Har du en plante i hagen du gjerne vil ha noen flere av? Da kan du samle frø fra planten og så selv! Her forklarer vi litt om hvordan du høster fra egne planter.

Hovedformålet til en plante er å lage frø, slik at den kan formere seg. Heldigvis for oss (og insektene) lager den først noen vakre blomster som vi kan ha glede av i hagen.

I vår hage har vi ganske mange ulike stauder, og i år har vi tenkt å prøve å så noen av disse sortene for å lage flere planter. Hittil har vi sanket frø av stjerneskjerm, kattemynte, revebjelle, løytnantshjerte og storkenebb.

Stauder, sommerblomster og grønnsaker

Det er mulig å høste frø av de fleste planter i hagen, også sommerblomster hvis du ønsker det. For eksempel ringblomst, pyntekorg (Cosmos) og blomkarse er veldig greie å høste fra frø. Noen planter, som peoner, tar veldig lang tid fra du sår til de begynner å blomstre, så de er ikke så egnet for frøformering i egen hage.

Det å samle frø fra egen hage er på ingen måte garantert suksess, men det koster jo heller ingen ting! Fordelen med å så for eksempel stauder er også at mange gamle sorter ikke lenger er så lette å få tak i.

Du kan også ta fra av grønnsaker som salat, dill, bønner og sukkererter. Salat og dill må du da la gå i blomst, mens bønner og sukkererter jo er store frø som du bare må tørke godt.

Slik høster du frø

For å høste frø av stauder og sommerblomster går du frem som følger:

(Tipsene har vi lest på andre hageblogger, blant annet hos Garden Living.)

1. Vent til frøkapselen er blitt brun. Ofte vil frøkapselen åpne seg litt i den ene enden, for å signalisere at den er moden.
2. Høst frøene midt på dagen, en dag det ikke regner. Klipp av hele frøkapselen og legg den i et kaffefilter eller lignende. Bruk ikke plast, da kan frøene råtne.
3. Merk posen godt med hva den inneholder, og legg den på et tørkt og mørkt sted for å tørke videre.
4. Du kan enten velge å oppbevare frøene med frøkapslene videre i kaffefilteret, eller du kan rense vekk alt som ikke er frø. Vi lot frøkapslene ligge et par uker i boden, i kaffefilteret, før vi tok dem frem for å rense dem.
5. Oppbevar frøene i en konvolutt eller lignende. Merk godt med dato for høsting og hvilken sort frø det er.

Det kan godt hende at du oppdager at frøkapselen er tom når du skal høste frøene. Da har du vært for sent ute. Men da er det jo bare å prøve igjen neste år.

Høster du for tidlig, før frøene er modne, vil de mest sannsynlig ikke spire.

Frøets spireevne holder seg i mange år dersom frøene oppbevares tørt, kjølig og gjerne litt luftig. Men for vanlig bruk holder det at de ligger inne i et skap i romtemperatur.

Tips: Ikke kast frø selv om de har gått ut på dato, de spirer mest sannsynlig likevel.

Rakk du ikke å samle frø selv, kan du se i denne oversikten over gode nettbutikker som selger frø. 

Frøoverraskelser

Det er ikke sikkert at plantene i hagen din er frøekte, slik at det kan hende at «avkommet» får en annen farge enn morplanten. Har du samme sort i flere farger, kan de krysse seg i hagen, og det dukker opp en helt annen farge enn du hadde tenkt. Men det gjør jo ikke så mye.

Noen stauder, som for eksempel Hosta og Astilbe, er det like greit å dele hvis du vil ha flere planter.

Les også: Del staudene dine nå i høst

Ta frø fra tomater

Vi har dyrket tomater i noen år, og har eksperimentert med ulike sorter. Siden vi ikke har drivhus har vi funnet ut at den sorten som heter «Hundreds & Thousands» er absolutt mest vellykket. Den gir relativt tidlig avling, og fortsetter å lage små, søte tomater hele sesongen. Det er også en av ganske få sorter som fint kan stå ute, altså ikke i drivhus.

Derfor bestemte vi oss for å høste frø fra nettopp denne tomatsorten nå i år.

OBS: Mange tomater som selges i butikken er hybrider, og det vil ikke bli de samme tomatene på planter du sår fra slike frø.

Det går naturligvis an å bare pirke ut noen frø fra en moden tomat, men det som er, er at tomatfrøene har en spirehemmende gele rundt seg. Det anbefales derfor at frøene fermenteres først, oppskriften på hvordan du gjør det kan du lese i bloggen TomatPrat.

Innlegget Tid for å samle frø fra hagen dukket først opp på Spirea.no.

Har du egne epletrær i hagen, men vet ikke hva du skal bruke alle eplene til? Denne epledesserten er både rask og enkel å lage og smaker kjempegodt.

Da vi hadde konfirmasjon for et par uker siden, ønsket konfirmanten Henrik seg at gjestene fikk servert mormors spesielle eplepai til dessert. Og selvfølgelig lagde mormor Dagfrid denne epledesserten til sitt eldste barnebarn.

Siden vi ikke har epletre selv, gikk vi på «slang» hos naboen og plukket hans Sävstadholm-epler. (Vi hadde fått lov, altså.)

Rask kveldskos

Dette er en meget enkel måte å lage pai på, du bare strør mel, sukker og smør over eplene i en ildfast form og setter i ovnen. Med litt vaniljesaus eller is til blir dette en dessert de fleste liker.

Hvis du kommer på at du har lyst på noe godt på lørdag kveld eller plutselig får gjester på søndagsmiddag, er dette noe av den enkleste desserten du kan lage. Og selv om det er enkelt å lage, er det utmerket festmat.

Det beste er å bruke norske epler til å lage denne desserten. Hvis du ikke har selv eller får tak i det på butikken, bruker du andre epler som er litt melne.

Ikke kjøp Granny Smith eller andre sorter som er veldig syrlige. Beregn 2 store epler per porsjon.

Ingredienser:

(4 porsjoner)

• 8-10 store epler
• 2-3 ss sukker
• 2 dl hvetemel
• Meierismør
• Evt hakkede mandler og kanel

Fremgangsmåte:

• Skrell eplene og skjær dem i båter. Legg dem i en smurt ildfast form.
• Strø over sukker.
• Strø over hvetemel.
• Skjær opp kjøleskapskaldt smør med en ostehøvel så det dekker hele formen.
• Strø evt over kanel eller hakkede mandler hvis du liker det
• Stekes i ovnen ved 200 grader i cirka 45 minutter til skorpen er gylden og eplene er kokt til en grøtaktig masse.
• Serveres varm rett fra ovnen, med is eller vaniljesaus.

Vel bekomme!

Innlegget Mormors epledessert – perfekt helgekos dukket først opp på Spirea.no.

48 ostehorn, 48 aniskringler, 16 grove rundstykker og 4 brød. Det ble resultatet etter noen timers innsats i «hjemmebakeriet» i dag.

I en hektisk hverdag kan det være vanskelig å finne tid til å bake brød og rundstykker. Derfor lønner det seg å bake mye på en gang, når du først baker.

Bjørnhild viet derfor store deler av søndagen til å bake diverse gjærbakst som kan puttes i fryseren og tas opp for å brukes til skolemat og kaffekos. Hun fikk heldigvis litt hjelp av resten av familien, særlig til prøvesmakingen.

Koster mindre, smaker bedre

I tillegg til at det smaker veldig mye bedre med hjemmebakst enn kjøpebrød, er det også utrolig mye å spare på det hvis du som oss har ungdommer i spisealderen i huset. Et hjemmebakt brød koster under 10 kroner og gir mye mer mat enn en kjøpebrød til 30-40.

Les også: Spar mange tusen i året ved å bake eltefritt brød

Og spesialiteter som aniskringler og ostehorn får du ikke kjøpt, hvis du ikke går til baker’n og betaler 30 kroner for en bolle.

Oppskriftene på aniskringler og ostehorn kommer fra Bjørnhilds mor, som alltid baker store mengder av dette før barn og barnebarn kommer på besøk. For aniskringle med brunost er livretten til opptil flere familiemedlemmer, og varme ostehorn er perfekt tilbehør til for eksempel suppe og gryteretter.

Oppskrift på aniskringler

(Gir 48 kringler)

Ingredienser:

• 2 kg hvetemel
• 1 pk tørrgjær
• 2 dl sukker
• 1 ts salt
• 200 g smør
• 1 pose anisfrø
• Ca 1,5 l helmelk
• 3 egg

Fremgangsmåte:

Ta melet i en bolle (evt i kjøkkenmaskinen hvis du har). Bland i gjær, sukker og salt.

Smelt smøret i en kasserolle, ha i anisfrøene og melken og varm opp til fingervarmt (37 grader).

Visp sammen 2 av eggene og ha dem i melet sammen med melkeblanding.

Rør sammen til en ganske løs deig. Ta i litt mer melk om nødvendig.

Sett til heving, legg gjerne plast over deigen mens den hever.

