en lyseblå Scabiosa for noen år siden, men den forsvant etter første vinteren, så spørs om denne bare var ettårig.

I nettbutikken til Garden Living selger de frø av en hel haug med ulike Scabiosa, og det skal være en plante som er relativt enkel å dyrke fra frø.

Sol og god drenering

Scabiosa trives best og blomstrer rikest hvis den står i sol, og den vil ha god drenering på voksestedet.

Blomstringen varer gjerne et par måneder, så dette er en staude du har glede av i lang tid fra den setter i gang i juni/juli. Og ikke minst insektene, de bare elsker den!

Les også: Velg stauder med lang blomstring

Dessverre er ikke Scabiosa hardfør nok til å klare seg over hele Norge, de fleste staude-sortene er merket med sone H4-H5. Men bor du i en tøffere klimasone, kan du jo prøve en ettårig Scabiosa.

Innlegget Scabiosa – høy og deilig staude som blomstrer lenge dukket først opp på Spirea.no.

Trodde du at du måtte være en supersprek fjellgeit eller durkdreven seiler for å reise på ferie til Helgelandskysten? Neida, det holder at du er glad i mat.

Har du hørt tenkt deg på øyhopping på Helgelandskysten i sommer? Da anbefaler vi en tur innom Lovund.

Snaue to timer hurtigbåttur fra Sandnessjøen, stikker Lovundfjellet opp fra havet. Et spektakulært syn i seg selv, og enda mer imponerende når du får vite at på denne øya bor det over 500 mennesker som driver et mangfoldig og livskraftig næringsliv basert på havbruk og turisme.

Laksen som snudde alt

Mens andre øyer i området sliter med fraflytting, er Lovund øya som klarte å snu flyttestrømmen og som i dag sliter med å finne bolig til alle som ønsker å komme hit for å bo og jobbe. For det er det er oppdrettslaks, er det både penger og arbeidsplasser.

Det har imidlertid ikke alltid vært sånn på denne øya heller. Fiskerbondesamfunnet var lenge dominerende, der kvinnene drev en liten gård med sauer, geiter og kanskje en ku, mens mennene var på fiske. Da fiskerbonden som levesett ebbet ut på midten av 1950-tallet flyktet ungdommen fra Lovund. På 1970-tallet var innbyggertallet nede i 230 innbyggere. Det var reell fare for at øysamfunnet ville dø ut.

Hele lakseeventyret startet da den første oppdrettslaksen kom til Nord-Norge pakket i plastposer i et sjøfly som landet på Lovund i juni 1972. Nedturene var mange i starten, men gründerne Steinar Olaisen og Hans Petter Meland hadde klokkertro på at lakseoppdrett var det som skulle til for å snu den negative befolkningsutviklingen på hjemstedet.

Det er ingen overdrivelse å kalle det som har skjedd i årene etter for et lakseeventyr. I 2018 omsatte bedriftene på Lovund for 4,5 milliarder kroner – eller nesten 9 millioner pr innbygger! Og i 2019 fikk hver av de 280 ansatte i hjørnesteinsbedriften Nova Sea utbetalt 203 000 kroner i bonus.

Fra turistheim til gourmet-hotell

I takt med fremveksten av oppdrettsnæringen, har også turistene oppdaget Lovund. I 1969 ble en anleggsbrakke fra Mo i Rana flyttet til Lovund, og drevet av Lovund Turistforening for at besøkende kunne bo her og ha selvhushold.

Lundefuglekolonien som i dag teller 150 000 lundefugler, var da som nå en av hovedattraksjonene på øya. Men i dag er den slitne anleggsbrakka erstattet med et topp moderne hotell med 110 tilgjengelige sengeplasser og en restaurant i gourmetklassen.

Les også: Lundefugl i 85 km/t på Lovund

På Lovund Hotell forvandler Nord-Norges beste kokker lokal oppdrettslaks og andre kortreiste råvarer til de mest fantastiske fem-retters middagene.

Det er ikke så mange retter å velge i, men det trenger du heller ikke, for alt er like godt! De har heller ikke samme meny hver dag, her kommer positive overraskelser akkompagnert av den fineste vin.

Ønsker du et enklere måltid kan du spasere noen hundre meter til Emaus Pub som ligger i et gammelt naust. Her kan du blant over hundre ulike ølslag, og spise et tradisjonelt pubmåltid som «Fesk og kjipps», pizza eller burger.

Et annet lunsjalternativ finner du i Kystkultursenteret, der Team Lovundkokken serverer fiskesuppe, fiskekaker og sushi à la Lovund.

Bestill på forhånd!

Synes du at dette hørtes spennende ut, og vil ta en impulstur på sparket? Det må du gjerne gjøre, men for din egen del bør du planlegge litt før du står på kaia og venter på rutebåten.

Det å komme til Lovund uten å ha reservert rom midt i turistsesongen, medfører en reell risiko for å måtte sove i bilen, og det vil du jo ikke. Så book et rom på forhånd – har du først tatt ferja eller hurtigbåten ut, er det ikke sikkert det går en båt tilbake samme dag.

Rutetidene finner du forøvrig her.

Vil du være sikker på at været er bra? Det kan du ikke. Det er ingen vits å sjekke Yr.no før du drar til Lovund, været endrer seg fra time til time. Det er få dager i året det ikke regner, men heller ikke lenge mellom hver soltime. I seks deilige sommeruker har de også midnattssol og lys hele døgnet.

Det er også lurt å være klar over at veiene i Nord-Norge på ingen måte kan sammenlignes med Autobahn i Tyskland. Det tar mye lenger tid enn du tror, å forflytte seg fra A til B. Men så er også reisen en del av opplevelsen, så senk skuldrene og ta livet med ro.

Hvis du kjører bil, bør du beregne to dager hver vei fra Østlandet. Fly til Sandnessjøen er raskest (men også dyrest). Et godt alternativ er å fly til Bodø og så ta hurtigbåten sørover, det tar rundt 5 timer men er også en veldig flott tur.

Allværsjakke og gode sko

Uansett drar du ikke til Nord-Norge for å sole deg, og allværsjakken er obligatorisk i bagasjen. Det samme er gode sko, slik at du kan benytte deg av de flotte turmulighetene på øya.

Du kan for eksempel gå til toppen av Lovundfjellet, det krever godt vær og god form. Men det finnes flere andre fine turstier som ikke krever at du er supersprek.

Vi så mange som hadde med sykkel, gjør gjerne det du også, men husk at det er bare noen få kilometer vei på Lovund og dårlig egnet for terrengsykling utenom veien.

Båt, derimot, passer langt bedre. Har du seilbåt eller motorbåt finnes flere gjestehavner du kan legge til i. I godt vær er det også supert å padle kajakk mellom holmer og skjær i den spennende skjærgården.

Les også: Besøk Træna – ytterst i havgapet

Innlegget Lovund – en gastronomisk perle på Helgelandskysten dukket først opp på Spirea.no.

Vi elsker Hosta og mener det er en genial staude til vår hage. Den tåler å stå i skygge, er en super bunndekker og ikke minst er den utrolig vakker.

I det siste har vi besøkt flere parker der de har plantet store felter med Hosta. Dette skaper en egen ro og harmoni, og gjør at bedet er interessant også når det ikke er blomstringstid for andre stauder.

Vi har den for bladverket

Hosta har ganske riktig blomster den også, men det er bladverket og ikke blomstene som gjør at vi og andre bruker Hosta i hagen. De er ikke vintergrønne men visner helt ned hver høst, så det tar litt tid før de kommer til sin rett i vårhagen.

Men når Hosta først kommer, kommer den godt! Vi har etterhvert mange sorter i vår hage, blant andre Hosta sieboldina «Elegans», Hosta «Devon green», Hosta tardiana «June», Hosta tardiana «Halcyon», Hosta «Francee» og Hosta «Whirlwind».

Vi har noen andre sorter også, men som mange andre hageeiere er vi ikke alltid så flinke til å skrive opp navnene, og det finnes mange tusen ulike navnsorter.

Les også: 7 tips til en vakker og lettstelt hage

Skaper estetikk

Det er gjerne sånn at hvis du først har fått dilla på Hosta, så vil du bare ha mer! For det er utrolig mange muligheter til hvordan du kan bruke Hosta.

Noen synes det er spennende å samle på ulike sorter Hosta, som de planter sammen i et harmonisk bed. Det blir riktig stilig, men husk at noen Hosta blir kjempestore, mens andre bare blir noen centimeter høye.

Vi har også god erfaring med å plante Hosta i store krukker som vi har overvintre ute. Det å ha flerårige stauder i krukker er noe vi blir mer og mer glad i, fordi det gjør at det er veldig mye mindre jobb å få hagen klar om våren. De få sommerblomstene vi har er impulskjøp som får plass i mindre krukker som ikke er så gode å bruke til overvintring.

