Sommeren er over, og det har allerede vært første frostnatt her på Østlandet. Det betyr at det haster å flytte inn planter som skal overvintre – men hvor er det best å vinterlagre dem?

Mange av plantene i hagen tåler ikke frost, men det betyr ikke at alle disse trenger å være ettårige. Pelargonia, fuksia (tåre), engletrompet, georginer, afrikalilje, sitrus og oliven er eksempler på planter som må lagres frostfritt for at de skal overleve vinteren. I store deler av landet må også de minst hardføre rosene, hortensia og magnolia lagres innendørs.

Les også: Slik overvintrer du stauder i krukker

Kaldt + lyst = ideelt

De plantene som må overvintres inne er i hovedsak planter som er eviggrønne (vintergrønne), det vil si at de beholder bladene året rundt. De hører naturlig hjemme på steder mye nærmere ekvator enn Norge, og der det altså er lys bortimot 12 timer i døgnet året rundt. Det er heller ikke frost der.

For å skape et godt miljø for overvintring, må vi altså forsøke å skape de samme forholdene som på det naturlige voksestedet. Problemet i dag er at de fleste av oss ikke har hus som er særlig godt egnet til vinterlagring av planter. Det er som oftest for varmt, i kombinasjon med for lite lys.

Løsningen er derfor å få senket temperaturen. Har du et rom der temperaturen kan holdes under 10 grader er det ideelt. For eksempel en kald kjeller der det ikke blir frost, eller et soverom som ikke brukes eller varmes opp.

Midt på vinteren er det veldig lite dagslys i Norge, faktisk ingen ting i store deler av landet. Det betyr at et lite kjellervindu ikke vil gi på langt nær nok lys til overvintring av planter som beholder bladene om vinteren. Har du et armatur med lysstoffrør i taket, kan dette være nok til vinterlagring i en kald kjeller (4-5 grader). Er det varmere i rommet, bør du bruke ekstra plantelys. Det er også lurt å kjøpe en timer, slik at du kan stille inn lyset til å stå på i 12 timer.

Les også: Derfor skal du bruke vekstlys når du sår

Ikke lett å få det optimalt

Optimale forhold for vinterlagring er med andre ord ikke så enkelt å få til. Men det betyr ikke at det er umulig å få plantene til å overleve vinteren innendørs. Uten optimale forhold kan det hende de taper seg litt, mister blader og ser litt stusslige ut, men når våren kommer og de kan settes ut i hagen, vil de raskt komme til hektene igjen.

Her skal vi forklare litt hvordan du kan overvintre ulike planter innendørs. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke selv har erfaring med alle disse plantene, men vi har lært mye om temaet av andre hagefolk.

Georginer og andre knoller

Tores mamma har hatt georginer i mange år, og knollene er blitt overvintret inne i over 100 år. Hun pleier å lagre knollene av både georginer og skaugumbegonia på kjølerommet gjennom vinteren. Der er det ideell temperatur, 4-5 grader, mørkt og luftig. Her kan også gladioler, kanna og oxalis overvintres hvis du har det.

Har du ikke kjølerom, kan du bruke potetskuffen i kjøleskapet, eller en mørk, kald kjeller.

Etter første frostnatt vil plantene «falle sammen», og det er på tide å ta opp knollene. Da har de samlet så mye næring som mulig. Før knollene legges kaldt, er det lurt å få vekk så mye jord som mulig og la dem tørke litt, slik at de ikke råtner. Deretter legger du dem i pappesker eller staudekasser.

Dersom knollene står i potter, kan du overvintre hele potta inne, men pass på at jorda ikke er for fuktig.

Vil du ha georginene til å blomstre tidlig, kan du fordrive dem innendørs fra tidlig om våren – les her hvordan du gjør det.

Pelargonia og fuksia

Pelargonia og fuksia er planter med lang tradisjon i Norge, og som er relativt greie å få til å overvintre inne. Noen tar dem rett og slett inn i stua og setter i vinduskarmen sammen med andre stueplanter.

Gjør du dette er det lurt å klippe ned plantene ganske kraftig om høsten. Bladene visner som regel uansett når plantene flyttes inn, og det er lettere å få en liten, kompakt plante til å overvintre.

Du bør også unngå å plassere plantene rett over en varmeovn eller varmepumpe, da ingen planter liker varm, tørr luft. Det gjelder for øvrig også andre stueplanter.

Lys er vanligvis det største problemet når plantene står i en varm stue. Har du mulighet, sett gjerne inn et ekstra plantelys.

Du kan også velge å overvintre pelargonia og fuksia i en kald kjeller, da trengs det litt mindre lys. Eller for eksempel på soverommet, hvis du tar fra gardinene på dagtid og liker å ha det litt kaldt der du sover. Men ikke sett plantene i et vindu du åpner for å lufte om vinteren.

Afrikalilje

Det finnes både eviggrønne (vintergrønne) sorter og sorter som visner ned om vinteren av afrikalilje (Agapanthus). De som visner ned kan du overvintre i en mørk kjeller som ikke er varmere enn 10 grader. Vintergrønne sorter trenger lys om vinteren, og bør helst overvintres mellom 1 og 7 grader.

Vi har en afrikalilje som er vintergrønn, den har vi foreløpig satt inn på soverommet, da vi ikke har annet egnet sted for overvintring. Vi har imidlertid planer om å sette inn plantelys med timer i en bod, der vi håper temperaturen også vil være lavere.

Afrikalilje trives forøvrig med å ha det litt trangt rundt røttene, så plassering i en ganske liten potte er det beste.

Engletrompet

Her støtter vi oss også på erfaringene fra Tores foreldre, som har fått sin engletrompet til å overleve i mange år. De pleier å ta den inn i kjellerstuen om vinteren. Den blir litt pjusk og mister mange av bladene i løpet av vinteren, men den  kommer seg fort når den får flytte ut igjen. Ikke vær redd for å klippe den mye tilbake, den vokser seg fort stor igjen.

Sitrus og oliven

Mange har skaffet seg eksotiske små trær som sitrus og oliven, og de koster litt mye til å være ettårige.

Disse plantene tåler ikke frost, og mange setter dem derfor inn i stua når det begynner å bli kaldt om høsten. Men da begynner de raskt å sture, og mister blader.

Sitrus- og olivenplanter bør ideelt overvintres i et rom med 8-10 grader og lys fra et lysstoffrør eller plantelys. Skal de trives i stuetemperatur, bør du bruke ekstra plantelys, i tillegg til at de bør plasseres nært et sørvendt vindu. Har du en vinterhage der det er litt kjølig kan det funke.

Roser og busker i krukker

Bor du et sted der vinteren er for streng til at roser, hortensia eller magnolia vil klare seg, er det en god idé å plante disse i krukker som du setter inn om vinteren.

Det må ikke være frostfritt, har du for eksempel en bod eller garasje uten oppvarming er det som regel mildt nok til at de klarer seg. Eller i drivhuset.

Det er ikke noe lurt å sette planter som skal gå i vinterdvale inn i et rom med varme og lys, da vi de kunne skyte lange, lyse skudd og bli helt årstidsforvirret.

Vanning og gjødsling

Du trenger ikke å gjødsle planter som skal overvintres om vinteren. Men litt avhengig av hvor kaldt de står, kan det hende de trenger vann. Det er best for plantene om de får tørke litt opp mellom hver vanning, og det er viktig at du ikke gir så mye vann at røttene råtner.

Overvintre tomatplanter og sommerblomster?

Mange av plantene som brukes som ettårige, er egentlig flerårige hvis de vokser på steder der det ikke er kuldegrader om vinteren. Noen lurer på om det er mulig å overvintre tomatplanter, og det er det sikkert. Men det er ganske uhensiktsmessig.

Etter at vi har høstet alle tomatene våre, ser plantene nokså stusslige ut. Mange tomatplanter vokser seg også veldig lange, og vi synes ikke det er noen god idé å ta vare på flere meter høye tomatplanter i kjelleren. Det er bedre å så nye planter til våren.

Det samme gjelder sommerblomster. Det er bedre å kjøpe eller så nye planter, de vokser likevel så fort at det er ikke bryet verdt å styre med å ta vare på dem gjennom vinteren.

Har du erfaring med å overvintre andre planter enn de vi har nevnt her? Del gjerne i kommentarfeltet eller på Spireas Facebook-side.

