Sola skinner, ute-temperaturen begynner å bli levelig og vår nye kjøkkenhage er klar til bruk. Det er faktisk helt utrolig at den nedgrodde nabohagen nå har blitt til en flott kjøkkenhage for oss. Pris: 0 kroner!

Siden før påske har vi hengt over spaden for å lage ny kjøkkenhage på tomta til vår nærmeste nabo. Før vi begynte var hele hagen full av brennesle og annet rotugress, så det måtte en innsats til for å få det klart til dyrking.

Gjenbruksbed og stier av flis

Men nå er det faktisk ferdig! Vi har laget flere opphøyde dyrke-bed ved hjelp av gamle planker og andre materialer, og gangstiene har vi dekket med treflis.

Det som var en nedgrodd nabohage har faktisk blitt en flott kjøkkenhage!

Hvis du skal dyrke i en hage der det tidligere har vært mye ugress, er det uansett smart å bruke kanter på bedene, det gjør at det er lettere å unngå å bedene gror igjen. Mange bruker pallekarmer som de setter oppå jorda, dette er lettvint, men det går også an å snekre egne bed som vi har gjort.

Når det gjelder gang-arealet i kjøkkenhagen har vi som nevnt valgt å dekke med flis. På forhånd spadde vi bort så mye som mulig av ugresset, men det vil naturligvis komme noe ugress opp igjen. Det å bli kvitt ugress, er ikke en engangs-jobb, det er noe som må kontinuerlig følges opp. Sånn er det bare å ha hage, luking kommer man ikke unna.

Bruk heller aviser enn duk

Mange velger å bruke duk under nettopp for å unngå ugress, det synes vi ikke er så god løsning under treflis. For mens treflis vil komposteres og blir til jord, vil duken ligge der i bortimot til evig tid. Ugressrøtter vil etter vår erfaring klare å sette seg fast i duken, som da må kastes. Duk av plastmaterialer passer bedre under grus og dekorstein enn under materialer som blir nedbrutt over tid.

Skal du legge noe under treflis, er det bedre med aviser eller papp, som vil løse seg opp i løpet av relativt kort tid. Så lenge du dekker jorda og det ikke kommer lys ned til ugressrøttene, vil de kveles, det bare tar tid.

Kål kan plantes nå

Som så ofte tidligere, ble vi «lurt» til å tro at våren hadde kommet for å bli, da det var opptil flere varme dager på rad i april. Men så kom du skjønne, men ikke akkurat milde, med frostnetter.

Vi plantet ut diverse kålvekster før kulda kom, de har klart seg bra. Maisen, derimot, falt død om. Men heldigvis er det tid til å så på nytt.

Varmekjære vekster som tomater, agurk, gresskar, chili etc., har ingen ting å gjøre ute i hagen før nattetemperaturen holder seg over 10 grader. De kan eventuelt komme ut på dagtid til herding.

Les også: Derfor er det lurt å forkultivere grønnsaker

Det går naturligvis an å så direkte ut i hagen, det går fint nå i mai, men da er det viktig å passe på at det er jevnt fuktig der du har sådd.

Vi har hittil sådd rødbeter, pastinakk og gulrot, i tillegg til at vi har satt løk (setteløk) og poteter.

Blåbær og asparges

En av fordelene med «låne» hagen til naboen, er at vi plutselig har fått masse nye plasser der vi kan plante. Så da vi kom over et supertilbud på asparges og hageblåbær fra en dyrkeentusiast i nabolaget, var det bare å slå til.

Asparges i utgangspunktet en plante for viderekomne. Det skal visstnok ta fem år fra du sår til du kan ha håp om å høste asparges. De to røttene vi fikk kjøpe har allerede stått i fire år, og det har allerede begynt å komme opp noen skudd. Inntil videre lar vi dem stå og vokse seg større, men kanskje vi kan få en prøvesmak allerede i år?

Amerikanske hageblåbær er også et langtidsprosjekt hvis man skal ha håp om mye avling. Vi fikk kjøpt tre store busker som har stått på kirketaket på Manglerud kirke i flere år, men som nå er blitt for store til å stå i krukke. Genialt!

Les også: En Edens hage på Manglerud kirketak

Innlegget Klart til start i vår nye kjøkkenhage! dukket først opp på Spirea.no.

I fjor høst satte vi over 1600 blomsterløker ulike steder i hagen vår, og det får vi virkelig «betalt» for nå i vår. Se på bildene hvor flott tulipanene blomstrer!

SPONSET INNLEGG

Det å få en fargerik hage om våren er det mange som ønsker seg, og løkblomster er den enkleste måten å få dette til. I forbindelse med et samarbeid med den norske nettbutikken Hageglede fikk vi i fjor høst tilsendt en stor eske med løk som vi tester ut i Spirea-hagen.

Her kan du lese mer om å sette løk

Løkblomstringen startet tidlig, med blant annet snøklokker og Scilla, fortsatte med påskeliljer, botaniske tulipaner og våriris, og nå er det tulipanene som spiller hovedrollen med perleblomstene i en flott birolle.

Les også: Botaniske tulipaner – nå er de kjempefine

Hos oss er det aldri spesielt tidlig vår pga solforholdene om våren, men vi klarer fint å vente et par uker ekstra på noe så vakkert som tulipaner i blomst.

Ulike sorter – ulik blomstringstid

Siden vi satte 8 ulike sorter tulipaner, er det også litt forskjellig blomstringstid, så alle knoppene har ikke blitt til blomster ennå. De som var først ute var Foxtrot, som er nydelige hvite/rosa tulipaner.

Det gjør ingen ting om ikke alt blomstrer samtidig, det betyr bare at vi får glede av tulipanene lenge!

To andre nykommere i Spirea-hagen er rutelilje og anemoner. Disse ble også satt som løker/knoller i oktober i fjor, og begynte å blomstre i slutten av april.

Har du lyst til å planlegge neste års blomsterflor allerede nå, er det mulig å bestille blomsterløk hos Hageglede og få tilsendt når de får det på lager. De har kjempegodt utvalg og kvaliteten på løkene vi fikk var veldig bra.

Les også: Vi har satt 1685 blomsterløker

Ta opp løkene eller la dem ligge?

Hva skal vi gjøre med løkene etter at de er ferdige med å blomstre? Det kommer litt an på hvilke løker det er snakk om. En god del løkblomster er sånn at de kommer igjen år etter år, uten at du trenger å gjøre noe annet enn å la dem ligge i jorda. Noen vil også spre seg utover etter hvert som årene går, for eksempel Scilla og snøklokker.

Tulipaner, derimot, vil bare blomstre et par-tre år hvis de ikke blir tatt opp og delt med jevne mellomrom. Etter at de er avblomstret ser de heller ikke så fine ut, og vi vil heller bruke plassen til noe annet.

Vår plan er å erstatte tulipanene med ringblomster og georginer etter avblomstring. Ringblomstene har vi forhåndssådd i potter for noen uker siden, så blomstrer de litt fortere enn hvis vi sår direkte på voksestedet. Georgineknollene har vi satt i potter med jord til forgroing.

Når vi tar opp tulipanløkene legger vi dem i en kasse på et tørt sted, i boden for eksempel. Vi lar hele planten sitte på, slik at mest mulig av næringen kan trekkes tilbake i løkene. Så er det bare å plante dem igjen til høsten.

I vår hage har vi også mange Allium (prydløk), disse tar vi ikke opp mellom hver sesong. De kommer uansett igjen år etter år, så de har vi plassert på steder der de bare kan stå permanent uten å være i veien. Bladverket er ikke så fint på Allium, så det passer best å sette løkene mellom andre stauder som har stort bladverk, for eksempel Hosta.

Les også: Nå er det allium-o-rama i hagen!

Innlegget Nå er det tulipan-bonanza i hagen! dukket først opp på Spirea.no.

De siste årene har vi hageeiere fått høre at vi er «miljøsvin» hvis vi kjøper plantejord som inneholder torv. Temaet er litt mer komplisert enn det, men vi skal prøve å forklare det på en forståelig måte.

Det er ikke alltid et enkelt valg: Vi vil ha den beste jorda til plantene våre, men ikke skade miljøet, men så vil vi heller ikke bruke alt for mye penger på jord. Så hvordan skal en vanlig forbruker og hageeier finne frem i jord-jungelen?

Innholdsdeklarasjonen

For det første, det vi kaller «jord» kan bestå av flere forskjellige ingredienser:

Torv – er egentlig ikke jord, men ulike planterester som har ligget i et fuktig område og ikke har råtnet helt opp men blitt omdannet til torv. Tidligere ble torv blant annet brukt til brensel, men i dag hentes torv ut av myrer for å brukes i produksjon av plantejord. Torv inneholder ikke næring, så dette må tilføres det ferdige produktet i form av naturgjødsel (f eks hønsemøkk) eller kunstgjødsel. Torv holder godt på fuktighet, og brukes derfor mye i gartnerier som dyrker planter i små potter. Torv er også hovedbestanddelen i de fleste typer sekkejord som selges i hagesentre.

Humus – dette er det som gir jorda den mørke fargen. Vitenskapelig forklart er det en blanding av organiske forbindelser som blir igjen etter nedbrytning av planterester. Humus øker jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann.

Leire – dette er enkelt forklart veldig finkornet sand, som har den egenskapen at den holder godt på fuktighet og næring. Det vi kaller matjord, eller åkerjord, inneholder ofte en stor andel leire.

Sand – så å si all kjøpe-jord er tilsett en andel sand, avhengig av hva den skal brukes til. Såjord inneholder mer sand enn det som kalles plantejord.

Kompost –  er organisk materiale som er omdannet i en aerob prosess, altså med tilførsel av oksygen. Dette kan skje på ulike måter, du kan lese litt mer om kompostering i denne artikkelen på Spirea.no. Kompost er veldig bra å bruke som jordforbedring, altså blande med andre ingredienser. Du kan lage kompost av for eksempel hageavfall eller matavfall. Kompost er en slags gjødsel som gir næring til plantene. Hva slags og hvor mye næring, kommer an på hva komposten er laget av.