Les også: Slik overvintrer du stauder i krukker

Store felt med Hosta

En av de tingene vi liker best med Hosta, er at de er så enkle å dele. Dermed er det lett å utvide samlingen. Vi hadde i utgangspunktet tre stykk Hosta «Francee», disse er blitt delt flere ganger og er nå blitt til nærmere 20 planter.

Det beste er å dele Hosta om våren før bladverket kommer, men det går også greit å dele om høsten.

Les også: Del staudene dine i høst

På fellesområdet til sameiet har vi plantet to store felter med samme type Hosta – dette ser ryddig og fint ut og hindrer at området gror igjen med ugress. Hosta er heller ikke en plante som det er fare for at frør seg og sprer seg ut i naturen, noe som er fordel når du skal plante på steder som ingen egentlig har ansvar for.

Trives best i skyggen

Noen ganger får vi i Spirea spørsmål fra lesere om hva de kan plante i en solrik hage. Dette synes vi egentlig er et litt rart spørsmål, for de fleste blomstrende planter og matplanter trives absolutt best i sol. I løpet av en vanlig norsk sommer skinner sola heller ikke konstant, så plantene får hvile selv som de står på det mest solrike stedet i hagen.

Les også: Hosta – perfekt for skyggebedet

Det er som regel vanskeligere å finne planter som trives godt i skyggen. Og det er akkurat derfor vi liker Hosta så godt! De blir nemlig finest i skyggen. Står de for solrikt, kan bladene bli solbrent, men det har aldri vært noe problem hos oss.

Vi har ingen steder i hagen med full sol hele dagen, det er varierende grad av skygge, og Hosta ser ut til å trives overalt.

En annen vakker plante som trives godt i skyggen er alunrot.

Innlegget Derfor er Hosta en genial plante å ha i hagen dukket først opp på Spirea.no.

Nå i august har mange av staudene gjort seg ferdig med blomstringen, og de vakreste bladplantene kommer til sin rett. Japansk lønn er en av de absolutt fineste.

Acer palmatum «Atropurpureum» kalles både japansk lønn, blodlønn, viftelønn og dverglønn. Alle navnene stemmer godt med hvordan den ser ut.

Det lille treet kan i løpet av noen år vokse seg flere meter høyt, men det tar lang tid og krever at den virkelig trives. Vi har derfor plassert vår nye japanske lønn i et opphøyd bed der den kan få stråle som et midtpunkt mellom stauder og andre lavere planter.

Lettere i bed enn krukke

Vi har prøvd tidligere å plante en tilsvarende japansk lønn i en krukke, men den vokste dårlig, fikk frostskader og døde etter tre år. I og med at herdigheten på japansk lønn bare er H3, håper vi at den har bedre muligheter i det opphøyde bedet der den får bedre plass til å utvikle seg og ikke blir så utsatt for vinterskader.

Lønn er flotte trær, og hadde vi hatt stor hage kunne vi ha plantet en vanlig blodlønn. Men med vår begrensede plass må vi heller satse på en japansk, sentvoksende lønn. Det er absolutt ikke noen dårlig «erstatning».

Les også: Hvorfor får noen planter røde blader

Fuktig, sur jord

Japansk lønn trives best i lett fuktig jord, helst sur jord.

Tips: Hvis du vil forsure jorda uten å bruke torv, bland nåler fra et furutre med jorda du har i hagen, da blir den surere.

Japansk lønn liker absolutt ikke å tørke ut, noe som kan gjøre at det er krevende å få den til å trives i en krukke.

De ideelle solforholdene er at den får morgensol, men at den står i vandrende skygge på den tiden av dagen da solen skinner sterkest.

I vår hage er det ingen steder med full sol hele døgnet, så den må pent takle litt skygge uansett. Men vi har plassert den slik at den får lys fra flere steder, samtidig som den står lunt for vind.

Innlegget Japansk lønn – rødt blikkfang i sensommerhagen dukket først opp på Spirea.no.

Noe av det fineste med å ha egen hage, er å kunne gå ut og høste sin egen dessert i form av bær. Og heldigvis er bærbusker noen av de enkleste plantene å lykkes med.

Det er lett å la seg begeistre av bugnende, blomstrende planter når du besøker hagesenteret. De trauste, tradisjonelle bærbuskene som rips, solbær og stikkelsbær ser ikke så spennende ut – i salgsstørrelse er de ganske små og «pinglete».

Men skinnet bedrar. En liten bærbusk til 150 kroner i innkjøp, kan om få år gi deg så mye bær at du har syltetøy hele vinteren.

De fleste bærbusker er så hardføre at de trives de fleste steder i Norge, og krever ikke mye stell. Du kan gjerne plante bærbusker på hytta hvis det er der du er om sommeren, bærbusker trenger ikke «konstant overvåkning».

Her er noen tips til hvordan du kan lykkes med de ulike bær-typene:

Rips

En av de mest tradisjonsrike bærbuskene i norske hager, er rød rips (Ribes rubrum). Det finnes visstnok over 2 millioner ripsbusker i norske hager, et tydelig tegn på at den er enkel å lykkes med.

Bærene smaker ganske syrlig, og de er ikke så gode å spise uten tilbehør, men de smaker kjempegodt med vaniljesaus eller til is. Rips er supert å lage saft, ripsgele eller syltetøy av. Ripschutney er også kjempegodt.

I år har vi plukket 8 kilo rips av vår ene ripsbusk – og den dekker bare en drøy kvadratmeter av hagen. Det er ikke så mange andre vekster du kan ha, som gir så mye avling på et lite areal.

Det finnes flere sorter rips. Rød hollandsk og Jonkher van Tetz er de vanligste i dag, de gir begge avling i juli-august, avhengig av sesongen og hvor du bor i landet.

Hvis du planter en ripsbusk nå i høst, kan du høste bær allerede neste år. Det blir ikke voldsomt stor avling det første året, men etter det kan du høste kilovis. Ergo trenger du bare én ripsbusk, med mindre du skal åpne saftfabrikk.

Vedlikeholdet av en ripsbusk består av beskjæring et og annet år – du kan lese mer i denne artikkelen om hvordan du gjør det.

Vi klippet vår ripsbusk ganske kraftig i fjor, og fikk lite avling da. Men i år er den blitt kjempestor, med enorm avling. Det ble så mye rips at hele busken måtte støttes opp ekstra.

Les også: Vi tester støtte for bærbusker

I likhet med de aller fleste matplanter, trives rips best i sol, den vil gi mest avling hvis den får sol det meste av dagen. Men hos oss står den for det meste i halvskygge, bare litt ettermiddagssol, men den trives veldig bra likevel. Det eneste er at bærene modner litt senere enn det vi ser i andre hager i nærområdet.

Det å gi så mye avling krever naturligvis næring, så vi passer på å slenge på litt pelletert hønsegjødsel under ripsbusken hver gang vi er ute med gjødselbøtta. Ved nyplanting er det også smart å blande kugjødselkompost eller annen kompostjord hvis du har, i jorda i plantehullet. Rips vil ha veldrenert jord, men er alt i alt en nøysom plante som trives de fleste steder.

Bare husk at den lille ripsbusken du kjøper, blir en stor busk etterhvert, så sørg for at det er god plass rundt den for å komme til for å plukke.

Solbær

Solbær (Ribes nigrum) er en slags «ripsens mørke fetter», som i tillegg er super-sunne. Solbær inneholder faktisk dobbelt så mye C-vitaminer som appelsiner, og antioksidanter.

Bærene er litt «snerpete» og de færreste spiser dem rett fra busken, men til saft og syltetøy er de nydelige. Det går også an å lage gele på samme måte som ripsgele.

Det finnes flere sorter, tidligere var Øjebyn mest vanlig, det er den vi har. Nyere sorter er mindre utsatt for sykdom, Hedda og Kristin skal være gode sorter med en opprett vekst som gjør at det er enklere å plukke.

Ellers er krever solbær stort sett det samme som rips: Plantes i god hagejord, helst på en solrik plass. Foryngelsesbeskjæring etter noen år slik at du hele tiden fornyer planten.

Tips: Hvis du overtar en gammel hage med forvokste bærbusker, er det ikke noe problem å «redde» disse. Tynn ut buskene ved å fjerne de eldste greinene, hvis den er veldig tett kan du gjøre foryngelsen over to-tre år. Da vil det bli masse bær å høste igjen ganske fort.

Stikkelsbær

Stikkelsbær (Ribes uva-crispa) er også i ripsfamilien, men busken blir ikke så stor, og har dessuten torner. Bærene er søte og gode og kan gjerne spises som de er, eller du kan lage syltetøy.

Det finnes både røde og grønne stikkelsbær, Hinnomäki rød er en god og hardfør sort som er resistent mot meldugg som dessverre er et problem med endel eldre stikkelsbærbusker.