Innlegget Hvordan få plantene til å overvintre inne dukket først opp på Spirea.no.

De fleste stauder blomstrer bare et par-tre uker om gangen, men det finnes også noen som har flere måneder lang blomstringstid. Her er noen av dem vi har prøvd i vår egen hage.

Er du lei av å kjøpe nye sommerblomster i krukker og bed hvert eneste år, er det en god idé å plante stauder i stedet. Men det kan også bli en skuffelse når planten som blomstret så vakkert der den sto i hagesenteret, er avblomstret noen dager etter at du har plantet den i hagen.

Vårblomstrende stauder

De fleste vårblomstrende stauder har ganske kort blomstringstid. Og det er sannsynligvis disse du «faller for» når du besøker hagesenteret i mai.

Men det finnes heldigvis noen unntak også blant de tidligblomstrende staudene.

Julerose, eller påskeklokke som danskene kaller Helleborus orientalis, starter som regel å blomstre i mars-april. Og den fortsetter å blomstre og blomstre i mange måneder, før den dekorative frøstanden overtar. Den er ikke av de mest hardføre plantene, så hos er det ikke hvert år den blomstrer, men den overlever.

Løytnantshjerte (tidligere Dicentra spectabilis, nå Lamprocapnos spectabilis) er også en av vår-staudene våre som blomstrer lenge. Den rosa og mest vanlige varianten stortrives og blir en meter høy og tilsvarende bred i vår hage. Den blomstrer i hvert fall en måneds tid fra mai til juni.

Løytnantshjerte finnes også som hvit, med navnet «Alba». Denne blir ikke så stor og kraftig som den rosa, men blomstrer til gjengjeld litt lengre, gjerne langt ut i juli. Bladverket er også lysegrønt og dekorativt.

Sommerblomstrende stauder

Blant de staudene som starter senere med å blomstre, er det lettere å finne noen som holder seg lenge i blomst.

For eksempel stjerneskjerm (Astrantia) er veldig fin fra juli til slutten av august, noen ganger helt til frosten kommer.

Kattemynte er en annen staude du har glede av veldig lenge. Den blomstrer faktisk fra juni og helt til frosten kommer, spesielt om du kniper vekk de visne blomstene etterhvert.

Liker du lilla har du også glede av lavendel i lang tid. Den blomstrer i hvert fall fra juni til august.

En nykommer i vår hage i år er Scabiosa (blåknapp). Den har blomstret helt siden vi kjøpte den i juli, og ser ikke ut til å gi seg.

En annen blå staude som holder ut lenge er honningknoppurt (Centaurea montana). Vi har ikke den selv, men den er mye brukt i gamle hager – hardfør og lett å dyrke.

En annen lengeblomstrende staude er blodstorkenebb (Geranium sanguineum «Max Frei»). Den er fin å bruke som kantstaude, og tåler også å stå i skyggen. Hos oss har den blomstret fra juli til september.

Høstfloks blomstrer også lenge når den først setter i gang. I vår hage kom den ikke i blomst før slutten av september i år, men i mange andre hager starter den i slutten av juli og blomstrer til det blir frost.

Innlegget Stauder med lang blomstringstid dukket først opp på Spirea.no.

Mange, inkludert oss selv, trodde det var feil å legge ut mat til fuglene annet enn om vinteren. Det er imidlertid ikke noe i veien for å mate fuglene hele året, ifølge Norsk Ornitologisk Forening.

Hovedårsaken til at du skal legge ut mat til fuglene, er nemlig at DU skal få sett fuglene med egne øyne. Fuglene vil nokså sikkert klare å finne mat selv, også om vinteren, men da vil de dra andre steder enn hagen din for å finne denne maten. Om sommeren er det mye annen mat å finne, men som oss mennesker – fuglene tar helst det som er lettest tilgjengelig.

I hekketiden vil de uansett spise mest insekter, da ungene trenger proteiner.

Fuglefrø

Tore er familiens fuglevenn, og i går dro han på Biltema og kjøpte en stor pose med fuglefrø til våre flaksende hagegjester. Fuglematen ble lagt i en fuglemater i glass fra Eva Solo, som vi pleier å ha hengende i naboens epletre. Da har vi begge god utsikt fra kontoret når vi sitter og jobber.

Og allerede i dag hadde småfuglene oppdaget at buffeten var åpnet. Kjøttmeis og blåmeis strømmet til og spiste av frøblandingen som består av havre, solsikkefrø og hvete.

Det går naturligvis også an å lage sin egen fuglefrøblanding, men når en sekk på 4 kilo koster 59,90, synes vi ikke det er bryet verdt.

Fuglefrøene skal forøvrig oppbevares tørt og kjølig, ikke over 20 grader.

Annen fuglemat

Det meste av korn, frø og nøtter er populært blant fugler. For eksempel usaltede peanøtter har vi prøvd med suksess. Eller fett, i form av meiseboller. Nå om høsten er det også mange trær som har bær som fuglene liker. For eksempel svartsurbær og rogn.

I vinter la vi blant annet rosiner og eplebiter i fuglemateren, det var populært. Og brødsmuler, når vi hadde en skalk til overs.

Les også: Fuglene storkoser seg i Spirea-hagen

Skjære og ekorn

Selv om begge våre fuglematere skal være såkalt skjæresikre, har både skjære og ekorn klart å finne en teknikk for å hente ut godsakene. Vi synes ikke det gjør noe – det er bare å fylle på mat litt oftere.

Les også: Skjære – den smarteste av fuglene

For at småfuglene skal føle seg trygge når de henter mat, er det også viktig at de har et tre eller busk i nærheten der de kan gjemme seg. Og at det ikke er skumle katter i det treet…

Innlegget Ja, du kan mate fuglene hele året dukket først opp på Spirea.no.

Har du mye urter igjen som du ikke rekker å få brukt, er det kjempesmart å lage urtesalt! Dette er rett og slett urter og salt, og kan brukes i stedet for salt på maten.

Med oktober måned kom frosten til hagen vår, og det haster derfor å ta inn det som står igjen av urter ute hvis de ikke skal visne ned. Nå så sent på høsten er urtene ganske tørre og ikke så godt egnet til å lage pesto av.

Skal du derimot lage urtesalt, gjør det ikke noe at urtene er tørre. Dette er en utmerket måte å ta vare på urter du ellers ikke får brukt.

Du kan bruke alt du har av urter til å lage urtesaltet. Hvis du vil kan du også blande inn løk, hvitløk, chili eller andre grønnsaker med mye smak.

Her er ingrediensene i vårt urtesalt:

• Småbladet basilikum
• Rosmarin
• Sitrontimian
• Koriander
• Kruspersille
• Bladpersille
• Oregano
• Gressløk
• Dillfrø
• Sjalottløk
• Hvitløk
• Grønn paprika
• Chili

Fremgangsmåte:

• Høst urtene du skal bruke, klipp vekk harde stilker og kutt eventuelt løk eller andre grønnsaker i biter.
• Vei opp hvor mye det blir til sammen. Tilsett like mye salt som urter. Vi brukte grovsalt, men du kan naturligvis også bruke finsalt.
• Ta alt sammen i en foodprosessor og kjør det til du får en glatt blanding.
• Legg blandingen utover på en stekeplate med bakepapir, og sett i stekeovnen på 50 grader.  La det stå og tørke i flere timer til all fukt er drevet ut. Det kan ta lang tid, særlig hvis du har brukt grønnsaker i blandingen.
• Når urtesalt er ferdig tørket, kan du morte det eller knuse det med en tresleiv.

Oppbevares på glass med lokk og brukes som vanlig salt. Strø på maten, gni inn kjøtt med det før steking, tilsett i sauser, etc.

På den svenske hagebloggen Farbror Grön kan du se en video av hvordan du lager urtesalt.

Innlegget Slik lager du ditt eget urtesalt dukket først opp på Spirea.no.

Hagesesongen er over, men det går an å skape en grønn oase inne også. Men hvorfor begynner stueplantene å sture etter kort tid? Her er noen tips til hvordan du får potteplantene til å trives.

Grønne planter gjør underverker for interiøret, og i tillegg renser de luften og skaper et bedre innemiljø.

For å få plantene til å trives er det imidlertid fire faktorer som må være på plass:

• Lys
• Vann
• Gjødsel
• Temperatur

Faktor 1: Lys

Den norske vinteren er lang, og i mange måneder er det veldig lite dagslys. Grønne planter trenger lys for å kunne vokse, og må derfor plasseres der det er mest lys i boligen.