La deigen heve til minst dobbel størrelse. Elt den sammen og del den i 4 deler. Hver del rulles ut til en tykk pølse, som skjæres i 12 deler. Så ruller du ut fingertykke pølser som du former til kringler på en stekeplate.

Etterhev kringlene i 20-30 minutter, og pensle med et egg som du visper sammen med litt melk.

Stekes på 210 grader i 10-15 minutter.

Pakk kringlene i fryseposer når de er kalde og legg i fryseren. Tines i stekeovn eller mikrobølgeovn.

Oppskrift på ostehorn

(Gir 48 horn)

Ingredienser:

• 2 kg hvetemel
• 1 pk tørrgjær
• 50 g sukker
• 1 ts salt
• 100 g smør
• Ca 1,5 l melk
• 3 egg
• Ca 200 g revet ost

Fremgangsmåte:

Ha melet i en bolle (evt bruke kjøkkenmaskin), tilsett gjær, sukker og salt.

Smelt smøret i en kasserolle og ha i melk. Varm opp til fingervarmt.

Visp sammen 2 av eggene og ha dem oppi melet sammen med melk/smør.

Rør sammen til en passe løs deig, ta i mer melk om det trengs.

Sett til heving og la heve til dobbel størrelse.

Elt sammen deigen og del den i 4 deler. Kjevle hver del ut til ei rund lefse som deles i 12 deler med pizzahjul. Rull hver del sammen til et horn som settes på bakeplaten.

Pensle med egg som er vispet sammen med litt melk, legg på revet ost og etterhev i 20-30 minutter.

Stekes ved 210 grader i 10-15 minutter. Legges på rist til de er kalde, pakkes i poser og fryses. Tines i stekeovn eller mikrobølgeovn.

Tips: Du kan også fylle ost og skinke inni ostehornene, men da bør de spises ferske.

Innlegget Familiens store bakesøndag ga 10 kilo gjærbakst! dukket først opp på Spirea.no.

Kompostering er en kjempesmart måte å lage sin egen næringsrike jord. Men hva er forskjellen på varm- og kaldkompostering? Og hva er bokashi? Her er en liten forklaring før du setter i gang.

Det er trendy med gjenbruk, og hvorfor ikke gjenbruke matavfallet til noe mer nyttig enn å gi det til kommunen? Men hvis du ikke har noen erfaring med kompost fra før, er det ikke så lett å vite hvordan du kommer i gang.

Kaldkompost

Mange samler løv og annet hageavfall i sekker og kjører til gjenvinningsstasjonen. Men det er mye bedre, og enklere, å utnytte hageavfallet til å lage kompost selv. Dersom du alltid fjerner hageavfallet, vil du jo også i praksis utarme jorda, og må i stedet bruke mye penger på gjødsel og ny kjøpe-jord.

En kaldkompost er rett og slett en binge der du legger hageavfallet i haug og lar det omdannes til jord.

Det er jo det som skjer i naturen også hvis du bare lar løvet ligge, men du kan hjelpe til litt så prosessen går raskere.

Du legger altså bare hageavfallet i en haug eller en selvlaget binge, på et skyggefullt sted. Kaldkomposten er jo ikke det vi vil ha på stasplassen i hagen, så mange velger å legge hageavfallet bak en levegg eller lignende.

Hva KAN du legge i kaldkomposten:

• Ugress
• Løv
• Kvister/avklipp fra planter
• Gressklipp
• Epleskrotter, potetskrell og annet grønt matavfall

Hva kan du IKKE legge i kaldkomposten:

• Kjøtt, fisk, fett
• Sitrusfrukter
• Brødskalker
• Tørkepapir

OBS: Dersom du har brunsnegler i hagen, bør kaldkomposten ikke ha snegleinnganger, hvis ikke blir det ofte en «sneglefarm».

Den bør da snekres slik at den er tett i bånn, og med sneglehinder på toppen.

Problemet da blir ofte at lufttilgangen blir dårlig, så du må vurdere om du heller vil bruke varmkompost.

Det tar vanligvis ganske lang tid før det blir jord av en kaldkompost. Du kan hjelpe prosessen ved å kutte kvist og kvast i små biter, og vende ofte på komposten.

Har du en åpen kaldkompostbinge vil det nok også bli litt ugress i jorda du lager.

Varmkompost

Skal du kompostere matavfall, må dette gjøres i en tett beholder, hvis ikke kommer det rotter, mus og fugler til.

En varmkompostbinge må være godt isolert og ha minst 5 cm tykke vegger. Du starter med å legge et lag med kvist i bunnen på cirka 15 cm. Dette for å sikre god lufttilgang. Hvis det ikke kommer luft til under komposteringen, blir det vond lukt fordi avfallet råtner i stedet for å komposteres.

OBS: Det er forskjell på hvor gode varmkompostbinger er. Vi har en fra Hasselfors Garden som fungerer bra, men har tidligere hatt en annen som ikke fungerte i det hele tatt.

Spør gjerne litt rundt før du kjøper, slik at du vet at du får en binge som fungerer.

Det er også viktig å tilføre ny «mat» til komposten ofte, helst hver dag. Vi har opplevd at for eksempel når vi er på ferie, stopper prosessen opp. For å tilføre ny luft til komposten bør du vende på den med et greip eller lignende en gang i uka.

Hva KAN du legge i varmkomposten:

• Brødskalker
• Potetskrell og grønnsaksrester
• Middagsrester
• Rekeskall (veldig effektivt!)
• Kaffegrut
• Teposer
• Litt tørkepapir

Hva bør du IKKE legge i varmkomposten:

• Bein (brytes ikke ned på lang tid)
• Sitrusfrukter (blir bare fluer)
• Bananskall (tar for lang tid)
• Hele eggeskall (knus dem først)

I tillegg til matavfallet bør du jevnlig legge på litt strø. Du kan enten kjøpe ferdig strø, eller du kan bruke strø som du lager selv med kompostkvern.

Vi pleier å bruke litt tørt løv, flis eller bark, avhengig av hva vi har, og det går bra. Om sommeren legger vi også litt ugress og avklipp av planter i varmkomposten innimellom, men ikke for mye.

Hvis prosessen går bra, kan temperaturen i varmkompostbingen bli opp mot 60 grader. Men i praksis er det ofte vanskelig å holde den i gang gjennom hele vinteren, særlig i lange kuldeperioder.

Les også: Vanlige problemer med varmkompost

Men det er jo ingen krise – bare vent til våren og sett den i gang igjen. Uansett bør du ha en kompost som er godt i gang før det blir frost, så ikke tøm den nå i høst hvis du ikke har gjort det før.

Bokashi

I det siste er det blitt populært for hageeiere å lage bokashi-kompost for å kompostere hageavfallet. Vi har ikke prøvd dette, men skal her forsøke å forklare hvordan det fungerer.

Bokashi er i motsetning til varmkompostering en lufttett prosess. Du kan bruke en bokashibøtte med litt jord i bunnen, som du lagvis fyller med matavfallet og et spesielt strø (bokashistrø).Bokashistrø er hvetekli tilsatt mikroorganismer.

Mikroorganismene er naturlige mikrober som setter i gang en gjærings- eller syrningsprosess når de kommer i kontakt med organisk materiale – som matavfallet ditt – i et lufttett miljø. Det er altså en slags fermentering.

Hva KAN du legge i bokashi-komposten:

• Alt av matavfall, skrell, brødskalker etc.
• Bein, eggeskall
• Sitrus og bananskall

Hva kan du IKKE legge i bokashi-komposten:

• Flytende matrester
• juice
• yoghurt
• saus
• suppe

Når bøtta med fermentert matavfall er full, kan den stå og hvile inne i to uker.

For at bokashi-komposten skal omdannes til jord, må den blandes med jord. Dette gjør du i en pallekarm, en varmkompostbinge eller rett i bedet.

Du kan ikke bruke bokashistrø i en varmkompostbinge, da mikroorganismene ikke tåler at det er varmere enn 40 grader.

Er du interessert i å lære mer om bokashi, anbefaler vi en tur inn på hjemmesiden til Bokashi Norge.

Innlegget En liten guide til kompostering dukket først opp på Spirea.no.

Vi bor praktisk talt midt i skogen, selv om vi bor midt i Oslo, og har stadig besøk av ekorn i hagen og på terrassen. Her har Tore fanget noen skikkelige ekorn-blinkskudd med kamera.

Ekorn er veldig søte, og vi har flere som ofte kommer på besøk i hagen både sommer og vinter. Om sommeren er de gjerne ute etter noen av konglene i furutreet, mens de om vinteren kommer og forsyner seg av mat fra fuglematerne.

Den spretne hagegjesten er en gnager i ekornfamilien, og utbredt over hele Norge opp til Finnmark.

Allsidig kosthold

Ekorn lever av frø, nøtter, skudd og knopper, bark, blader og blomster, samt lav og sopp. Får de tak i det, sier de ikke nei takk til fugleegg og larver heller. Med andre ord er ekornet ganske allsidig i kosten, og det er kanskje også derfor det finnes så mange av dem.