Hvilken jord er «best» for plantene?

Dette finnes det ikke noen fasit på. Vår erfaring er at planter, kan vokse og trives i mye forskjellig slags jord, og med ulik tilførsel av næring. Noen trives bedre ett sted enn et annet, men i likhet med oss mennesker er planter utrolig tilpasningsdyktige.

Hvorfor er torv miljøskadelig?

Som nevnt, er ikke svaret så enkelt som noen får det til å høres ut. Produksjon av torvjord til hagebruk foregår ved at man henter ut torv fra myr. I myrer ligger det lagret klimagasser (metan og CO2) og når myra åpnes frigjøres mye av disse.

Nå er det imidlertid sånn at torvmyrene som brukes til jordproduksjon, ble åpnet for mange år siden. Det aller meste av utslippet har dermed skjedd for lenge siden. Det blir heller ikke gitt tillatelse til å åpne flere torvmyrer til jordproduksjon.

Men hva tror du skjer, hvis det skal bygges en vei over et myrområde? Jo, da blir det et stort utslipp av klimagasser fra myra – uten at torva blir brukt til noe…

Torvproduksjon i Norge utgjør cirka 1 promille av myrarealet – sånn at det er nok andre ting vi gjør som står for de verste klimautslippene.

Det er også greit å tenke på at alternativene til torvjord, ikke nødvendigvis er så mye bedre. Mye av det som blir kalt «torvfri jord» er laget av kokosfiber fra Asia…

OBS: Det aller meste av kompostbasert jord inneholder også en viss andel torv, men er «torvredusert». (Gjelder for eksempel kugjødselkompost.)

Det finnes imidlertid alternativer til sekkejord, som er bedre både for miljøet og plantene.

Hva slags jord skal du kjøpe?

Det første spørsmålet bør være: Trenger du egentlig å kjøpe jord i det hele tatt?

Hva slags jord har du i hagen fra før? Er det sånn at ugresset vokser friskt og frodig, og buskene trives som bare det, har du sannsynligvis mer enn bra nok jord fra før.

Det er også veldig enkelt å gjøre jorda du har i hagen, enda bedre. Pleier du å rake løv, fjerne kvist og døde stauder, og kjøre bort hver vår? Ikke gjør det. Dette er nemlig de aller beste ingrediensene du har for å forbedre jorda i hagen din. Det kan du lese mer om i denne artikkelen. 

Det som ofte er problemet med den «vanlige» hagejorda, er at den er stiv og hard, og det er vanskelig for røttene å finne vei. Når du planter noe nytt, bør du derfor løse opp jorda litt rundt der du skal plante. Blander du i tillegg inn litt kompost, har du tipp-topp jord og gode vokseforhold for plantene dine.

Kompostjord av hageavfall

Nå vet vi imidlertid av egen erfaring at det kan være nødvendig å fylle på jord i hagen, rett og slett fordi det er veldig lite jord der fra før. Hvis du som oss bor i en fjellskrent med furutrær, er jordlaget for tynt til å dyrke noe særlig annet enn blåbærlyng.

Hvis du starter «på scratch» med hagen, er det smart å fylle på med god jord først som sist. Med andre ord stikker du ikke på hagesenteret og kjøper 100 sekker billig torvjord.

Til denne type bruk vil vi heller anbefale å kjøpe kompostbasert, lokalprodusert jord som du kan få levert med lastebil, hente selv med tilhenger eller bestille i storsekk.

Her i Oslo kan du kjøpe jord av Oslo kommune, som komposterer hageavfallet de får inn fra private og næringslivet i eget anlegg. Et annet godt jordprodukt når du trenger mye jord om gangen, er NorgesJord, som produseres på Mysen, av interkommunalt hageavfall. Jorda kan du hente selv eller få levert, den selges gjennom LOG blant annet.

Et annet alternativ er å kjøpe lokal matjord. Dette er i praksis åkerjord, som er tilsvarende den jorda som er i hagene til de fleste. Hvis du i tillegg beriker denne jorda med kompost for eksempel fra egen kompostbinge, blir dette bra jord.

Hva med jord til krukker, grønnsaker etc?

Skal du plante i krukker, er det ikke alltid en god idé å grave opp jord fra hagen for å plante i. Jorda i hagen inneholder ofte mye leire, og blir veldig tung og hard i en krukke. For typiske «en-sesong-planter» kan du kjøpe sekkejord beregnet til formålet. Det er egentlig ikke så farlig hva du velger, for du må uansett gjødsle jevnt gjennom sesongen for å tilføre næring til jorda.

Får du tak i lokalprodusert, kompostbasert jord, vil vi anbefale å bruke dette, men hvis ikke så skal du ikke ha dårlig samvittighet for å kjøpe et par sekker plantejord fra hagesenteret heller.

Planter du grønnsaker i krukker, bør det blandes inn kompost. Hvis du ikke har egen kompost, kjøp kugjødselkompost og bland 1/3 med plantejord for eksempel.

På denne måten reduserer du torvandelen – det er også et bra miljøtiltak.

Vi har en del stauder som er plantet i krukker, blant annet alunrot og hosta, og til disse har vi faktisk brukt jord fra hagen. Imidlertid er den jorda vi har brukt, hentet fra en gammel komposthaug, så den er ikke så stiv og tung som hagejord ofte er. Til stauder i krukker er vårt forslag å «halvblande» hagejord og plantejord eller kugjødselkompost, det blir bra.

Konklusjon

Jord er ikke så vanskelig som det høres ut. Bruk den jorda du har i hagen, ta vare på hageavfallet i stedet for å kjøre det bort, og kjøp lokalprodusert kompostjord hvis du har mulighet. Skal du ha jord til krukker og balkongkasser – ikke ha dårlig samvittighet for å kjøpe en sekk som inneholder torv (men reduser torvforbruket).

Innlegget Slik får du den beste jorda i hagen din dukket først opp på Spirea.no.

Skal vi velge mellom et vell av fargerike planter, faller valget ofte på de som har blå blomster. Her er noen gode tips til stauder og andre tidligblomstrende planter for deg som har blått som favorittfarge.

For en som elsker planter er det vanskelig å klare å holde seg til en viss fargepalett i hagen. Vår mest vellykkede «fargeplanlegging» er nok at vi har klart å få til en hel del ulike planter i ulike blåfarger, som blomstrer samtidig.

Forglemmegei

En staude som egentlig er en «villblomst», noen kaller den til og med ugress, er forglemmegei. Den frør seg selv i hagen vår, og vi lar den stort sett få lov å stå, eller den blir flyttet til et sted den passer bedre. Akkurat nå er det forglemmegei både her og der, og det er bare utrolig vakkert.

Forglemmegeisøster

I fjor fikk forglemmegei-ene våre en «søster» i hagen, nemlig forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla «Jack Frost»). Den blomstrer omtrent samtidig, og blomstene ligner på «vanlig» forglemmegei, men de er ikke i slekt. Vi valgte «Jack Frost» på grunn av de brokete bladene, vi er nemlig like opptatt av pene blader som av blomster. Det er også en stor fordel i vår hage med planter som tåler skygge, og det gjør «Jack Frost».

Vårkjærminne

En annen vårblomstrende staude som også minner litt om forglemmegei, er vårkjærminne (Omphalodes verna). Dette er en fin bunndekker som begynner tidlig om våren med blomstringen, og beholder bladverket fint også etter avblomstring. Lite krevende, det eneste vi har opplevd er at den kan være populær på menyen til brunsneglen som vi dessverre er plaget med.

Lungeurt

Lungeurt (Pulmonaria) er en villig, vårblomstrende staude som har et vakkert bladverk. Vi plantet et par eksemplarer for mange år siden, nå har de frødd seg og dukker opp både her og der.

Perleblomster

Løkblomster er veldig gøy å dyrke, og lite arbeidskrevende. Men, mange av dem står kort tid i blomst. Perleblomstene derimot blomstrer i flere uker. Og etter at de er ferdige, er frøstandene også veldig dekorative. Vi har både blå og hvite perleblomster, og de er utrolig vakre akkurat nå.

Prydkattemynte

En annen staude vi har mange eksemplarer av i hagen, er prydkattemynte (Nepeta faassenii) Den har vi blant annet plantet i vår 7 meter lange plantekasse fra BEDD, fordi den blomstrer bortimot hele sommeren fra mai til frosten kommer.

Den blir riktignok som regel litt sliten utpå sommeren, men da er det bare å ta en runde med saksa, så kommer den en runde til.

Les også: Sommerklipp gir staudene ny blomstring

Stemor

En av de beste sommerblomstene, er uten tvil stemor. Den store fiolen får du i ulike farger, også i blått. Mange bruker stemor bare om våren og bytter ut med noe annet etterhvert, men hos oss lar vi stemor stå i krukkene hele sommeren.

Les også: Stemor skaper nytt liv i krukkene

Anemoner

Anemone heter egentlig symre på norsk, og de mest kjente symrene er hvitveis og blåveis. Vi satte ifjor noen knoller av blå, storblomstrede anemoner som kom opp av bakken for noen uker siden. De er helt nydelige! Den vi har kom i en pakning merket «Blue Shades», og vi håper de etterhvert skal spre seg til et stort og blått vårteppe. Vi har plantet i skyggen, det ser ut som de trives der.

Ikke lei av blå blomster? Les våre tips om hvordan du lykkes med lavendel.

Innlegget Blått i blått i mai-hagen – her er våre tips dukket først opp på Spirea.no.

Ønsker du deg en fin hage uten å slite deg ut? Det er fullt mulig å få til hvis du planlegger godt.

«Lettstelt hage» er på sett og vis en selvmotsigelse, for et hus med hage blir aldri så lettstelt som for eksempel en leilighet med balkong. Hvis du likevel ønsker å ha en hage, men ikke bruke alle ledige stunder på å stelle den, er det en del triks du må vite om.

Det er naturligvis en del jobb med å få hagen vakker og lettstelt i første omgang, men når det er ferdig, er det bare å legge seg i hengekøya. (Nesten, da.)