Vinduskarmen er som regel førstevalg for stueplanter om vinteren – og helst et sør- eller vestvendt vindu hvis du har.

Tips: Har du ikke en egnet vinduskarm til å sette plantene i, finnes det mange fine små plantebord som du kan sette fritt på gulvet, i nærheten av vinduet.

Noen planter tåler å stå ganske mørkt, for eksempel kongebegonia, arekapalme, sjømannstrøst og svigermors tunge.

Men i mange boliger er det i praksis nesten ikke lys som kommer inn. Det kan være gardiner eller andre ting som dekker mye av vinduet, vinduene er små, det er en stor tujahekk utenfor som skygger for lyset, og så videre.

Det du må gjøre da, er å sette inn ekstra lys til plantene. Vanlige lysstoffrør eller LED-lys kan funke hvis de står nært plantene, men det beste er spesielle plantelys som gir mye lys uten å avgi mye varme.

Faktor 2: Vann

Alle planter trenger vann for å leve, men det er sannsynligvis flere potteplanter dør fordi de får for mye vann, enn at de tørker ut. Før du vanner, stikk fingeren i jorda for å kjenne etter at jorda faktisk er tørr. Hvis du overvanner, vil røttene råtne.

De fleste planter liker dessuten å tørke litt opp mellom hver vanning.

Ideelt bør hver ulike plante få tilpasset vanning, men dette er ikke alltid så lett å huske i praksis.

Tips: I stedet for å helle vann rett i krukkene, ta plantene med inn på kjøkkenet og vann den i vasken. For eksempel orkideer er det lurt å ta ut av potteskjuleren og vanne ved at du lar det renne vann helt gjennom.

Grønne planter liker også å bli dusjet med vann en gang i blant.

Faktor 3: Gjødsel

Fra oktober til februar trenger grønne planter kun gjødsel én gang i måneden. Bruk flytende plantenæring som du blander ut i vann.

Faktor 4: Temperatur

Stueplanter trives ikke i rom der temperaturen er lavere enn 15 grader. Pass også på at det ikke er for varmt der plantene står. Unngå plassering rett over en panelovn, der blir det varm og tørr luft som ingen planter liker.

Innlegget Dette trenger grønne planter for å trives dukket først opp på Spirea.no.

Surstrømming er en svensk spesialitet – men for oss er det ufattelig at noen kan spise dette. Se hva som skjedde da vi åpnet en boks surstrømming og prøvde å spise. Klikk på videoen over og se hvordan det gikk!

Surstrømming lages av en slags sild fra Østersjøen som konserveres gjennom fermentering, altså etter samme prinsippet som rakfisk. Men mens rakfisk faktisk er ganske godt, forstår vi ikke med vår beste vilje hvorfor svenskene er så glade i surstrømming.

I sommer kjørte vi gjennom Sverige, og da vi stoppet i Torsby for å handle, fant vi frem til «surstrømmingsavdelingen». Der lå det tett i tett med bulende hermetikkbokser fylt med råtten fisk. Vi kjøpte med oss en av merket Røda ulven, som vi tok sjansen på å åpne da vi var på hyttetur ved Mjøsa.

I det sekundet boksen ble åpnet, strømmet fluene til i store mengder. For en lukt!

Etterhvert tok vi også sjansen på å smake – men det holdt med én bit. Heretter kan svenskene få ha surstrømmingen for seg selv – vi holder oss til rakfisk.

Hvis du lurer på hvorfor – se videoen!

Jada, vi vet at det er meningen å servere surstrømming med poteter, rømme, løk og annet tilbehør, men det hjelper ikke… Hva er vitsen med å lage mat som får hermetikkbokser til å bule ut?

LES OGSÅ: Belgisk favoritt: Blåskjell og pommes frites!

Innlegget Hvorfor elsker svenskene surstrømming? dukket først opp på Spirea.no.

Kondensert morgentåke og sol er en sikker vinner hvis du vil ta gode nærbilder. Vanndråpene er helt annerledes enn om det hadde regnet.

Lørdag morgen tok Tore med seg kaffekoppen ut på trappa og så umiddelbart at her måtte et kamera med makrolinse hentes fram.

Morgentåken hadde kondensert på alt av strå, kvister og blader i Spirea-hagen. Med en deilig høstsol som herlig lyskilde, ble det mange gode nærbilder.

Disse bildene er tatt med en spesiell linse laget for å ta slike nærbilder, men de fleste kameraer og mobil-telefoner kan også settes i en makro-modus – slik at du kan gå veldig tett på. Det er først da du oppdager, og kan forevige disse naturens kunstverk.

Neste gang du oppdager disse herlige dråpene som fester seg på alt, må du være rask. Solvarmen vil gjøre at de ørsmå «perlene» fordamper før du aner.

Slike dråper ser du bare når det har vært tåke. Et regnvær vil også gjøre at det blir dråper både her og der, men ikke på denne måten. Og ikke så små som de vi ser på flere av bildene her.

Innlegget Duggfrisk morgen med makrolinsa! dukket først opp på Spirea.no.

Har du en eske tørre gule erter i kjøkkenskuffen, kan du dyrke erteskudd. De spirer nesten med en gang, og kan høstes etter 10-14 dager.

Nå som hagesesongen er over og grønnsakene er høstet inn, er det ikke like lett å finne på «grønne» aktiviteter. Da kan du dyrke erteskudd!

Legg tørre erter i vann

Det å dyrke erteskudd, eller ertespirer om du vil, er veldig enkelt og tar kort tid. Hvis du har en eske tørkede gule eller grønne erter liggende i skuffen, tar du ganske enkelt noen av ertene og legger i vann over natten (12-24 timer).

Etter en natt liggende i bløt, har ertene svellet opp og er klare til at du kan så dem. Du kan bruke mye forskjellig til å så i, potter, brett eller for eksempel en pappkopp som du lager hull i bunnen.

Fyll koppen eller potta med jord, og vann jorda slik at den fuktig helt gjennom. Deretter legger du ertene oppå jorda, og legger litt jord over der igjen.

Etter at du er ferdig med å så, skal jorda holdes jevnt fuktig. Sett pottene i vinduskarmen eller et annet lyst sted. Bruk gjerne plast over frem til de har spiret.

Dyrk i minidrivhus

Vi har fått et Socker minidrivhus fra IKEA som er perfekt til «smådyrking» inne på kjøkkenbenken. Ved å bruke et minidrivhus skaper du et mer stabilt og fuktigere miljø for plantene enn om du setter dem rett i vinduskarmen. Et minidrivhus er fint å bruke til alle slags nysådde planter, eller til å dyrke for eksempel salat og urter.

Vårt minidrivhus har også et brett under som pottene med jord og planter kan stå på – det gjør at det ikke blir søl i vinduskarmen og at det er lettere å vanne.

Smaker som sukkererter

Ertene begynner å spire etter bare et par dager, og etter 10-14 dager kan du høste søte, gode erteskudd. Smaken minner om sukkererter og du kan bruke spirene i salat, som pynt på supper og gryteretter, i smoothie eller på brødskiva.

Ikke la dem vokse seg for store før du høster – erteskudd smaker best når de er små.

Hvis du klipper eller kniper av skuddene over nederste bladpar, kan du få nye skudd og dermed en avling til.

Erteskudd trenger ikke ekstra lys for å spire, de klarer seg med det de får gjennom vinduet. Men bruk gjerne et sør- eller vestvendt vindu hvis du har mulighet til det.

Les også: Lag din egen innendørs kjøkkenhage

Innlegget Dyrk erteskudd på kjøkkenet dukket først opp på Spirea.no.

Solsikkebrød er kjempegodt – og blir spist opp på et blunk hvis vi kjøper det på butikken. Her er en oppskrift på hvordan du i stedet baker deilige solsikkebrød selv.

Sverre Gunnar Haga er lidenskapelig brødbaker og ga i 2015 ut boken «Menn som baker brød».

Her er det mange fine oppskrifter på gode brød som smaker utrolig mye bedre enn kjøpebrød.

I dag har det vært lite fristende vær til å drive utendørs aktiviteter, så deler av søndagen har derfor blitt viet brødbaking. Blant annet har Bjørnhild bakt 3 stykk av disse supre solsikkebrødene.