Nå om høsten jobber ekornet også ivrig med å lage seg matforråd til vinteren. Frø og nøtter blir samlet og lagret i hule trær eller fuglekasser, eller andre egnede steder. Det er ganske sjelden at ekornet husker hvor maten er gjemt – men det er jo ikke så farlig, for noen andre ekorn har også gjemt mat!

I tillegg er det jo greit at vi mennesker legger ut mat til småfuglene om vinteren – det nyter ekornet også godt av. Det er utrolig hvor akrobatiske de er for å klare å få tak i maten.

Har du lyst til å ha ekorn boende i hagen din er første bud at du har et tre i hagen. Vi har to furutrær på tomta, i tillegg til at skogen er rett ved, så her er det ideelle ekorn-forhold.

Kan få to kull i året

Før vinteren bygger ekornet seg et godt og varmt bol i et hult tre eller på en grein i treet. Bolet bygges av kvister og fôres med mose og gress. På senvinteren føder ekornhunnen inntil 6 unger, og hvis det er god mattilgang kan hun kjøre i gang med et nytt kull som fødes i juli-august.

Hvis du har lyst til at en ekornfamilie skal flytte inn i hagen din, kan du prøve å sette opp en ekornkasse, du finner en oppskrift her hos vår blogg-kollega Moseplassen.

(Ekorn-fakta er hentet fra Store Norske Leksikon)

Innlegget Hyggelig besøk av «Nøtteliten» dukket først opp på Spirea.no.

Vi måtte vente lenge på blomstring, men ble på ingen måte skuffet: Høstormedrue er en av de absolutt flotteste staudene i høsthagen.

I sommer har vi gjort om ganske mye på bedene i hagen – og har dermed fått plass til flere nye stauder.

En av nykommerne er høstormedrue – Actea simplex «Brunette» (tidligere Cimicifuga racemosa), som med tiden skal bli en høyreist og vid staude som vil gjøre mye av seg i høsthagen.

Høstormedrue er en av de staudene som blomstrer seinest på året, det er akkurat så vidt den rekker det før frosten kommer. Hos oss har den sprunget ut i blomst i dag, 20. september.

Dekorativt bladverk

Men selv om den blomstrer seint, er det en veldig flott plante også tidligere på sesongen. Med sine flotte mørkerøde blader og lange spir før blomstring, er den veldig dekorativ også før blomstring. Og for et syn når den endelig blomstrer! Kremhvite, bittesmå blomster som sitter tett i tett og tiltrekker seg humler og andre insekter som fortsatt er ute og flyr.

Høstormedrue er hardfør til H6, og trives i både sol og halvskygge. Hvis den står mørkt vil bladene bli litt grønnere, mens hvis den står lyst blir de mørkerøde. Sånn er det forresten med mange planter med røde blader, de blir grønnere i skyggen.

Den finnes også med blader som er grønne i utgangspunktet.

Jevnt fuktig

Den hardføre stauden liker også å ha det jevnt fuktig, og hvis den trives godt kan den bli 2 meter høy. Det er snakk om en høy staude, så tenk nøye igjennom plasseringen før du planter. Bladverket danner en stor tue, og du kan godt dele den om noen år.

TIPS: Bor du et sted i Norge med kort sommersesong, er det ikke sikkert høstormedrue rekker å blomstre. Da må du i hvert fall sette den på et solrikt sted.

Høstormedrue er også en av plantene brunsneglene ikke skal like så godt, hos oss har de i hvert fall ikke blitt spist. Så noter deg navnet og skaff en slik til neste års høsthage!

Les også: Slik får du en fargerik høsthage

Innlegget Høstormedrue – flott nykommer i Spirea-hagen dukket først opp på Spirea.no.

Hvis du har dyrket tomater i sommer, og har høstet flere enn du rekker å spise, kan du ta vare på avlingen ved å lage pizzasaus som du legger i fryseren.

Tomatdyrking uten drivhus i Norge er strengt tatt en litt naturstridig aktivitet. I år ble ikke våre tomater modne før i august, og nå i slutten av september er det for kaldt til at de modner ute. Det er gjerne også sånn at når tomatene først begynner å modne, så blir alle modne på en gang. Og siden modne tomater er ferskvare, kan du fort ende opp med mange tomater du ikke rekker å spise på brødskiva eller i salat.

Høst alle nå

Vi har derfor høstet alle tomatene nå, og noen av dem blir ingredienser i tomatsaus som vi kan bruke på pizza eller til pasta.

Vi har for det meste cherrytomater, og de er egentlig ikke spesielt godt egnet til tomatsaus, da de inneholder veldig mye vann. Men hvis du blander inn noen bokser med hakkede tomater i tillegg, blir det fin saus.

Du kan bruke alle tomatene som modne eller begynner å bli overmodne, men ikke de grønne.

Det trengs veldig mange tomater for å lage en liter saus, så ikke bli skuffet hvis det blir litt mindre enn du hadde håpet.

Grønne tomater kan ligge inne til modning. La dem helst henge på rankene og legg dem gjerne utover på et brett. Hvis de er veldig harde og små er det ingen vits å ettermodne dem.

Slik lager du en kjempegod pizzasaus av egendyrkede tomater:

Ingredienser:

• Tomater
• Løk
• Hvitløk
• Chili (kan sløyfes)
• Basilikum, oregano og evt andre urter
• Tomatpuré eller ketsjup
• 1 kjøttbuljongterning
• Sukker
• Salt
• Pepper
• Olje
• Evt litt hvitvinseddik

Fremgangsmåte:

• Finhakk løk, hvitløk og eventuelt chili og fres i en stor kasserolle med litt olje, til løken blir blank.
• Det de store tomatene i biter, de som er bittesmå kan du putte hele oppi sausen. Hell tomatene oppi den samme kasserollen som du har frest løken i.
• Tilsett hakkede tomater fra boks, og kok opp. OBS: Ikke bruk for sterk varme, da kan tomatsaus bli til en «vulkan».
• Etter at sausen er kokt opp, knus tomatene med en potetstapper. Tilsett hakkede urter, tomatpuré og en buljongterning.

• La sausen koke en god stund slik at du får kokt ut noe av vannet. Hvis du ønsker en helt glatt saus, kan du kjøre den med stavmikser.
• Når sausen har ønsket konsistens smaker du til med salt og pepper og eventuelt litt sukker og hvitvinseddik hvis du synes det trengs.

Den ferdige sausen kan avkjøles og helles over i egnede bokser, som du legger i fryseren. Husk å merke boksene med hva som er i dem. Det er også praktisk å bruke ganske små bokser, slik at du kan ta opp én eller flere alt etter behov.

Skal du bruke tomatsausen som base til en kjøttbasert pastasaus, kan du godt tilsette andre grønnsaker enn tomater. Squash og paprika passer godt, for den del kan du også bruke gulrøtter eller andre rotgrønnsaker dersom du liker å «lure» i barna litt ekstra grønnsaker uten at de vet det. Men i en tomatsaus bør det være minst 75 % tomater, hvis ikke blir sausen ganske grå.

Les også:

• De siste tipsene for tomatsesongen
• 10 tips til dyrking av tomater
• Dyrk tomater og chili på balkongen
• Velg riktig tomatsort når du kjøper frø

Innlegget Lag pizzasaus av tomatene du ikke rekker å spise dukket først opp på Spirea.no.

Mens de fleste bærbusker og frukttrær skal beskjæres tidlig om våren, skal bringebærbuskene beskjæres rett etter at du er ferdig med å høste dem.

Er du så heldig å ha hagebringebær, kan du høste verdens beste dessert på sensommeren. De røde, fristende bærene er vel noe av det beste som finnes, med eller uten fløte og sukker.

For at bringebærbusken skal fortsette å gi god avling, bør den beskjæres tilbake hver høst. Bringebær gir nemlig avling på fjorårsskuddet. Dette betyr at de greinene som allerede har gitt avling, visner ned og kan klippes vekk.

Du ser enkelt hvilke du skal klippe vekk – det er jo de greinene det har vært bringebær på. De kan du klippe ned helt til bakken. De nye skuddene kan du beholde som har vokst opp i løpet av sommeren kan du beholde – de vil gi bringebær neste år. Unntaket er hvis det er veldig tett med nyskudd – da kan du fjerne noen og beholde bare de 6-10 kraftigste pr løpemeter busk.

Formeres ved rotskudd

Bringebær er en litt krevende busk å ha sammen med andre planter i hagen, da de fleste sortene formerer seg med rotskudd. Selv om du har plassert den trygt og godt inn i et hjørne, kan det plutselig dukke opp nye skudd helt andre steder i bedet.

Det er derfor lurest å plante bringebær et sted der de kan stå for seg selv, og i godt drenert og gjerne litt sandholdig jord.

TIPS: Har du lyst på flere planter, kan du grave opp rotskuddene og plant i et nytt bed – pass på å få med så mye røtter som mulig.