Hageblåbær

Hageblåbær (Vaccinium corymbosum) er i slekt med de viltvoksende blåbærene, men har større bær som ikke har det blå fargestoffet inni. Og buskene blir større, noen sorter blir rundt en meter, mens andre kan bli 2-3 meter høye.

I likhet med skogsblåbær er hageblåbær surjordsplanter, og de tåler litt skygge, så de kan for eksempel plantes i rhododendron-bedet. Hardførheten er litt forskjellig på de ulike sortene, H4-H5 på de fleste. For å få best mulig avling bør du plante to ulike sorter for bestøvning.

Hageblåbær kalles også amerikanske blåbær, og er supre til dessert, i smoothie eller bare som snacks du spiser rett fra busken. Det tar noen år før buskene vokser seg store, og avlingen pr busk blir ikke samme mengde som for rips og solbær, så du kan gjerne ha flere busker.

Bringebær

Bringebær (Rubus idaeus) har vært dyrket i Norge siden 1700-tallet, og vi skiller mellom de ville, små, og hagebringebær som er større.

Villbringebær smaker godt, men vi vil helst ikke ha dem i hagen fordi de sprer seg helt enormt. De må i så fall stå i et hjørne og holdes under streng kontroll.

Det samme gjelder forsåvidt hagebringebær, de passer dårlig i et bed sammen med andre planter. Det beste er å sette dem som en hekk for eksempel i plenen, eller en pallekarm.

Men hvis du har bringebærene under kontroll, er de vel verdt å dyrke. Smaken er fantastisk, kanskje til og med bedre enn jordbær, og det er perfekte dessert-bær.

Det finnes mange ulike sorter bringebær, med litt ulik smak, også noen som gir gule bær.

I motsetning til andre bærbusker, skal bringebær beskjæres om høsten og ikke om våren, det kan du lese mer om her.

Jordbær

Ingen sommer uten jordbær (Fragraria x ananassa). Disse er heller ikke vanskelige å dyrke. Jordbærplanter er stauder, det vil si at de kommer igjen år etter år.

Det kan være utfordrende å dyrke jordbær hvis du har brunsnegler i hagen, da jordbær er en av sneglenes absolutte favoritter. Vi har erfaring med at det blir mindre snegleskader hvis vi planter bærene som kantvekster i kasser, og bruker flis som jorddekke.

Bortsett fra sneglene er ikke jordbær krevende planter. Vi har skrevet mer om å dyrke jordbær i denne artikkelen.

Les også: Ta stiklinger av jordbærplanter

Innlegget Bærbusker – den enkleste måten å dyrke mat i hagen dukket først opp på Spirea.no.

Vi plantet en syrinhortensia i hagen i fjor høst, og i år kom den tilbake med massevis av flotte blomster. For en fantastisk høstbusk!

Det er mange som forteller at hagen deres er et ganske stusslig syn på slutten av sommeren – staudene er avblomstret og sommerblomstene visnet på grunn av dårlig vær. Hos oss er det ikke sånn, vi har mye som blomstrer i hagen vår nå, og kanskje den aller vakreste er vår flotte syrinhortensia (Hydrangea paniculata).

Hortensia med «syrinblomster»

Syrinhortensia har ikke noe med syriner å gjøre, navnet har nok blitt gitt fordi blomsterklasene minner litt om syriner i formen. Det er også god duft av blomstene.

Det er derimot en hortensia på alle måter, bare mer hardfør enn hagehortensia (Hydrangea macrophylla). Og den blomstrer lenge, fra slutten av juli til frosten.

Les også: Hortensia blomstrer hele høsten

Det er alltid spennende å få nye planter i hagen, og ikke minst se om de klarer seg gjennom den første vinteren. Vår syrinhortensia ble plantet i august i fjor, da den sto i blomst. Den fikk en dose kugjødselkompost i plantehullet og så ut til å trives godt med en gang.

Takler halvskygge

Plasseringen er et sted der det er godt lys fra alle sider, men ikke full sol hele dagen. Syrinhortensia er også en av få busker som blomstrer bra selv om den står i delvis skygge, de fleste blomstrende busker krever sol.

Det finnes mange navnsorter av syrinhortensia – den vi har heter «Limelight» og er grønn-hvit i starten av blomstringen, men går over mot blek rosa på slutten. Andre sorter er «Grandiflora» (hvit), «Pinky Winky» (rosa), «Silver dollar» (hvit), «Little Lime» (hvit).

De fleste sortene av syrinhortensia blir et par meter høye busker i fullvoksen størrelse, noen lavere. De finnes også oppstammet. Den tåler sterk beskjæring, så det går også an å stamme opp en plante som blir kjøpt som busk.

Hardfør nok til Trøndelag

Herdigheten på syrinhortensia er H5 på de fleste sortene. Den går veldig bra her på Østlandet og i Trøndelag, vi har også sett flotte eksemplarer i Innlandet.

Mange ønsker å plante busker i krukke, og det går også an med syrinhortensia, men husk at herdigheten i krukke ikke er like bra som hvis du planter rett i bakken. Har du mulighet, vil vi anbefale at syrinhortensia plantes i bakken, der vil den utvikle seg til en stor flott busk, det er ikke like lett å få til i en krukke.

Syrinhortensia liker ikke å tørke, så hvis du har den i en krukke må du være nøye med vanning.

Hortensia er surjordsplanter, men syrinhortensia kan godt stå i vanlig hagejord, det gjør den hos oss. Og som alt som skal blomstre trenger den gjødsel, vi bruker pelletert hønsegjødsel/helgjødsel.

Beskjæring av syrinhortensia

Foreløpig har ikke vi gjort annen beskjæring av vår syrinhortensia enn å klippe av de visne blomsterstandene tidlig i vår – og mer er heller ikke nødvendig. Blomstene kommer på årets skudd, så vårbeskjæring går fint. Klipp av greiner som eventuelt er frosset tilbake, eller som vokser inn i busken, ellers kan du bare la den vokse fritt.

Alt i alt er syrinhortensia en vakker og lettstelt plante som gir det lille ekstra til høsthagen.

Les også: Endelig blomstrer klatrehortensia 

Innlegget Syrinhortensia – høsthagens blomstrende skjønnhet dukket først opp på Spirea.no.

I fjor høst satte vi hvitløk, og nå kan vi høste. Men siden hvitløksbedet sto i skyggen fikk vi ikke så store hvitløk. Neste gang blir det hvitløksdyrking i et bed med mer sol.

Det å dyrke hvitløk er et langtidsprosjekt – det tar bortimot et år fra du setter setteløken til de ferdige løkene kan høstes. Dette kommer av at hvitløk må stå i jorda i hele 9 måneder før den utvikler seg til en ferdig hvitløk med fedd. Så hvis du setter løkene i oktober/november, vil de være ferdige til høsting i juli/august.

Setteløk = fedd

Formering av hvitløk skjer vanligvis med setteløk. Det vil si at du deler en hvitløk opp i fedd og setter hvert enkelt fedd, som så vil utvikle seg til en ny, stor hvitløk.

Tidligere har vi satt hvitløk på våren, og det blir hvitløk å spise da også, men de rekker ikke å lage fedd før vinteren. Det vi har gjort da er at vi har høstet etterhvert og spist hele løken inkludert alt det grønne. De små hvitløkene har en mildere smak, som vårløk.

Denne gangen skulle vi imidlertid prøve å dyrke hvitløk «på ordentlig», ved å sette om høsten. Feddene bør settes i god tid før frosten, slik at de rekker å danne røtter, men ikke så tidlig at spirene vokser over jorda.

Startet bra, endte skuffende

Vi satte sertifisert settehvitløk i fjor høst, og i vår kom spirene opp. Tidlig i sesongen så alt fint ut, spirene vokste som bare det. Men da vi skulle ta opp løkene var de ikke blitt så store, til tross for at vi har gjødslet godt gjennom hele sesongen. Det ville heller ikke ha hjulpet å la dem stå lenger i jorda, da bladverket allerede hadde begynt å legge seg ned og hadde blitt delvis gult.

Årsaken til at vi ikke fikk store hvitløk er nok at vi plantet dem i et bed der det er lite sol. Nå i sommer har det regnet mye, og hvitløksbedet ligger sånn til at det aldri rekker å tørke opp.

Til høsten vil vi derfor sette hvitløken et annet sted, der det er mer sol. All løk er nemlig solelskere, og kepaløken vår har blitt stor og fin i sola.

Les også: Hvordan dyrke løk til matlaging

Henges til tørk og lagres

Etter at hvitløken er tatt opp må den tørkes. Det beste er å henge den til tørk ute et sted der det er luftig. Under takutstikket, for eksempel. Etter en stund kan hvitløken flettes og henges inne på kjøkkenet, da holder den seg i månedsvis.

