Gulrot kan ikke prikles, da blir røttene ødelagt. Men det går an å «jukse litt» ved å så tidlig i melkekartonger. Her er en forklaring på hvordan du gjør det.
Gulrot er en av vekstene vi må ha i kjøkkenhagen, for det er ingen ting som smaker så godt som helt ferske gulrøtter. Har du veldig mye snegler i hagen kan det imidlertid være litt krevende å få dem over «baby-stadiet».
En løsning på dette er å så gulrot i melkekartong. Dette kan du gjøre både ute og inne.
I en vanlig oppbevaringskasse i plast fikk vi plass til 12 1,75 liters melkekartonger som vi sådde tre sorter gulrøtter i.
Slik gjør du det:
Samle melkekartonger. 1,75 liter er best, men det funker også med 1 literne.
Klipp av toppen og lag et lite hull i hvert av de fire hjørnene i bunn av melkekartongene, og fyll opp med jord, nesten fullt. Bruk plantejord, såjord inneholder for lite næring. Eventuelt kan du fylle litt såjord på toppen, slik du er sikker på at de små spirene ikke får for mye næring. Vi bruker bare plantejord, og det går bra.
Så cirka 30 gulrotfrø fordelt utover så jevnt som mulig, dekk med litt jord og eventuelt sand.
Sett alle kartongene i en plastkasse med lokk. Har du drivhus, kan du sette hele kassa inn der. Pass på at det er lufting i kassa, så frøene ikke råtner. Hold også
Melkekartongene kan plantes ut i hagen når jorda er klar for det, fra midten av mai. Skjær av bunnen og klipp opp litt på siden, så gulrøttene får plass til å vokse. Grav kartongene et stykke ned i jorda, slik at bare toppen stikker opp.
Etterhvert som gulrøttene vokser seg større, tynn vekk de største så det blir plass til resten.
Det er en god regel å merke absolutt alt du sår, selv om du tror du kommer til å huske hva du har sådd hvor.
Inne eller ute?
Gulrot er en vekst som spirer på ganske lav temperatur, og frøene tåler godt frost. Det tar også sin tid før de spirer, uansett om de står inne eller ute.
Det går imidlertid også fint å så gulrot i melkekartong inne. Da setter du kartongene på et rom med cirka 15 grader, der det er lyst, vinduskarm eller under plantelys.
Hvis du har snø, er det lurt å legge det på toppen av kartongene, så vil det sakte men sikkert vannes.
Hva er fordelene med å så i melkekartong?
Du beskytter mot snegler, både de store brune og de mindre åkersneglene.
Frøene får spire når det er passe temperatur og dagslys og du får ferdig herdete planter. OBS: Dette gjelder kun hvis du sår ute. Sår du inne må du passe på å herde plantene før utplanting.
Hvis du ikke har porøs, egnet jord for gulrøtter i hagen din, er det lettere å få til gode vekstforhold ved å bruke plantejord i en melkekartong enn å så direkte på friland.
Tips: Ikke bruk opp alle frøene når du sår om vinteren/tidlig vår. Du har ingen garanti for at det lykkes, det kommer an på «vær og føre». Men hvis du har igjen noen frø, kan du jo så mer senere.
Denne artikkelen er laget av oss i Spirea.no – som du kan lese helt gratis. Kan du tenke deg å støtte vårt arbeid med å lage journalistikk om temaer du er interessert i? Bli abonnent på Hageguiden for kun kr 249 for et helt år – les mer og bestill på Hageguiden.no
Katten Trine liker at hagesesongen er i gang igjen.
Er du blant de mange som startet med kjøkkenhage i fjor? Eller har du tenkt å prøve i år? Da er greit å komme i gang med å planlegge hvor og hvordan du skal dyrke.
For mange av har det begynt å krible veldig i de grønne fingrene, og huset begynner å fylles opp med såpotter og og små spirer som om noen måneder skal bli til deilige, egendyrkede grønnsaker. Nå i mars kan du så mye, både inne og ute, for eksempel tomater, mange sommerblomster, kål (ute) og gulrøtter i melkekartonger.
De fleste har en tue gressløk som de bruker til eggerøre. Men se så lekkert det er med mengder av gressløk! Blomstene er også spiselige.
Alle hager kan forvandles til en kjøkkenhage. De fleste grønnsaker trives best i sol, god jord og nok næring/gjødsel.
Uansett om du har stor eller liten plass, går det an å dyrke noe. Men hva er egentlig best av å dyrke på friland, i pallekarm eller i krukker/kasser? Her er noen fordeler og ulemper med alle metodene.
Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden
I denne økologiske kjøkkenhagen dyrker man i utgangspunktet rett i bakken, men med innramming rundt feltet og halm mellom radene. Dette gjør at det blir greit å holde ugresset unna og er renslig og greit å jobbe i bedene, samtidig som det om ønskelig går an å bruke jordfres til å klargjøre feltet til neste sesong.
Dyrking på friland
Dette betyr rett og slett at du har et jordstykke eller en åker, der du sår direkte eller planter ut småplanter. For eksempel en potetåker er det som regel mest praktisk å ha på friland, og ikke i en liten kasse.
Selv om det er store felter, fremstår kjøkkenhagen som ryddig og er også et syn for øyet. Men litt ugress blir det jo.
Fordeler:
Rimelig – du trenger ikke å kjøpe inn pallekarmer eller materialer til å bygge karmer.
Du kan bruke en jordfres for å gjøre klar hele åkeren.
Storvokste planter vil få god plass til å utvikle seg.
Hvis du skal høste inn med maskiner (som potetopptaker), må plantene stå i rader.
Har du god jord i hagen fra før, er det veldig smart å utnytte denne i stedet for å fylle på sekkejord.
Du slipper problemer med drenering og uttørking.
Skal du dyrke kål i store mengder, er det mer praktisk å dyrke på friland enn i små pallekarmer.
Ulemper:
Jorda blir lett hard og kompakt, som gjør at røttene kan streve mer med å utvikle seg.
Det kan fort bli grisete å gjøre arbeid i kjøkkenhagen, særlig hvis du har leirjord.
Mer jobb med å holde ugresset unna, og mer luking. Rotugress kan spre seg fra kantene.
Siden du må dyrke i rader, blir det som regel mindre avling pr kvadratmeter.
Skal du dyrke på friland må du ha orden i rekkene – i pallekarmer kan du plante tettere.
Dyrking i pallekarm
Dette har blitt super-populært de siste årene, og det virker snart som pallekarmer er den eneste måten å lage kjøkkenhage. Det er ikke så rart, da pallekarmer er en veldig enkel og grei måte å komme i gang på, uansett hva utgangspunktet er.
Her dyrkes blant annet mangold i et opphøyd bed.
Fordeler:
Rimelige i innkjøp og krever ikke snekring.
De er enkle å flytte hvis du vil gjøre om på «designet» i kjøkkenhagen.
Du kan starte i det små med 1 pallekarm, og heller utvide kjøkkenhagen etterhvert.
Du trenger ikke å bruke masse tid på å klargjøre jorda du skal dyrke i, men kan sette en pallekarm rett på plenen, fylle med jord og så er det bare å plante.
Du kan plassere pallekarmen der det er best solforhold, uten å tenke på om det er jord nok
På denne takhagen er det snekret spesialtilpassede karmer som er fylt mer jord. Det gjør at det blir minimalt med ugress.
Pallekarmene kan stables i høyden. Hvis det ikke er jord under, bruker du flere karmer oppå hverandre.
Enkelt å komme til for å stelle, og rensligere enn frilandsdyrking.
Blir mindre ugress og enklere å holde brunsnegler unna enn på friland.
Siden du ikke tråkker opp i pallekarmen, holder jorda seg løs og fin, som gir gode vekstforhold for plantene.
Du får som regel mer avling pr kvadratmeter i pallekarm enn på friland.
Enkelt å dekke med insektsnett eller fiberduk.
I denne kjøkkenhagen i Trøndelag har eierne bygget egne karmer for å dyrke i.
Ulemper:
Kan bli kostbart hvis du må kjøpe jord i sekk for å fylle.
Liten plass til storvokste planter som poteter, grønnkål etc.
Hvis pallekarmen står på et hardt underlag, kan det bli problemer med drenering og/eller uttørking.
Dyrking i krukker og kasser
Selv om du ikke har en stor hage, kan du dyrke mye i krukker og kasser. Noen planter er faktisk best å dyrke i krukker.