Hvis du ikke har bringebær i egen hage er det vanligvis ikke noe problem å finne steder der du kan plukke villbringebær. Den smaker enda bedre, men er mindre og dermed litt treigere å plukke.

De siste årene har det dessuten kommet ferske bringebær til salgs i matbutikkene, også norskproduserte.

Les også: Beskjæringsguide for frukttrær og bærbusker

Innlegget Beskjæring av bringebærbusker dukket først opp på Spirea.no.

Nå er de norske eplene modne, enten du høster fra egen hage eller fra butikken. Vi koser oss litt ekstra i helgen med en supergod eplekake bakt av yngstesønn Andreas.

Er du så heldig å ha et epletre, er det mye forskjellig du kan lage av eplene. Eplekake med is, pisket krem eller vaniljesaus er en klassiker vi aldri blir lei. Og så er det veldig enkelt å lage i tillegg.

Mens mor og far var ute en tur lørdag formiddag, satte 13-åringen Andreas i gang med å lage eplekake, etter mormors oppskrift.

Veldig fint å komme hjem til duften av nydelig eplekake, som vi naturligvis fikk smake.

Det finnes sikkert utallige oppskrifter på eplekake, og hver familie har sine spesialiteter.

Vi pleier å gjøre det enkelt og la eplene spille hovedrollen.

Aller best er det å bruke norske epler hvis du får tak i dem – Andreas brukte Summered i sin kake.

Ingredienser:

• 150 g smør
• 150 g sukker
• 3 egg
• 150 g hvetemel
• 1 ts bakepulver
• 2-3 ss fløte
• 3-4 epler

Fremgangsmåte:

Rør smør og sukker hvitt, helst i kjøkkenmaskin/miksmaster hvis du har.

• Tilsett eggene, ett om gangen.
• Deretter rører du inn hvetemel tilsatt bakepulver, og fløte.
• Hell røren i en rund kakeform (springform).
• Skrell epler og skjær dem i båter. Stikk eplebåter tett i tett i røren.
• Stek kaken ved 175 grader i cirka 45 minutter til kaken er gylden, sjekk med en fyrstikk om den er ferdig.
• Serveres lunken eller kald, gjerne med is eller krem.

Tips: Har du en stor kakeform eller liten langpanne, kan du doble oppskriften. Kaken smaker uansett så godt at den blir spist. Har du mye epler til overs, kan du lage flere kaker og fryse passende biter som dere har å ta opp til kaffen.

Innlegget Supergod og enkel eplekake dukket først opp på Spirea.no.

Vi har allerede hatt fårikål to ganger i høst, og i dag kjører vi ny runde! Norges nasjonalrett er festmaten som (nesten) lager seg selv.

Norske lam er i disse dager på vei vekk fra beitemarkene og inn på norske matfat. I 2014 ble fårikål utnevnt til Norges nasjonalrett, etter en meningsmåling blant Norges befolkning. 45 % av de spurte stemte på fårikålen, og det var godt nok til at daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug kunne kåre Norges nasjonalrett.

Forøvrig ble fårikål kåret til Norges nasjonalrett også i 1972 av NRK Nitimens lyttere.

Kåring eller ikke – fårikål er både kjempegodt å spise og veldig enkelt å lage. Du kjøper fårikålkjøtt og hodekål, hiver det oppi gryta med litt salt og pepper, og et par timer etterpå kan du nyte et nydelig måltid basert på helnorske råvarer (unntatt pepperen, da).

Blir det noe igjen er det godt å vite at fårikål smaker nesten enda bedre dagen etter.

Den siste torsdagen i september, som i 2017 faller på den 28. september er det «Fårikålens festdag» – og med andre ord enda en grunn til å spise fårikål.

Ingredienser:

• 1-2 kg fårikålkjøtt av lam
• 1 hodekål
• 2-3 ss hvetemel
• 2-3 ts salt
• 1 ss hele pepperkorn
• 0,5-1 liter vann

Fremgangsmåte:

• Legg kjøttet i en stor kasserolle.
• Del kålen i biter/skiver og legg dem i kasserollen. Strø litt hvetemel mellom lagene.
• Strø over 1 ss hel pepper og 2-3 ts salt.
• Hell på vann, det skal ikke stå over kålen.
• Kok opp og sett på svak varme et par timer. Rør rundt og pass på at det ikke svir seg i bunnen av kjelen.
• Serveres med kokte poteter.

TIPS TIL DRIKKE TIL FÅRIKÅL

• RØDVIN: Jaffelin Bourgogne Pinot Noir 175,-/75 cl.
• ØL: BØVELEN fra Kinn Bryggeri 114,-/75 cl.
• ALKOHOLFRITT: Eplemost! Perfekt til fårikål.

Innlegget Nå er det tid for fårikål igjen! dukket først opp på Spirea.no.

Har du en stygg mur eller kjedelig vegg? Da er det en god idé å dekke den med klatreplanter.

Når du planlegger en hage er det lurt å tenke tredimensjonalt – altså å ta med vegger og tak i tillegg til det er på bakkeplan i hagen. Klatreplanter er ideelle både til å dekke en stygg eller kjedelig vegg, til å danne skille mellom ulike soner i hagen, eller for å skape et skyggefullt sted for eksempel ved at de klatrer på en pergola.

Klatreplanter kan grovt sett deles i to grupper:

• De som trenger støtte for å klatre, de kalles også espalierplanter eller slyngplanter.
• De som klatrer uten støtte, ved at de bokstavelig talt suger seg fast i underlaget.

Klatreplanter som trenger støtte

For å få for eksempel klematis, klatreroser og kaprifol til å klatre oppover en vegg, må du sette opp et espalier og binde dem opp.

Det viktigste er at du hjelper dem med å klatre i begynnelsen, ved å binde opp og tvinge dem til å vokse oppover. Etter et par år vil de vanligvis klare seg selv.

TIPS: Det er ikke så lurt å bruke espalierplanter på steder med mye vind, da kan det være vanskelig å få dem til å holde seg inntil veggen.

LES OGSÅ
5 blomstrende busker du bør ha i hagen

KLEMATIS – Clematis (H3-7)

Denne blomsterslekten består av et utall planter i ulike farger og størrelser, med forskjellig hardførhet og blomstringstid. Alpina er de mest hardføre. Klematis er ikke så vanskelig å få til, men den trives best dersom den har litt skygge på rota. Derfor er det fint å plante for eksempel en bunndekkende staude foran.

Tips: En klematis kan både klatre oppover og henge nedover en mur eller et berg.

HUMLE – Humulus lupulus (H7)

Humle er en klatreplante som visner helt ned hvert år, men etter hvert som rota blir større vil den kunne vokse mange meter i løpet av sommeren. Passer fint til å klatre for eksempel i en telefonstolpe, hvis du kler den med hønsenetting først. Humle kan brukes i ølbrygging, men da må du velge spesielle sorter som er beregnet til det. Den «vanlige» humlen som dyrkes i norske hager er ikke så egnet il å lage øl med.

SLYNGKAPRIFOL – Lonicera (H5-6)

Liker du planter som dufter, er slyngkaprifol et godt valg. Det finnes flere sorter, vi har en som blomstrer med gule blomster, som vi har plassert i en kasse på terrassen. Kaprifol er lett å få til å trives og vokser seg raskt stor og kraftig. Men vær obs på at den kan klatre seg inn mellom panelet på husveggen.

RØDKATTEBUSK – Actinidia kolomikta (H5)

Vi liker godt planter som har farget bladverk, og kjøpte derfor en rødkattebusk tidligere i år. Den har visstnok stor tiltrekningskraft på katter, men det har vi ikke merket noe til. Bladene blir først grønne med hvite tupper, før de hvite blir rosa. Det er ikke den kraftigste klatreplanten, men den blir 3-4 meter lang og passer godt til for eksempel å klatre på et gjerde eller nedover en mur.

KLATREROSER (Flere sorter)

Er du glad i roser, kommer du til å elske å ha en klatrerose i solveggen. Du må sette opp et godt espalier til den for at den skal holde seg inntil veggen. Flammentanz (rød), Polstjärnen (hvit) og Lykkefund (rosa) er gode valg av klatreroser.

Tips: Plant roser og klematis sammen i et espalier, da får du lekker blomstring i en lengre periode.

Disse kan klatre uten støtte

Noen klatreplanter har sugekopper eller slyngtråder som gjør at de kan klatre rett oppover en vegg. Hvis det ikke finnes en ledig vertikal flate, vil de vokse som bunndekkende planter. Vær oppmerksom på at noen klatreplanter, som villvin, kan skade husvegger av tre.

EFØY – Hedera helix (H3)

Eføy er veldig vanlig i engelske parker, der du ofte kan se at den klatrer på stammen til store trær. Denne vintergrønne klatreplanten er ikke hardfør nok til å klare seg over hele Norge, men hos oss her i Oslo går det fint. Eføy trives også godt i skyggen.