Når du skal sette hvitløk er det sterkt å anbefale at du kjøper sertifisert setteløk. Dette er for det første for å unngå å spre sykdom som kan følge med i utenlandsk hvitløk fra butikken, men også fordi settehvitløk er av sorter som egner seg for dyrking i Norge. Hvitløken i butikken er importert fra varmere land.

Du trenger ikke å kjøpe settehvitløk hvert år, du kan bruke noen av løkene du dyrker selv som settehvitløk neste gang.

Du kan lese mer om å dyrke hvitløk i bloggen til Maria Berg Hestad – Det grønne skafferi.

Hva kan dyrkes i skyggen?

Det at løk og hvitløk ikke trives i skyggen, betyr ikke at bedet må stå tomt. Det finnes flere grønnsaker som takler skygge bedre enn andre. Det vi har best erfaring med å plante i skyggen er grønnkål. Ruccola og salat takler også at det er skygge deler av dagen.

Innlegget Vi høster hvitløk – og lærer av feil dukket først opp på Spirea.no.

Trodde du at løkblomster kun hørte våren til? Allium sphaerocephalon og Allium «White Cloud» blomstrer nå i august i vår hage.

Vi har satt Allium-løker overalt i hagen fordi vi synes det er kjempefint med de blomstrende kulene som «svever» over andre planter. De «vanlige» lilla Allium-ene blomstrer fra slutten av mai og litt ut i juni, men vi har flere andre Allium-sorter som overtar etter det.

Les også: Nå er det Allium-o-rama i hagen

Overtar når andre visner

I fjor satte vi tilsammen 1685 løker forskjellige steder i hagen, blant annet noen nye Allium som vi ikke har prøvd før. Azurløk – Allium caeruleum var en positiv overraskelse, den blomstret i juli og er nå ferdig.

Kuleløk – Allium sphaerocephalon – skal egentlig blomstre tidligere på sommeren enn nå i august. Men siden vi har satt løkene på et sted der det er mye skygge, tok det sin tid før det ble blomstring. Uansett, vel verdt å vente på!

Les også: Skap et flott staudebed i skyggen

Spiselig som gressløk

Blomstene til kuleløk ser ut som litt store gressløk-blomster, og i likhet med gressløken er den også spiselig. Vi har imidlertid tenkt å la den stå og blomstre.

Skal du først ha kuleløk, bør du ha mange på ett sted, de er utvilsomt penest i flokk. De selges som regel i pakninger á 100 stykk, og de kan settes tett i tett.

En annen seintblomstrende Allium, er Allium «White Cloud». Den har faktisk bare akkurat begynt å blomstre nå i midten av august.

Så hvis du vil strekke løk-blomstringssesongen så lenge som mulig, velg Allium! Det blir også humlene glade for, nå på slutten av sommeren er mye avblomstret men humlene trenger fortsatt mat.

Les også: Sjekk om du har en humlevennlig hage

Forresten er det snart på tide å sette løk igjen – nettbutikkene har startet å ta inn bestillinger og løkene kan settes fra september og frem til frosten.

Les mer om å sette løk i denne artikkelen

Innlegget Kuleløk – Allium som gir blomstrende sensommer dukket først opp på Spirea.no.

Etter over 30 år var terrassegulvet vårt blitt ganske slitent. Vi var også lei av å skure og beise på nytt nesten hvert år. Løsningen ble å bytte ut det gamle gulvet med Møre Royal terrassebord som er kokt i olje.

Denne sesongen har nordmenn satt terrasserekord og vi har absolutt bidratt til dette. For noen uker siden dro vi avgårde til byggevarebutikken og kjøpte en stort lass med planker. Og ikke hvilke som helst planker.

Royal-impregnert på gulvet

Etter å ha gjort litt research fant vi ut at vi ønsket å bruke såkalte royal-impregnerte terrassebord som gulv til den «nye» terrassen. Varemerket MøreRoyal® består av en serie trykkimpregnerte materialer som rett og slett er kokt i olje etter impregneringen. Dette skal ifølge produsenten Talgø gjøre at gulvet blir vedlikeholdsfritt i 6-7 år. Unntatt vask, naturligvis, det bør gjøres hvert år.

Royal-impregnerte terrassebord finnes i ulike varianter. Vi valgte brune bord med riller, produktet heter MøreRoyal Duo.

«Ulempen» med disse eksklusive terrassebordene er naturligvis prisen. Den er cirka tre ganger så høy som for vanlige, grønnimpregnerte terrassebord. Med en pris på 32 kroner pr lengdemeter blir kvadratmeterprisen fort like høy som for parketten du har i stua.

Vi synes likevel det er verdt prisen, hvis dette betyr at vi slipper å skure vekk gammel olje/beis og olje på nytt nesten hvert år.

MøreRoyal gir 50 års garanti for gjennområtning, det holder for oss! I tillegg vil ikke plankene vri seg eller sprekke, slik billigere materialer ofte kan gjøre.

Hvis du har orientert deg i terrassemarkedet har du sikkert også sett at det finnes alternativer til en langt høyere pris enn de royalimpregnerte vi har brukt – fra det eksklusive treverket Kebony til ulike komposittprodukter (laminat). Sistnevnte vil være helt vedlikeholdsfrie, men vi synes de er litt «plastic fantastic» å gå på.

Skjult innfesting for skruer

Et annet «triks» for å få et mer eksklusivt gulv, er å feste gulvet med «skjulte» skruer. Vi kjøpte et spesialverktøy fra Essve, og noen dritdyre skruer – og vips var det (nesten) ingen synlige skruer på gulvet. I tillegg til det visuelle, så gjør dette også at det mindre fare for at gulvet fliser seg opp eller sprekker når du skrur.

Nytt inngangsparti

Etter at vi fikk se hvor fin terrassen ble med nytt gulv, fikk vi lyst til å gjøre det samme med plattingen utenfor inngangspartiet. Her hadde «tidens» tann gjort at hele konstruksjonen var blitt skjev, så vi måtte rett og slett jekke opp og støpe nytt fundament for stolpen som bærer vekten av takutstikket.

Etter at dette var på plass, var det en smal sak å bytte ut de gamle plankene med nye, fine terrassebord.

Egentlig er det ikke så rart at nordmenn er «verdensmestere» i terrasse – når det først er fint vær må vi jo ha en fin uteplass å sitte på. Det er heller ikke vanskelig å bygge terrasse, det klarer de fleste som ikke har 10 tommeltotter.

Flere terrassetips

Det er ikke første gang vi i Spirea.no har snekret terrasse og andre ting til uterommet. Her har vi samlet noen ulike artikler som gir tips til terrassebygging og -vedlikehold:

Slik laget vi en flott terrasse på 1-2-3

Bygg trapp med trappevanger og terrassebord

Beise terrasse med «magisk» pensel

Ikke beis terrassen for tidlig

Tripp-trapp….vi har bygget en ny trapp

OBS: Dette er IKKE et sponset innlegg, vi har betalt for de eksklusive materialene selv, i dyre dommer…

Innlegget Bygge terrasse med Møre Royal terrassebord dukket først opp på Spirea.no.

For å få maks utbytte av kjøkkenhagen er det smart å satse på ting som er enkelt å lagre utover høsten og vinteren – og som vi får bruk for i matlagingen. Gul løk bruker vi nesten hver dag, og den kan lagres i månedsvis.

Vi har prøvd å dyrke løk før, men ikke hatt plass til store mengder, slik at vi har spist opp alt før lagring har vært et aktuelt tema. I år har vi imidlertid utvidet kjøkkenhagen, og fikk plass til et stort bed med kepaløk.

Les også: Kjøkkenhage for dummies – dette er lettest å dyrke

Slik lykkes du med å dyrke løk

«Triksene» for å lykkes med kepaløk og andre løkvekster er:

• God gjødsling – grunngjødsling av feltet før du setter løkene, for eksempel bokashi eller kompost fra varmkompostbinge. Deretter gjødsle minst 2-3 ganger i løpet av sesongen. Vi har brukt både pelletert hønsegjødsel og neslevann. Kunstgjødsel hadde sikkert gitt bedre vekst, men vi bruker i hovedsak ikke dette.
• Voksested i full sol – løk i skyggen funker dårlig.
• Sandholdig, løs jord.

Det går an å dyrke løk fra frø, men da må de sås innendørs i februar-mars. Vi velger derfor heller å kjøpe setteløk som vi setter i mai.

Kan brukes fersk hele sommeren

Det som er fint med å dyrke løk selv, er at vi kan høste fersk løk og bruke i matlagingen nesten hele sommeren. Vi begynte å høste ganske tidlig i juli, og har tatt mange ferske løker som vi har brukt i sin helhet inkludert det grønne bladverket.