Gjør godt grunnarbeid

Uansett om du overtar en gammel hage, eller skal anlegge en helt ny – det er en stor fordel å starte med blanke ark. Det vil si at forvokste busker, plen full av ugress, 10 meter høy tujahekk og kaotiske staudebed må fjernes. «Cut the crap» sier noen – hvis du ikke er interessert i å gjøre jobben med å rydde opp er det like greit å fjerne alt. Lei en gravemaskin (gjerne inkludert gravemaskinfører), ta vekk det gamle og fyll på ny jord og nye planter.

Dropp plenen, plant busker

Mange tror at den mest lettstelte hagen består av plen og tujahekk. Definitivt den kjedeligste, minst insektsvennlige hagen, men ikke spesielt lettstelt. Plenen må klippes, og det samme bør hekken (selv om mange ikke gjør det). Robotklipper kan fikse plenen, men hekken må du klippe selv, hvert år.

Hvis du i stedet for å ha plen, planter busker, for eksempel Spirea, Potentilla eller Aronia, trenger du ikke tenke på plenklipping. Et plankegjerde i impregnert tre som du velger å ikke behandle, er også mye mindre arbeidskrevende enn en tujahekk.

Skal du ha sitteplass i hagen (ja, det vil du!), lag en platting enten i stein/heller eller vedlikeholdsfrie terrassebord.

Hvis du likevel insisterer på å dyrke gress i hagen, er det ingen lov som sier at det må være en striglet gressplen. Hvis du lar gresset gro, vil det mange steder bli en vakker blomstereng med prestekrager og blåklokker utpå sommeren. Mulig du må hjelpe til litt ved å drysse ut noen frø (de finner du ved å plukke blomster i grøftekanten). Hvis du har for næringsrik jord vil du få brennesle-eng i stedet.

Plant stauder i krukker

De fleste liker å ha noen fine krukker ved sitteplassen og inngangspartiet. Og disse blir tradisjonelt fylt med sommerblomster, som må skiftes ut hvert år. Plant heller stauder som kommer igjen år etter år.

Stauder som er veldig fine i krukker er for eksempel alunrot, mange av sortene beholder bladene like fine hele vinteren. Hosta er også kjempelekre i krukker. De visner ned hver høst, men hos oss er bladene godt oppe igjen rundt 1. juni som regel. En annen dekorativ krukkeplante, er prydgress, men husk å velge en sort som er vinterherdig nok til å overvintre. Vi har fagerrørkvein i en stor krukke, den klarer seg veldig godt hos oss.

Skal du ha staudene til å overvintre i krukker, bør krukkene være av en viss størrelse, og det må være frostsikre krukker. Det kan være lurt å legge krukkene ned på siden for å unngå at det blir alt for vått slik at plantene råtner.

Les også: Slik overvintrer du stauder i krukker

Dekk jorda – unngå ugress

Luking av ugress er ikke favorittaktiviteten vår, derfor dekker vi jorda i de fleste bedene for å unngå å frøugress slår rot. Vi bruker ulike typer dekkematerialer, treflis, dekorstein, gressklipp eller rett og slett avklipp av fjorårets visne stauder.

Det er mange fordeler med å dekke bedene, det kan du lese mer om i denne artikkelen.

Et annet alternativ er å plante så tett at ugresset ikke finner plass, eller bruke bunndekkende planter.

Poenget er at åpen jord også er en åpen invitasjon til ugress. Ved å dekke med organisk materiale gir du også mikroliv og meitemark bedre vilkår.

Installer vanningsanlegg

Det finnes flere gode systemer for automatisk vanning, både av krukker og bed. Vi fikk i fjor et vanningsanlegg fra Gardena med dryppvanning og tåkedyser, det fungerer kjempebra og er enkelt å tilrettelegge for forskjellige hager.

Spesielt hvis du pleier å reise bort på ferie noen uker om sommeren, er det en kjempefordel at vanningen går automatisk. Planter i krukker tåler ikke mange dager uten vann, og det er ikke alltid det regner nok til å gi plantene det de trenger.

Vi synes det er deilig med automatisk vanning også når vi er hjemme, det er ikke så gøy å gå rundt med vannslangen eller bære tunge kanner.

Les også: Klart for ferie med appstyrt vanningsanlegg

Velg planter som krever lite

Hageentusiaster tar det som en utfordring å få krevende planter til å vokse og gro «mot alle odds». Ønsker du deg en lettstelt hage er det ikke magnolia, oliven og stilkroser du skal satse på.

Plant busker i bedene, stauder i krukkene, og velg sorter som er godt utprøvd i norsk klima, da er sjansen stor for at du lykkes. Det finnes massevis av flotte, blomstrende busker som krever nesten ikke noe stell.

Les også: Disse fem buskene bør du ha i hagen

Dropp kjøkkenhagen, dyrk i krukker

Det er super-trendy å dyrke sin egen mat, men kjøkkenhage er ikke lettstelt. Vil du likevel dyrke noe du kan spise? Så salat og spinat i krukker, plant jordbærplanter i balkongkassen og kjøp en liten busktomatplante som du setter i en krukke på bordet. Og så kan du ha urter i en annen krukke.

Innlegget 7 tips til en vakker og lettstelt hage dukket først opp på Spirea.no.

Vi hadde en bitteliten plen, men plantet busker i stedet. Tre år etter planting er det blitt et vakkert, ugressfritt felt som ikke krever noe jobb.

I Norge er det en slags vedtatt sannhet om at det skal være plen i alle hager. En flott og grønn plen kan være veldig fint, men det passer ikke i alle hager, synes vi.

For eksempel hvis det er skråning, er plen vanskelig å klippe, og hvis det er skygge vil mosen ofte gro bedre enn gresset.

Vår hage er ikke så mange kvadratmeter, og dessuten ligger hele hagen i skrått terreng, delvis på skyggesiden. Vi hadde først litt plen, men hva skulle vi egentlig med 20-30 kvadratmeter gress som måtte klippes?

Les også: Her er våre tips til busker i skråning

Noen never gjødsel

For tre år siden fjernet vi like godt hele plenen, og plantet 15 Spirea-busker i stedet. Nå har dette blitt et tett og frodig felt med busker, som det ikke er noe jobb med. Det er bare å hive på noen never gjødsel et par ganger i sesongen, så klarer buskene seg selv.

Buskene vi har valgt er bjørkebladspirea (Spirea betulifolia) og japanspirea (Spirea japonica «Magic Carpet». Førstnevnt får hvite blomster og har et flott grønt bladverk, sistnevnte har gul-røde blader og røde blomster.

Klippes etter 10 år

Fordelen med å plante et felt med hardføre, lettstelte busker er at de er ekstremt lite vedlikeholdskrevende sammenlignet med plen som må klippes jevnlig. Etter 10 år eller noe sånt, har de trolig blitt så grove at de bør fornyes, men da er det bare å klippe dem ned så er de like fine året etter.

Les også: Drastisk beskjæring av brudespirea

Busker som står tett i tett og får godt med bladverk tidlig om våren, hindrer også ugress i å slå seg ned. Og som en bonus er busker stort sett null interessant for brunsneglene som vi dessverre har en del av i hagen vår.

Les også: Plant busker, hagens mest lettstelte planter

OBS: Trekk litt ut fra veggen

Som dere kan se på bildene, ligger vårt buskfelt rett ved husveggen. Det å plante helt inntil husveggen, er ikke uproblematisk verken for huset eller plantene. For det første blir det veldig tørt inntil veggen, og for det andre er det ikke noe særlig å få røtter og fukt ned til grunnmuren.

Derfor har vi vært veldig nøye med å trekke feltet med busker litt ut fra veggen. I forbindelse med at vi gravde opp store deler av tomta for noen år siden, hadde vi enorme mengder stein til overs. Disse la vi i en grøft inntil husveggen, og dekorstein/elvestein på toppen. Eventuelt overskuddsvann vil derfor dreneres vekk, det er ingen fare for at det blir en dam inntil huset selv om vi vanner buskene.

Les også: Derfor legger vi dekorstein inntil husveggen

Busker for tett inntil huset kan også skape fuktig klima på husveggen, eller skade veggen på annen måte. Det er for eksempel årsaken til at det ikke anbefales å bruke klatreplanter rett på trevegg.

Innlegget Derfor er busker smartere enn plen i skråning dukket først opp på Spirea.no.

Vil du ha det grønt og frodig og bruke minst mulig tid på ugressluking? Da er løsningen å bruke bunndekkende planter.

I naturen er åpen jord et sjeldent syn, men i folks hager har mange fått det for seg at de skal «se jord». Det fungerer ofte ganske dårlig – da ugressfrø har en tendens til å feste seg der det er mulig.

Derfor prøver vi i Spirea-hagen å dekke jorda i størst mulig grad, enten ved å bruke jorddekke som gressklipp eller treflis, eller ved at vi planter bunndekkende stauder og busker.

En fordel med bunndekkende planter er at de ofte tåler å stå i skyggen siden de i naturen fungerer som undervegetasjon under andre busker og trær. Unntaket er typiske steinbedsplanter, som helst vil så tørt og solrikt.

Lurer du på hvilke planter som fungerer godt som bunndekkere? Her er 10 forslag som alle vokser i hagen vår som ligger på en skyggefull tomt i Oslo.

1. HASSELURT – Asarum europaeum

Denne hadde vi vært på jakt etter lenge, og i fjor fant to eksemplarer av hasselurt veien til hagen vår. Den er verken hassel eller urt, men er opprinnelig en skogsplante med grønne, glinsende blader. Den blomstrer med unnselige hvite blomster tidlig om våren, men det er bladene som er grunnen til å bruke denne. Har du bruk for bunndekke flere steder er det bare å dele den, hasselurt trives best i skyggen.

2. KLATREBEINVED – Euonymus fortunei

Som navnet sier egentlig en klatrer, men vi bruker den som bunndekker. Denne navnsorten på bildet heter «Emerald Gaiety» og har flott, vintergrønt bladverk. Det tar sin tid før katrebeinved etablerer seg, men når den gjør det, sprer den seg villig utover i bedet. Får lange utløpere og kan dekke et stort område.