KLATREHORTENSIA – Hydrangea anomala petiolaris (H6)

Det tar noen år før klatrehortensiaen etablerer seg skikkelig, men da har du til gjengjeld glede av den resten av livet. Har du en mur eller bergskrent er det helt nydelig å ha en klatrehortensia som dekker med sitt flotte bladverk og kremhvite blomster. Blomstringen varer lenge når den først kommer, ofte fra juli til september.

VILLVIN – Parthenocissus quinquefolia (H5)

Hovedårsaken til å ha villvin er på grunn av de flotte høstfargene. Med sine nydelige knallrøde blader i september, er den et flott syn. Du bør imidlertid være forsiktig med å plante villvin på en trevegg, i hvert fall på skyggesiden, da dette kan gi fukt og grobunn for råte.

Innlegget Dekk veggen med klatreplanter dukket først opp på Spirea.no.

Noen planter har «høstfarger» gjennom hele sesongen. Hvorfor har noen planter mørkerødt bladverk?

I Spirea-hagen har vi lagt vel så mye vekt på bladverket som på blomstene når vi velger planter. Derfor har vi flere stauder, busker og trær som har blader med andre farger enn grønt.

Av mørkerøde planter har vi alunrot (Heuchera), rødbladet vrihassel (Corylus avellana «Red Majestic»), høstormedrue (Actea simplex «Brunette»), blærespirea (Physocarpus opulifolius «Diabolo») og japansk lønn (Acer palmatum «Atropurpureum»)

LES OGSÅ
Rødbladet vrihassel – midtpunkt i bedet

Årsaken til at noen planter har mørkerøde blader, er at de har et høyt innhold av antocyaniner. Det er for øvrig det samme fargestoffet som gjør at blåbær er blå, og rødbeter og rødkål mørkerøde.

Antocyaniner er antioksidanter, som er kjent for å ha en rekke positive helseeffekter og forebygge sykdom. De mest antioksidantrike bærene er forøvrig aronia (svartsurbær).

LES OGSÅ
Plant et tre i en stor krukke

Alle planter inneholder antocyaniner, men noen mer enn andre. Hos de fleste plantene vil det grønne klorofyllet overskygge effekten av antocyaninene, slik at bladene blir grønne.

Men når høsten kommer bryter de fleste planter klorofyllet ned, for å nyttegjøre seg nitrogenet som er i klorofyllet. Noen planter begynner da å danne antocyaniner – dette er de plantene som får røde høstfarger. Det er uvisst hvorfor plantene bruker energi på dette om høsten når bladene likevel skal felles – det er foreløpig ett av naturens mysterier.

LES OGSÅ
Alunrot er planten du må ha i staudebedet

Men så er det altså noen planter som har røde bladfarger hele året. Hos disse fungerer antocyaninene som en slags solkrem, for å beskytte mot sterk sol.

Derfor har planter med røde blader det til felles at de liker best å få en solrik plassering. Hvis de står i skyggen vil bladene bli grønnere, det har for eksempel skjedd med vår rødbladete vrihassel. Det finnes unntak her, for eksempel funker rødbladet alunrot godt også i skygge/halvskygge. Det samme virker det som vår nye høstormedrue gjør – den ser flott ut selv om det ikke er noe særlig sol i vår hage om høsten.

Blodbøk fra 1760-årene

Planter med røde blader har som regel oppstått fordi et frøformert tre eller busk av en eller annen grunn fikk røde blader (gjennom mutasjon), og så har man foredlet dette videre. Blodbøk stammer for eksempel fra et mortre som ble funnet i Sondershausen i Tyskland i 1760-årene.

Ved å stiklingsformere en plante, lager du egentlig bare en kopi av morplanten, med de samme egenskapene. Dermed kan man fortsette å lage nye blodbøker.

Utvikling av nye planter skjer i dag også mye i laboratorier, der de krysser og foredler for å få frem nye egenskaper.

Andre planter med rødt bladverk er for eksempel berberis, prydeple, blodlønn, blodbjørk og blodplomme.

Innlegget Derfor får noen røde blader dukket først opp på Spirea.no.

I den 40.000 liter store dammen til Terje og Lani Normann lever opptil fire kilo store karper året rundt. Noen av dem er så tamme at de spiser fra hånda til Terje!

Da Terje og Lani Normann flyttet inn i huset på Jessheim i Akershus i 2004, var huset slitent og hagen bare en stor, flat plen. Nå er huset strøkent med påbygd vinterhage og hagen et tilnærmet paradis på jord, med 40.000 liter karpedam og velstelte staudebed.

– Vi startet med å pusse opp huset, rom for rom alt etter hva tiden og lommeboka tillot. I 2007 begynte vi å bygge garasje, og i 2009 startet vi med hagedammen, forteller Terje.

Importerte fisk fra Japan

Noen ville nok ha startet med en liten dam til å begynne med, og heller utvidet etter hvert. Men Terje bygde like godt en kjempestor dam med en gang! Det var mye jobb, men våren 2011 kunne de første fiskene slippes ut i dammen. Den ferdige dammen er 2 meter dyp og rommer 40.000 liter vann.

Vi besøkte ekteparet sommeren 2016, for å lage en reportasje til Norsk Hagetidend. Det var morsomt å se de utallige karpene som svømte fornøyd rundt i vannet.

– Karpene importerte jeg fra Japan, først noen i 2011, og deretter noen flere i 2012, forteller Terje.

Klekker nye fisker

Nå har karpene vokst seg store og mange – de største veier rundt 4 kilo, og det er blitt klekket mange små ”fiskebarn” i dammen her på Romerike.

– Du må passe på at de har et sted å legge eggene, for eksempel en bjørkekvist nede i vannet. Har du planter i dammen, ordner det seg selv, forklarer han.

Hvis det ikke finnes vegetasjon i dammen, legger ikke hunnene egg. Så om man ønsker at fisken skal formere seg i en dam uten planter, må man legge det til rette med en form for vegetasjon som fisken trenger for å legge eggene på, når man ser at fisken begynner med det vi kaller «lek». Dette ser man ved at hannfiskene begynner å jage, og dulte hunnfisken rundt i dammen.

Karpene i dammen på Jessheim har mange ulike farger – røde, oransje, gule, hvite og svarte. Men det er ikke sikkert avkommet får samme farge.

– De fleste nye fiskene blir svarte, sier Terje.

Hekta på dam

Han hadde drevet litt med akvarium, men hadde ingen voldsom erfaring med fiskehold før han satte i gang med damprosjektet. Men nå er han helt hekta, og synes det er utrolig spennende å følge med på fiskene liv og levned. Han har installert filter som renser 20.000 liter vann i timen. Dette må renses for alger og urenheter en gang i uken.

Men hva gjør han med fiskene om vinteren, i det kalde innlandsklimaet på Jessheim?

– Jeg dekker til dammen slik at den ikke fryser til. Når det er kaldere enn 8-10 grader i vannet, går aktivitetsnivået ned og fiskene spiser ikke. Så om vinteren klarer fiskene seg selv, forklarer Terje.

Ferie i vinterhagen

I likhet med mange andre hagefolk reiser ikke Lani og Terje så ofte bort på ferie om sommeren.

– Før hadde vi campingvogn, men nå som det er blitt så fint i hagen, er vi heller hjemme.

Det siste prosjektet paret har gjennomført var å bygge en vinterhage. Den har de rett og slett bygget oppå der det tidligere var terrasse. Det er skyvedører med glass på alle sider, slik at de på fine dager kan sitte og sole seg i vinterhagen. Tilbygget sto ferdig i 2015.

– Vi var lei av å irritere oss over dårlige somre, og tenkte at en vinterhage ville gjøre at vi brukte hagen mer, sier Terje.

Og det fikk han rett i; nå sitter de her ute og koser seg i hver ledige stund og nyter utsikten til den flotte hagen. Karpedammen er anlagt slik at den går helt inntil vinterhagen, så det føles bokstavelig talt som å sitte midt ute i dammen.

Lani er plantesjefen

Mens Terje er glødende opptatt av dammen og fiskene, er det Lani som ordner mest med plantene. Rundt dammen er det plantet stauder og busker som passer inn og trives ved vann.

– Jeg har brukt mye tid på å bla i kataloger og finne riktige planter, forteller hun.

Men før de begynte å plante har de gjort et solid grunnarbeid. Alle bedene har duk, og plantene står i spesielle ringer av metall, slik at det ikke skal bli ugress. Oppå duken er det dekket med dekorstein. Resultatet er blitt en meget velstelt og delikat hage med frodige planter som passer godt inn i miljøet sammen med dammen.

Handyman med stor H

Terje Normann er en sånn kar som gir begrepet ”handyman” en ny betydning.

– Jeg må innrømme at vi er ganske stolte av det vi har fått til, men det vi er mest stolt av, er at jeg har designet alt i hagen selv, og min kone og jeg har gjort absolutt ALT arbeide selv, foruten rørlegger og elektrikerarbeider, som er påkrevet å bli gjort av fagfolk. Og min svoger i Filippinene hjalp oss å lage smijerns-seksjonene til gjerdet, forteller Terje.