Men nå for en stund siden begynte det grønne bladverket å legge seg ned og visne, hvilket betyr at det er på tide å høste løkene og henge til tørk. Hvis den blir lagret riktig kan løk oppbevares i mange måneder.

Unngå plast og kjøleskap

På ettersommeren utvikler løkene det brune ytterskallet, som fungerer som en slags innpakning og gjør at holdbarheten er lang.

Det er flere måter å lagre løk på, men du bør unngå både kjøleskap og innpakning i plast.  Vi har valgt å henge de ferdig høstede løkene i bunter under takutstikket, der er det tørt og luftig. Yrkesdyrkere lagrer løk mørkt i temperatur mellom 0 og 2 grader, men dette er som regel vanskelig å få til i et vanlig bolighus.

Vår plan er derfor å la løkene henge til tørk ute så lenge som mulig, mens vi tar inn løk og bruker i matlaging underveis. Når de er ferdig tørket, det vil si at bladverket er helt brunt og tørt, kan vi ta dem ned og legge i en papirpose eller pappeske i kjelleren – der er det cirka 10 grader om høsten/vinteren.

Større løkbed neste år

Uansett rekker vi nok å spise opp all løken vi har dyrket i god tid før jul. Men dette fristet absolutt til gjentakelse, og kanskje vi utvider løkavlingen neste år? Da skal vi også gjødsle bedre, både grunngjødsling før setting og gjødsling underveis, slik at hver løk vokser seg større.

TIPS: Er det noen løker som er veldig små, kan du eventuelt ta vare på dem og bruke dem til setteløk igjen neste år.

For å få løksmak tidlig på sesongen, jobber vi også med å utvide «samlingen» av gressløk – den kan gjerne brukes som vanlig løk og er klar i mai-juni.

Har du lyst til å dyrke hvitløk, må du huske på at den skal settes nå i høst. I denne artikkelen kan du lese mer om dyrking av hvitløk.

Innlegget En pose setteløk = nok løk til flere måneder dukket først opp på Spirea.no.

Mikrotomater er ikke bittesmå tomater, men bittesmå tomatplanter! I år har vi testet tre ulike sorter som kan dyrkes i en liten potte på terrassen.

Utfordringen med å dyrke tomater på balkong eller terrasse, er at de fleste tomatplanter blir et par meter høye i løpet av sesongen. De må stå i en potte som er minst 10 liter stor, helst 20 liter, bindes opp, tyves og stelles etter alle kunstens regler. Du ender fort opp med en balkong full av tomatplanter, men ingen plass å sitte…

Hvis du har lyst til å dyrke egne tomater, men synes alt dette hørtes veldig slitsomt ut, har vi nå funnet en bedre løsning.

Tomatplanter på maks 30 cm

Helene Orskaug i Skien driver Norges beste nettbutikk for tomatfrø, den heter TomatPrat.no. Gjennom mange år har hun dyrket og prøvd ut ulike typer tomater, som hun nå har begynt å selge fra frø.

Og det var nettopp her vi oppdaget at det er noe som heter «mikrobusktomater». Dette er rett og slett tomatplanter som helt naturlig stopper veksten på 30 cm høyde eller lavere – og dermed passer utmerket for balkongdyrkere.

Alle disse kan fint dyrkes i en 2-3 liters potte, og de trenger ikke å støttes opp eller tyves (fjerne sideskudd). Vi har satt vår lille samling med mikrobusktomater i en etasjehylle, der vi kan vanne på brettet for å gi plantene undervanning.

De tre «mikrotomatene» vi dyrker i år er:

Baby: Som navnet tilsier er dette en bitteliten tomatplante, bare cirka 20 cm høy. Tomatene blir knallrøde og hjerteformede, og det er en meget dekorativ busk.

Aztek Yellow: En liten busktomatplante som gir gule tomater. Kompakt vekst og planten blir maks 30 cm høy.

Balcony Red: Riktbærende busk som gir røde tomater på 5-7 gram. Flott krukketomat til verandabordet.

Tomater til matauk? Velg noe annet

Hvis målet ditt med tomatdyrkingen er å produsere kilovis med tomater til pastasaus gjennom hele vinteren, bør du ikke velge mikrotomatbusker. Men hvis du bare har lyst til å lykkes med å få frem noen modne tomater, og har begrenset med plass og tid, vil vi virkelig anbefale disse sortene.

En bitteliten busk gir av naturlige årsaker færre tomater enn en 3 meter høy ranketomatplante. Men på alle våre mikro-planter sitter tomatene tett i tett, så avling pr areal er ganske bra. Siden buskene er så små, kan de også enkelt settes inn i varmen til høsten. Vi vet også at noen eksperimenterer med å dyrke mikrobusktomater året rundt under vekstlys.

En annen sort som er enkel å lykkes med uten drivhus, men som krever større plass er Hundreds & Thousands.

Les flere tips om dyrking av tomater:

10 tips til dyrking av tomater

Nå kan du ta inn i de grønne tomatene

Lag pizzasaus av tomatene du ikke rekker å spise

Tørkede tomater – en skikkelig smaksbombe

Tips for slutten av tomatsesongen

Velg riktig tomatsort når du kjøper frø

Slik høster du frø fra egne tomater

Innlegget Liten plass? Dyrk mikrotomater dukket først opp på Spirea.no.

Uansett hvor nøyaktig du måler, det er blir alltid noe avkapp til overs etter snekkerprosjekter. Men avkapp er ikke avfall! Vi snekret to fine blomsterkasser og en stilig hylle av avkapp fra terrassebygging.

Blomsterkasser og plantekasser du lager selv i tre er ofte mer solide, praktiske og ikke minst rimeligere enn å kjøpe ferdig kasser og krukker i et hagesenter. Fordelen med å snekre selv er at du kan tilpasse størrelse og form til plassen du har tilgjengelig.

Les også: Vi snekret vårt eget Syden-bed – med palme

Mange plankebiter til overs

Tidligere i sommer skiftet vi gulv på to terrasser, og la nytt, flott MøreRoyal-impregnert furu på over 40 kvadratmeter. Etter endt prosjekt satt vi igjen med en haug med plankebiter som var inntil en meter lange. Med andre ord for korte til at det er noe vits å ta vare på dem til senere prosjekter.

En kjempesmart bruk av slikt avkapp, er å snekre blomsterkasser eller små hyller til hagen. Materialet er impregnert og beregnet for utendørs bruk, så her er det bare å bruke fantasien.

Tore var virkelig kreativ, han designet, tegnet og snekret en råstilig hylle som nå har fått navnet «måneraketten» etter trekantformen i midten. Den har vi skrudd opp på veggen ved utekjøkkenet.

Les også: Denne krakken bygget vi av ting som skulle kastes

Urtekasse og plass til bjørnebærbusk

Bjørnhild har alltid «behov» for nye steder å plante, og brukte resten av materialene til en urtekasse med plass til 3 planter, og en firkantet «boks» som hun plantet en bjørnebærbusk i.

Den nevnte bjørnebærbusken sto tidligere på det som trolig er tomtas mest skyggefulle sted, og har følgelig aldri gitt bjørnebær. Bjørnebær trenger nemlig mye sol for å trives. I skyggen klarer den ikke annet enn å overleve.

Bjørnebær har dessuten en lang vekstsesong, bærene blir ikke modne før tidligst i slutten av august, men som regel september-oktober. Men det er jo bare fint å ha noe å spise sent på høsten, etter at alle de andre hagebærene har bæret seg ferdig.

Les også: Bærbusker – den enkleste måten å dyrke mat i hagen

Under gunstige forhold blir bjørnebærbusker 4-5 meter lange klatreplanter, det blir de neppe hos oss og i hvert fall ikke i en plantekasse. Men kanskje det blir noen bær, i det minste? Er lov å håpe.

Kle innsiden med duk eller plast

Når vi bruker impregnert tre som kasser til planter, kler vi alltid innsiden med duk eller plast. Dette for å beskytte treverket, og for å unngå at stoffer fra impregneringen går over i jorda. Dagens metoder for impregnering er heldigvis ikke så skadelig for miljøet som tidligere produsert impregnert tre.

Det er også viktig å lage hull i bunnen så overskuddsvann renner ut. Vi bruker som regel også lecakuler som vi legger nederst i kassa for å bedre dreneringen.

Les også: Kan man ha katt og fuglekasse?

Innlegget Blomsterkasser og hyller av avkapp dukket først opp på Spirea.no.

Den vanligste anbefalingen for å unngå brunsnegler i hagen, er å unngå å ha en hagekompost. Men så vil vi jo også ta vare på hageavfallet og lage jord av det. I år prøver vi derfor å fermentere hageavfallet med Microferm.