Selv om du ikke har hage, er det mye du kan dyrke, for eksempel urter i en kasse som denne.
Fordeler:
Kan plasseres på balkongen, på belegningsstein foran inngangsdøra eller et annet sted der det ikke er jord å dyrke i.
Kan flyttes etter sola.
Du slipper ugress.
Lettere å holde snegler og andre skadedyr unna.
Noen planter, som ampeltomater, urter og salat er enklere å lykkes med i krukker enn på friland. Varmekjære planter som chili og aubergine er også fint å dyrke i en svart krukke som varmes opp mer enn hvis plantene står i bakken.
Du kan lage selvvanningssystem og du slipper å vanne en hel åker.
Plantene kan flyttes inn om vinteren for overvintring eller for å få ferdig avling.
Tomater kan ofte være greiere å dyrke i krukker enn rett i bakken.
Ulemper:
Jorda i en krukke tørker fort ut, samt at næringen vaskes ut og du må gjødsle ofte.
Røttene er begrenset av plassen i krukkene og kan ikke hente vann og næring i bakken.
Du må fylle på ny jord hvert år.
Denne artikkelen er laget av oss i Spirea.no – som du kan lese helt gratis. Kan du tenke deg å støtte vårt arbeid med å lage journalistikk om temaer du er interessert i? Bli abonnent på Hageguiden for kun kr 249 for et helt år – les mer og bestill på Hageguiden.no
Du må ikke bruke ferdiglagde pallekarmer, det går også veldig fint an å snekre karmer selv.
Det å dyrke sin egen asparges er ikke akkurat «hurtigmat», men hvis du holder ut de første 4-5 årene er du forsynt med asparges resten av livet.
Det er ikke så mange grønnsaker som gir avling om våren, men asparges er en av dem. Planten er en flerårig staude som kan leve i mange tiår hvis den først etablerer seg, men det krever litt tålmodighet å komme i gang.
3-5 år før du kan høste
Hvis du sår asparges fra frø vil det ta 3 til 5 år før du kan høste av de deilige skuddene som dukker opp fra bakken om våren. Skal du så asparges, bør du gjøre det innendørs om våren frem til mai.
Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden
Ja, vi har asparges! Dette var det første skuddet som kom opp i fjor, vi håper det blir mer avling i år.
Enklere er det å kjøpe barrotsplanter av asparges som allerede er et par år gamle. Hvis du kjenner noen som har dyrket asparges i mange år, kan du også spørre om de kan dele av en plante til deg.
Høster nye skudd
Vi var så heldige at vi fikk tak i to aspargesrøtter i fjor, som allerede var 3-4 år gamle. Da kan vi forhåpentligvis begynne å høste til våren. Det som er avlingen fra asparges er de nye skuddene som kommer opp fra bakken.
De første årene blir det bare noen få, tynne skudd, før røttene har vokst seg store nok til å tåle høsting. Hvis man lar skuddene få stå, vokser de seg til høye, bregnelignende planter, gjerne over en meter høye. Disse lar du vokse i fred til de visner om høsten, da kutter du ned alle stenglene.
Hvit asparges er den samme planten, bare at du «hypper» (graver jord over) skuddene slik at det ikke kommer sol på dem. Hvis de blir utsatt for sollys, blir de grønne.
God jord, mye næring
Skal du plante asparges, bør du finne et sted med god, dyp jord der de kan stå permanent. Det er viktig at jorda holdes fri for ugress, så det er fint å plante i en pallekarm eller annen innramming. Plantene blir store i løpet av noen år, så la det være 40-50 cm mellom hver plante.
Asparges liker dårlig å ha andre planter eller ugress tett inntil. Vi laget derfor en egen lekegrind til de to plantene. Her er det lunt og solrikt, så vi har store forhåpninger til fremtidige avlinger.
Asparges er egentlig en strandplante, og den tåler godt saltholdig jord. Det er derfor veldig fint å gjødsle med tang hvis du får tak i dette. Tang kan du bruke som jorddekke så vil det langsomt tilføres næring i jorda. Det er viktig at planten får gjødsel om våren, etter høsting og om høsten etter nedkutting.
Overraskende hardfør
Opprinnelig kommer asparges fra middelhavsområdet, men den er likevel ganske hardfør og mange lykkes med den både i Innlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Det er altså ikke overvintringen som er utfordrende med asparges, det er at det tar så lang tid før du får avling.
Men når det endelig er blitt nok skudd til at kan høste noe av dem, er det bare så verdt det! Du kan høste frem til sankthans, skuddene som kommer etter det må få vokse opp og samle næring til planten.
Skjær av ferske aspargesskudd og server nykokt med smør på. Er du opptatt av økonomi er det også fint å tenke på at asparges er en av de dyreste grønnsakene å kjøpe i butikken. De du kjøper som er importert fra utlandet er dessuten grove og smakløse sammenlignet med egendyrkede.
Denne artikkelen er laget av oss i Spirea.no – som du kan lese helt gratis. Kan du tenke deg å støtte vårt arbeid med å lage journalistikk om temaer du er interessert i? Bli abonnent på Hageguiden for kun kr 249 for et helt år – les mer og bestill på Hageguiden.no
Selv om vi har tjuvstartet litt med såing i januar og februar, er det i mars at startskuddet går for innendørs forkultivering av grønnsaker og blomster.
Det å så frø er en enkel og rimelig måte å skaffe seg planter av andre sorter enn de du får kjøpt i gartnerier og hagesentre. Vi pleier derfor alltid å så litt forskjellige frø innendørs i mars, for å ha planter som er klare til å plante ut når det omsider blir ordentlig vår.
Salatløk er en litt mildere løk enn gul kepaløk, og kan gjerne spises rå. Den har også kortere utviklingstid, så hvis du sår tidlig kan du høste allerede på forsommeren. Vi selger frø til salatløk i vår nettbutikk.
Tomater er obligatorisk
Vi sår alltid tomater i mars, men akkurat når i måneden det blir, varierer alt ettersom hvordan tiden strekker til. Det er ikke noen voldsom forskjell på hvor tidlig tidlig du får tomater om du sår den 1. mars eller 31. mars – den store veksten på plantene begynner uansett først når de flyttes ut i sol og varme. Det går også fint å så tomater i april, hvis du velger en sort med kort utviklingstid, og i hvert fall hvis du har drivhus.
Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden
Sellerirot sår vi allerede i januar, tomater i mars.
Fordelen med å så tidlig er at man da kan holde temperaturen litt lavere og få lubne, tette tomatplanter. Vi har plantene stående i kjelleren med vekstlys og en liten varmeovn slik at temperaturen holder seg jevnt på 16-18 grader. Er det kaldere enn 15 grader trives tomatplanter dårlig, får lilla blader og slutter å vokse, er vår erfaring. Og hvis de står for varmt med for lite lys, som i en vinduskarm i stua, vil de strekke seg lyset og bli lange og «pinglete».
Små plastglass som dette fungerer godt til å så tomater i. Lager du hull i bunnen kan du praktisere undervanning.
Mange planter tar mye plass
Hvorfor ikke så enda tidligere, lurer du kanskje på? Hovedsakelig på grunn av plassen. Etter hvert som plantene vokser må de pottes om i større potter, og det er grenser for hvor mange store potter vi har plass til. Og hvor lenge vi gidder å ha «gartneri» i hele huset…
Det er også vanskelig å klare å ha optimale forhold for plantene innendørs i en lang periode. Det er mye som kan gå galt: Hærmygg, lus, tørke, overvanning, feil temperatur, for lite lys, feil gjødsling – og så videre, og så videre.
Selv om frøene er små, krever de mye plass etterhvert…
Med andre ord: Mars er tidlig nok for de fleste frøene som skal sås. Noen kan også sås i april og mai med godt resultat, for eksempel agurk, squash og mais.
Les på pakka om anbefalt såtidspunkt, og følg dette.
Tomatfrøene sår vi i små potter med plantejord, de spirer bedre i plantejord enn såjord. Vi pleier å så 1 sort i hver potte, da ulike sorter har ulik spiretid. I hver potte sår vi 2-5 frø, avhengig av hvor mange planter vi tenker at vi skal ha av hver sort. Du kan som regel regne med at alle tomatfrøene spirer, det er ingen grunn til å så hele frøpakka, spar dem heller til neste år.