Ingredienser:

(Til 3 brød, som er perfekt mengde i en Kenwood kjøkkenmaskin)

1050 g hvetemel
450 g grov sammalt rug
150 g solsikkekjerner
20 g salt (cirka 1 spiseskje)
45 g fersk gjær eller 1 pk tørrgjær
1,05 liter melk.

I oppskriften fra Sverre Gunnar Haga er det brukt tjukkmelk fra Røros eller yoghurt naturell, og H-melk. Det hadde ikke vi i huset, så vi brukte lettmelk i stedet. Hvis du vil følge originaloppskriften, bruker du 9 dl H-melk og 1,5 dl tjukkmelk.

Fremgangsmåte:

1. Hvis du bruker tørrgjær: Bland alle de tørre ingrediensene sammen i bakebollen. Hvis du bruker fersk gjær: Rør ut gjæren i melken. Tilsett deretter resten av ingrediensene i bakebollen. OBS: Du kan bruke kald eller fingervarm melk. Hvis du bruker fingervarm melk tar det litt kortere tid å heve.
2. Elt godt i 15 minutter i kjøkkenmaskin, eller 20 minutter for hånd. La bakebollen med deigen stå til heving under et lokk eller plastfolie i romtemperatur i 2 timer.
3. Kna deigen godt, del i tre deler og form til brød. Har du brødformer, bruk disse, men husk å smøre først. Hvis ikke kan du legge brødene ved siden av hverandre på en stekeplate, med bakepapir under. Pensle med egg og strø solsikkefrø over.
4. La brødene etterheve i 30-60 minutter.
5. Stek på 200 grader i 30-40 minutter.

Alle har tid til å bake brød!

Her i huset går det veldig mye brød, og vi baker derfor brød opptil flere ganger i uka. Men det er ikke så mye jobb som du kanskje tror.

For enkelhets skyld bruker vi ofte en ferdig brødmiks som gir to middels store brød. Da er det bare å tilsette gjær og vann og kjøre det hele noen minutter i kjøkkenmaskinen. Skal du ha det til å heve fort, bruker du lunkent vann.

Men hvis du for eksempel setter en deig om morgenen som du vil bake ut etter jobb, er det bare å bruke kaldt vann og mindre gjær enn det står i oppskriften. Da går heveprosessen saktere, men brødene blir faktisk enda saftigere og bedre.

Har du kjøkkenmaskin med en stor bakebolle i stål, tar det minimalt med ekstra tid å bake brød i stedet for å kjøpe i butikken. Hjemmebakt brød smaker bedre, er vanligvis sunnere og du sparer mye penger på å bake selv i stedet for å kjøpe brød til 30-40 kroner i butikken.

Hvis du ikke har kjøkkenmaskin, er det enklest å lage eltefrie brød, oppskriften på dette finner du her. 

Les også:

• Familiens store bakesøndag ga 10 kilo gjærbakst
• Slik lager du en surdeig som overlever

Innlegget Bak kjempegode solsikkebrød dukket først opp på Spirea.no.

Økologisk epledyrking i Trøndelag høres kanskje ut som et prosjekt mot alle odds, men for  Linda Janina Gomo er planen å gjøre Klakken Eplehage til levevei.

– Vi kjøpte gården for 10 år siden. Det er bare 15 mål dyrket mark, men vi ønsket å dyrke jorda vår, når vi først hadde fått oss et småbruk, sier Linda, som selv er oppvokst på en gård i en annen del av bygda. Sammen med samboeren Torgeir Sand satser hun friskt på å leve av å dyrke epler.

Tidligere bodde en familie med 12 barn på Klakken, som klarte å livnære seg av den lille jordlappen. Det er ganske inspirerende, synes Linda, som inntil videre driver en livsstilsbutikk i tillegg til eplehagen.

Vi som driver Spirea.no besøkte Klakken Eplehage høsten 2016, for å lage en reportasje til Norsk Hagetidend.

Startet med 1400 trær

De første årene brukte de jordene som hestebeite, men etter hvert kom ideen om å plante epletrær.

– Når vi først skulle ha epletre, var det for å prøve å skape næring av det. Noen sa til oss at vi kunne begynne med 50 trær, men det synes vi ikke var noe poeng. Så i 2013 plantet vi 1400 epletrær. Og dermed var Klakken Eplehage skapt.

De fleste av epletrærne er av sortene Aroma og Discovery, som begge er seine vinterepler.

– Mitt favoritteple er Aroma, og Torgeirs favoritt er Discovery. Derfor ble det disse sortene vi plantet.

Les også: Slik lager du eplesyltetøy

Paret ønsket å dyrke økologisk fordi frukt er noe av det vi får i oss mest sprøytemidler fra. Og av fruktsortene er det epler som er enklest å dyrke økologisk. På det gamle hestebeitet er jorda godt gjødslet fra før, og i tillegg tilfører de pelletert hønsegjødsel.

– Jeg er ikke så sikker på om avlingen ville blitt større selv om vi hadde dyrket konvensjonelt. Det er uansett ikke aktuelt for oss å spise gift, sier Linda.

 – Hva er den største utfordringen med å dyrke økologisk?

– Jeg vil si at det er ugresset. Det er umulig å holde det rent for ugress mellom trærne, så det tar nok litt av næringen, sier hun.

Skal produsere 20 tonn

I tillegg til ”favoritteplene”, har de noen andre eplesorter, blant annet den tsjekkiske eplesorten Rubinstep. I dag står over 1900 epletrær plantet på rekke og rad i sørhellinga i Dørndalen i Rissa. De har plass til enda et felt, så noen hundre epletrær til kommer det til å bli. Og da har de dannet grunnlaget for en saftig næring som de forhåpentligvis klarer å leve av om noen år.

– Vi har kanskje en av de minste gårdene på Fosen, men vi skal bli den gården som tjener mest per dekar, sier Linda.

Foreløpig er ikke epleproduksjonen så stor at de kan leve av det. De 1900 trærne er fortsatt ganske unge, og det vil ta noen år før produksjonen er på topp.

– Vi hadde besøk av rådyr i vinter, som spiste opp blomsterknoppene og i praksis ødela avlingen på to hele felt. Derfor regner vi ikke med mer enn rundt 1500 kilo epler i år. Men vi håper at vi kan produsere 20 tonn epler i året om en stund, sier Linda.

Rådyrproblemet skal de løse ved hjelp av et gjerde, slik at de skjøre knoppene klarer seg gjennom vinteren. Om sommeren har nemlig rådyrene andre og mer attraktive beitemarker.

Les også: Triksene som holder rådyr unna hagen din

Drømmer om calvados

Eplene som produseres i Klakken Eplehage blir presset til eplemost og levert til restauranter i Trondheim. Etterspørselen er foreløpig større enn de klarer å levere, så Linda er ikke så bekymret for om de skal klare å selge produktene.

Inntil videre går all fritid og ferier til gården og driften av eplehagen. Da vi var på besøk, var de i full gang med å bygge et eget hus som skal brukes til eplepresseri. Det vil gjøre produksjonen langt enklere enn i dag. Linda ønsker seg også en jordkjeller for å kunne ettermodne eplene, mange epler får nemlig en ekstra god smak etter at de er lagret en stund.

– Vi har gjort store investeringer for å få dette til. Men vi har stor tro på at vi skal klare å lykkes, og er veldig positive på vegne av det norske landbruket. Det er jo så mange muligheter, sier Linda.

Om noen år håper og tror hun at de er eplebønder på heltid.

– I tillegg til eplemost håper vi at vi også kan lage cider og ikke minst calvados (eplebrennevin).

Gjelder å være tålmodig

Selv om beliggenheten lokalt er god, er det ingen tvil om at det er en utfordring å få en lang nok vekstsesong i den trønderske eplehagen. Bortsett en epledyrker i Levanger, er Klakken trolig den største eplehagen nord for Dovre.

– Det gjelder å være tålmodig, og ikke begynne å plukke eplene for tidlig. De blir ikke ødelagt selv om det kommer en frostnatt. Vi har stått ute med hodelykt og plukket epler i november, forteller Linda.

Skal dere ha ”gallepler”, spør folk ofte når paret forteller at de skal produsere epler på gården. For i Trøndelag er mange vant med at epler er heller sure greier, i beste fall egnet til saft og syltetøy.