Veldig mange hageeiere bruker mye tid og energi på å rydde vekk hageavfall som løv, gressklipp, nedklipte stauder, kvist og kvast – for å kjøre det bort og levere til gjenvinningsstasjonen. Vi gjør aldri det, da vi mener det er viktig å utnytte disse ressursene i vår egen hage.

Les også: Nei, du trenger ikke å kjøre vekk hageavfallet

Hagekompost = sneglehotell

Men så er det problemet med brunsnegler, også kalt brunskogsnegler, mordersnegler, iberiasnegler etc. Det er ingen tvil om at disse uønskede hagegjestene trives veldig godt i hauger med hageavfall der de kan gjemme seg for sola, legge egg og «lade opp» til å krype ut og spise grønnsaker og andre favorittplanter. En stor hagekompost vil ofte bli et «sneglehotell».

Så hva skal vi gjøre med hageavfallet da – slik at vi kan utnytte det til å lage jord, samtidig som vi unngår sneglehoteller?

I sommer oppdaget vi produktet Microferm, som selges av Bokashi Norge. Dette er bokashi-mikrober i flytende form, som selges i en to-liters «vinkartong».

Les også: Her er plantene brunsnegler ikke liker

Fermentere hageavfall i sekk

Det finnes flere måter å bruke Microferm, men den metoden vi har prøvd mest ut, er å bruke produktet til å fermentere hageavfall i søppelsekker.

Det du gjør er altså at du putter hageavfallet i en sekk, dynker det godt med Microferm utblandet i vann (følg doseringen på pakken), presser ut så mye luft som mulig av sekken, og knyter igjen. Da kommer ikke brunsneglene seg inn, og vi har dermed en sneglefri hagekompost.

Det som skjer da er at hageavfallet i stedet for å komposteres, blir fermentert. Mens kompostering er en prosess som krever tilgang til oksygen, er fermentering gjæring uten oksygen. Hvis du fermenterer matavfall med Bokashi er du kjent med dette prinsippet fra før.

Etter at hageavfallet er ferdig fermentert, blandes det med jord i en «jordfabrikk» eller direkte ut i et bed, og og så blir det til jord i løpet av få uker. Visstnok gjør fermentering at mer av næringsstoffene beholdes i den ferdige jorda, og det blir mindre klimagassutslipp (CO2-/metan) enn ved kompostering.

Blir fortere til jord

I tillegg til brunsnegle-problematikken, er en annen ulempe med vanlige hagekomposter at det tar veldig lang tid før hageavfallet blir til jord. Hvis du bare lar det ligge i en haug, tar det flere år, er du flinkere til å grave og snu i haugen går det fortere.

Fordelen med å fermentere hageavfall i sekk, er at det går mye fortere å lage jord av det.  Etter at det er lagt i sekken, bør det ligge til fermentering i 6-8 uker, eller over vinteren. Når du tar det ut av sekken, kan du blande det i jord, og det vil omdannes til jord i løpet av få uker.

Du kan lese mer om å fermentere hageavfall med Microferm på bloggen til Bokashi Norge.

Pakk haugen inn i en presenning

Som nevnt kan Microferm brukes på flere måter. En annen metode som noen bruker, er å fermentere hageavfall under presenning. Dette vil nok fortsatt kunne tiltrekke seg brunsnegler, men i det minste får du fortgang i prosessen med å omdanne hageavfall til jord.

Tidligere i år la vi opp en haug med ugress som vi spadde opp da vi anla vår nye kjøkkenhage i naboens hage. I teorien skulle dette bli en hagekompost, men i praksis ble det en haug med ugress…

Vi har derfor pakket inn hele haugen i en stor presenning, med håp om at ugresset dør på grunn av mangel på lys. Før vi pakket inn, vannet vi også her med Microferm oppløst i vann.

Håpet er at vi til våren i stedet for å ha en ugresshaug, har en haug med fermentert hageavfall som kan brukes til jordforbedring i kjøkkenhagen. Det blir spennende å ta av presenningen om noen måneder.

Les også: Til kamp mot brunsnegler med Konnerud-metoden

Bruk løv, gressklipp og stauder som jorddekke

Som tidligere nevnt er det mange som bruker mye tid på å rydde og kjøre hageavfall. Mye av dette er etter vår mening bortkastet arbeid.

• Løv kan du rake vekk fra plenen og inn i bedene, det blir perfekt jorddekke, og meitemarken tar seg av det.
• Gressklipp brukes som jorddekke i kjøkkenhagen.
• De fleste stauder venter vi med å klippe ned til våren, da klipper vi opp det tørre plantematerialet og legger som jorddekke på bedene. Det blir mindre ugress og bedre vekstforhold for plantene.
• Kvist fra beskjæring går i kompostkverna, blir til fin flis som vi bruker i gangstier og som dekke i buskbed.
• Brennesle og annet ugress legges i vann for å lage gjødselvann.

Litt hageavfall blir det naturligvis hos oss også, men aldri så mye at vi finner det bryet verdt å kjøre vekk.

Les også: 6 ting du kan gjøre i hagen i høst

Innlegget Hvordan unngå at hagekompost = sneglehotell? dukket først opp på Spirea.no.

Hvis du først har noen bringebærbusker i hagen, så har du dem for alltid. Det er også kjempelett å «lage» nye busker hvis du ønsker å ha bringebær flere steder i hagen.

Store hagebringebær smaker kjempegodt, det er det ingen tvil om. De er heller ikke vanskelige å lykkes med, de fleste sortene er hardføre nok til å kunne dyrkes over det meste av Norge (H5-H6). Det finnes mange sorter, «Veten» som var mest vanlig før, «Asker», «Glen Ample», «Stiora», «Preussen» og «Varnes» for å nevne noen. De fleste tenker på bringebær som røde, men det er sorter som gir både gule, rosa og lilla bær også.

Våre bringebærbusker sto i hagen da vi kjøpte huset, så vi vet ikke hvilken sort det er. Men de gir i hvert fall god avling og smaker kjempegodt.

Bringebær kan spises som de er rett fra busken, du kan servere med vaniljesaus til dessert, lage syltetøy, saft etc. I år laget vi for eksempel syltetøy av rips og bringebær sammen, det var helt nydelig og er allerede oppspist.

Les også: Lag nydelig ripsgele med vår oppskrift

Formeres ved rotskudd

Bringebærbusker er ikke de enkleste plantene å ha for eksempel i et bed sammen med andre planter. De bør helst stå for seg selv, av den enkle grunn at de får rotskudd som dukker opp overalt i bedet. Hagebringebær er ikke fullt så «ille» som villbringebær, men det er ingen tvil om at de sprer seg lett.

Men rotskudd trenger ikke å være dumt: Disse rotskuddene kan du nemlig grave opp og plante på nytt et annet sted der du vil ha bringebær. Vips har du flere gratis planter!

I helga anla vi et nytt bringebærbed med tre «nye» busker som vi gravde opp i nærheten av «morplanten». Det er bare å ta spaden fatt, grave opp så mye røtter som mulig og plante på et nytt sted. Som med annen nyplanting bør det vannes hvis det er tørt, og eventuelt klippe ned litt slik at planten lettere får etablert seg. Den ser sikkert litt «daff» ut med det samme, men den vil klare seg likevel.

Bringebær er imidlertid ikke så enkelt å bli kvitt hvis du først har plantet et sted, det har vi prøvd. Vi trodde vi hadde fjernet alt, men neste år kom buskene opp igjen. Med andre ord: Plant bringebær der du gjerne vil ha dem i mange år.

Det går også an å stiklingsformere bringebær, hvis du skal lage mange planter.

Plantes i rekker og støttes opp

Det som anbefales hvis du skal dyrke bringebær, er å plante i rekker der du for eksempel har plen rundt. Eventuelle rotskudd vil da bli tatt av plenklipperen.

De lange, tynne buskene bør også ha støtte. Det proffdyrkere gjør, er at de setter staur med noen meters mellomrom, og ståltråd i mellom slik at buskene støttes opp. Vi laget i stedet et «stativ» i treverk.

Det sies at bringebær trives best i litt sur jord, vi har aldri gjort noe spesielt med tanke på det. Vi synes det er veldig enkle planter å hanskes med, de trenger ikke noe spesielt stell utover at vi gir litt gjødsel når vi gjødsler de andre plantene i hagen.

Les også: Bærbusker – den enkleste måten å dyrke mat i hagen

Nyskudd gir bær året etter

Bringebærbusker oppfører seg som toårige planter: Det første året kommer grønne nyskudd, og året etter blir det bær på disse. Etter at de er ferdig med å bære, visner greina, og du kan klippe den ned.

Les mer om beskjæring av bringebærbusker her

Innlegget Lag nye bringebærbusker av rotskudd dukket først opp på Spirea.no.

Kan flerårige planter overleve vinteren i krukker? Det kan de, i mange tilfeller. Her er noen stauder vi har gode erfaringer med å overvintre utendørs.