Sett pottene til spiring på badegulvet, med plast over, hvis du ikke har en egen varmematte til dette formålet.
Etter såing setter vi pottene på badegulvet, i en gjennomsiktig plastboks med lokk. I stedet for å vanne i hver potte, tømmer vi litt vann i bunnen av boksen, slik at jord kan suge opp vann fra undersiden. Da unngår vi å «vanne vekk» frøene». Med plastlokket på, holder frøene seg fuktige nok til at de spirer.
Etterhvert som frøene i hver potte begynner å spire, blir de flyttet over til det tidligere omtalte planterommet med vekstlys. Det går an å ha tomatplanter i vinduskarmen også, men da må du passe på at det ikke er for varmt i rommet.
Du kan med fordel så flere frø i hver potte, men ikke hele posen heller.
Hva mer har vi sådd?
I tillegg til tomatene, som er vår «hovedproduksjon», har vi sådd 4 sorter sommerblomster, salatløk,pluss en «reprise-såing» av noen sådder som ikke gikk så bra første gang.
Chili og aubergine er av de frøene som med stor fordel kan sås allerede i januar, siden disse plantene har så lang utviklingstid fra frø til frukt. Det gjorde vi også. Men hva skjedde? Hærmygg.
Vi sådde purre i januar, og den har vokst fint. Ved å klippe den ned til halvparten noen ganger, blir røttene kraftigere.
Plantene vokste greit noen uker, men de stoppet helt opp da hærmyggen fikk fullstendig overtaket og det viste seg at de har spist opp nesten hele røttene. Så da var det bare «hiv skiten» og prøve på nytt.
Problemet med hærmygg kommer ofte hvis pottene blir stående for fuktig, derfor er det en stor fordel med undervanning når du dyrker innendørs. Hærmyggen legger nemlig egg i fuktig jord, som klekkes og blir til larver som spiser planterøtter.
Sommerblomster for tidlig blomstring
Sommerblomster liker vi å så tidlig, slik at det blir tilsvarende tidlig blomstring. Det vi har sådd hittil er løvemunn, sommerasters, zinnia og pyntekorg.
Hvis du ønsker kan du dekke jorda i småpottene med perlite, som gjør at jorda holder bedre på fuktigheten. Men det går fint uten også. Og husk å merke godt!
Men igjen: Tenk på plassen. Plantene må etterhvert over i hver sin potte, og det er leeenge til de kan flytte ut ennå.
Av samme grunn sår vi de fleste grønnsakene og lettvinte sommerblomster som solsikker, ringblomst og kornblomst, utendørs i kaldbenk eller kaldt drivhus, eller rett på friland.
Denne artikkelen er laget av oss i Spirea.no – som du kan lese helt gratis. Kan du tenke deg å støtte vårt arbeid med å lage journalistikk om temaer du er interessert i? Bli abonnent på Hageguiden for kun kr 249 for et helt år – les mer og bestill på Hageguiden.no
Kan man spire frøene på badegulvet og så sette plantene ut i hagen? Og hva med planter som spirer utendørs, bør de settes inn i varmen for å vokse bedre? På denne tiden av året er det ikke rart om nybegynner-dyrkere blir litt forvirret.
For å svare på de innledende spørsmålene:
Nei, du kan ikke få frøene til å spire innendørs først, for deretter å flytte dem rett ut i vind, blåst og nattefrost. Da vil plantene dø, selv om det du har sådd er stauder som i utgangspunktet tåler frost.
Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden
Tomatplanter har ingen ting å gjøre utendørs før det er minst 10 grader døgnet rundt. Derfor står de under vekstlys i kjelleren. (Dette bildet er fra et annet år, vi har ikke så store tomatplanter ennå.)
Og planter som er sådd og spirer utendørs, skal fortsette å stå ute og utvikle seg i sitt eget tempo.
Det samme gjelder når du kjøper planter i et hagesenter: De som står ute, tåler å plantes ute. De som står inne, må du vente med å plante ut i hagen til det blir like varmt ute som inne.
En vanlig «nybegynnerfeil» mange gjør, er å flytte grønnsakplanter og blomster som er sådd innendørs, rett ut i hagen før det er varmt nok. Varmt nok vil si at det i hvert fall ikke er fare for nattefrost. Men for varmekjære planter, som tomater, agurk og chili, bør det være minst 10 grader døgnet rundt før de settes ut.
Når plantene har stått ute en stund, vil de tåle utendørslivet bedre. Men det er OVERGANGEN som er problematisk. Vi er mange som har mistet planter på grunn av for tidlig utsetting.
Ved å dekke plantene med fiberduk om våren, skaper du bedre mikroklima og beskytter mot vær og vind.
Tips: Gjør det til en regel at du alltid dekker plantene med fiberduk den første tiden etter utplanting.
I Nord-Norge og Innlandet kan det ofte være nattefrost i slutten av mai, så det anbefales ikke å flytte ut inne-sådde planter før i juni. Andre steder kan det hende du kan flytte ut plantene tidlig i mai, men det gjelder ikke alle år. For eksempel var det i 2020 nattefrost i mai her hos oss i sone H3-4, og det var slutten av mai før tomatplantene fikk komme ut.
Og selv om temperaturen er høy nok til utsetting, er det likevel ikke bare å sette planter som har stått i vinduskarmen eller i vekstrom, rett ut i sterkt sollys. Planter som har stått inne må nemlig herdes.
Det er veldig lett å bli for ivrig, når de fristende frøposene kommer i posten, og vi bare vil ha vår og sommer, NÅ. Til å begynne med er plantene søte og små og ikke så vanskelig å finne plass til, men etterhvert blir både potter og planter større.
En smart måte å løse dette plassproblemet, er at du heller forkultiverer planter utendørs eller i drivhus. Sett frøpottene til spiring i en kaldbenk/drivbenk, drivhustunnel eller en helt vanlig plastboks med lokk hvis det er det du har tilgjengelig.
Plastbokser med lokk funker utmerket som drivhus for solsikker og ringblomster som vi sår i april for å ha noe å plante ut etter at tulipanene er avblomstret.
I tillegg til at du slipper å styre med «innendørs gartneri» i månedsvis, får du robuste planter som har fått masse lys og passe temperatur.
Etter en del prøving og feiling har vi kommet frem til at chili, paprika, aubergine, artisjokk, purre og sellerirot må sås inne i januar-februar. Det samme gjelder noen sommerblomster som bruker lang tid på å utvikle seg.
Gresskarplanter vokser fort. Denne sådde seg selv i en potte, men rakk fint å lage store gresskar på høsten.
Tomater må også sås inne, men kan vente til mars. Og agurker, squash og gresskar kan sås inne i april/mai. Disse krever mye varme, så må uansett stå i en lun krok, eller i drivhus.
Alt annet kan du i prinsippet så utendørs.
Men, går det ikke mye fortere å forkultivere innendørs? Nja. Vår erfaring er at det er vanskelig å gi planter optimale vekstforhold inne. Det blir som regel for lite lys, feil temperatur, for vanskelig med gjødsling, vanning etc. Og så kan det komme lus, hærmygg og alskens problemer. Tomatplanter har vi alltid lyktes bra med, mye annet har gode muligheter for å mislykkes….
Hva med de i nord og langt til fjells?
Unntaket er hvis du bor i sone H5 og kaldere, og har veldig kort vekstsesong/kald vår. Da er det lurt så både ringblomster, kålplanter og gulrøtter (i melkekartong) innendørs, for å kunne gi plantene et lite forsprang innen det er tid til å plante ut. Men det går som regel greit likevel, siden du kan så i april-mai, og da er det mer enn nok lys og du trenger ikke å ha innendørs drivhus i månedsvis.
Drivhus anbefales forøvrig på det varmeste hvis du bor i Nord-Norge eller Innlandet og vil ha kjøkkenhage. Og velg sorter med kort utviklingstid.
Denne artikkelen er laget av oss i Spirea.no – som du kan lese helt gratis. Kan du tenke deg å støtte vårt arbeid med å lage journalistikk om temaer du er interessert i? Bli abonnent på Hageguiden for kun kr 249 for et helt år – les mer og bestill på Hageguiden.no
I 2020 ble det utsolgt for settepoteter mange steder – så hvis du ikke har bestilt ennå, kan det være lurt å gjøre det. I denne artikkelen får du en oversikt over noen av butikkene som selger settepoteter.