Tips til anlegging av dam i hagen

• Dammen bør anlegges et sted der det er sol eller halvskygge 5-8 timer om dagen. Både planter og fisk liker sol, men hvis dammen ligger i solsteiken fra morgen til kveld kan den bli for varm og i tillegg gi stor algevekst.
• Unngå å anlegge dammen rett under løvtrær, dette gir mye ekstraarbeid ved løvfall.
• For å ha fisk i dammen bør den være minimum 1 meter dyp hvis koikarper skal overvintre. Vannplanter klarer seg med grunnere vann, vannliljer trenger rundt 60 cm.
• For at dammen ikke skal tørke ut, må det være duk i bunn. Du kan også støpe hele dammen. For små damløsninger finnes det å få kjøpt ferdige plastformer som kan graves ned.
• For å få sirkulasjon i vannet, trenger du en pumpe tilpasset dammens størrelse, hvis ikke blir den fort skitten og full av alger.
• Husk at du må ha en godkjent elektriker til å legge opp strøm til pumpe og belysning i dammen.
• Skal du ha en dam som er dypere enn 20 cm, er du pålagt å sikre med gjerde. Dette må være minimum 1,5 meter høyt og helst ha låsbar port slik at barn i nabolaget ikke kommer seg inn.

Denne reportasjen har tidligere stått på trykk i Norsk Hagetidend nr 7 2017.

Innlegget Hagedam med japanske karper dukket først opp på Spirea.no.

Har du lyst til å dyrke dine egne grønnsaker, frukt og bær – men mangler plass til kjøkkenhage? Ikke noe problem – du kan dyrke i krukker.

Du trenger ikke å ha en stor åker tilgjengelig for å dyrke dine egne grønnsaker eller andre spiselige vekster. Mange vekster går det helt fint å dyrke i krukker, kasser eller pallekarmer.  Opp gjennom årene har vi gjort oss ulike erfaringer med hva som funker og ikke funker til å dyrke på liten plass. Og det er overraskende mye som går bra!

Er du som oss uheldig å ha brunsnegler i hagen, er det ofte lettere å holde sneglene unna planter som står i krukker enn de som står rett i bakken. Det går også an å lage sneglesikring rundt krukkene ved hjelp av kobbertape for eksempel (vi har ikke prøvd, men noen sier det funker).

Først noen generelle tips om å dyrke i krukker:

• Bruk så store krukker som mulig, som du har plass til. I en liten krukke må du vanne hele tiden, og næringsstoffene vaskes fort ut av jorden. Det er også viktig at plantene har god plass til røttene etterhvert som de blir større.
• Husk god drenering i krukkene: Borr hull i bunnen hvis det ikke er, og legg et lag med lecakuler og fiberduk før du fyller på jord.
• Bruk alltid ny jord til ettårige grønnsaker som står i krukker. Den jorda du har dyrket i kan du gjenbruke i et bed.
• Dersom du forkultiverer (sår) inne, bør du ha ekstra vekstlys. Hvis du ikke har mulighet til det, er det lurere å kjøpe planter i hagesenteret.
• Husk å gjødsle ofte – enten langtidsvirkende pellets-gjødsel som du legger oppå jorda eller flytende næring hver gang du vanner.
• Plasser krukker med spiselige vekster på et solrikt sted, i skyggen vokser slike planter dårlig.
• Husk å vanne – skal du reise bort lønner det seg med selvvanningspotter eller automatisk vanningsanlegg for krukker.
• Ikke gap over for mye – og velg heller 1 plante av flere ulike sorter enn mange planter av samme sort.

TIPS: Har du liten plass, velg det du liker best å spise. Og dyrk gjerne noe som er vanskelig å få tak i i butikken, som polkabeter eller gulrøtter i ulike farger.

Vi anbefaler også boken Dyrking på liten plass av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen og Hageselskapets bok Hage på balkongen (der har Tore tatt bilder).

TOMATER

Vi har etterhvert mange års erfaring med å dyrke tomater i krukker uten drivhus. Den største utfordringen med å dyrke tomater utendørs er at vekstsesongen er litt i korteste laget for at tomatene skal rekke å bli modne. Men ellers har vi støtt på få problemer. Det vi har lært oss gjennom prøving og feiling er at det er lettest å lykkes hvis du velger sorter som ikke blir så høye (busktomater), samt at cherrytomater blir fortest modne.

Les også:

10 tips til dyrking av tomater

Velg riktig tomatsort når du kjøper frø

Lag pizzasaus av tomatene du ikke rekker å spise

CHILI OG PAPRIKA

Chili og paprika er ikke de enkleste vekstene å lykkes med, da Capsicum-planter ofte er utsatt for bladlus. Men vår erfaring er at det faktisk er mindre fare for lus på chiliplanter som står utendørs enn innendørs. For chili anbefaler vi ikke at du sår selv, da må du helst så i desember-januar for å rekke å få moden frukt. Kjøp heller en plante i hagesenteret, du trenger ikke mer enn 1 chiliplante (så fremt du ikke spiser chili con carne hver dag). Hvis du vil kan du også ta inn chili- og paprikaplanter og bruke dem som stueplanter, de kan bli til små trær hvis de får leve noen år. Bare pass på å holde dem friske slik at lusa holder seg unna.

SALAT

Er du nybegynner-dyrker, er salat noe av det enkleste du kan starte med. Salaten sår du direkte ut i mai, og så sår du på nytt hver 4. uke slik at du alltid har fersk salat. Velg gjerne plukksalat, den tar det bare 4-5 uker fra såing til du kan høste, og du kan høste etterhvert som den blir ferdig.

Les også: Derfor skal du dyrke salat i krukker

URTER

Krydderurter kan du dyrke året rundt i krukker, utendørs og innendørs. Noen urter som oregano, timian, gressløk og mynte er det enkelt å få til å overvintre i krukker også. Andre urter som dill, koriander, basilikum og persille kan du så selv om våren, eller kjøpe planter i hagesenteret eller matbutikken som du putter i jorda. Det er lurt å plassere krukkene med urter lett tilgjengelig fra kjøkkenet eller for eksempel ved grillen – da husker du å bruke dem når du lager mat. Du kan for eksempel ha en stor krukke med flere urter plantet sammen.

Les også: Dyrk dine egne krydderurter

RABARBRA

Vi har prøvd å dyrke rabarbra i en krukke ett år, men fikk den ikke til å overvintre. Det var nok mest sannsynlig fordi vi var for ivrige til å høste helt i starten. Men det skal funke å dyrke rabarbra i krukke dersom du bruker en stor krukke, sørger for å gi mye næring og vann, og lar den stå på et solrikt sted. Og du bør ikke høste så mye før planten har stått ett år.

JORDBÆR

Jordbær på friland blir dessverre ofte spist av brunsnegler, men det går fint å dyrke jordbær i en krukke eller kasse, eller til og med en ampel. Vi har to krukker med markjordbær som vi sådde for mange år siden, de gir jevn avling hvert år til tross for veldig lite oppfølging.

POTETER

Poteter i potte funker kjempebra, og det finnes ikke bedre poteter enn små nypoteter som du tar direkte opp fra jorda. Vi prøvde i vår å lage vår egen potato pot, det funket forsåvidt greit, men du kan like godt bare bruke en vanlig potte. Du bør ha minimum 10 liter jordvolum når du dyrker poteter, og ett godt tips vi har lest hos vår bloggkollega Moseplassen er å bruke store, svarte murerbøtter fra Biltema som du borrer hull i. Det er viktig at overskuddsvann blir drenert ut, og at du passer på at potetene ikke tørker ut.

LØK

Vi har prøvd et par ganger å dyrke løk i kasser, men vår erfaring er at løken fort råtner opp. Det vi har gjort feil, er nok at vi har brukt for tung, leirholdig jord. Løk krever mye næring og helst morenejord eller sandjord for å trives. Har du det, skal kepaløk funke til krukkedyrking også. Les ellers mer om dyrking av løk på Hageselskapets nettsider. 

GULRØTTER

I år sådde vi for første gang gulrøtter i vår plantekasse fra BEDD, og det funket kjempebra. Bare du har nok dybde til at gulrøttene kan vokse nedover, går det veldig greit å dyrke gulrøtter i en kasse eller krukke. Så frøene direkte ut i mai, og husk å tynne etterhvert som småplantene kommer opp så det ikke blir for tett.

POLKABETER

Disse var nabo til gulrøttene i BEDD-kassen, og det gikk også veldig bra. Bare husk å tynne, slik at betene får plass nok til å vokse. Polkabeter og andre beter kan spises rå, ovnsbakt eller for eksempel som topping på pizza.

GRØNNKÅL

Det er noen år siden sist vi hadde grønnkål, men det skal vi definitivt prøve igjen. De klarer seg fint i en pallekarm eller stor krukke, og er en av de mest dekorative grønnsakene. Grønnkål tåler også frost, så du kan høste utover hele høsten og spise fersk, i wok eller som grønnkålchips. Supersunt er det også.