Har du mange krukker, kan det bli både dyrt og arbeidskrevende å skifte ut plantene hvert eneste år. Derfor velger vi heller å plante flerårige planter i krukker, først og fremst stauder.

En tommelfingerregel når du planter flerårige vekster i krukker, er at hardførheten/herdigheten bør være minst én sone høyere enn hvis du planter rett i bakken. Her vi bor i Oslo er det sone H3, slik at planter i krukker bør være H4 eller høyere.

Lurer du på hvilken klimasone det er der du bor, sjekk Hageselskapets klimasonekart.

En annen viktig faktor for å få plantene til å klare vinteren er også at krukkene har god drenering. Det må naturligvis være hull i bunnen, og i tillegg er det smart med lecakuler eller stein nederst i krukkene, slik at plantene ikke blir stående i vann og råtner.

Har du mulighet, sett gjerne krukkene under tak og inntil en vegg der de står lunere. Fjern eventuelle krukkefat, og sett krukkene opp på «krukkeføtter» – vedkubber funker bra til dette formålet.

Les også: Slik overvintrer du stauder i krukker

Det er naturligvis også lettere å få plantene til å overvintre i store krukker enn i små, og krukkene må være frostsikre.

Sorter som klarer seg hos oss

Løytnantshjerte – klarer seg fint i både små og store krukker, men blir ikke så store som hvis de plantes i bed.

Hosta – flere sorter vi har står i krukker, blant annet flere ulike dugghosta, Hosta «Whirl Wind».

Alunrot – vi har mange Heuchera/Heucherella, og erfaringen er at de faktisk trives bedre i krukker enn i bed.

Bregner – disse har vi bare gravd fra andre steder i hagen, og plantet i krukker. De har vokst og trivdes i årevis i relativt små krukker.

Salvie – det finnes mange sorter salvie, vår er en staudesalvie som har overlevd i en krukke i flere år.

Lavendel – dette er egentlig ikke en staude, men en liten busk. Vi har en som er plantet i en stor sinkbalje, den har blitt kjempestor og flott i løpet av et par år.

Astilbe – Arendsspir trives godt i skyggen, og er en hardfør staude som fint klarer å overvintre i krukker hos oss.

Prydkattemynte – hvis du har for tøft klima for lavendel, er kattemynte et supert alternativ.

Prydgress – noen sorter er hardføre nok til å klare seg i krukker. Vi har fagerrørkvein, som er et høyt prydgress med hvite striper på bladverket, som står i en stor krukke.

Innlegget Disse staudene overvintrer vi i krukker dukket først opp på Spirea.no.

Fra turisthytta Leirvassbu midt inne i Jotunheimen kan du «plukke» så mange 2000 meter-topper du orker. I løpet av en langhelg rakk vi to toppturer – til tross for relativt dårlig vær.

I Norge finnes det 230 fjelltopper som er høyere enn 2000 meter over havet – noen «samler» på disse. På den private turisthytta Leirvassbu, en times kjøring fra Lom, ligger spisse tinder på alle kanter. Selve hytta ligger på 1403 meter over havet, og blir godt besøkt av fjellvandrere både sommer, høst og vinter.

I tillegg til uendelige turmuligheter byr Leirvassbu på rause porsjoner med treretters (veldig god) middag, ganske rom med eget bad og trivelig vertskap. Et stort pluss er også at du kan kjøre bil helt frem til hytta, og ta turene derfra.

Den majestetiske Kyrkja ligger nærmest, litt lenger bak er Stetind. Storebjørn, Store Størstabbtinden, Kniven og Saksa er andre tinder som tiltrekker seg toppturister. Det sies at man kan nå cirka 50 2000 meter-topper en dagstur fra Leirvassbu.

Les også: På Rondeslottet får du garantert audiens

Topptur i dårlig vær?

Da jeg (Bjørnhild) dro på dametur til Jotunheimen første helga i september, var det med håp om strålende sol, minst mulig vind og god utsikt fra toppen. Tidlig høst i høyfjellet er imidlertid noe helt annet enn lavlandet, så planene om å nå de høyeste toppene måtte raskt revurderes.

Det fine er at det også er mange flotte turer du kan gå selv om været ikke er helt optimalt. Og noen ganger blir været bedre enn værmeldingen, heldigvis!

Dag 1 startet tidlig om morgenen med en drøy halvtimes kjøretur til Krossbu turiststasjon, der vi skulle bli med på en guidet tur over Bøverbreen til Kalven, som er 2034 meter over havet.

Starten gikk i lettgått terreng et par hundre høydemeter opp, frem til vi nådde brekanten. Her tok vi på nødvendig utstyr for å gå i taulag over Bøverbreen – klatresele, stegjern, hjelm og isøks.

I taulag over Bøverbreen

På breen er det ganske bratt i begynnelsen, før vi kommer opp på selve bremassivet. Blåisen er hard og glatt, og vi skjønner hvorfor det er nødvendig med stegjern, som kan beskrives som kraftige brodder til å sette utenpå fjellstøvlene. Etterhvert flater det ut, sola skinner og det blåser nesten ikke heller, til tross for dårlige værmeldinger.

Poenget med å gå i taulag over en bre, er at det er bresprekker. Hvis en i taulaget faller ned i en bresprekk, kan de andre trekke henne opp. Derfor er det viktig å gå med passe avstand, slik at et eventuelt fall ikke blir så langt.

«Sikkerheten i et taulag er kjøttvekta til de andre», forklarer vår guide Kristoffer.

«Hvor mange har du mistet ned i bresprekker», lurer en av tur-damene på, men det vil han ikke svare på. Det er heldigvis relativt sjelden med ulykker under brevandring, og med godkjent brefører som guide, er sikkerheten godt ivaretatt.

Mange steder er det lett å se bresprekkene, og dermed kunne unngå dem. Men hvis det for eksempel ligger nysnø over, kan sprekkene være godt skjult, også for erfarne brevandrere.

«Tinderangling» til Kalven

Etter å ha gått i taulag over breen både lenge og vel, kom vi «endelig» over – og var klare for å bestige målet for denne dagens tur – Kalven. Denne 2000 meter-toppen ligger som en liten «øy» midt inne i breen, og for erfarne toppturister er den ikke regnet som spesielt krevende.

Fra Breen til toppen av Kalven er det drøyt 200 høydemeter opp, men på slutten er det ganske «luftig» og du klyve litt. Har du normalt god form og er litt vant med ulendt terreng, er det ikke noe problem å komme til topps, men du bør legge igjen høydeskrekken hjemme.

«Heldigvis» trenger du ikke å gå samme vei tilbake heller, fra Kalven gikk vi ned på den andre siden av Bøverbreen og tok en «snarvei» tilbake til Krossbu. På tilbaketuren kom naturligvis det anmeldte regnværet, men det er ikke så farlig å bli våt på vei hjem fra tur.

Fjellvandring i «lavlandet»

Det er ingen tvil om at toppturer krever at du har grunnleggende fysiske ferdigheter på plass, hvis ikke blir det en dårlig opplevelse både for deg og turfølget. Hvis du synes det er tungt å gå trappa på jobben bør du trene litt først…

Men det betyr ikke at turer i den norske fjellheimen er forbeholdt bare de aller sprekeste. Med utgangspunkt i for eksempel Leirvassbu kan du gå mange flotte turer der du ikke må opp veldig mange høydemeter. Og utsikten MOT tindene, er ofte bedre enn utsikten FRA tindene.

Les også: Galdhøpiggen – fjelltoppen de fleste kan nå

En flott tur som vårt turfølge gikk en av dagene, er fra Leirvassbu til DNT-hytta Olavsbu. Det er cirka 11 kilometer hver vei, de raskeste i vårt følge brukte i underkant av 8 timer inkludert pauser på turen.

Her er det relativt lite oppoverbakker, godt merket sti hele veien og vakkert fjellterreng å se på hele tiden. Det er en tur du fint kan gå selv om været ikke er det beste, så lenge du har sikt til neste T-varde.

En annen vakker tur fra Leirvassbu er å gå i retning Skogadalsbøen. Eller du kan rett og slett bare gå en tur rundt Leirvatnet – det tar en times tid. Det finnes mange muligheter, og uansett vil du føle at du er på fjelltur. Du trenger ikke å elske oppoverbakker for å dra til Leirvassbu, med andre ord.

Les også: Skagsvola – Trysils fineste topptur

En «enkel» topptur?

På avreisedagen søndag var planen å «sprette opp på en liten topp» før retur til Oslo. Noen ville til Kyrkja, noen ville til Stetind – men begge toppene ble frarådet av erfarne fjellfolk med tanke på værforholdene.

Nysnøen hadde nemlig lagt seg og gjort steinene glatte. Og har du vært i Jotunheimen, så vet du at hele Jotunheimen er full av stein i alle fasonger, og gjerne lagt opp i hauger kalt «ur».