Lurer du på hva settepoteter er, spør du kanskje? Jo, det er rett og slett poteter som er oppbevart fra året før, med det formål at det skal settes i jorda for å gi nye poteter året etter.
1 settepotet kan gi cirka 1 kilo nye poteter, tenk på det!
Hvis du dyrker poteter selv, kan du ta vare på noen som du lagrer mørkt, tørt og kjølig til året etter, for å bruke som settepoteter. Hvis det for eksempel er noen poteter som blir grønne og ikke kan spises, er disse fine å bruke som settepoteter.
OBS: Hvis du har opplevd sykdom på poteter, må du IKKE bruke poteter fra denne avlingen som settepoteter.
Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden
Poteter kan settes med rundt 30 cm avstand mellom hver.
Kjøp sertifiserte settepoteter
Hvis du ikke har tatt vare på settepoteter fra egen avling, må du kjøpe egne, sertifiserte settepoteter. Du må IKKE ta poteter som du kjøper i butikken og sette i jorda, da disse kan ha med seg plantesykdommer vi ikke ønsker å ha i Norge.
Kravene til settepoteter er at de skal være sortsekte, fri for smitte av kjente potetsykdommer og virus, skal holde god kvalitet og være friske og fine slik at de spirer raskt.
Det er viktig å bruke sertifiserte settepoteter, i hvert fall det første året. Etter det kan du ta vare på noen poteter som du bruker til settepoteter neste år.
Noen utsalgssteder for settepoteter
Hagesentre – både Hageland-kjeden og Plantasjen selger settepoteter, som regel i esker på 2,5 kg eller 5 kg. Noen hagesentre selger også i mindre pakninger, eller i løs vekt for deg som bare skal dyrke i en pallekarm eller potte.
Felleskjøpet selger settepoteter i større kvanta, fra 5 kg og oppover.
Plukkselv.no tar i mot forhåndsbestilling på settepoteter i 5 kg pakninger.
Gardenliving selger settepoteter i nettbutikken i 2,5 kg pakninger.
Hageglede selger også en del sorter settepoteter i nettbutikken, i 1 kg og 2,5 kg pakninger.
Nettbutikken til Rom Hagemiljø, Dinlokalegartner.no, har også godt utvalg av settepoteter i 2,5 og 5 kg pakninger.
Har du en potetbonde i nærheten, kan det hende de selger settepoteter direkte til forbrukere, dersom de er godkjent for dette.
Det går an å legge settepotetene lyst til groing noen uker før de skal settes.
Hvor mye settepoteter trenger du?
Som tidligere nevnt, kan 1 settepotet gi cirka 1 kg nye poteter. Hvor mye avling du får til, handler naturligvis om mye forskjellig – vekstforhold, gjødsling og ikke minst når du begynner å høste potetene. Vi liker å ta potetene fra de er ganske små, da de minste smaker best. Hadde vi latt dem stå i jorda lengre, hadde de naturligvis blitt større, men vi dyrker ikke poteter med tanke på en krisesituasjon og ikke har vi lagringsmuligheter heller.
Vekten pr potet varierer med sort, men i en eske på 2,5 kg vil det være 30-50 poteter. Når du dyrker i hagen og ikke i en potetåker kan du sette potetene med 30-40 cm avstand mellom hver settepotet i alle retninger.
Sist sommer hadde vi en potetåker på cirka 15 m2, da fikk vi plass til 5 kg settepoteter. Da kunne vår familie med fire voksne høste og spise (mye) poteter fra juli til slutten av oktober, pluss gi bort noe.
Skal du dyrke poteter i en pallekarm eller noen krukker, holder det med andre ord lenge med et par kg settepoteter, eller mindre hvis du får tak i. I motsetning til frø er det vanskelig å lagre settepoteter til bruk senere år. Det er derfor lurt å gå sammen med andre om å kjøpe settepoteter, sånn at du får brukt opp alt.
Det første året vi dyrket poteter, hadde vi bare denne lille trekantkassa til rådighet.
Hvilken sort skal du velge?
Hvis du bare har begrenset plass til dyrking, vil vi anbefale å satse på en sort tidligpoteter. Vi har dyrket en sort som heter Juno flere ganger, den gir veldig tidlig avling, allerede etter et par måneder. Andre tidligpotetsorter er for eksempel Berber, Hassel og Aksel.
«Ulempen» med tidlier at de blir monsterstore hvis de står i jorda lenge, og da smaker de ikke så godt. De tåler heller ikke så godt lagring, tidligpoteter er for ferskkonsum.
De fleste «vanlige» potetsorter kan høstes cirka 3-4 måneder etter setting. Asterix, Beate, Pimpernell og Kersh Pink er sorter som er gode for lagring. Hvis du ikke har egnet plass til oppbevaring, er det bare å la dem stå i jorda til frosten kommer. Har du en kald kjeller eller kjølerom kan du ta dem opp og lagre i flere måneder hvis du ønsker.
Etter cirka to måneder i jorda kunne vi begynne å høste Juno-poteter.
Når skal du sette poteter?
Det er mye snakk om vintersåing og «vinterodling» for tida, men akkurat når det gjelder poteter er det ikke annen råd enn å vente til jorda er klar. De fleste steder i Sør-Norge er begynnelsen av mai riktig tid for å sette poteter, i Nord-Norge kan du vente en måned senere.
Det går an å lysgro potetene i vinduskarmen for å få dem til å spire raskere. Det er også noen som forgror noen poteter i en potte med jord, for å ha avling som kommer raskere.
Uansett er det ikke noe poeng å sette potetene ut før jorda er cirka 8 grader varm og det er slutt på frostnetter. Legg eventuelt litt fiberduk over i starten, det gjør at jorda holder seg varmere hvis det er stor forskjell på natt- og dagtemperatur.
Lykke til!
Denne artikkelen er laget av oss i Spirea.no – som du kan lese helt gratis. Kan du tenke deg å støtte vårt arbeid med å lage journalistikk om temaer du er interessert i? Bli abonnent på Hageguiden for kun kr 249 for et helt år – les mer og bestill på Hageguiden.no
Selv om vi i dag kan finne veldig mye god info på nett, er det noe spesielt med å sette seg ned og bla i et lekkert hageblad i papir. I Hageguiden får du derfor begge deler – både hageblad og digital hageskole.
Vi som lager Spirea.no har i mange år jobbet som hagejournalister for ulike oppdragsgivere. Vi har også gitt ut en hagebok som også heter Hageguiden, i 2013. (Boken er utsolgt.)
En av våre viktigste erfaringer er at at hage er et «fag» der vi aldri bli utlært. Opp gjennom årene har vi prøvd mye forskjellig, og snakket med et utall gartnere og hagefolk – og vi lærer alltid noe nytt.
Vi deler vår kunnskap og erfaringer
I og med at vi jobber som journalist og fotograf til daglig, har vi nærmest som et livsmotto at alt det vi lærer, ønsker vi å formidle til andre.
For en stund siden fikk vi ideen: Hva med å lage et helt nytt hageblad for norske forhold? Og i tillegg gi leserne tilgang til kvalitetssikrede, digitale hagetips?
Innholdet i Hageguiden – som i 2021 koster 249 kroner for hele året – tilsvarer langt mer enn det du får kjøpt i en bok.
Magasinet på 100 sider er fullstappet med inspirerende og informativt hagestoff. I skrivende stund er vi i innspurten av produksjonen, og vi er kjempestolte over det vi har laget! Hvis dette hagebladet hadde stått i bladhylla, hadde vi kjøpt det tvert!
Her er et eksempel på noe duk kan få lese om i Hageguiden-magasinet.
Hageguiden selges kun i abonnement via vår nettbutikk
Det lekre magasinet vil ligge i postkassa til alle abonnenter cirka 20. april.
Blant temaene du kan lese om i bladet er:
Hageplanlegging for ulike hagestiler
Inngangsparti
Få en fin hage i skyggen
Hvordan lage hage hvis du har skråning/bratt tomt
Blomstring i hagen – året rundt
Dyrking i ulike klimasoner
Dyrke grønnsaker i kjøkkenhagen
Hvordan bruke lys i hagen
Utekjøkken, grill og pizzaovn
Hvordan bli kvitt brunsnegler og ugress
Reisetips til vakre hager vi har besøkt
Den digitale hageskolen hjelper deg hele året
Med en gang du bestiller abonnement på Hageguiden i vår nettbutikk, får du tilsendt passord til den digitale hageskolen.