3. FLEKKTVETANN – lamium maculatum

Dette er en vakker bunndekker som finnes i ulike navnsorter, der bladverket varierer fra mørkegrønt til nesten hvitt. Flekktvetann blomstrer i mai, og er en skikkelig humlefavoritt. Vi har dessverre også opplevd tidligere at den har vært en brunsneglefavoritt, men nå har vi satt to eks et annet sted der de har fått være i fred og trives godt.

4. MYSKE – Galium odoratum

Dette er en urt som er viltvoksende i Europa og Nord-Afrika, men også i Norge. Den vokser i skyggen gjerne under alm, lind og andre store løvtrær. Urten kan brukes i matlaging og som smaksetter i sprit, vi har foreløpig bare brukt den som bunndekkende plante. Blomstene er hvite og hele planten danner raskt et teppe.

5. EFØY – Hedera helix

De fleste tenker på eføy som en klatreplante, men den kan også dekke bunnen. Den er vintergrønn og suger seg fast i underlag den klatrer på, så den anbefales ikke på trevegger. Siden eføy trives i skyggen der ikke mye annet vokser, kan den for eksempel brukes til å dekke bunnen under et stort tre. (Se hovedbildet)

6. STORKENEBB – Geranium

Den lilla «ville» varianten har du helt sikkert sett, men det finnes også utrolig mange flotte kultiverte varianter av storkenebb. De blomstrer også mye lenger enn vill storkenebb. Rosestorkenebb og blodstorkenebb er veldig godt egnet som bunndekkere. Det er også enkelt å ta avleggere hvis du vil ha storkenebb flere steder i hagen.

7. VINTERGLANS – Pachysandra terminalis

Denne blir gjerne plantet i «bedet bak garasjen der ingenting gror». For vinterglans både gror godt og er vintergrønn. De søte hvite blomstene tidlig om våren er også veldig fine. Det er ikke mange planter som trives best i skyggen, men det gjør vinterglans.

8. VÅRKJÆRMINNE – Omphalodes verna

En vårblomstrende staude med blomster som minner litt om forglemmegei, er vårkjærminne . Dette er en fin bunndekker som begynner tidlig om våren med blomstringen, og beholder bladverket fint også etter avblomstring. Lite krevende, det eneste vi har opplevd er at den kan være populær på menyen til brunsneglen som vi dessverre er plaget med.

9. BISPELUE – Epimedium rubrum

Vi hadde en krok av hagen som ikke akkurat var stasplassen, her plantet vi en bispelue-plante for noen år siden. De første årene la vi ikke så mye merke til den, men du verden så fin den har blitt nå! Den blomstrer med noen små gule blomster om våren, men det er bladverket som er grunnen til at du bør ha bispelue i hagen. En super bunndekker som trives selv i dyp skygge, sol og vind vil den ikke ha.

10. VÅRFLOKS – Phlox subulata

Etter å ha fått lov til å stå i fred i flere år, har vår hvite vårfloks nå blitt en stor tue. Dette er egentlig en steinbedsplante som helst vil ha sol, men den trives fint hos oss der den står i halvskyggen. Vårfloks er veldig flink til å «henge», altså at den kan vokse utover en mur eller lignende. Den finnes også med rosa eller røde blomster.

Les også: 9 klatreplanter vi har i hagen vår

Innlegget 10 bunndekkende planter som gir mindre ugress dukket først opp på Spirea.no.

Er det mange kirker i Kirkenær? Og ville engelskmenn ha kalt det «churchclose»? Spirea.no innledet sin Norges-turné 2020 med et besøk i Solørs nest største tettsted.

Kirkenær er kommunesenter i Grue kommune, i distriktet som heter Solør – i Innlandet fylke. Det vil si, vil kommer alltid til å si Hedmark. Ifølge Wikipedia bor det 1256 innbyggere på Kirkenær. (Lurer på hva som er Solørs største tettsted, så er det Flisa, med 1624 innbyggere.)

Lite jåleri

På Kirkenær er de ikke så opptatt av å ha en jålete hovedgate med butikker med utenlandske navn. I hovedgata, som bare kalles Gata og egentlig er riksveg 2, ligger blant annet klesbutikken Øss kara – med damer, den hyggelige kafeen Midt i Gata og Flamingo Restaurant og Gatekjøkken. Og Felleskjøpet så klart – Grue er jo tross alt en jordbrukskommune.

Denne gangen rakk vi bare et lite lunsjbesøk på Kirkenær, men det var til gjengjeld meget bra. Med hyggelig selskap av tre kvinnelige solunger, og en diger sommersalat på Midt i Gata,  ble dette en meget trivelig opplevelse.

Etter lunsjen tok vi en spasertur i solskinnet, og tok bilder av stemningen fredag før pinse i Kirkenær sentrum. Blant annet så vi at det også er et annet alternativt sted å spise lunsj – Flamingo med mange rosa fugler utstilt utenfor. Det får bli neste gang.

God plass til biler

Vi la merke til flere ting som tyder på at Miljøpartiet De Grønne ikke har så stor oppslutning i Grue: Det var massevis av parkeringsplasser i sentrum, og ingen av bilene bremset opp da de kjørte gjennom sentrum. Det var også mange kule doninger av eldre årgang som trafikkerte Gata.

Solungene blir av en eller annen grunn kalt «Norges franskmenn», hvert fall ble det påstått av den nå avdøde avisredaktør Andreas Hagen. Vi skal ikke si noe galt om Kirkenær, men det minner ikke spesielt mye om Paris. Så det må nok heller være folkelynnet det vises til.

Skjønt, de solungene vi kjenner pleier ikke å gå med verken alpelue eller baguett under armen. Ikke er de spesielt kranglete heller, slik franskmenn pleier å være.

Det er ikke sikkert du tenker at du har lyst til å tilbringe hele sommerferien i Kirkenær, men det er absolutt verdt å stoppe og ta en matbit, hvis du kjører forbi. Vil vil for eksempel anbefale Skaslien Gjestgiveri, der har vi spist middag en gang og det var utrolig. De serverer husmannskost dandert på de lekreste måter, og det går an å overnatte der også.

Videre mot svenskegrensa ligger Finnskogen, som er et fantastisk vakkert stykke Norge. Der kan du for eksempel dra på telttur, og virkelig oppleve skogens ro. Det rakk ikke vi denne gangen på vår Norge Rundt-turné.

For den som måtte lure: Det ER også en kirke i Kirkenær. Men tok vi bilde av den? Nei, det glemte vi.

Innlegget Kirkenær – et sjeldent reisemål dukket først opp på Spirea.no.

Har du stoppet på Elgstua og tror at du har vært i Elverum? Å nei, Østerdalens eneste by har langt mer å by på enn elgkarbonader og bensinstasjonpølse. Pizza, blant annet.

Vi i Spirea.no er på tur rundt omkring i Norge, og gir deg reisereportasjene du ikke visste at du trengte. I dag er turen kommet til Elverum, som har et bysentrum som heter Leiret.

For uvitende bilister på gjennomkjøring kan det virke som litt merkelig at Elverum fikk bystatus en gang på 1990-tallet. Et Scandic-hotell, en kafé med elgstatue utenfor, og en bensinstasjon – er det virkelig nok til å få bystatus?

Les også: Kirkenær – et sjeldent reisemål

Stort utvalg av pizza

Naturligvis ikke. Elverum sentrum, som av historiske årsaker blir kalt Leiret, har både Storgata og andre gater. I hver ende av sentrum ligger hvert sitt gedigne kjøpesenter, for elverumsinger er i likhet med Bodø-væringer redde for å bli kalde når de skal handle.

Hvis du skal spise ute i Elverum, er det nok en stor fordel å være glad i pizza. Det er i hvert fall tett mellom pizza-restaurantene. Men pizza er jo godt!

Vi har både bodd i Elverum og vært der mye på besøk, og er ikke enige med Ole Paus i at byen er en «grøft øst for Hamar et sted».

For eksempel har byen på begge sider av Glomma to flotte museer – Norsk Skogmuseum og Glomdalsmuseet. Og vil du overnatte, finnes det både campingplass og to hoteller.

I elgens rike

Veldig mange som besøker Elverum drømmer om å se elg. Siden det ikke alltid er så enkelt å få øye på en elg i levende live, har byen helgardert seg med en hel del elgstatuer. De mest vellykkede er laget av Skule Vaksvik og står utenfor Norsk Skogmuseum. De andre er ikke like fine.

Siden Elverum ligger på begge sider av Glomma, er byen utsatt for flom. I hele vår har NVE og andre flomeksperter advart mot storflom, men nå er visst faren over.

Hvis du vil se med egne øyne hvor mye vann som gjør at det blir flom, kan du gå ned til flomsteinen som ligger inne på området til Norsk Skogmuseum litt sør for Leiret.

Stolt krigshistorie

Det er lite sannsynlig at Elverum noen gang vil motta en arkitekturpris, men da er det viktig å påpeke at det er utenrikspolitiske årsaker til at byen i dag ser ut som den gjør.

Før 2. verdenskrig lå det flotte sveitserhus i Storgata, men disse ble bombet av tyskerne som hevn for at Elverum ga husly til Kongen og regjeringen som hadde et ekstraordinært stortingsmøte på Elverum folkehøgskole om kvelden 9. april 1940.

Elverumsfullmakten ga regjeringen adgang til å treffe de tiltakene som var nødvendige inntil Stortinget igjen kunne tre sammen.

En annen fordel med Elverum er at det aldri er langt til skogen. Rett bak polet ligger for eksempel Tores gamle barnehage i Husmorlagets hus. Med den samme rutsjebanen.

Det er også en kornsilo ikke langt fra sentrum, hvis du skulle ha behov for dette. Men den er dessverre ikke 400 meter høy, som en tidligere aviskollega av oss skrev i avisen.