– Folk plukker eplene for tidlig. Hvis det begynner å falle ned epler fra trærne, tenker de at ”nå må vi forte oss å plukke eplene før det er for sent”. Men det er helt naturlig at det faller av noen epler hvis treet bærer tungt, det er bare treets måte å tynne avlingen på. Ofte kan eplene henge en måned lengre enn folk tror. Og da blir de mye søtere og bedre.

Plantet tett

I Klakken Eplehage står epletrærne på rekke og rad med cirka 80 cm mellomrom. Når de står så tett, kan man ha inntil 350 trær per dekar.

– Dette er den moderne måten å dyrke epler, og den som gjør at man får mest mulighet avling per dekar. Vi bruker en grunnstamme som har et lite rotsystem, og trærne er bundet opp slik at de ikke blir tatt av vær og vind, forklarer Linda.

Hvert tre blir beskåret slik at det har en søylefasong, nesten som et juletre. Beskjæringsjobben er det som tar mest tid i eplehagen, og det gjør paret på ettervinteren. De beskjærer også litt gjennom hele sesongen, slik at trærne alltid har den ideelle formen.

Verken Linda eller Torgeir har noen særlig erfaring med epledyrking fra før – men som de sier, det er mye man kan lese seg til.

– Jeg driver også og tar gartnerutdannelse, sier Linda, som er svært optimistisk både på egne vegne og fremtiden for norsk landbruk.

Økologisk vs. konvensjonell epledyrking

KONVENSJONELT:

– I konvensjonell dyrking er produksjonen i sterkere grad basert på midler til drift som bonden kjøper inn til gården. Det er vanlig å bruke mineralgjødsel.

– Kjemiske sprøytemidler brukes mot ugress, skadedyr og sykdommer. De fleste midlene er giftige for insekter og dyr som lever i vann.

– I en konvensjonell eplehage er det vanlig å drepe ugresset med glyfosat, slik at det blir åpen jord rundt trærne.

– Det er vanlig å sprøyte med veksthormon i blomstringen for å redusere antall eplekart, og spare jobb med å tynne.

– Sopp og skadedyr reguleres med kjemiske sprøytemidler.

ØKOLOGISK:

– Bøndene som driver økologisk prøver å klare seg mest mulig med de ressursene som finnes på gården. Husdyrgjødsel brukes på åker og eng.

– Økobøndene velger plantesorter som er mest mulig motstandsdyktige mot sjukdommer. Fysiske hindringer, luktfeller eller nyttedyr som marihøner og gulløye kan redusere angrep av for eksempel bladlus.

– Med unntak av svovel brukt mot sopp i fruktdyrking, er det ikke lov å bruke kjemiske sprøytemidler.

– I økologisk epledyrking kan man enten harve opp jorda med traktor, eller så til mellom trærne med en eng av grønngjødsel som blir slått regelmessig.

– Mot skurvsopp kan økobønder bruke en blanding av svovel og bakepulver.

– Rognebærmøll kan enkelte år gi store problem med markspiste epler. I økologisk dyrking brukes da en blanding av matolje og grønnsåpe, men det hjelper også godt å sette opp fuglekasser i eplehagen.

– Sortene Aroma og Discovery er motstandsdyktige mot skurv, og egner seg godt til økologisk dyrking.

KILDE: Bioforsk

Denne reportasjen har også stått på trykk i Norsk Hagetidend nr 9 2017.

Innlegget Saftig satsing på Klakken Eplehage dukket først opp på Spirea.no.

Vi har ikke plen i hagen vår, men vi har gress likevel. Nemlig prydgress som vaier grasiøst i vinden nå utover høsten.

Prydgress har virkelig blitt en trendplante i norske hager de siste årene. Det finnes mange forskjellige sorter – høye, lave, seine, tidlige, vintergrønne og noen som visner ned om høsten.

Hekk av prydgress

Da vi fikk på plass en 7 meter lang plantekasse fra norske BEDD, valgte vi å plante en «hekk» med prydgress i deler av kassen. Det var ikke mye å se til da vi plantet i midten av mai, men nå i slutten av oktober er prydgresset blitt veldig flott og dekorativt.

Les også: Derfor valgte vi plantekasser fra BEDD

Opprinnelig plantet vi tre ulike typer prydgress sammen i kassa, men det viste seg etterhvert at vi hadde plantet for tett. Den laveste sorten, Japansk starr – Carex morrowii «Silver Sceptre», ble derfor flyttet til et annet sted i hagen der den kommer mer til sin rett.

Den typen prydgress som gjør mest av seg nå, er Dvergpampasgress – Cortaderia selloana «Pumila». Egentlig skal den blomstre i august/september, men hos oss ble det langt ut i oktober før de første hvite duskene begynte å vise seg.

Dvergpampasgress er vintergrønt, og det synes vi er veldig fint i og med at mye av poenget vårt er at prydgresset skal være dekorativt også om høsten og vinteren. Japansk starr beholder også fargene om vinteren, mens Fjærbørstegress – Pennisetum alopecuroides «Red Head» mister grønnfargen om vinteren.

Beskjæring av prydgress

Mange lurer på når og hvordan prydgress skal beskjæres. Du må i hvert fall ikke gjøre det nå! Da fylles nemlig aksene med vann som fryser, og du kan ta livet av hele planten på grunn av beskjæringen.

Vent derfor til mars, eller til det er slutt på veksling mellom regn og mange minusgrader, før du beskjærer prydgress. Vintergrønt prydgress trenger du ikke å klippe ned, du kan bare frisere vekk de stråene som er blitt stygge i løpet av vinteren. Andre typer prydgress kan du klippe ned til 10-15 cm om våren, så kommer det opp fra rota på nytt.

Prydgress i krukker?

Det er veldig kult å plante prydgress i krukker, men vår erfaring er at de vanligvis blir ettårige. Det er litt vanskelig å få dem til å overvintre ute i krukker, som regel. Det finnes ulike sorter med forskjellig hardførhet, noen helt opp i H7, mens andre ikke er hardføre nok til å klare seg ute i Norge gjennom vinteren.

Hvis du er i tvil om planten er hardfør nok til å overvintre i en krukke, kan du ta den ut av krukken og plante den ut i et bed eller jordslå den om høsten. Eventuelt legge krukken ned på siden og la den snø ned hvis den egner seg til det.

Les også disse tipsene til hvordan du skal få planter til å overvintre i krukker.

Tips: Har du vinterhage kan du flytte krukkene med vintergrønt prydgress inn dit – da har du noe som pynter opp der hele året.

Innlegget Prydgress – gir pryd på slutten av sesongen dukket først opp på Spirea.no.

Du trenger ikke å vente helt til våren med å starte neste års hagesesong. Hvis du har høstet frø fra stauder i hagen tidligere i høst, kan du så dem nå.

Høst- og vintersåing av stauder er en veldig grei måte å skaffe flere planter. Du gjør rett og slett det samme som plantene selv: Legger frøene i jorda om høsten, og håper at de vil spire til våren.

Så egensankede frø

Tidligere i høst samlet vi en del frø fra noen av staudene vi har i hagen. Frøene la vi først til tørk i kaffefiltre, før vi puttet dem i hver sin navnede frøpose. Vi bruker papirposer fra Hageselskapet, de er veldig kjekke.

Les også: Her kan du bestille frø på nett

En ting det er greit å vite, er at planter fra frø som du samler fra hagen, ikke nødvendigvis blir helt lik morplanten. Har du samme sort plante i flere farger, kan de krysse seg i hagen slik at frøene gir en plante som ser annerledes ut enn du trodde den skulle bli. Vil du lage en nøyaktig kopi av en plante du liker, er det sikrest å ta en avlegger/stikling.

Trenger kulde for å spire

Det er flere grunner til at det er lurt å så frø fra stauder sent om høsten eller tidlig på vinteren.

For det første er det noen frø som trenger å bli utsatt for kulde før de kan spire – dette kalles stratifisering.

I tillegg trenger stauder lang tid på å etablere seg, og det er derfor lurt å gi dem mulighet til å spire så tidlig som mulig på året.

For å ha mest mulig kontroll, er det lurest å så i potter. Så noen få frø i hver potte, så kan du prikle over i hver sin potte når den tid kommer.

Det går selvfølgelig også an å så rett ut i hagen, men da bør det være en jordflekk der det ikke er ugress, hvis ikke er det stor fare for at du luker vekk spirene ved en feiltakelse.