Hageskolen består av 12 deler – 1 for hver måned. For å se et eksempel har vi lagt ut januar på en åpen nettside – de andre månedene må du ha passord for å lese.
I tillegg har vi laget en nedlastbar hagekalender som er eksklusiv for abonnenter.
Alt digitalt innhold vil være tilgjengelig for abonnentene også senere år – det du har betalt for kan du bruke så lenge du ønsker.
PS: Hvis du har gjennomført bestilling av Hageguiden, vil du få tilsendt en ordrebekreftelse + en velkomstmail fra oss med passord til de første delene av hageskolen. Dersom du ikke har fått noe – sjekk spam-/søppelpostkasse. Finner du ikke der heller, ta kontakt med redaktør Bjørnhild – bjornhild@tastatore.no så hjelper vi deg videre.
Passer Hageguiden for hele landet?
I tiden som har gått siden vi lanserte Hageguiden, har vi fått en del spørsmål fra folk i Nord-Norge og andre steder med det vi kan kalle utfordrende klima for hage. Hvis du er vant med å lese andre hageblader med mye innkjøpt stoff fra Sverige og Danmark, er det ikke rart om du er skeptisk.
Når vi lager Hageguiden er det et mål at alle, uansett hvor i Norge de bor, skal finne tips og råd som funker for deres hage. De aller fleste plantene vi omtaler er hardføre busker, stauder og trær, da disse er enklest å lykkes med uansett hvor du bor. Det er jo tross alt vinter og korte dager helt fra sør til nord i landet, sånn at det har ingen hensikt å skrive om planter som bare passer i Syden.
Så alt i alt mener vi at Hageguiden er en god investering – enten du er helt nybegynner i hagen eller har mer erfaring.
Hva skjer neste år?
I 2022 kommer vi til å utgi 3 papirutgaver av Hageguiden + en ny digital tjeneste. Alle som abonnerer i 2021 vil få et gunstig pristilbud på årsabonnement 2022 – som takk for at de støtter oss i en krevende oppstartsfase.
Å ha leiebil på reiser i inn- og utland er ofte en kjekk måte å komme seg rundt på. Du opplever mer, leiebilen gir deg fleksibilitet, og i noen tilfeller kan bilen gi deg sikrere transport enn alternativene. Utfordringen er å ikke la leieforholdet få for stort innhogg i reisebudsjettet.
ANNONSE FOR GOAUTOS.NO
Her får du 10 effektive tips som vi vet vil gi deg en billigere leiebil, uansett hvor du trenger den.
Tips 1 – Bestill bilen på nett
Prisene er som regel på sitt dyreste når du står i skranken til Aviseller Hertz og spør om de har noen ledige kjøretøy. Dette skyldes flere forhold, men det viktigste er at da er det ingen konkurrenter på banen.
Lei heller bilen på nett, og helst på en sammenligningsside som henter tilbud fra alle aktørene på destinasjonen. Da kan du enkelt se hvilke selskap som har de beste tilbudene for den perioden du trenger bilen. GoAutos.no er en norsk side som sammenligner mer enn 1600 bilutleieleverandører.
Tips 2 – Bestill så tidlig du kan
Selv om det ikke finnes noen nøyaktig formel for hvordan prisene endrer seg i markedet så er det nesten alltid billigst å bestille leiebil tidlig. Og jo tidligere desto bedre. Om du i tillegg gjør dette på nett er det sannsynligvis slik at du ikke risikerer å tape penger dersom reiseplanene endrer seg.
De seriøse sammenligningssidene har vanligvis null gebyr for avbestillinger og endringer som foretas innen 24 eller 48 timer før bilen skal hentes.
Tips 3 – Velg rett leiebil i forhold til behov
Tenk igjennom hvilken type bil du trenger før du bestiller den. De billigste bilene er som regel ganske små, og passer neppe til en familie på ferie, eller for de som trenger ekstra plass i bagasjerommet. Det er dyrere å eventuelt endre når du står der og skal hente bilen, og innser at kjøretøyet ikke tilfredsstiller dine behov.
Tips 4 – Lei bilen i helg
Nå er det ikke sikkert dette tipset passer med reiseplanene dine, men vi tar det med likevel. Hvis du kun trenger bilen noen dager mens du for eksempel er på ferie, legg kjøreturen til en helg. Da er det som regel billigere enn i ukedagene. Årsaken er det at i ukedagene er det flere forretningsreisende som trenger leiebil, og dette presser prisene oppover.
Tips 5 – Unngå flyplasser om du kan
Leiebilselskapene betaler i dyre dommer for å være tilstede på flyplassene. Dette gjør at en leiebil som hentes der vil vanligvis koste mer enn andre steder. Skal du for eksempel til Barcelona, sammenlign prisene på en bil som hentes på flyplassen El Prat med en som hentes i sentrum. Sjansene er store for at sentrum lønner seg, selv om du må ta buss eller taxi dit.
Er du heldig fant du et leiebilselskap som har biler på hotellet du skal bo på, eller i umiddelbar nærhet.
Tips 6 – Lever bilen tilbake der du hentet den
Hvis du ikke er avhengig av det bør du alltid levere tilbake bilen der du hentet den. Å plukke opp en bil i for eksempel Paris, og så levere den tilbake i Lyon er fullt mulig, men også dyrt. Leiebilselskapet må få fraktet bilen tilbake, og den biten må du eventuelt betale for.
Tips 7 – Unngå egenandel
Dersom bilen skades, og du har forårsaket skaden, vil den leiebilforsikringen du har (inkludert i prisen når du bestiller på nett) måtte dekke skadene. Det betyr at du må betale egenandel. Den utgiften unngår du ved å ha en egenandelsforsikring. Dette er vanligvis den eneste tilleggsforsikringen du trenger vurdere å kjøpe.
Egenandelsforsikring kan være inkludert i reiseforsikringen din, eller i kredittkortet du bruker til å betale for leiebilen.
Tips 8 – Unngå flere sjåfører
Hvis det er mulig bør du unngå å leie med ekstra sjåfør(er), og spesielt dersom de er unge. Ekstra sjåfør koster som regel en del mer per dag. I alle land er det dyrere å leie dersom du er i tidlig 20-årene. Dette gjelder også eventuelt ekstrasjåfører. Grensen er ikke den samme overalt, men over og under 25 år er ganske standard. En sjåfør under 25 må betale en god del mer for leien enn en som er over 25.
Tips 9 – Dropp ekstrautstyr om du kan
Prisene på ekstrautstyr som GPS-navigasjon og barneseter kan være ganske høye hos enkelte selskap. Dersom du kan unngå å leie dette, og det er praktisk mulig å ta med selv, bør du heller satse på dette. Navigasjon kan være veldig lurt å ha, men kanskje vil du klare deg med den du sannsynligvis har på smarttelefonen din.
Hvis du velger å leie ekstrautstyr bør du sjekke prisene spesifikt for dette når du sammenligner tilbudene. Husk også at ekstrautstyr er som regel billigere å leie på nett når du bestiller bilen enn når du står i skranken og skal hente kjøretøyet.
Tips 10 – Les nøye gjennom leiekontrakten
Bestiller du på nett fra en seriøs sammenligningstjeneste kan du være trygg på at du ikke blir utsatt for ubehagelige overraskelser. Les likevel igjennom kontrakten nøye, og sjekk om det er forhold som kan gjøre leien dyrere. For eksempel om leien gir fri kjørelengde eller om den er begrenset til et visst antall kilometer. Har leien begrenset kjørelengde bør du undersøke hva prisen er dersom du overskrider grensen. Sjekk også reglene for fylling av drivstoff ved tilbakelevering. Mange selskap tar seg meget godt betalt dersom drivstofftanken ikke er full ved tilbakelevering.
Noen planter kan du så fra frø, andre kan du formere fra stiklinger. Og noen kan deles. Til slutt er det noen som kommer fra løk og knoller. Her er en liten oversikt over hvordan du kan skaffe deg ulike hageplanter med best mulighet for å lykkes.
Kan man så et eplefrø og høste epler om noen måneder? Hva med jordbær? Og hvis jeg tar frø fra blomstene på naboens hekk, kan jeg så dem der jeg ønsker meg hekk?
Er du nybegynner i hagen, er det ikke alltid så lett å orientere seg i det store universet av ulike planter. Ofte er det også et ønske/krav om å skaffe flest mulig planter til en billig penge.