Vil du reise til eller fra Elverum, kan du vurdere Rørosbanen. Den går av og til.

Innlegget Elverum – byen som er større enn folk tror dukket først opp på Spirea.no.

Ifølge Vazelina Bilopphøggers ligger Ringsaker på feil side av Mjøsa – vi er ikke enige. Men vi skjønner ikke helt hvorfor den veldig rurale kommunen har to tettsteder med bystatus.

På Sjusjøen er det snø ennå, men vi holdt oss i Mjøskanten da vi besøkte fagre Ringsaker. Det finnes ikke noe bedre enn å sitte ved strandkanten og se over til Gjøvik!

Hvis vi i tillegg spiller «Feil side ta Mjøsa» med Vazelina Bilopphøggers på litt høyt volum, da er livet virkelig verdt å leve.

Vasset til middelalderborg

Men vi har ikke bare ligget på latsiden, måtte naturligvis ta oss en pinsetur.

På Steinsholmen midt i Mjøsa ligger ruinene til en borg fra middelalderen med det grandiose navnet Mjøskastellet. Dette er bare en av flere unike severdigheter du kan oppleve i Ringsaker.

Siden vannstanden i Mjøsa akkurat nå er et par meter under normalen, ville vi prøve oss på et besøk på Steinsholmen selv om vi ikke har samme evne som Jesus til å forsere det våte element. Men med en halvmeter dypt vann på det meste, var det ikke nødvendig å kunne gå på vannet heller.

Ute på Steinsholmen ligger det en gang så berømte Mjøskastellet, som i sin storhetstid var en høy, firkantet borg som ble anlagt av kong Håkon IV Håkonsen på 1200-tallet. På den tiden var det borgerkrig og småkonger drev stadig og slåss med hverandre, så borgen spilte en viktig forsvarsrolle.

Senere sluttet småkongene fred, og borgen ble blant annet brukt til fengsel. Og etter det igjen ble stein fra murene hentet og brukt til låvebruer og slikt på gårder i nærheten.

Hvis det er veldig lav vannstand i Mjøsa kan du gå tørrskodd over til Steinsholmen. Nå er det litt mer vann, men det gikk fint å vasse. Når det er «normal» vannstand må du bruke båt for å komme deg over til øya.

Helleristninger av 16 elger

Turen ut til Steinsholmen går ellers langs en hyggelig sti, som var merket som «Mjøsleden». I det fine været var det mange som hadde tatt turen. På veien passerte vi også et annet kulturminne, helleristningene på Steinsodden, som skal være Hedmarks eneste helleristninger som forestiller dyrefigurer.

Pensjonat og godværskafé

Og når vi er inne på kulturminner: På Sveinhaug gård like ved Ringsaker kirke driver Ingeborg Sørheim historisk pensjonat i hovedbygningen fra 1850. Det vil si, akkurat i år har hun ikke kunnet åpne på grunn av koronapandemien, men neste år vil vi anbefale å stikke innom.

For tiden er den historiske hagen under restaurering, og hver høst pleier Ingeborg å arrangere hagehistorisk marked på gården. Det er også en utendørs kafe som holder åpent i fint vær – en godværskafé.

Vi håper Ingeborg får bedre tider veldig snart, for det er prisverdig det arbeidet hun gjør med å ta vare på den historiske gården. Opprinnelig var gården partykåk for en kar som hadde vært i Oslo og blitt rik, men så gikk han konkurs og døde kort tid etter og Ingeborgs forfedre overtok eierskapet.

Tett mellom byene

Utrolig nok har Ringsaker kommune to tettsteder med bystatus – Brumunddal og Moelv. Ingen av disse stedene er spesielt urbane, men i Brumunddal har de i hvert fall en veldig flink og ivrig bygartner. Kjører du innom sentrum nå, får du sett et fantastisk vell av blomstrende tulipaner langs hele hovedgata og i rundkjøringene.

Så hvis du tror at det ikke er noe som er verdt å se mellom Hamar og Lillehammer: Du tar feil.

Les også: Hovelsrud gård – nyttig prakthage anno 1840

Innlegget Ringsaker er på den riktige siden dukket først opp på Spirea.no.

Mens pinseturistene reiste hjem til Oslo kjørte vi E6 motsatt vei – opp Gudbrandsdalen og over Dovrefjell til Oppdal.

«Veien er målet» er et kjent og forholdsvis utbrukt uttrykk ofte brukt av idrettsutøvere som kjører ut etter tre porter i andre slalåm-omgang, eller som møter en lettbetongvegg etter 47 kilometer på femmila.

Det er naturligvis bare tull, veien er ikke målet, verken på idrettsbanen eller når du skal på ferie. Målet er å komme frem, eventuelt å komme hjem igjen.

Men det kan jo være mye artig å se og oppleve underveis, likevel.

Les også: Det er Ringsaker som er riktig side av Mjøsa

Lite gjester = god service

I dag har vi kjørt litt over 25 mil i vår tilårskomne Skoda Octavia, før vi «landet» på et bortimot folketomt Quality Skifer Hotell på Oppdal. Men det gjør jo ikke oss noe at det er lite folk på hotellet, det betyr bare at vi får bedre service. Resepsjonisten som tok oss i mot var i hvert fall veldig hyggelig.

Men for å spole litt tilbake så startet som sagt dagens roadtrip litt sør for Moelv. Vi kjørte over Mjøsbrua, trolig det eneste bomveiprosjektet i Norge som er blitt nedbetalt før tida og bommen ble tatt vekk. Så da sparte vi de penga.

Videre gikk ferden forbi Lillehammer, der minnene fra OL i 1994 fortsatt er høyst tilstedeværende. Vi skimtet Lysgårdsbakkene i åsen over byen, og Tore sveivet ned ruta og fikk tatt et bilde.

Videre oppover Gudbrandsdalen kunne vi observere at det renner mye vann i Lågen, men det er langtfra flom. Første stopp var på en bensinstasjon i Fåvang for å fylle bensin, men der så vi ikke noe som var verdt å ta bilde av.

Det naturlige ble derfor å stoppe på Dombås, noe vi absolutt ikke var alene om. Inne på Moskusgrillen serverte de dessverre ikke moskus, men elgburgertallerken var en god erstatning. Ikke sikkert moskus smaker noe godt heller.

Da vi nærmet oss Oppdal, oppdaget vi hvorfor Oppdalskifer har blitt et kjent begrep og en eksportvare. Vi kjørte forbi flere store steinbrudd. Må være fint å eie sitt eget fjell der du kan hugge ut litt stein og selge til folk når lommeboka er tom!

Akkurat på denne turen har vi ikke tid til å trave rundt i fjellet, men hvis du kommer til Oppdal med bedre tid er det bare å snøre på deg fjellstøvlene. Det er en overdrivelse å kalle Oppdal sentrum for et spesielt pent tettsted, men utsikten i alle retninger kan konkurrere med det beste i utlandet.

Innlegget Roadtrip på E6 – fra Moelv til Oppdal dukket først opp på Spirea.no.

På bilturen gjennom Sunndalen hadde vi utsikt til snødekte Trollheimen i alle retninger. Skjønner godt at utlendinger synes dette er spektakulært, men i år er det ingen tyske bobiler på veiene.

I Todalen i Surnadal kommune i Møre og Romsdal ligger Svinviks arboret som er den fantastiske plantesamlingen til ekteparet Halvor og Anne Svinvik. Dette var hovedmålet for dagens Spirea.no-reise som gikk fra Oppdal og endte i Orkdal.

Mellom 1940-tallet og 1970-tallet samlet ekteparet Svinvik planter fra hele verden for å teste ut om de ville trives i det nordmørske klimaet. Halvor Svinvik skrev brev til plantefolk i flere land, fikk tilsendt frø og dyrket frem vekster.

Nordmørsk museumshage

Gjennom årene bygget de møysommelig opp en stor samling planter, som i dag er besøkshage og en del av Nordmøre Museum.

Arboretet er i dag særlig kjent for rhododendron, og det er cirka 375 ulike sorter representert i samlingen. Kommer du på besøk i juni er blomstringen et imponerende syn.

Men du må ikke komme i «prime time» for å ha glede av et besøk i Svinviks arboret – det er rhododendron som blomstrer helt fra februar til oktober.

Det er også rundt 300 ulike sorter bartrær, inkludert Halvors store stolthet «Apeskrekk» som opprinnelig kommer fra Chile.

Løvtre og prydbusker vokser også spredt omkring i hagen, og innved husene hadde Anne Svinvik staudebed som hun også solgte videre. Og i frukthagen var det i sin tid 600 planter, som inkluderte 65 eplesorter, 18 sorter pære og 23 sorter plomme.

En del av Svinviks tanke med arboretet var som nevnt å teste ut hvilke sorter som trivdes i klimaet. Halvor testet ut et stort antall planter som ikke klarte seg, og gjennom årene skal han ha prøvd ut 700 slag rhododendron.

Mikroklimaet i den frodige hagen er svært gunstig – det er lunt og varmt i lia og god tilførsel av rennende vann siden det regner mye. Det er åpenbart at plantene trives godt, og det er en opplevelse bare å gå rundt i de smale gangene og se stadig nye planter åpenbare seg.

På en vanlig sommerdag vil veiene på Nordmøre være godt trafikkert av bobiler fra hele Europa. I år får de ikke lov å komme, og det er nesten ikke trafikk der. Det gjorde at vi fikk god tid til å se oss rundt.

Mye penger i skifer?

Vi startet med en liten «byrundtur» på Oppdal, der det var tydelig å se at skifer-steinen spiller en viktig rolle. Det var også en voldsom bygging av nye kjøpesentre der. Oppdalinger må være veldig glade i å handle, eller ha mye penger.

Det er flere alternative veier for å komme til Svinviks arboret, vi vil anbefale riksvei 70 gjennom Sunndalen. Når det er bra vær og lite trafikk er dette kanskje en av Norges peneste bilturer.