OBS: Hvis du sår stauder nå, skal de ikke spire før til våren. De skal derfor stå utendørs, ikke en frostfri kjeller eller lignende. 

SLIK GJØR DU DET:

1. Fyll pottene du skal bruke med såjord. Dette er næringsfattig jord som inneholder litt sand. Du kan også lage din egen såjord ved å gjenbruke jord fra krukker med sommerblomster, men forsikre deg om at det ikke er ugressfrø eller -røtter i jorda.
2. Gjennomvann jorda.
3. Så frøene. Tommelfingerregelen er at frøene skal sås en-to ganger dypere enn frøets diameter. Store frø kan sås ganske dypt, mens bittesmå frø kan du strø oppå jorda og så dekke med litt sand eller perlite. OBS: Ikke så for tett, da blir det vanskelig å prikle uten å ødelegge spirene.
4. Sett pottene i en kasse – staudekasse eller grønnsakskasse er ideelt. La kassene stå under et halvtak eller i et skur i hagen. Jorda skal holdes lett fuktig, men det trenger du ikke å tenke så mye på så fremt det ikke blir veldig varmt og fønvind i november (og det er lite sannsynlig). Frøene trenger ikke lys før de har spiret.
5. Hvis det er minusgrader når du sår, kan du la pottene med frø stå inne et par dager så frøene får sugd til seg vann. Deretter kan du sette dem ut, gjerne spa snø over dem hvis det er.

1. VIKTIG: Husk å merke pottene med navn og gjerne dato for såing.
2. Så er det bare å vente på at frøene spirer.
3. Når frøene har spiret setter du kassene ut i hagen så de får lys, og fortsetter å holde jorda fuktig. Ikke sett dem rett i solveggen, da kan de svi seg.
4. Tynn ut plantene ved å la den sterkeste få leve – eller prikle over i hver sin potte.
5. Når plantene er blitt store nok – kan de plantes ut i hagen. De kan gjerne stå i potte ganske lenge slik at du ser godt at det er stauder og ikke ugress som du luker bort. Har du brunsnegler i hagen er det lurt å la småplantene stå et sted der sneglene ikke kommer til – og så plante ut i hagen når plantene har kommet over «småbarnsfasen».

TIPS: Egensådde stauder er en flott gave til en hagevenn – eller du kan ta dem med på plantebyttemarked og få byttet mot andre sorter.

Hvilke sorter egner seg til høstsåing?

Ikke alle stauder egner seg til å så – noen er det bedre å formere ved å dele. For eksempel iris og peon trenger veldig lang tid fra frø til ferdig plante. Hosta, som vi har mye av, synes vi også er greiere å dele.

Dette er første året vi prøver å så stauder om høsten, så det vil vise seg til våren hva som funker. De sortene vi har sådd av frø fra hagen er:

Hvit løytnantshjerte
Rød stjerneskjerm
Hvit stjerneskjerm
Kattemynte
Storkenebb
Revebjelle

I tillegg hadde vi to pakker med frø liggende; revebjelle Digitalis «Apricot Beauty» og purpursolhatt Echinacea purpurea «Starlight».

OBS: Revebjelle er toårig, og kommer med bare blader første året, før de blomstrer året etter.

Fordelen med å velge frø fra planter i egen hage, er at dette er sorter du har erfaring med at vil trives – det er ingen selvfølge hvis du sår frø du har kjøpt i et hagesenter eller en nettbutikk. Det er på ingen måte sikkert at alt lykkes første gang du prøver – men det har heller ikke kostet mer enn litt jord.

Innlegget Slik sår du egne stauder i høst dukket først opp på Spirea.no.

Mange er vant med at fiskegrateng er noe du kjøper ferdig fra frysedisken, men hjemmelaget fiskegrateng smaker uendelig mye bedre. Her er oppskriften hvis du ikke husker hvordan du lager det.

Her om dagen fant Bjørnhild ut at det var på tide å by familien på en god, gammeldags norsk tradisjonsrett, nemlig fiskegrateng.

Fiskegrateng laget fra bunnen av er absolutt ikke noen heksekunst å få til. Du kan bruke fisk av rimeligste slag som du finner i frysedisken – i en grateng er det ingen grunn til å spandere delikatesser fra en fancy fiskebutikk. Det holder i massevis med fryst torsk eller sei, eller noe annet på tilbud. Har du hatt kokt eller stekt fisk dagen før og ikke har spist opp alt, kan du ta restene i gratengen og spe på med noen fiskeboller.

Det er heller ingen ting i veien for å tilsette bacon eller noen pølsebiter i fiskegrateng. Noen bruker også makaroni.

Tips: Lag ferdig fiskegratengen dagen i forveien og sett i kjøleskapet, så har du en kjapp middag neste dag.

INGREDIENSER I FISKEGRATENGEN VI LAGET:

(Blir 1 stor form)

50 g smør
1/2 ts karri
2 ss hvetemel
7 dl melk
2 egg
Salt og pepper
900 g hvit fisk
150 g bacon
1/2 purre
200 g revet ost
Kavring eller griljermel

FREMGANGSMÅTE:

• Smelt smøret sammen med karri, rør inn mel og fres det i en kasserolle.
• Spe med melk til det blir en tykk saus.
• Ta kasserollen av platen og visp inn 2 egg.
• Smak til med salt og pepper.
• Deretter tar du i fisk: Bruk rå eller kokt fisk som du renser og skjærer i biter, og putter i sausen. Rør rundt.
• Smør en ildfast form, tøm røren over. Strø sprøstekt bacon og purre på toppen.

• Til slutt topper du det hele med revet ost, og knust kavring eller griljermel på toppen
• Fiskegratengen stekes på 200 grader i cirka 45 minutter til skorpen er gyllenbrun og sausen har stivnet litt.

Serveres med poteter og grønnsaker til – en klassisk norsk, passe sunn og god hverdagsrett. Noen liker også litt sitronsaft over gratengen.

Innlegget Fiskegrateng – hverdagsmat som smaker fest dukket først opp på Spirea.no.

Er du lei av lyng, er alpefiol et flott og fargerikt innslag i høstkrukkene dine. Selv om den ser litt tander ut, tåler den faktisk et par minusgrader.

Alpefiol, eller Cyclamen persicum som den heter på latin, er blitt brukt som stueplante i norske hjem i mange år. Men det kan være litt vanskelig å få den til å trives i stua, fordi den egentlig liker å ha det litt kaldere.

Plant ut i krukkene

De siste årene har det imidlertid kommet noen tøffere varianter på markedet som tåler godt å plantes ute om høsten. Og nå i slutten av oktober når lite annet gir farge i hagen er det topp å plante ut en knall rosa alpefiol eller to sammen med lyng og annet som i krukkene.

Les også: Fyll opp krukkene med høstplanter

Alpefiol får du i mange ulike varianter og farger – som nevnt skarp rosa (cyclamen-farget), lysere rosa, noen mer lilla, røde og helt hvite. De finnes også med frynsete blomster, blomsten vendt opp eller hengende ned. Bladverket er også veldig flott – noen sorter har marmorerte blader. Med andre ord – bare å boltre seg i fargerike alpefiol i høst.

Planter du alpefiol i en krukke ute på trappa eller terrassen, er det ikke stort du trenger å gjøre. Det blir uansett en «bruk og kast-plante» som du må kaste når den er avblomstret.

Best plassering under tak

Det er likevel verdt å nevne at alpefiol ikke liker seg i våt jord, så kan du sette den under tak, er det best. Den vil heller ikke ha kald vind. Lave temperaturer er derimot ikke noe problem, det gjør bare at blomstene holder seg lengre.

Samplanting med for eksempel lyng, pyntekål eller andre høstplanter er flott – eller hva med å sette den sammen med en staude som skal overvintre i krukke?

Les også: 

Slik overvintrer du plantene inne

Så egne stauder i høst

Vi setter farge på høsten med 64 Calluna

Innlegget Alpefiol – tøffere enn du tror dukket først opp på Spirea.no.

Kål er ikke nødvendigvis det vi tenker på som verdens mest dekorative plante, men pyntekål kan faktisk være ganske kult i høstkrukkene.

Nå som frostnettene kommer jevnt og trutt og løvet er i ferd med å falle av trær og busker, er fint å pynte opp med høstplanter. I en sammenplanting med for eksempel lyng og alpefiol er pyntekål veldig dekorativt.