Vil du ha flere hagetips og støtte oss i Spirea? Bli abonnent på Hageguiden – og få tilgang til en hageskole i 12 deler + et helt nytt norsk hageblad. Les mer og bestill på Hageguiden
Et epletre du kjøper i et hagesenter har som regel denne størrelsen. Da har det allerede stått i en planteskole i flere år.
For eksempel et epletre koster mellom 500 og 1500 kroner å kjøpe i et hagesenter. Hvorfor kan jeg ikke bare så et frø og lage et tre selv? Og hvor kult hadde det ikke vært å ha sitt eget avokoda-tre å høste fra, i stedet for å kjøpe i dyre dommer på butikken? Dessverre er det ikke så enkelt som det kanskje høres ut.
Hva kan du så fra frø?
Veldig mange planter vi bruker i hagen, er enkle å så fra frø. Dette gjelder først og fremst ettårige grønnsaker og sommerblomster. Disse har en kort vekstsyklus, slik at vi kan så dem om våren og i løpet av sommeren og høsten gir de blomster og avling. Så er det bare å starte på nytt igjen neste år.
En liten frøpose inneholder mange frø og kan brukes i flere år, så dette er virkelig en billig måte å skaffe nye planter på.
Mange grønnsaker kan du så fra frø tidlig om våren, og så flytte ut i hagen når det er slutt på frostnetter.
Det er også fullt mulig å dyrke stauder, altså flerårige «urteaktige» vekster, fra frø. For de fleste sorter er det enkleste da å så dem utendørs i potter om vinteren eller tidlig om våren, vente på at de spirer og så får du nye planter til en mye lavere pris enn hvis du kjøper staudene i stor størrelse i et hagesenter.
Ulempen med å så stauder fra frø er at det gjerne tar 2-3 år før du har store planter som blomstrer. Det du betaler for når du kjøper ferdige stauder, er jo at noen har tatt jobben med å drive «plantebarnehage» for småplantene.
Så hva som passer for deg, handler altså om hvor mye tålmodighet du har. En annen fordel med å så planter fra frø, er at du kan få tak i andre sorter enn det som finnes i salg i hagesenter og gartnerier. Men er du nybegynner er det kanskje ikke de mest sjeldne og krevende sortene du skal satse på uansett.
Selv om tuja vokser fort, så tar det lang tid å få en hekk hvis du starter med noen frø.
Hva kan du ikke så fra frø?
Hekkplanter, busker, trær, vintergrønne planter, frukttrær og bærbusker – altså planter som skal vokse seg flere meter høye, er i all hovedsak ikke egnet til å så fra frø. Det er flere årsaker til dette.
For det første er ikke alle planter «frøekte». Det vil si at selv om du sår frø fra en busk med hvite blomster, så kan det hende at «avkommet» får blå blomster. Men den viktigste årsaken er at det vil ta mange år fra du sår et frø, til du har en ferdig busk eller et stort tre. Slike planter står gjerne mange år i en planteskole før de blir solgt til kunder – den prisen du betaler er altså lønna til de som passer på at plantene har det bra før de kommer til deg.
Hvis du har god tid, kan du formere en god del «treaktige» planter ved hjelp av stiklinger, men det er igjen ikke nødvendigvis den enkleste løsningen for en nybegynner.
Og når det gjelder epletrær, som nevnt innledningsvis, er det enda mer komplisert: For å lage et nytt epletre, kan du kjøpe en grunnstamme fra en som produserer dette, for så sette på podekvister med den eplesorten du ønsker deg. Og det vil likevel ta flere år før du har et stort epletre i hagen.
Du KAN så et frø fra et eple i en potte, eller en avokado for den del, og det vil sannsynligvis bli en plante. Men det er ikke den beste måten å skaffe et epletre som skal vokse seg stort i hagen. Og en avokadoplante tåler ikke frost, så den kan du bare bruke som potteplante inne, du vil (sannsynligvis) aldri kunne høste avokadoer fra den.
Pelargonia er en av de plantene som det er mest vanlig å formere ved hjelp av stiklinger.
Lage nye planter med stiklinger eller deling
Mange planter er det ganske enkelt å formere ved hjelp av stiklinger, også kalt avleggere. For eksempel pelargonia og mange potteplanter er det veldig vanlig å ta avleggere av. Du klipper av en liten bit av planten, setter i vann eller jord, og så danner det seg nye røtter.
Og ikke minst jordbær er kjempeenkelt å formere med stiklinger, det kan du lese mer om her.
Har du først kjøpt en jordbærplante, kan du høste avleggere og lage nye planter i all fremtid.
En del busker og trær kan som nevnt også formeres med stiklinger. Da tar du en liten kvist og setter i jord, og venter til det danner seg røtter.
OBS: Hvis du vil prøve å lage stiklinger bør du lese deg opp på dette først, anbefaler for eksempel boken «Planteformering» av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen.
Har du stauder du ønsker deg flere av, er det veldig enkelt å dele dem. Det du gjør da, er at du graver opp hele stauden med rota, og så deler du opp rota i flere biter. Stauder som ikke har pælerot (dvs som en gulrot) kan deles, men vent til de har stått noen år så du ikke svekker planten tidlig i livet.
Fordelen med å ta stiklinger eller deler planter, er at du da får en nøyaktig kopi av morplanten. Mens når du sår frø, blir det som å få barn fra en mor og en ukjent far – du vet ikke helt hvordan resultatet blir.
Planter fra løk og knoller
Synes du det er fint med tulipaner og påskeliljer som blomstrer om våren? Dette er planter som vokser opp fra løker som settes i jorda om høsten.
Tulipaner har næringen lagret i en liten løk, som kan settes om høsten.
Vi skiller i hovedsak mellom høstløk og vårløk når det gjelder blomsterløk. Høstløk settes om høsten og blomster våren etter. Vårløk settes om våren og blomstrer sensommer/høst.
Mange planter som settes som høstløk er flerårige, sånn at du trenger ikke å sette nye hvert år. Dette gjelder i teorien også tulipaner, men de fleste kultiverte sorter slutter å blomstre etter et par år hvis de ikke blir tatt opp og delt.
Vårløk/knoller er for eksempel georginer, gladioler og Skaugumbegonia. Disse er flerårige, men tåler ikke frost, slik at de må tas opp hver høst og vinterlagres innendørs. De kan settes på nytt hver vår etter at det ikke lenger er frost.
Ble du litt klokere nå? Vi som lager Spirea.no brenner for å spre kunnskap og hageglede. Støtt oss ved å abonnere på Hageguiden – les mer og bestill her.
Disse georginene er over 100 år gamle, og bor på kjølerommet hver vinter.
Stemor er en super plante å bruke om våren til å pynte opp på trappa og på terrassen. Vi har vært hos Blomster-Svein i Lier og sikret oss noen fargeklatter til påske.
Her vi bor er blomsterbutikker og hagesentre for tiden stengt pga korona, men kreative Svein Opsahl som driver Grette Gartneri i Lier har funnet en løsning likevel. Bestill på SMS, Vipps penger – så kommer Blomster-Svein ut fra drivhuset med varene dine. Genialt!
Blomster-Svein har også nettbutikk der du kan bestille alunrot blant annet, han sender til hele landet.
Svein Opsahl får gått mange skritt i gartneriet når han henter varer for kundene sine.
Fint å få pynte opp litt
Det virker uansett ikke som det er så god stemning for at vi fra Oslo-området drar langt avgårde på påskeferie, så da er det ekstra fint å kunne pynte opp litt hjemme.
Foreløpig er det ikke veldig vårlig i hagen vår, og definitivt fare for frostnetter, men både stemor og påskeliljer klarer seg fint selv om det skulle fryse på. Hvis Yr melder kulde, kan du eventuelt legge over et fleecepledd eller flytte plantene inn om natta.
Småblomstret stemor er noen av de mest langlivede «sommerblomstene» som finnes – de kan stå og blomstre fra tidlig vår til sen høst hvis du steller dem godt.
Stemor og andre planter som selges nå så tidlig på våren er ferdig herdet for å takle utendørslivet, så det er ingen god idé å bruke dem som inneplanter. Da vil de blomstre av veldig fort.
Påskeliljer bør kjøpes i knopp, da varer de lenger enn hvis de allerede har begynt å blomstre i gartneriet.