Selv om vi vet at Møre og Romsdal er det fylket i Norge med størst ferge-tetthet, ble vi likevel litt overrasket da vi kom til et fergeleie. Og ferga akkurat gikk fra land. «Håper ikke det er to timer til neste», tenkte vi. Men heldigvis, Røkkum-Kvanne går hver halvtime.

Innlegget Gjennom vakre Sunndalen til Svinviks arboret dukket først opp på Spirea.no.

Hvor i landet finner du fem hoppbakker, klatrehall, en herregård og en stavkirke som er flyttet til Amerika og tilbake igjen? Vi har tatt en nærmere titt på den nye kommunen Orkland i det nye fylket Trøndelag.

Hvis du synes at kommunenavnet Orkland høres litt rart ut, så er du ikke alene om det. Fra og med 1. januar 2020 ble de tidligere kommunene Orkdal, Meldal, Agdenes og en tredjedel av Snillfjord slått sammen til den nye storkommunen med tilsammen 18.000 innbyggere.

Kommunesenteret i Orkland kommune ligger i Orkanger, som faktisk har bystatus. Her ligger ett av Midt-Norges viktigste industriknutepunkter, med blant annet smelteverk og flere mekaniske bedrifter.

Den kjente lakseelva Orkla munner også ut i Orkanger, og lenger opp i elva så vi at laksefiskerne gjorde seg klare til å begynne fisket. Sesongåpningen var 1. juni, men foreløpig er det så mye vann i elva at det er vanskelig å fiske.

Orkangers industriherre

Orkangers historie som industriby går tilbake til tidlig på 1900-tallet, da malm fra gruvene på Løkken verk til utskipingshavna i Orkanger. Det var Christian Thams som grunnla gruvedriften, og som anla Thamshavnbanen.

Etterhvert ble Thams såpass bemidlet at han ønsket seg en residens på Orkanger, dette ble Bårdshaug herregård. Her drives det i dag historisk hotell og restaurant. De gamle bygningene er rikt utsmykket og godt vedlikeholdt og er absolutt vel verdt et besøk.

Fra Orkanger til USA – og tilbake igjen

På området til Bårdshaug står også Thamspaviljongen, en stavkirke som tidligere sto 123 år ulike steder i USA.

Thamspaviljongen var Norges bidrag til verdensutstillingen i 1893, og ble produsert etter «ferdighusmetoden» av M. Thams & Co på bestilling fra den norske regjeringen. Med andre ord var det en modell av en stavkirke, ikke en opprinnelig stavkirke fra 1200-tallet.

I USA gikk stavkirken under navnet «The Norway House», og ble brukt til blant annet museum og kinosal. Men i 2012 gikk daværende eier lei av å drive museum, og stengte bygningen. Da begynte en gruppe orkdalinger å undersøke muligheten for å få flyttet stavkirken «hjem» til Norge igjen.

Hele bygningen ble tatt ned stokk for stokk og satt opp igjen på Bårdshaug. I september 2017 ble Thamspaviljongen offisielt åpnet av kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Spreke aktivitetstilbud

Men det finnes naturligvis mer moderne attraksjoner i Orkland. Kommunen er opptatt av at innbyggerne skal holde seg spreke, og har et eget kommunalt Orkland Folkehelsesenter med blant annet idrettshaller, nybygget svømmehall med badeland og en nyoppusset og utvidet klatrehall.

Vi fikk en omvisning i klatrehallen, som åpner dørene for klatrende publikum den 15. juni. De vanskeligste rutene der skal du være sterk og tøff for å klare. Og det er 15 meter ned!

Et annet kjent sportsanlegg i Orkland er Knyken skisenter som samler skientusiaster i alle grener sommer og vinter. Det er fem flotte hoppbakker med mulighet for plasthopping, rulleskianlegg, skiskytterbane og slalåmbakke om vinteren.

Det er en ivrig dugnadsgjeng som passer på anlegget, sånn at det er holdt veldig godt i stand.

Innlegget Orkland – fra herregård til klatrehall dukket først opp på Spirea.no.

Trodde du det var kjedelig å kjøre riksvei 3 gjennom Østerdalen? Da har du ikke sett godt nok etter. Vi fant både en kjempediger spark, en gigantisk «sølvelg» og en månerakett.

Skal du forflytte deg raskest mulig mellom Oslo og Trondheim, er riksvei 3 gjennom Østerdalen cirka 4 mil kortere enn hvis du kjører E6 gjennom Gudbrandsdalen. Siden vi likevel kjørte over Dovre på vei nordover, valgte vi Østerdals-ruta på vei hjem etter vår roadtrip.

For å finne riksvei 3 når du kommer nordfra, tar du til venstre (skiltet mot Elverum) i stedet for å kjøre rett frem ved Ulsberg som ligger like etter Berkåk.

De fleste som kjører gjennom Østerdalen, velger nok å forflytte seg så raskt som mulig gjennom den skogkledte dalen uten å gjøre noe særlig annet enn å se på veien. Det er jo også det lureste hvis du er sjåføren…

Husk: Ta med matpakke

Det er også langt mellom de gastronomiske opplevelsene langs riksvei 3. Det er vanskelig å avgjøre om veikro-maten er verre eller bedre enn pølser fra bensinstasjon-grillen…

Ergo: Vi har med matpakke når vi kjører riksvei 3.

Det er imidlertid lurt å stoppe og gå ut av bilen når du skal spise, ihvert fall når det er fint vær. Og det har Statens vegvesen også tenkt på, og laget til flere fine rasteplasser der du kan strekke litt på beina og ta en matbit før du kjører videre.

Historisk kraftstasjon

Før du kommer til selve Østerdalen, kjører du over Kvikne, som er en skrint befolket fjellbygd beliggende i Tynset kommune. Her har både lakseelva Orkla og Norges lengste elv Glomma sitt utspring. Kvikne blir derfor kalt «vannskille».

Øverst i Orkla ligger den nå nedlagte kraftstasjonen Eidsfossen, som i sin tid forsynte Røstvangen gruver med elektrisk strøm. Kraftstasjonen sto ferdig i 1917, og var i drift frem til slutten av 1950-tallet.

Nå er Eidsfossen kraftverk merket som en severdighet, og tilrettelagt med parkeringsplass og merket sti bort til selve demningen. Det er Kraftverkene i Orkla som eier anlegget nå, og ivaretar det som et teknisk kulturminne.

Verdens største spark?

Ved innkjøringen til Tynset sentrum står skiltet med påskriften «Se verdens største spark på torget». Sparken er kjempestor, men det finnes visstnok enda større sparkstøttinger i Finland og Canada. Og i 2014 ble det avduket en spark i Farsund, som er over 8 meter høy og 17 meter lang!

Akkurat nå kan vi uansett ikke reise til verken Finland eller Canada for å se på sparkene der, men vi har i hvert fall tatt bilder av Tynset-sparken sånn at vi kan sammenligne størrelsen.

De vitale målene på sparken er 11,7 meter lengde, 3,6 meter bredde og 5,27 meter høyde. Og den veier cirka 2000 kg, så den er tung å flytte på, også om vinteren. Designet er av trekunstner Asmund Vårtun fra Alvdal, og det er spark-produsenten Norax som har produsert den i trykkimpregnert furu og galvanisert stål.

Vi har vært på Tynset en gang før for å se på sparken, og da synes vi ikke den var så voldsomt stor. Det har nemlig vært en «stor-spark» på torget før, men i 2011 ble den erstattet med den som står der i dag. Den første var «bare» fire ganger vanlig spark-størrelse, mens den nåværende er seks ganger større enn en vanlig spark.

Sparken ligger som sagt på torget på Tynset, rett ved siden av rådhuset som i 2010 ble kåret til Norges styggeste rådhus. Det er spesielt de rustne stålplatene som kler fasaden som folk synes er stygge. Og så virker det kanskje litt rart med noe tilnærmet en høyblokk plassert midt i ei relativt lita bygd i Østerdalen.

Egentlig så var nok arkitekten Finn Bø bare litt forut for sin tid: Rustet stål er jo de siste årene blitt veldig så trendy både i private hager og det offentlige rom. Men da heter det «corten-stål», høres litt finere ut da.

Kjell Aukrusts Flåklypa-univers

I nabokommunen Alvdal vokste forfatteren og multi-kunstneren Kjell Aukrust opp. I sentrum av bygda ligger Huset Aukrust, som ble åpnet med brask og bram og besøk av kongen i 1996.

1. juni åpnet senteret dørene for publikum igjen etter å ha vært «korona-stengt», men det var ikke akkurat full trøkk. Vi så to besøkende.

En del av utstillingen er Reodor Felgens månerakett «La Pollo XIII» som står på Flåklypatoppen. Den kan du se fra veien når du kjører forbi, og hvis du betaler inngangspenger til museet kan du vanligvis også komme inn og se film (bare ikke i sommer).

Endelig: Sølvelgen

Det er mye elg i Østerdalen, og en av kommunene bruker rett og slett elgen til å markedsføre seg. På rasteplassen Bjøråa litt nord for Koppang har Stor-Elvdal kommune fått plassert en over 10 meter høy, sølvglinsende elg som ble avduket i 2015.

Det offisielle poenget med Storelgen er å få trafikantene til å bli mer oppmerksomme på at det plutselig kan komme elg ut i veien. Du har ikke lyst til å kjøre på en elg…

Etter at elgen kom på plass og ble lansert som «verdens største elg», var det naturligvis noen som ble sure. Innbyggerne i den canadiske byen Moose Jaw i Saskatchewan smykket seg med å ha verdens største elgstatue, 9,8 meter høye Mac the Moose.

Etter noen måneders ordkrig mellom Canada og Østerdalen, ble Mac the Moose utstyrt med et større gevir, sånn at det igjen er verdens største.

Men storelvdølene gir seg ikke så lett, og driver faktisk og samler inn penger for å få laget en elg som er over 20 meter høy, men da i gull…

Nå vil vi hjem!

Etter så mange flotte Norges-opplevelser i løpet av én uke, har vi reist hjem for å få orden på hagen igjen. Vi skal ut på reise senere i sommer også – følg med på Spirea.no for flere reisetips til Norges-ferien.