En enklere topptur som heller ble anbefalt, var Midtre Tverrbotntind, 2106 meter over havet. Men når det er tåke og snø er det ikke alltid så lett å finne stien…

Vi hadde med både kart og GPS, men fikk oss likevel en god «ekstra treningstur» på vei opp. Jo mer vi nærmet oss toppen, desto dypere ble snøen, men vi ga ikke opp før topp-punktet var nådd.

På vei ned igjen var været langt bedre, og vi fant igjen stien som faktisk var godt merket med varder hele veien. Uansett var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Innlegget Høsttur til Jotunheimen med brevandring og tinderangling dukket først opp på Spirea.no.

For å få et vakkert tulipanbed til våren, må det gjøres en jobb om høsten. I helga fikk vi satt ned alle tulipanløkene som vi tok opp i sommer etter at de var avblomstret.

Løkblomster oppfører seg forskjellig – noen kan du bare la stå i bakken i år etter år og de vil blomstre på nytt og på nytt. Tulipaner er ikke sånn. De vil som regel slutte å blomstre etter et par år hvis de ikke blir tatt opp og delt med jevne mellomrom.

Ble tatt opp og tørket

Vi har også satt tulipanene i et bed og flere kasser og krukker der vi gjerne vil ha andre blomster etter at tulipanene er ferdige med sin «tjeneste». Derfor tok vi opp løkene i sommer og la dem til oppbevaring på et tørt og luftig sted. I løpet av sommeren har løkene trukket til seg all næringen fra blader og blomsterstengel.

Les også: Ta opp tulipanløkene og lagre til høsten

De fleste løkene har også delt seg i flere løker, det er slik tulipaner formeres for å bli flere. Det går an å formere tulipaner fra frø også, men det tar seks år fra såing til det blir en blomstrende løk.

Da Tore skulle sette løkene på nytt nå i oktober, delte han opp alle «løk-klyngene» slik at alle vil få bedre plass til å vokse. De største løkene er de det er størst mulighet for at klarer å lage blomster, hvis løkene er små blir det ofte bare blader.

Les også: Vi planlegger våren med blomsterløk

Tore satte derfor de største løkene på «hedersplassen», mens de små side-løkene ble plassert litt i utkanten av bedet.

Dekket med Oslokompost

Vi har flere hundre tulipanløker, og det er derfor ganske mye jobb å skulle sette alle 2-3 ganger så dypt som høyden på løken. Tore satte løkene så dypt han fikk til «for hånd», og dekket dem etterpå med et godt lag med Oslokompost.

Ved å tilføre god kompost oppå jorda, vil tulipanene tilføres næring, som gir bedre blomstring og gjør at de kan lagre mer opplagsnæring i løkene. Selv om løkblomster har med sin egen «matpakke», bør de også gjødsles hvis de skal brukes som flerårige planter.

Oslokompost er rett og slett kompostert hageavfall fra renovasjonsetaten. Det er et utrolig bra og billig produkt, vi kjøper bare jord fra kommunen. Oslokomposten er torvfri, og er supert som jordforbedring. De har også en flott plantejord som kalles Tigerjord, den er tilført litt torv og gjødsel i tillegg til komposten.

Eksklusiv vare

«Tulipaner fra Amsterdam» er et kjent begrep, selv om tulipan-planten opprinnelig stammer fra Tyrkia. Men da de første tulipanene kom til Europa på 1500-tallet, ble nederlenderne helt i ekstase.

Det sies at prisen på en tulipanløk på et tidspunkt var like høy som prisen på et hus, eller 10 ganger årslønnen til en faglært arbeider. Det gikk som det gikk, det ble krakk. Tulipankrakket i 1637 regnes som historiens første finansboble.

Les også: 10 hager vi vil besøke når dette er over

Innlegget Da er alle tulipanløkene i jorda igjen dukket først opp på Spirea.no.

Hver høst kommer spørsmålet: Bør den eller den planten flyttes inn i garasjen, kjelleren eller til og med stua for å overvintres? I de fleste tilfellene er det best å overvintre plantene ute.

For erfarne hagefolk er det ganske opplagt, men ikke for nybegynnere: De aller fleste stauder, busker, roser, jordbærplanter etc skal stå ute hele året.

I det siste er folks interesse for hage og dyrking nærmest eksplodert, noe vi synes er kjempeflott og veldig hyggelig. Men det er ikke sånn at grønne fingre er medfødt, så det er ikke rart at folk lurer på mye forskjellig.

Fra grønn og frodig til vissen

En av tingene som er litt «mystisk» for folk, er hvordan en plante som er grønn og frodig og har flotte blomster om sommeren, kan visne ned om høsten, og så bli like fin igjen neste sommer.

Det korte svaret på dette er at plantene som er mest vanlig å bruke i norske hager, er planter som det er meningen at skal ha en vinterhvile. De er rett og slett tilpasset et klima med skiftende temperatur gjennom året – og ville trivdes dårlig for eksempel i tropiske strøk.

Det er bare å se på naturen: Du finner ikke bjørketrær i regnskogen i Brasil.

Hardføre planter er nøkkelen til å lykkes

Når høstmørket kommer og kulda setter inn, er det lett å tenke at «stakkars planter, nå må de få komme inn». Men det vil i de fleste tilfeller fungere dårlig. En uteplante som settes inn i en varm stue vil som regel enten tørke ut, råtne eller få sykdom. Det kan gå bedre i garasjen, kjelleren eller kjølerommet, men i de fleste tilfeller er det unødvendig mye styr for et dårlig resultat.

Hvis du vil prøve å overvintre planter inne, kan du lese om det her.

«Trikset» for å lykkes med hage i Norge, er at du velger planter som er hardføre nok til å klare seg her, hele året. Mange hageplanter kommer riktignok opprinnelig fra en annen del av verden, men som oftest fra steder som har et nokså likt klima som vi har i Norge. Du må rett og slett velge planter som passer der du bor, ikke bare se på hvilke som ser pene ut på et bilde i nettbutikken du bestiller fra.

Hvordan vet du om en plante er hardfør? Det enkleste er å sjekke klimasonen, eller herdighetssonen. Når du kjøper en flerårig plante i et hagesenter, skal den være merket med f eks H4 eller H6. Høyt tall = hardfør plante.

Her kan du lese mer om hvordan du velger riktig plante for ditt klima.

Ingen regel uten unntak

«Regelen» om at planter skal overvintres ute, gjelder de aller fleste flerårige stauder, busker, trær, roser, bærbusker, rhododendron etc. Du skal naturligvis ikke grave opp plantene fra hagen og sette dem inn om høsten!

Men, så er det mange hageentusiaster som gjerne vil prøve å lykkes med noen planter som egentlig «ikke går» der de bor. For eksempel har vi selv en sitronplante som vi driver og bærer inn og ut mellom terrassen og spisestua. Den har hittil klart seg veldig bra.

Les også: Vi har laget vårt eget orangeri i spisestua

Det er gjerne typiske eviggrønne planter som dette fungerer for – de som beholder bladene hele året og ikke har noe behov for vinterhvile. Det er for eksempel små oliventrær, palmer, sitrusfrukter etc.

Pelargonia og fuchsia er et annet eksempel på planter som mange overvintrer fra år til år, i tillegg til knollplanter som georginer og gladioler.

Hvis du planter små busker, roser eller stauder i krukker, kan det også være litt utfordrende å få dem til å overleve vinteren ute. Men det betyr ikke at de kan settes inn i stua! En kald kjeller, garasjen eller et drivhus er bedre, men ingen garanti for suksess.

Det er som regel bedre å ta planten ut av krukken før vinteren, og overvintre i gravd ned i et bed. Men det forutsetter naturligvis at planten er hardfør nok til ditt klima – en plante som er herdig til H2 vil dø hvis den skal vinterlagres ute i Trysil (H6-7).

Les også: Slik overvintrer vi stauder i krukker

Hva med sommerblomster og grønnsakplanter?

Dette er ettårige planter som du må så eller kjøpe på nytt hvert år. Det vil si at i teorien er noen av dem flerårige, men det er bare i land der det aldri blir minusgrader. Flytter du for eksempel en tomatplante inn, vil den muligens overleve, men den vil se stusslig ut, få gule blader og ofte sykdom.

Unntaket er chili- og paprikaplanter, som gjerne kan brukes som stueplanter om vinteren. De er riktignok litt utsatt for bladlus, men hvis du passer på at de trives, vil de ha det bra i en vinduskarm. De kan også klippes helt ned hvis de er blitt for store (eller noen har glemt å vanne…), så kommer de på nytt igjen.

Les også: Chili kan brukes som stueplante

Innlegget De fleste planter har det best ute om vinteren! dukket først opp på Spirea.no.