Les også disse sakene om høstplanter som passer i krukkene:

Fyll opp krukkene med høstplanter

Vi setter farge på høsten med 64 Calluna

Alpefiol – tøffere enn du tror

Pyntekålplantene er som regel lilla eller hvite, og noen har krusete blader. De tåler frost godt, så de vil normalt stå seg ganske lenge utover høsten og vinteren.

Ikke ta inn om natta!

De klapper imidlertid sammen når frosten går, så det er ikke noe lurt å flytte dem inn om natten fordi du er redd for at de skal fryse. Holder været seg som nå en stund fremover, med temperaturer ned mot 0 og opptil et par minusgrader om natta, vil vi ha glede av pyntekål i lang tid fremover.

Det er ellers ikke noe du trenger å gjøre for å stelle pyntekål. Plant i en krukke eller et bed, og vann bare hvis jorda er tørr, og det skjer svært sjelden på denne tiden av året. Du trenger ikke å gjødsle – planten kommer uansett bare til å vare i én sesong.

For ordens skyld: Pyntekål er laget for å være til pynt, og ikke til å spise. Den er i slekt med vanlig kål, men danner ikke spiselige hoder. Hvis du prøver å spise bladverket, vil du oppdage at det smaker ganske bittert.

Les også: Slik får du krukkene til å overvintre

Innlegget Pyntekål – kål som pynter opp i høstkrukkene dukket først opp på Spirea.no.

Halloween = store gresskar til salgs i butikkene. Vi kjøpte like godt 3 stykker – og så lagde Tore, Henrik og Andreas hvert sitt skumle ansikt. Hvilken gresskarlykt er din favoritt?

31. oktober er Halloween, en amerikansk skikk som mange nordmenn også har begynte å markere. I hvert fall er det veldig populært blant barna i nabolaget her å ringe på dører og spørre om «knask eller knep».

En viktig del av den amerikanske Halloween-feiringen er gresskar. Mange gjør seg skikkelig flid med å hule ut gresskar og lage skumle lykter.

Her i huset er vi godt forberedt til årets Halloween, med hele tre gresskarlykter. Tore, Henrik og Andreas har laget hver sin – med ganske så forskjellig uttrykk.

Hule ut gresskaret

Gresskar koster 10-15 kroner kiloen i disse dager, men veier gjerne 6-8 kilo, så det er en dyr grønnsak. Men det er jo litt moro, da, og du kan dessuten lage mye godt av innmaten. For eksempel gresskarsuppe eller gresskarpai.

Slik går du frem når du skal hule ut et gresskar:

1. Skjær av et lokk på toppen, som du løfter forsiktig av.

1. Ta først ut frøene, eller gresskarkjerner som de egentlig heter. Disse kan du legge i en egen skål, før du renser dem og lager ristede gresskarkjerner.
2. Begynn å skrape ut fruktkjøttet fra gresskaret. Dette er ganske hardt, så vi fant ut at det beste var å bruke en isskje. Ta ut så mye du klarer, men pass på å ikke grave deg gjennom skallet.
3. Så er det bare å bruke fantasien og lage en skikkelig skummel lykt. Bruk en skarp kniv. Det er lurt å tegne opp med tusj på forhånd hvordan ansiktet skal se ut.

Lykke til!

Les også: Lys opp hagen med islykter

Innlegget Lag en skummel gresskarlykt til Halloween dukket først opp på Spirea.no.

Av «innmaten» fra gresskarlyktene kan du lage deilig suppe – mens frøene blir til sprø, ristede gresskarkjerner.

Før helga lagde Tore, Henrik og Andreas hver sin skumle lykt av gresskar i anledning Halloween. Her kan du se flere bilder og lese hvordan de gjorde det.

I og med at hvert gresskar veier mellom 6 og 8 kilo, blir det ganske mye «gresskarkjøtt» som kan brukes som råvare til flere gode retter.

OPPSKRIFT PÅ GRESSKARSUPPE MED KYLLING

Gresskarsuppe kan lages med ulike ingredienser og smakstilsetninger. Vi lagde en variant med blant annet kylling og ingefær. Har du mye gresskar kan du lage en stor porsjon og fryse det som blir til overs, så har du en lettvint middag senere.

Oppskriften fant vi på Matprat.no, men vi gjorde en liten vri på den for å få en litt mer smaksrik suppe.

INGREDIENSER:

4 porsjoner

600 g gresskar
1 sjalottløk
1/2 gul løk
2 fedd hvitløk
1 liten finhakket chili
2 ss olje
1 liter kyllingbuljong (ferdig utblandet)
1-2 cm revet ingefær
1 ts malt koriander
1 ts spisskummen
Salt og pepper etter smak
Saften av 1/2 sitron
2 kyllingfileter skåret i terninger

FREMGANGSMÅTE:

1. Skrap ut gresskarkjøttet med en isskje. Ta frøene for seg, og del fruktkjøttet i passe store biter.
2. Hakk løk og hvitløk.
3. Varm en stekepanne med olje, og fres løk, hvitløk og chili til løken er myk og blank. Tilsett krydderet og la det frese med.
4. Tilsett gresskarbitene og la dem frese i pannen i et par minutter.
5. Hell over buljong og kok opp. La suppen koke i 15-20 minutter eller til gresskaret er helt mørt.
6. Bruk stavmikser og mos suppa til den er helt glatt.
7. Smak til suppa med salt og pepper og sitronsaft.
8. Ta litt olje i pannen, tilsett karri eller annet krydder du liker, og stek kyllingbitene i en middels varm panne til de er gjennomstekt.

Øs opp suppa, legg kyllingbiter i midten. Pynt gjerne med gresskarkjerner, rømme og friske urter.

OPPSKRIFT PÅ RISTEDE GRESSKARKJERNER

Ristede gresskarkjerner kan brukes som snacks, i salat eller supper eller i brød.

INGREDIENSER:

Gresskarkjerner fra et gresskar
1 ss olje
1/4 ts salt

FREMGANGSMÅTE:

1. Skrap ut frøene fra gresskaret, og plukk dem løs fra den trådete massen de ligger i. Skyll dem godt og tørk dem.
2. Vend frøene i olje og salt og spre utover et bakepapirkledd stekebrett.
3. Sett stekebrettet i stekeovnen på 200 grader i 15-20 minutter, avhengig av størrelsen på frøene. Frøene er ferdige når de er gyllenbrune. Avkjøl på papiret.

TIPS: Har du fortsatt mer gresskarkjøtt igjen, kan du for eksempel lage den amerikanske Halloween-desserten Pumpkin Pie – gresskarpai. Vi lagde dette etter oppskrift fra Matprat.no, den ble kjempegod.

Innlegget Dette kan du lage av gresskar til Halloween dukket først opp på Spirea.no.

Selv om staudene har visnet ned, trenger du ikke å klippe dem ned nå. Det er mye bedre for plantene om du venter til våren med å rydde opp i bedene.

For mange er raking av løv og rydding i bed en fast høst-aktivitet. Men akkurat denne oppgaven kan du faktisk heller vente med til våren.

Beskytter mot kulde

Når staudene visner ned, trekker de nemlig til seg så mye næring som mulig som de lagrer i rota. Og de visne stilkene og bladene er med og beskytter planten mot kulde. Det er som et slags naturlig vinterdekke. Og når de nye knoppene kommer til våren, har de en liten beskyttende «dyne» over seg i tilfelle plutselig væromslag.

En annen fordel med å la de visne plantene stå igjen, er at det er lettere å kjenne dem igjen til våren.

Les også: Slik overvintrer du stauder i krukker

Løv blir meitemarkmat

Løv som ligger på bakken trenger du heller ikke å rake vekk – det gir verdifull «mat» til meitemarkene som lager ny jord av løvet. Hvis det ligger løv i oppkjørsel og gangsti raker du det bare bort i bedene – det er ingen grunn til å kjøre det vekk.

Tips: Har du varmkompostbinge, kan du bruke visnet løv som strø. Samle gjerne opp litt løv i en kurv som du setter ved siden av kompostbingen, så har du gratis strø. 

Har du store mengder løv på plenen er det riktignok lurt å rake det utover slik at det ikke ligger store «kaker» med løv på samme sted. Er det veldig mye, bruker du det som jorddekke i bed.