Her kan du lese artiklene vi har skrevet tidligere i serien:

Kirkenær – et sjeldent reisemål

Elverum byen som er større enn folk tror

Ringsaker er på den riktige siden av Mjøsa

Roadtrip på E6 – fra Moelv til Oppdal

Gjennom vakre Sunndalen til Svinviks Arboret

Orkland – fra herregård til klatrehall

Innlegget Se hva vi fant midt i skogen i Østerdalen dukket først opp på Spirea.no.

Tulipanene våre har vært et vakkert syn i vår, men nå er de fleste av dem avblomstret. Da tar vi dem opp og lagrer til de kan settes igjen til høsten.

Hvis du lar tulipanene stå der de er, vil de blomstre fint to-tre år, men etter det vil det ofte bli bare blader. Dette kommer av at løkene deler seg i flere mindre, og det er ikke nok vekstkraft i hver løk til å lage blomster.

Legges til tørk

Hvis du i stedet tar opp tulipanløkene og tørker dem og deler dem etter at de er avblomstret, vil de vare lenger. Det er ikke vanskelig, du bare tar opp hele planten med stilk, blader og løk, klipper av frøkapselen og legger til tørk i en eske på et tørt sted med god lufting.

Det er viktig at du bevarer alt det grønne under oppbevaring, sånn at mest mulig næring får trukket tilbake i løken.

For å få store, livskraftige tulipanløker bør du også gjødsle minst en gang i vekstperioden. Du kan bruke beinmel eller annen gjødsel som for eksempel pelletert hønsegjødsel.

Frøkapselen som dannes etter blomstringen bør også klippes av før du legger løkene til lagring. Dette for at planten skal bruke mest mulig energi på løken, og ikke på å danne frø.

Les også: Nå er det tulipan-bonanza i hagen

Innlegget Ta opp tulipan-løkene og lagre til høsten dukket først opp på Spirea.no.

Er det «full krise» for hagen din hver gang det kommer styrtregn – eller er tørke i noen dager? Her er noen tips til hvordan du kan lage en hage som klarer seg selv mens du er på ferie.

Nylig hørte vi en historie om en hageeier som måtte bruke tre uker på å rydde opp i hagen etter å ha vært på ferie i to uker. Da skjønner vi at det ikke er veldig fristende å reise bort om sommeren.

Det blir aldri «perfekt hagevær»

Det ideelle været for en hageentusiast er sol om dagen – regn om natta. Men tror du dette slår til, akkurat når vi er borte på ferie? Det skjer aldri… Enten er stekende sol og tørke i 14 dager i strekk – eller så regner det så mye at plantene råtner i krukkene.

Begrepet «lettstelt hage» er strengt tatt en selvmotsigelse, for har du hage så er det litt stell. Selv en tujahekk bør (må!) klippes, og gresset gror uansett hvor lite grønne fingre eieren har.

Det er likevel noen triks som er smarte å vite om, hvis du har lyst til å bruke fine sommerdager på andre ting enn hagestell – eller hvis du har en hage du ikke er i hele tiden som for eksempel på hytta.

Sats på flerårige trær, busker og stauder

Sommerblomster er fristende og fargerike når de står og strutter i hagesenteret – men de krever investering både i form av penger og arbeid. Skal sommerblomstene holde seg fine, må de knipes og stulles litt med, og få jevn vanning og gjødsel. Mange opplever at sommerblomstene har visnet etter at de kommer hjem fra ferie, og må kjøpe nye.

NB: Du kan som regel klippe ned sommerblomstene hvis de ikke er helt døde, da vil de bli fine igjen ganske snart. Godt sparetips!

Flerårige trær og busker er veldig lettstelte når de først har etablert seg. Du må passe på å vanne godt det første året, men etter det klarer busker og trær seg uten ekstra vanning  – hvis de er plantet i bakken.

Stauder er også lettstelte, ulempen er at det kan bli en del ugress i bedene tidlig på sesongen. Men utover sommeren vokser staudene tett sammen og ugresset får dårlige kår.

Det er også viktig at plantene du velger er hardføre nok til å overvintre i din hage. Skal du ha en lettstelt hage dropper du sitron, oliven og andre eksotiske vekster som må overvintres inne. Bruk planter som er tilpasset din klimasone – det kan du lese mer om her. 

Plant i bakken i stedet for krukker

Krukker er superpopulært, og mange vil helst ha hele hagen i krukker. Men krukker tørker fort ut, og røttene kan ikke finne nye veier slik som planter som står rett i bakken. Hvis du reiser bort er derfor store planter i (litt for) små krukker de første som går dukken.

En ampel, for eksempel, tørker ut før du rekker å snu deg på varme dager. Det hjelper heller ikke stort om det kommer et regnskyll i ny og ne – hvis jorda er tørr renner det bare rett gjennom.

Hvis du i stedet for å bruke veldig mange krukker, planter direkte i bakken, har både busker, trær, stauder og sommerblomster langt bedre mulighet til å lykkes når hageeieren ikke sitter klar til å løpe ut med en vannkanne hele tiden.

Er det veldig tørt, kan det være nødvendig å vanne planter som står i bakken også, men da er det snakk om å legge ut en svetteslange eller sette på en spreder noen timer.

Du trenger normalt ikke å vanne en busk som er plantet rett i bakken, hvis den har stått noen år og det er «vanlig norsk sommervær» med regn innimellom.

Installer automatisk vanning

I vår hage har vi mange krukker og ulike kasser. Det å få naboen til å vanne og håpe det går bra, er bare å glemme. Derfor har vi installert automatisk vanningsanlegg i deler av hagen.

Dette er en kombinasjon av dryppvanning i krukker, og spredere i et opphøyd bed. Før vi reiser bort samler vi alle krukker sånn at mest mulig blir vannet. Alt sammen står tilkoblet en timer, som igjen er tilkoblet internett. Vanningen kan startes og stoppes med en app.

Det er også en fuktmåler koblet til anlegget, slik at vi kan se når det er så tørt i jorda at det bør vannes. Dette kan også stilles inn slik at vanning starter automatisk.

Vi bruker vanningsanlegget hele sesongen, bortsett fra at når vi er hjemme kan vi koble til manuelt når vi ser det er behov.

Noen planter, som tomatplanter, trives best med undervanning, disse står i selvvanningspotter.

Les også: Klart for ferie med appstyrt vanningsanlegg

Bruk langtidsvirkende gjødsel

Mange hageplanter er mer næringskrevende enn planter som vokser i naturen i Norge. Det må derfor tilføres gjødsel hvis du skal få en frodig hage.

Mange bruker flytende gjødsel av ulike slag – dette passer dårlig hvis du vil ha en lettstelt hage. Hvis du i stedet bruker langtidsvirkende pelletert gjødsel av et eller annen slag, kan du legge denne oppå jorda og det vil tilføres litt næring ved hver vanning/regnskyll.

Dropp plenen – eller kjøp robotklipper

Det er utrolig hvor langt gresset rekker å gro i løpet av 2-3 uker. Og hva skal naboene tro da? Vi har rett og slett droppet plenen og plantet busker i stedet.

Eventuelt kan du installere robotgressklipper, da slipper du å tenke mer på at plenen skulle vært klippet.

Bruk jorddekke

Det å dekke jorda har minst to effekter: Det reduserer fordamping, mao tørker ikke jorda ut så fort, og det blir mindre frøugress som klarer å feste seg.

OBS: Noe jorddekke, som gressklipp, tilfører næring til jorda og fungerer som gjødsel. Andre materialer som bark og flis, «stjeler» næring, og du bør gjødsle ekstra.

Du kan lese mer om fordeler og ulemper med jordekke i denne artikkelen.

Ha kanter rundt bedene

I gamle hager var det gjerne ansatt gartnere som stakk opp kantene mellom plen og bed med spade. Bruker du i stedet bedkanter, sparer du deg selv for mye jobb. En bedkant gjør at plantene holder seg innenfor bedet, helt enkelt. Det ser også ryddigere ut med en avslutning rundt bedene.

Innlegget Hvordan få en hage som «klarer seg selv»? dukket først opp på Spirea.no.

Det regnet bra hos oss i helga, men plutselig var sola tilbake. Da styrtet vi ut for å luke ugress i kjøkkenhagen mens jorda ennå er våt.

Varme + regn = god vekst. I forrige uke var vi noen dager bortreist mens ungdommene i huset var hagepassere. De var flinke til å vanne, faktisk.

God vekst i kjøkkenhagen

Nå har det vokst skikkelig bra i vår nyanlagte kjøkkenhage. Potetåkeren strutter flott, ulike kålplanter har vokst seg store og livskraftige. Og mangold, som vi aldri har fått til skikkelig før, er på vei til å bli slik vi har sett på bilder.

Det er imidlertid ikke bare grønnsakplantene som vokser i varmen. Ugresset vokser også. Siden vi «låner» naboens hage som fra før av var nedgrodd med ugress, er det ikke til å unngå at det blir en del luking.

Luk ugress når jorda er våt

Det er en stor fordel å gjøre lukejobben når jorda er gjennomvåt. Da er det lettere å få med røttene opp enn hvis jorda er hard og tørr.

Det er også smart at den som luker er den som har sådd, og vet hvordan frøplantene ser ut. Dermed ble Bjørnhild luke-mester i år. Og det er helt greit, luking av ugress er en koselig og avslappende hagesyssel i godt vær.

Hvorfor er det så farlig med ugress i kjøkkenhagen, lurer du kanskje på. Det er først og fremst fordi grønnsaker er næringskrevende vekster som trenger den næringa de kan få. Ingen vits å spandere dyr gjødsel på ugresset, som klarer seg uansett. (Du kan heller lage gjødsel av ugress, men det er en annen sak.)

Hvis du sår direkte i bedet bør du også luke vekk ugresset sånn at de små spirene ikke blir helt nedgrodd av andre vekster. Bare pass på å ikke luke vekk de plantene du har sådd…

Les også: Hvordan bli kvitt ugress i hagen

Innlegget Etter regn kommer perfekt luke-ugress-vær! dukket først opp på Spirea.no.