Blomster-Svein minner også om at det er viktig å handle hos blomsterhandlere, og ikke bare raske med seg noe fra matbutikken. Blomsterhandlere som må holde stengt er helt avhengig av å få inn inntekter gjennom denne vanskelige tiden – blomster er jo ferskvarer som ikke kan lagres til pandemien er over.
Kundene som hadde forhåndsbestilt møtte opp foran drivhuset for å hente noen fargeklatter til påskepynt.
Og vi ønsker jo å kunne handle i det sjarmerende gartneriet til Svein også i fremtiden, så derfor valgte vi å ta en liten kjøretur dit før påske.
I løpet av helga skal vi få plassert blomstene i egnede krukker, så blir det litt finere å gå forbi inngangspartiet.
God påske!
PS: Dette er IKKE et sponset innlegg – vi har betalt for blomstene selv og skriver om dette fordi vi heier på flinke folk i hagebransjen.
Alle stemorsplantene som Blomster-Svein selger er herdet slik at de vil tåle å stå ute.
For noen dager siden sendte vi den ferdig produserte papirutgaven av Hageguiden til trykkeriet. Fort deg og bestill, så får du 100 sider informativt og inspirerende hagestoff i posten 20. april.
Dette er ikke et «vanlig» hageblad, det er minst like mye innhold som i en hagebok. Og alt er tilpasset norske forhold, du finner ikke lekre danske hager her. Innholdet er lagt opp som konkrete tips, og det passer både for nybegynnere og de som har mer erfaring. «Nerdetips» om sjeldne roser må du imidlertid finne andre steder.
Det er fortsatt mulig å bestille abonnent så får du bladet tilsendt 20. april. Abonnementet koster 249 for hele 2021, dette inkluderer hagebladet + en digital hageskole i 12 deler som du får «til odel og eie».
Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene vi får:
Er det noen andre kostnader enn de 249 kr du betaler ved bestilling?
SVAR: Nei, 249 inkluderer både papirutgaven av Hageguiden fritt hjemsendt + den digitale hageskolen i 12 deler. Abonnementet gjelder ut 2021, men du kan bruke hageskolen også senere år.
Når får jeg hageskolen og bladet?
SVAR: Passord til de første delene av hageskolen kommer på epost umiddelbart etter bestilling. Hvis du ikke har fått noe, sjekk spam-post. Hvis du fortsatt ikke finner, ta kontakt med Bjørnhild – bjornhild@tastatore.no.
Passer Hageguiden i Nord-Norge?
SVAR: Det gjør den absolutt. Nesten alle plantene som er omtalt, klarer seg fint i klimasone H5 eller kaldere. I tillegg er det mange generelle tips som er uavhengig av klimasone. Hageskolen er lagt opp som en kalender og må av den grunn ta hensyn til de som er tidligst ute, men det går fint an å forskyve de ulike oppgavene til sesongen starter på ditt hjemsted. Husk også at Sør-Norge ikke er Syden – det er vinter her også:-) Det er også større forskjell på om du bor i Trysil og Kristiansand, enn Trysil og Tromsø.
Kommer det flere blader i 2021?
SVAR: Nei, det blir kun 1 papirutgave i 2021. Men i 2022 kommer etter planen 3 papirutgaver. Alle som abonnerer i 2021 vil få tilbud om å abonnere i 2022 til en gunstig pris.
Hvem lager Hageguiden?
SVAR: Hageguiden lages av de samme som lager Spirea.no – Tore og Bjørnhild Fjeld. Les mer om oss her.
I fjor høst kjøpte vi et lite tunneldrivhus, eller drivhustunnel om du vil, som allerede er til stor nytte i hagen.
Det «beste» er naturligvis å skaffe seg et ordentlig, stort drivhus, men det er ikke mulig for oss der vi bor. Vi har rett og slett ikke plass, samt at deler av «vår» hage ligger på naboens eiendom og da er det ikke så aktuelt å gjøre store investeringer.
I det lille tunneldrivhuset har vi diverse vintersådder pluss gulrøtter som er sådd i melkekartonger.
Praktisk med drivhusplast
Det er likevel veldig mange fordeler med å ha et drivhus av noe slag, spesielt om våren. Derfor kjøpte vi i fjor høst et lite tunneldrivhus i plast fra den svenske produsenten GjordNära. Dette er en ganske enkel konstruksjon – 2,5 meter langt, 1,25 meter bredt og 1 meter høyt. Med andre ord ikke et drivhus du kan gå inn i for å jobbe, men som er praktisk på andre måter.
Vi låner naboens hage til dyrking, og sist høst kom et lite tunneldrivhus på plass.
Tak og vegger på drivhuset er av drivhusplast, som er en kraftig plast som er UV-beskyttet. Det vil si at den tåler å stå ute året rundt. Det er ikke bunn på drivhuset. Bøylene som utgjør tunnelen er slått cirka 40 cm ned i bakken. Det finnes også tilsvarende modeller som kan festes på pallekarmer.
Drivhusplasten er så sterk at den tåler både kulde og solskinn uten å bli ødelagt.
Vintersåing i drivhus
Det vi foreløpig har brukt tunneldrivhuset til, er vintersåing, samt at vi har satt noen georgineknoller der til forgroing.
Vintersåing betyr at man sår frø som tåler kulde, mens det fortsatt er vinter. Ved å sette disse i et kaldt drivhus kan man vekke frøene til live når det er tid for det. For eksempel spinat, salat, reddiker og en del kålvekster egner seg til vintersåing.
Det meste av frøene vi har vintersådd begynte å spire for en ukes tid siden, altså i slutten av mars. I og med at temperaturen fortsatt er lav, med tildels frostnetter regner vi ikke med at det skal vokse så voldsomt med det første. Men fordelen er at plantene blir ferdig herdet, de blir rett og slett tilpasset klimaet her vi bor.
Mainepe-frøene ble sådd i januar, og har nå spiret godt. De får stå i drivhuset til det er på tide å plante ut.
I et drivhus vil frøene spire litt tidligere enn på friland, fordi vi skaper et bedre mikroklima. Dermed kan vi få tidligere avling. I tillegg vil de små spirene være mer beskyttet mot kulde og vind.
OBS: Det at vi har et drivhus, er naturligvis ingen garanti for å lykkes med vintersåing. Hvis frøene først spirer og det deretter blir en streng kuldeperiode, kan det gå galt. Et tunneldrivhus i plast beskytter godt mot en enkel frostnatt, men ikke hvis det blir 10 minus i flere dager. Men det er sånn det er å dyrke selv – noen sjanser må man ta.
I dag var det ikke veldig fristende å jobbe i hagen, og sterk vind gjorde at det blafret godt i drivhusplasten.
Hva mer kan vi ha i drivhuset?
Som mange andre har vi også sådd «alt for mye» innendørs nå i vår. Foreløpig står småplantene under vekstlys i kjelleren, samt i vinduskarmer. Men de må jo ut etterhvert.
Da er det kjempefint å ha et drivhus som vi kan bruke til den vanskelige overgangen mellom vinter-vår og ordentlig vår. Planen er å sette småplantene inn i drivhuset når værmeldingen tilsier at det er slutt på frostnetter og kald nordavind. For å unngå solbrente planter, samt gi ytterligere beskyttelse, dekker vi plantene med fiberduk i tillegg til at de skal stå i drivhuset.
Drivhusplast er spesielt sterk plast som er UV-bestandig og holder i mange år. (Kjøkkenhagen ser ikke så lekker ut ennå, men det blir bedre om noen uker.)
Det er absolutt ikke aktuelt å varme opp et enkelt tunneldrivhus som dette, så utflyttingen fra kjelleren må vente en god stund ennå. Men ved å bruke drivhuset som «mellomlager» kan vi kanskje flytte ut i slutten av april i stedet for slutten av mai. Vi tar det suksessivt, slik at sommerblomster, purre og sellerirot får flytte ut før tomatplanter og chili.
Senere på sesongen vil drivhuset blir veldig varmt hvis det står med plasten lukket. Derfor har vi kjøpt tilhørende insektsnett til tunneldrivhuset, slik at vi kan holde det åpent og dyrke vekster som er veldig utsatt for insekter. Blomkål, for eksempel, ser vi for oss at passer bra.
Har du noen gamle vindusruter liggende, er det kjempefint å bruke dem til å lage en drivbenk.