For å få fortgang i nedbrytingsprosessen, kan du også kjøre over løvet med gressklipperen en runde før du pakker den vekk for vinteren.

Hva med brunsneglene?

Det eneste problemet med å bruke løv som jorddekke i bed, er at det blir gjemmesteder for brunsneglene. Nå som temperaturen er lav, har de gått og gjemt seg, og de små sneglene som overvintrer ligger rundt omkring.

Les også: Slik får du færre brunsnegler til våren

Det kan være lurt å ta en runde i hagen før vinteren og lette på steiner, se under løvhauger og i kaldkomposten om det er noen snegler der. Desto flere du klarer å ta livet av nå, desto færre blir det til våren.

Innlegget Nei, du trenger ikke å klippe ned staudene nå dukket først opp på Spirea.no.

Du trenger en hekk rundt eiendommen, men hva skal du velge? Tuja eller hekkplanter med blader som faller av om høsten?

Mange steder i Norge er hekk = tuja. Selv om tuja er blitt planten «alle elsker å hate», er det er flere gode grunner til at mange velger å kjøpe «110 meter tujahekk».

Les også: Nå vil Eva ut av tuja-fengselet

Fordelen med tuja, og andre vintergrønne hekkplanter, er at hekken holder seg like tett om vinteren som i sommerhalvåret. Hvis du bor rett ved en trafikkert vei, og ønsker en hekk som skjermer mot innsyn og trafikkstøy, er det absolutt ikke dumt å velge tuja eller barlind.

Hvis du derimot ønsker å få inn mer lys til hagen og huset på den mørkeste tiden av året og tidlig om våren, er det lurere å velge en løvfellende hekk. Da får du skjerming mot innsyn på sommeren når du ligger og soler deg i hagen, men kan fint se ut på de som går forbi på veien om vinteren.

Tuja må vedlikeholdes

Tuja vokser raskt, trives godt i Norge og er relativt rimelig i innkjøp – dette er nok hovedårsaken til at tuja er blitt så populær.

Les også: Thuja Brabant – tujaslektens stygge andunge?

Det en del misforstår, er imidlertid at tuja gir en vedlikeholdsfri hekk. Dette stemmer absolutt ikke, så fremt du ikke synes det er greit å ha en opptil 10 meter høy tuja-vegg rundt eiendommen din om få år.

Tuja og andre vintergrønne hekker må klippes og stelles helt fra du planter dem. For å få hekken tett og fin, må du begynne å klippe sidene allerede året etter planting. Du må også bestemme deg for hvor høy du ønsker at hekken skal være, og når den har nådd denne høyden, klippe den flat på toppen.

Dersom du ikke klipper tujahekken, blir det bare en rad med planter, ikke en hekk. Og når tuja har vokst seg mange meter høy, går det ikke an å klippe den ned til halvparten – da blir den bare brun og stygg i toppen. Tuja og andre nåletrær skyter nemlig ikke nye skudd hvis de er klipt tilbake til hard ved.

Et alternativ til tuja er barlind (Taxus), som mange synes ser litt mer «norsk» ut. For å bli til en tett og fin hekk, må den klippes på samme måte som tuja.

Les også: Slik klipper du tujahekken pen

Løvfellende hekker

Skal du ha en løvfellende hekk er det mange alternativer å velge blant. Du kan velge frittvoksende eller klipt hekk, planter med blomster og bær, eller hekkplanter som beholder de brune bladene på gjennom vinteren. Skal hekken være lav eller høy, smal eller bred?

Velger du en løvfellende hekk, kan du som regel klippe den ganske hardt ned uten at det byr på større problemer – hvis du synes den blir for høy.

Les også: Drastisk beskjæring av brudespirea

Hvis det er viktig for deg at hekken ikke koster så mye og vokser raskt, kan du for eksempel velge en hekk av søtmispel (Amelanchier spicata). Denne vokser raskt rett oppover, og får hvite blomster om våren og mørkeblå bær om høsten.

Blankmispel (Cotoneaster lucidus) er en annen rimelig og hurtigvoksende hekkplante med flotte bær og høstfarger. Denne kan både være frittvoksende hekk eller formklippes til en typisk «firkanthekk». Skal du ha en frittvoksende hekk, er svartsurbær (Aronia melanocarpa) en flott og hardfør plante.

Til lave, klipte hekker er alperips (Ribes alpinum) mye brukt. I utlandet, særlig i franskinspirerte parker, er buksbomhekker vanlig, men dette er for deg som bor i klimasone H3 eller mildere og har tid til å vente på at buksbom (Buxus) vokser.

Til høyere, klipte hekker er agnbøk (Carpinus betulus) og bøk (Fagus sylvatica) blitt veldig populære de siste årene. Begge disse  kan du klippe til en smal hekk i den høyden du ønsker, og de beholder de brune bladene gjennom vinteren til de nye bladene kommer. Det gjør at hekken skjermer godt også i vinterhalvåret.

En annen mye brukt hekkplante til høye, klipte hekker er amerikansk hagtorn (Crataegus), den har i tillegg den «fordelen» at den har kjempelange pigger som gjør at det ikke er så attraktivt å snike seg ut gjennom hekken og rett ut i veien.

Visste du forresten at det er ditt ansvar å passe på at hekken ikke hindrer fri sikt for trafikanter? Les mer om det her.

Innlegget Løvfellende eller vintergrønn hekk? dukket først opp på Spirea.no.

For en stund siden begynte vi å legge ut mat til fuglene igjen – og nå er det et yrende fugleliv på foringsplassen.

I tillegg til våre «faste» blåmeiser, kjøttmeiser og skjærer, har vi nå fått besøk av pilfink, gråspurv, rødstrupe og spettmeis. Vi rakk ikke å ta bilder av alle før de fløy avsted, men de kommer forhåpentligvis på besøk igjen snart når de vet at det er mat her.

Les også: Skjære – smartest av alle fuglene

Det å legge ut mat til småfuglene handler ikke først og fremst om at de ikke klarer å finne mat selv, men at vi ønsker oss besøk av fugler i hagen. Ifølge Norsk Ornitologisk forening kan du fint mate fuglene hele året – det gjør ingen ting.

TIPS: Det er lurt å henge opp fuglemateren i et tre eller i nærheten av en busk de kan gjemme seg i, da føler de seg litt tryggere.

Ingen av de fuglene som har vært på besøk hos oss, er spesielt sjeldne, men det er jo spennende likevel å se om vi kan gjenkjenne dem. Vi har fugleboka lett tilgjengelig, slik at vi kan sammenligne fuglegjestene med bildene i boka.

Pilfink (Passer montanus)

Den ligner på gråspurv, men kan gjenkjennes ved at den har en svart flekk på kinnet, og så er den helt brun og ikke grå oppå hodet.

Hunn og hann og pilfink ser også like ut, mens gråspurv-hunnen ser betydelig mer «grå» ut enn hannen. Pilfink er relativt vanlig i lavereliggende strøk på Østlandet, altså her vi bor, men i innlandet er den ikke så vanlig å se.

Pilfinken holder seg i Norge hele vinteren, og den spiser gjerne korn og annet som blir lagt ut på foringsplasser, så vi håper den lille flokken vil holde seg i nærheten fremover.

Rødstrupe (Erithacus rubela)

Den lille vakre fuglen er lett å kjenne igjen på det rustrøde brystpartiet. Rødstrupen er en typisk skogsfugl, og siden vi bor rett ved skogen kan vi nok regne med å få besøk av den flere ganger.

De fleste rødstrupene er trekkfugler som stikker lenger sør i Europa i september-oktober, men noen velger i stedet å bli her og spise frø og bær. Rødstrupen er også en av få arter der både hannen og hunnen synger om høsten. Sangen er fritt komponert, så dette er en kreativ sangfugl.

Blåmeis (Parus caeruleus)

Dette er en av de vanligste fuglene i Norge, og kan ofte sees sammen med sin større slektning kjøttmeisen. Det som er litt spesielt er at de danner par som holder sammen året rundt, og de hekker gjerne i fuglekasse hvis du setter opp det.

Her hos oss hadde vi et blåmeispar i en av fuglekassene – det kan du lese om her.

Les også: Lage fuglekasser – hvilken liker fuglene best

Innlegget Nye fugler på besøk i Spirea-hagen dukket først opp på Spirea.no.