I nabolaget vårt står det en fantastisk flott rhododendron som blomstrer nå. Den står i åpent terreng og stråler – på et sted der det er lite skygge. Naturligvis kan rhododendron bli flott på et solrikt sted!

I naturen er rhododendron undervegetasjon som vokser i vandrende skygge under store trær. Dette er også grunnen til at de trives i sur jord, for under trær er det som ofte ganske sur jord (avhengig av treslag).

Blomstrer flott i sol

Det finnes i dag tusenvis av ulike sorter rhododendron, naturlige og hybridiserte. Mange av disse kan bli fantastisk flotte selv om de står på et solrikt sted. Det er bare å ta denne fantastiske rhododendronen i vårt nabolag som eksempel – den blomstrer helt utrolig mye.

Når vi snakker om sol eller ikke sol i hagen, og hvilke planter som skal stå hvor, må vi også huske på at vi bor i Norge. I løpet av en normal norsk sommer er det ikke hver dag sola titter frem, så plantene får som regel mer enn nok «pause» fra sola.

Råd om planter som ikke bør plantes i sola, passer nok bedre i land der det faktisk er stekende sol, hver eneste dag hele sommeren.

De fleste planter vil ha sol

Vi i Spirea.no har en hage der det er mye skygge, og er naturlig nok av den grunn opptatt av å finne planter som klarer seg i skyggen. Det er nemlig ingen selvfølge – de fleste blomstrende planter, frukt, bær og grønnsaker trives best og gir absolutt best avling dersom de får stå på et solrikt sted.

Dette er som sagt generelt – det finnes en god del planter som klart foretrekker skygge, men det er som regel ikke de mest fargerike. For eksempel Hosta kan få svidde blader i sol, men vi har sett flotte Hosta i solveggen også.

Har du en solrik hage, er dette en gave til deg som hageeier, i hvert fall i Norge. Da kan du plante bortimot hva som helst, og vil du ha skyggeplanter kan du skape skygge med trær eller for eksempel en levegg.

Les også: Skap et flott staudebed i skyggen

Innlegget Her er beviset på at rhododendron tåler å stå i sol! dukket først opp på Spirea.no.

Tomta vår legger ikke til rette for hekk, men vi har en bøkehekk som er tre meter lang. Den er nå fem år gammel og har vokst seg ganske tett – og vi klipper den en gang hver sommer.

Bøk som vokser i naturen, for eksempel i Larvik, kan bli kjempehøye trær. Men bøk kan også brukes som hekk, noe som er blitt veldig populært de siste årene.

«Vinterbrun» hekk

En av fordelene med bøk som hekk er at den er «vinterbrun», det vil si at den beholder de gyldenbrune bladene gjennom vinteren, og gir derfor litt skjerming da også. Bladene er også ganske dekorative, og henger på helt til de lysegrønne nye bladene overtar. Utover sommeren blir bøke-bladene mørkere og mørkere.

Vi synes løvfellende hekker er finere enn tuja, fordi det skjer litt mer i løpet av året, det er ikke bare en grønn vegg som vokser seg stadig høyere.

Les også: Slik klipper du tujahekken pen

Bøk er ikke en veldig hardfør plante (H4-H5) så det anbefales ikke å beskjære denne om vinteren/tidlig vår slik det anbefales med en del andre busker og trær. Noen klipper hekken flere ganger i året, men vi pleier å klippe én gang, i juni.

Tidligere år har vi klippet litt forsiktig med saks, men i år brukte vi en elektrisk hekk-klipper på toppen og sidene. Klipping av sidene vil stimulere hekken til å vokse seg tettere, som er det vi ønsker.

Det er litt skummelt og du føler alltid at du tar litt for mye. Men det ble i hvert fall en fin form, og hekken vil (håper vi) vokse seg tettere og finere i løpet av sommeren.

Ikke helt ferdig «ferdighekk»

Akkurat den hekken vi har, var i utgangspunktet en «ferdighekk», det vil si at den var 2 meter høy ved planting. Men helt ferdig var den ikke, bøk vokser ikke fort og vi regner med at det fortsatt er flere år før den er «ferdig».

Når det er så varmt som nå er det forresten smart å vanne hekken etter at du har klippet.

Les også: Løvfellende eller vintergrønn hekk?

Innlegget Slik klipper vi bøkehekken dukket først opp på Spirea.no.

Spirea.no dro til Bergen uten at det regnet en eneste gang! Hva har skjedd – er det klimaendringer eller har vi bare flaks? «Alle byer har sol, det har vi i Bergen også, men regn selger bedre til turistene», forklarer en anonym og ikke spesielt beskjeden bergenser vi møtte.

Bergen er helt klart favorittbyen til utenlandske cruiseturister på vei til «The Fjords», men i år får de ikke lov til å komme. Vi benyttet derfor anledningen og tok en tur til Vestlandet, med regntøy lett tilgjengelig i kofferten. Helt unødvendig! Nå har vi vært i Bergen i snart 2 døgn, og det har ikke regnet i det hele tatt!

Vi klager ikke – det er definitivt triveligere å gå på byvandring ikledd shorts enn oljehyre. Så de siste to dagene har vi travet rundt i Bergens gater og sett at dette er en veldig fin by. Norges beste by, sier bergenserne selv, og i solskinn skal vi gi dem rett.

For i Bergen er det både gamle trehus, smau, streder og allmenninger, flotte parker og brosteinsbelagte gater. På en varm soldag er det også et yrende folkeliv, selv uten andre turister enn oss og et par til.

Det er vanskelig å plukke ut høydepunkter for hva du kan oppleve i Bergen, men vi gir det et forsøk:

Fløibanen og toppen av Fløyen

Bergen ligger som kjent mellom de 7 fjell, og ett av fjellene er Fløyen. Men i 25 varmegrader frister det lite å gå de 300 høydemetrene opp til toppen for å beundre utsikten, så vi tar i stedet Fløibanen.

Dette er en 850 meter lang kabelbane som er over 100 år gammel, og en av Bergens suverent mest populære turistattraksjoner. I et normalår er det 1,3 millioner passasjerer.

På toppen av Fløyen ligger et flott tilrettelagt uteanlegg med restauranter, pølsebod og iskiosk, samt benker og lekeplass. Utsikten over hele Bergen by er fantastisk, på en klar dag kan du se hele byen og øyene utenfor.

Vil du gjøre en lengre utflukt går det en koselig sti til Skomakerdiket, der det er badedam og kafé. Her går du gjennom en flott «eventyrskog».

Som andre turistattraksjoner er ikke Fløibanen gratis akkurat, 130 kroner for en billett tur-retur, men vil du spare penger kan du nøye deg med å ta banen opp og gå til fots nedover. I sommer er det forresten gratis hver søndag mellom 10 og 12, oppover, altså.

Bryggen, selvfølgelig

Bergenserne selv ville egentlig rive den ikoniske bryggerekken på 1950-tallet og heller få inn noe mer moderne og mindre brannfarlig. Heldigvis ble ikke det noe av, og Bryggen står som den har gjort siden 1700-tallet. De opprinnelige husene var mye eldre, men trehus er som kjent brennbare, og dagens brygge-hus ble satt opp på 1700-tallet etter en ganske nøyaktig modell fra bryggerekken som sto der fra før.

Når du ser på bygningene virker det utrolig at de i det hele tatt holder seg oppreiste, men det drives faktisk en hel del virksomhet i de skjeve husene.

Bryggen er ett av Norges 8 steder som står oppført på UNESCOS verdensarvliste.

Gatelangs på Nordnes

Bergen som by er bortimot 1000 år gammel, og på den tiden var det ingen biler. De færreste gatene i de eldre bydelene er tilrettelagt for fremkomstmidler med motor, derimot for hest. De fleste gatene har brostein, og midt i dekket er det lagt «hestetråkk», slik at det skal være lettere for bryggerigamper og andre firbeinte å komme seg opp bakkene med tungt lass.

På Nordnes heter mange av gatene noe med smau eller strede. Og det er akkurat så koselig som det høres ut! Eierne har gjerne satt ut krukker med blomstrende planter utenfor døra, og bor du her må du nok pent venne deg til at andre tror du bor i et museum.

Området rundt universitetet er staselig som et ambassadestrøk, med blant annet Botanisk hage og Nygårdsparken som flotte grønne lunger.

Vi møtte også flere skoleklasser på vei til eller fra Akvariet, som er Norges nasjonalakvarium med en stor samling av fisker og en pingvin.

Noe moderne er det også på Nordnes, blant annet flere boligkomplekser som tiltrekker seg kjøpesterke «seniorer» som gjerne vil bo i spaser-avstand til sentrum.

Gamlehaugen – her bor Kongen

Hver gang Kongen er i Bergen, sjekker han inn på Gamlehaugen, som opprinnelig var feriestedet til Christian Michelsen. Her er det et virkelig flott parkanlegg, blant annet med mengder av rhododendron, stauder og store trær. Har du lyst på en utflukt, er dette stedet å dra!

Parken holder faktisk åpent for publikum selv om kongefamilien er på plass, det hadde ikke vært mulig i de fleste andre land!

Bo i Bergens minste enebolig

Til denne turen til Bergen hadde vi ordnet oss overnatting via Airbnb. Og ikke hvilken som helst overnatting – men faktisk et bittelite, hvitmalt trehus fra 1600-tallet.

Skuteviksveien 45 ligger i Sandviken, 10 minutters spasertur fra Vågen, og er definitivt blant de mer sjarmerende stedene vi har bodd. 29 kvadratmeter fordelt på 2 etasjer er ikke mye… Men det er faktisk 2 soverom her, og soveplass til enda 2 på sofaen. Den eneste «ulempen» er at du må ut for å skifte mening…

Huset ble bygget på Sotra på slutten av 1600-tallet. I 1750 ble det flyttet til Skuteviksveien der det står i dag.

Innlegget Hæ? Regner det ikke alltid i Bergen? dukket først opp på Spirea.no.