HVITLØK

Skal du ha hvitløk med fedd, må den settes om høsten og høstes neste høst. Men du kan sette den om våren også, da blir det en stor «kinesisk» hvitløk uten fedd. Og du kan også klippe av det grønne og bruke dette i matlaging, det smaker litt mildere men er veldig godt.

ANDRE GRØNNSAKER

Vi har som sagt prøvd litt av hvert av grønnsaker i kasser og krukker. Brokkoli gikk ganske bra, blomkål funket ikke. Men ellers vet vi at både reddiker og sukkererter helt utmerket går an å dyrke i en krukke. Venstre-leder Trine Skei Grande har stor suksess med å dyrke jordskokk i en stor plantekarm. Hodekål er derimot ikke å anbefale, det tar for lang tid og har for lav kilopris.

Innlegget Dyrk din egen mat i krukker dukket først opp på Spirea.no.

Vi innledet høstferien med å bestige Hedmarks svar på Besseggen, Skagsvola. Tross litt tåke fikk vi en flott tur med spektakulær utsikt.

Toppturer trenger absolutt ikke å bety å gå 8-10 timer i steinur for å nå en 2000-meter-topp. Det finnes mange mer tilgjengelige topper som kan by på minst like store naturopplevelser.

Helt nytt turmål

Skagsvola lengst nord i Trysil var inntil for få år siden en godt bevart hemmelighet som kun lokalkjente visste om. Men nå har Turistforeningen fått merket en flott tursti opp til dette turmålet, med klopper over myrer og god tilrettelegging for vandrere. DNT-leder for Trysil og Engerdal, Knut Eggen, har vært primus motor for den nye Trysil-attraksjonen.

I 2016 gikk 6000 mennesker til Skagsvola, og interessen ser ikke ut til å avta. Selv på en litt grå september-lørdag møtte vi mange glade vandrere i samme ærend som oss selv.

Skagsvola er ikke en spesielt krevende tur – hele runden er en snau mil med en høydeforskjell på cirka 250 meter. Du kan godt gå i joggesko hvis du ikke bryr deg om du blir våt på beina, og du trenger ikke å være i spesielt god form for å klare turen. Dette er en av få toppturer som både er barnevennlig og eldrevennlig.

Beregn 1-3 timer

Vi brukte rundt 3 timer opp og ned, med gode pauser. Er du sprek, jogger du fint hele runden på en drøy time. Men når du først er der oppe, bør du unne deg litt tid til å nyte utsikten.

Toppen av Skagsvola ligger 932 meter over havet, med andre ord ikke så høyt at du får problemer med pusten akkurat. Men vi skjønner at Skagsvola blir sett på som Trysils svar på Besseggen: Det stuper nemlig nesten rett ned i 460 meter til Engersjøen. Står du på kanten der får du like bra selfier som Besseggen, og du slipper å bruke 8 timer på turen.

Du starter ved Brunndalssætra, der er det parkeringsplass. Det er merket mot Skagsvola helt fra fylkesveg 26 (Trysilvegen) ved Engerneset, der du tar av inn på Sennsjøvegen (fv 581). Etter 7 km på grusvei tar du til høyre inn på en skogsveg som du følger i 4,5 km. Vegen er sommeråpen og gratis å kjøre på. Om vinteren er den ikke brøytet, så da må du gå en lengre skitur hvis du vil til topps.

Det er to stier til toppen av Skagsvola, en sørlig og nordlig, begge er godt merket. Vi gikk den sørlige stien begge veier på grunn av litt dårlig vær, men det fineste er å gå turen som en runde. Den nordlige stien er litt kortere, men også brattere. Hvis du ikke er så fjellvant kan det være greit å gå den sørlige stien begge veier.

Gå i gammelskog

Fra parkeringsplassen gikk vi først cirka en kilometer over noen myrer, før det begynner å gå slakt oppover i gammelskog-terreng. Stien er utrolig godt merket med T-er med få meters mellomrom, så det er i praksis umulig å gå seg bort.

Etter cirka 800 over havet er det mindre vegetasjon og vi følte virkelig at vi var kommet til fjells. Den siste biten er stien litt mer steinete enn starten, men alt i alt en veldig lettgått tur.

Utsikten på toppen er som nevnt spektakulær, og vi satte oss ned i ly av noen steiner og beundret synet av Engersjøen som dukket opp mellom tåkebygene. På topp-varden er det naturligvis gjestebok som alle skriver seg inn i. Boka må nok skiftes ganske ofte, for på fine dager er det flere hundre som tar turen til Skagsvola.

Les også:

Galdhøpiggen – fjelltoppen de fleste kan nå

På Rondeslottet får du garantert audiens

Den gode høstfølelsen får vi på Skeikampen

Innlegget Skagsvola – Trysils fineste topptur dukket først opp på Spirea.no.

Det har enda ikke vært første frostnatt i Elverum, og farmors fantastiske georginer holder fortsatt fasongen.

Vi tok en svipptur til Elverum i helga, og det var veldig fint å se at georgine-bedet til Tores mamma Brit Fjeld fortsatt blomstrer som bare det. Knollene er over hundre år gamle, og de blir like pene hvert eneste år.

Georginene har også selskap av noen flotte Skaugum-begoniaer. Disse tåler heller ikke frost og må overvintres frostfritt. Brit pleier å vinterlagre dem i kjølerommet.

For at knollene skal samle så mye næring som mulig, er det best å la plantene stå til etter første frostnatt. Når bladverket har klappet sammen, kan du grave opp knollene og la dem tørke litt før du pakker dem i esker og lagrer dem for vinteren.

Innlegget Georginene holder ut i høst dukket først opp på Spirea.no.

Det er ikke alltid lett å finne en ryggsekk som både har plass til det du trenger, og som er god å bære på tur. Vi i Spirea.no tester for tiden ut fire forskjellige sekker fra Osprey.

SPONSET PRODUKTOMTALE

Det er flere ting som gjør om en ryggsekk er god å bære. For det første må den ha et godt bæresystem i ryggen, slik at det ikke er noe som klemmer. Hoftebelte er viktig, for det er der mesteparten av vekten skal bæres – ikke på skuldrene.

Vi synes også det er viktig at sekken i seg selv har lav vekt. Ospreys sekker veier veldig lite, selv den største modellen veier under 2 kilo.

Og så er det smart med utvendig lommer slik at drikkeflaske er lett tilgjengelig, og gjerne åpning i bunn slik at du kan ta ut ting begge veier.

Hvilken sekk som passer best for deg kommer naturligvis an på hva du skal bruke den til. Vi bruker ryggsekk ofte når vi er på tur i skog og mark, men også for eksempel på InterRail eller backpacking i Midtøsten. Skal du gå langt, er det ofte mer praktisk med ryggsekk enn trillekoffert, i hvert fall hvis du skal gå på steder der det er mye trapper eller ujevnt underlag.

Populære friluftssekker

Vi fikk for noen dager siden en pakke med 4 ryggsekker i ulike størrelser fra produsenten Osprey. Osprey er et amerikansk selskap som ble stiftet i California i 1974, og det startet med at grunnlegger Mike Pfotenhauer begynte å lage dagstursekker til sine kunder i Santa Cruz. Etterhvert ble Osprey kjent og elsket spesielt av friluftsfolket for sine ryggsekker som er veldig gode å bære på ryggen, og med mange praktiske og gjennomtenkte detaljer.

Vi har foreløpig bare testet ryggsekkene på en dagstur til Skagsvola i Trysil, så vi har ikke prøvd dem med veldig mye vekt. Men erfaringen så langt er at Osprey er veldig gode sekker å bære for alle slags rygger, kjønn og aldersgrupper.

Noe av det vi liker best er bæresystemet i ryggen, som er stivt nok til å tåle høy vekt, uten at det er noe som klemmer på ryggen. På Osprey-sekkene er det også netting inn mot ryggen som gjør at de vil kjennes luftige selv på varme dager. Og mens mange andre sekker er «one size fits all», lager Osprey sekker tilpasset ulik kroppshøyde, og egne kvinnemodeller og sekker for barn.

For å finne riktig størrelse på din Osprey-sekk kan du forøvrig bruke en egen app – Osprey PackSizer.

For overnattingsturer

Den største sekken vi tester er Osprey Kestrel 68, som er en romslig ryggsekk beregnet for overnattingsturer der du har med sovepose og liggeunderlag. Den har mange små lommer i tillegg til det store hovedrommet, den kan åpnes både i topp og bunn, den har et behagelig hoftebelte og som på andre Osprey-sekker kan du enkelt regulere ryggen etter hvem som skal bruke den. Det er også finesser som plass til isøks og du kan henge fra deg vandrestavene uten å ta av sekken.

Sekken er romslig, og hvis du ikke pakker den full, kan du stramme den inn slik at lasten kommer nær ryggen.

Veiledende pris på Osprey Kestrel 68 liter er kr 2000. Den finnes også i mindre størrelser, samt kvinnemodellen som heter Kyte.