Andre alternative drivhus
Hvis du ikke har mulighet til å ha et tunneldrivhus, finnes det flere andre muligheter til å «jukse» litt for å forlenge sesongen. For eksempel ved å lage en drivbenk eller bruke en plastboks med lokk.
Gressløk er en utrolig enkel og anvendelig, flerårig plante i kjøkkenhagen. Den overlever «alt» og kan brukes til mye mer enn eggerøre.
Har du en gammel hage, har du sannsynligvis en tue gressløk gjemt et eller annet sted. For har du først plantet gressløk, så har du gressløk. Men heldigvis er ikke gressløk slik at den sprer seg uhemmet, den holder seg pent og pyntelig på plassen sin hvis du ikke flytter den selv.
Hardfør og anvendelig
Gressløk er svært hardfør, i motsetning til mange andre urter som ikke overlever vinteren i Norge. Vi har en gressløktue i en ganske liten potte på terrassen som har begynt å vokse for lenge siden – til tross for at det i vinter har vært ned mot minus 20 grader og ikke noe spesielt varmt vårvær etterpå heller.
Gressløk og oregano er hardføre planter som klarer seg fint i en krukke ute.
Du kan plante gressløk rett i jorda i hagen, i en kasse sammen med andre urter eller i en potte – den trives like godt. Så lenge du husker å vanne i tørkeperioder (hvis den står i potte), skal det mye til å ta livet av gressløk. Det er heller ingen spesielle sykdommer eller skadedyr som angriper den.
Hvis du skal starte med kjøkkenhage, er kanskje ikke gressløk den mest spennende planten du kan tenke deg. De fleste tenker ikke på at gressløk kan brukes på samme måte som annen løk i mange ulike matretter.
Ta med en neve gressløk og sett en ekstra spiss på middagen.
Høstes tidlig om våren
Den store fordelen med gressløken er at den kan høstes tidlig på sesongen, lenge før vi har andre typer løk å høste. I stedet for å bare bruke den som et lite dryss på eggerøre, kan vi høste større mengder og steke i olje som basis for supper og gryteretter – akkurat som vi gjør med gul kepaløk.
De fleste har en tue gressløk som de bruker til eggerøre. Men se så lekkert det er med mengder av gressløk! Blomstene er også spiselige.
Hvis vi høster gressløk jevnlig, vil den fortsette å vokse opp så vi kan høste på nytt. Lar vi den stå vil den etterhvert blomstre, med noen utrolig vakre lilla blomster som humlene elsker. Blomstene er også spiselige, forresten.
Hvordan skaffe gressløk?
Som tidligere nevnt så er ikke gressløk en invaderende vekst som sprer seg uhemmet i hagen. Den er imidlertid lett å dele hvis du ønsker å ha gressløk flere steder.
Så hvis du ikke har gressløk selv, kan du for eksempel spørre om å få en liten bit av noen som har en tue i hagen.
Gressløk bør du ha både hjemme og på hytta.
Et annet alternativ er å plante ut en gressløk-plante du kjøper i matbutikken eller i et hagesenter. Det er vanskelig å få gressløk til å trives inne på kjøkkenbenken, men ute i hagen eller i en større potte på terrassen vil den raskt vokse seg større og sterkere. Stilkene vil bli tykkere hvis gressløk får bedre plass å vokse på, men smaken er like god.
Gressløk er i slekt med Allium (prydløk), og får vakre lilla blomster om sommeren.
Det er også mulig å så gressløk fra frø, det har vi aldri prøvd, men det skal fungere fint det også. Det bare tar litt lengre tid før du har en plante du kan høste fra.
Gressløk trives både i sol og skygge, og i all slags jord. Den vil som alle andre vekster vokse enda bedre hvis den får litt gjødsel i ny og ne, men er generelt lite kravstor. Kan det egentlig bli enklere?
Dennis Asbjørnsen (23) brenner for å få flere til å oppdage gleden ved å dyrke sin egen mat. I hans Stavanger-hage er nesten alle plantene spiselige.
– Da jeg var yngre skjønte jeg aldri hvorfor faren min hadde busker og trær som var prydplanter, der han i stedet kunne hatt frukttrær og bærbusker. Nå som jeg har fått min egen hage, bestemmer jeg akkurat hvordan den skal være, og jeg vil ha en spiselig hage, sier Dennis, som følges av 20.000 på Instagram-profilen @spiselighage.
I tillegg til å dyrke selv, er han opptatt av å motivere og inspirere andre til å prøve å dyrke noe de kan spise i hagen.
– Bare prøv. Du trenger ikke å starte med en stor kjøkkenhage, start i det små. Det å kunne dyrke egen salat eller kål, det gir en utrolig mestringsfølelse, mener han.
Litt lenger utpå sesongen bugner bedene av fristende gulrøtter og grønnkål. Foto: Dennis Asbjørnsen/Spiselighage.no
Grønnkål i kolonihagen
Det er ikke så veldig vanlig at unge gutter er opptatt av hage og dyrking, men for Dennis fra Stavanger er dyrking blitt en altoppslukende hobby.
– Det startet med at jeg for noen år siden fikk lov til å prøve å dyrke i kolonihagen til en kollega. Det første jeg startet med var grønnkål. Jeg hadde en pakke frø og sådde alle frøene. Jeg tenkte at grønnkål var som salat og tenkte ikke over hvor mange planter det ble. Etterhvert hadde hele kolonihagen fått grønnkål av meg, forteller han.
Hagen er foreløpig på cirka 500 kvadratmeter, men skal utvides. Foto: Dennis Asbjørnsen/Spiselighage.no
I 2018 kjøpte han enebolig i landlige omgivelser på Hundvåg i Stavanger, og kunne starte kjøkkenhage-livet for alvor.
– Jeg satte ut pallekarmer i hagen allerede før jeg hadde overtatt huset. Det som var i hagen fra før var stort sett bare plen, samt tre store frukttrær som ikke hadde blitt beskåret på mange år.
I dyrkingsbedene vokser ulike grønne, spiselige vekster. Foto: Dennis Asbjørnsen/Spiselighage.no
Hagestue og drivhus
Det tok ikke lang tid før plenen var erstattet med dyrkingsbed fylt til randen av grønne godsaker. Dennis bygget også hagestue på 25 kvadratmeter som han bruker til forkultivering.
– Nå er det så mange planter at det går nesten ikke an å gå på gulvet, sier han.
Denne våren kommer det også et nytt drivhus på plass, som erstatning for tunneldrivhus som ble tatt av vinden. Da vil tomatplantene få bedre forhold også.
Om våren er hagestue full av småplanter som venter på å plantes ut i kjøkkenhagen. Foto: Dennis Asbjørnsen/Spiselighage.no
– Jeg liker best å dyrke ting som er enkelt og går ganske fort før det blir avling. Grønnkål er favoritten, jeg elsker at den kan høstes hele vinteren og utover våren året etter såing. Andre kålvekster som brokkoli er jeg også veldig glad i. Og så squash og gresskar som vokser utrolig fort, har jeg mye av, forteller Dennis.
Blomkarse er også spiselige vekster. Foto: Dennis Asbjørnsen/Spiselighage.no
Han er ikke så opptatt av at vekstene er sjeldne eller kompliserte, det viktigste er at de kan spises.
– Jeg synes det er luksus å kunne gå ut i hagen og hente mat, sier han.
Han spiser mye av avlingen selv, i tillegg til at han gir bort til naboer og familie. Og så har han høner i hagen som gjerne overtar det som er blitt overmodent.
Hønene har god tilgang til sunn mat i den spiselige hagen. Foto: Dennis Asbjørnsen/Spiselighage.no
Starter tidlig
I Stavanger som ligger i klimasone H1 kommer våren vanligvis tidlig, og det går an å sette poteter allerede i mars måned.
– Jeg begynner å så allerede i januar og februar, og planter vanligvis ut i mars og april. I vår har det vært kaldt og sein vår, så jeg har ikke fått plantet ut så mye. Det er en del jobb, men jeg synes det er veldig kjekt, sier 23-åringen som til daglig jobber i Stavanger kommune.
SENERE I ÅR SKAL VI SOM LAGER SPIREA.NO PÅ BESØK I HAGEN TIL DENNIS FOR Å LAGE REPORTASJE TIL HAGEGUIDEN – ET HELT NYTT NORSK HAGEBLAD.
Urter, jordbær og brokkoli er blant det som vokser i Dennis Asbjørnsens hage. Foto: Dennis Asbjørnsen/Spiselighage.no