Damevarianten

Bjørnhild fikk en litt mindre sekk til å teste – en Osprey Sirrus 50. Denne har en passform tilpasset kvinner, med litt smalere skuldre og litt bredere hofter. Er du like høy som Bjørnhild (1,80 m), kan du imidlertid vurdere om du heller skal velge en herresekk likevel – hun måtte stille den inn helt til det ytterste for at den skulle være lang nok i ryggen. Men for damer i mer «normal» størrelse er dette en kjempefin sekk som er god å bære.

50 liter holder også for de fleste turer, og vi kan tenke oss at denne sekken er ypperlig til skiturer med overnatting i hytte, eller hytte til hytte-turer i sommerfjellet.

Med smarte lommer, eget rom i bunn for sovepose, plass til drikkesystem og veldig god lufting i ryggen kan vi veldig gjerne ta med denne på camping.

Veiledende pris på Osprey Sirrus 50 liter er kr 1700. Vekt: 1,62 kg. Den finnes også i mindre størrelser, samt herremodellen Stratos.

Til dagsturer med mye vekt

Det er ikke alltid du trenger en kjempestor sekk, men du vil likevel ha en som er god å bære. Har du med mat og drikke, stormkjøkken og litt ekstra, blir det ikke nødvendigvis så stort volum, men vekten blir ganske høy.

Til dette formålet mener vi at Osprey Stratos 36 fungerer meget bra. Den har et solid bæresystem som gjør at du ikke får «termosen inn i ryggen» selv om du har en del vekt i sekken. Ryggen er ventilert med det spesielle AirSpeed-systemet, noe som gjør at dette er en veldig god sekk for sommerturer.

Pakker du lurt kan du nok også bruke denne til overnattingsturer – det å ha begrenset volum (36 liter) kan ofte gjøre turen blir mer komfortabel enn om du har en alt for stor sekk du fyller til randen.

Veiledende pris på Osprey Stratos 36 liter er kr 1600. Vekt: 1,49 kg. Den finnes også i større og mindre størrelser, samt damemodellen Sirrus.

Til deg som vil bære lett

Osprey Talon 33 er sekken for deg som er opptatt av å telle gram du bærer med deg når du er på tur. Med kun 0,91 kg egenvekt, kan du fint bruke denne sekken til såvel løping i fjellet som jogging til og fra jobb.

Designet er slik at sekken ligger tett inntil kroppen, samtidig som den er luftig for å unngå at du blir klam i ryggen. Rygglengden er justerbar, noe som ikke er så vanlig på dagstursekker.

Veiledende pris på Osprey Talon 33 liter er kr 1300. Vekt: 0,91 kg. Den finnes også i mindre og større størrelser, samt kvinnemodellen Tempest.

PRODUKTENE SOM ER OMTALT I DENNE ARTIKKELEN HAR SPIREA.NO FÅTT SPONSET AV PRODUSENTEN.

Innlegget Osprey – sekkene som gjør turen lettere dukket først opp på Spirea.no.

Visste du at hver person i Norge kaster 42 kilo mat i året? Mye av årsaken til det er at vi er for dårlige til å bruke rester. Men i stedet for å kaste de slappe grønnsakene, kan du lage deilig suppe!

Tidligere kastet vi også alt for mye mat. Men i det siste har vi blitt mye flinkere til å holde oversikt slik at vi ikke handler mat som vi ikke rekker å bruke opp.

Unge kaster mest mat

Det handler kanskje også om at vi er blitt eldre. For statistikken viser at det er de mellom 25 og 39 år som kaster mest mat. Altså de som sier at de er veldig opptatt av miljø og at maten skal være kortreist, økologisk og fersk.

Alt som ikke ser prima ut går dermed i søpla. Og da er det ikke så veldig miljøvennlig likevel…

Mens «gamliser» som ikke er så opptatt av miljøvern, skjærer bort mugg på osten og er i praksis mye mer miljøvennlige.

Bruk mer av grønnsakene

Uansett, her er et kjempegodt tips til deg som vil kaste mindre mat, spare penger og i tillegg spise godt: Lag grønnsakssuppe av alle restene i kjøleskapet og fryseren.

For det er nemlig der mye av matsvinnet kommer. Gulrøtter som kan bøyes i vinkel, slapp purre, overmodne tomater, grønne erter med is på. Det er ikke så fristende å tilberede som tilbehør i sin nåværende form.

Betyr det at det er ubrukelig? Absolutt ikke.

Det kan godt hende at noen av vitaminene er borte, og at smaken ikke er mer enn 80 prosent av den ferske gulroten, men det er rett og slett idiotisk å kaste fullt brukbar mat.

Oppskrift på vår restesuppe

Selv om vi som nevnt har lært oss å ha ganske god oversikt over maten i kjøleskapet, blir det rester her i huset også. Her er det Bjørnhild lagde suppe av:

• 1/2 purre
• 1/4 sellerirot
• 1/2 kålrot
• 4 poteter
• 1 stor og 6 små tomater
• 1 rødbete
• 1/2 rødløk
• 1 gul løk
• 1 sjalottløk
• 2 fedd hvitløk
• 1 vårløk
• 1 liten chili
• 1 1/2 pose frosne grønne erter
• 1 pose aspargesbønner
• 1/2 pose grønn festblanding m/brokkoli

Fremgangsmåte

Start med å ta litt olje i en kasserolle, og fres karri og litt nykvernet svart pepper. Krydder smaker mye mer når du lar det koke med hele veien enn når du tilsetter på slutten.

Deretter hakker du løk og hvitløk og freser med sammen med krydderet.

Tilsett resten av grønnsakene, samt vann, og gjerne en grønnsakbuljongterning eller to. Start med de grønnsakene som trenger lengst koketid, som rotgrønnsaker, og putt alt oppi kjelen etter hvert som du kutter opp.

Bruk mindre vann enn du tror, bare sånn at det er nok til å koke grønnsakene møre. Blir suppen for tykk er det bare å tilsette mer vann, det er verre å få den til å tykne hvis du har brukt for mye væske i utgangspunktet.

OBS: Det gjør som sagt ikke noe om grønnsakene har mistet fargen eller er slappe, og du trenger ikke å skrelle gulrøttene for eksempel.

Når grønnsakene har kokt seg møre, tar du frem stavmikseren og kjører alt til en jevn suppe.

Tilslutt smaker du til suppen etter eget ønske. Tilsett for eksempel saften av en sitron, pepper, salt, sweet chili saus eller hva du liker. Vil du ha en litt mer kremete suppe kan du tilsette litt fløte, rømme eller creme fraiche hvis du har en skvett stående i kjøleskapet.

TIPS: Ingefær smaker kjempegodt i supper med mye gulrøtter i. Rasp opp et par cm og la det koke sammen med grønnsakene, men ikke overdriv mengden, da blir det for sterkt.

Mye egnet tilbehør

Denne suppen er kjempegod både som lunsj, middag og kveldsmat. Vil du ha litt mer mat i den, kan du hive oppi noen kjøttboller eller pølsebiter, eller toppe med litt sprøstekt bacon. Hardkokte egg, ferske urter og brød med smør er veldig godt som tilbehør.

Hvis du som oss lager en stor porsjon, er det kjempelurt å fylle i passe store bokser og legge i fryseren, så har du en enkel lunsj eller kveldsmat til travle dager. Hos oss har vi gjerne varmmat flere ganger om dagen, og da er det fint med en sunn suppe som denne.

Den magiske stavmikseren

Har du kresne barn som «ikke liker» noe slags grønnsaker, kan du prøve denne suppen. Det de ikke vet at de spiser har de nemlig godt av. Her i huset er både løk og purre «giftig», men de vet jo ikke hva som ble puttet opp i suppen før den «magiske» stavmikseren gjorde jobben.

Den eneste «ulempen» vi kan se med en slik grønnsakssuppe er at fargen som regel blir den samme uansett hva du putter opp i: Brun. Men med litt friske urter og et halvt egg, ser det ut som noe som kunne blitt servert på restaurant. Og det smaker kjempegodt!

Og når vi først er inne på dette med supper…

Innlegget Tøm kjøleskapet og lag deilig grønnsakssuppe dukket først opp på Spirea.no.

Det tok oss over 1 år – men nå er hele huset systematisert og ryddet. Les videre om hvordan fire «rotehuer» har klart å få et hjem det ikke er flaut å vise frem. Alt takket være en japansk «rydde-metode».

Det å holde orden på et hus der det bor fire mennesker uten spesielt god ordenssans – kan fort bli et evighetsprosjekt. For når rotet er borte fra det ene rommet – dukker det på mystisk vis opp rot et annet sted.

Opp gjennom årene har vi prøvd mye forskjellig – tatt skippertak, ryddet ett og ett rom eller prøvd å rydde litt hver dag. Men vi har egentlig aldri lyktes med å holde det ryddig over lengre tid. Før nå.

Ryddemetoden som forandret livet vårt

KonMari-metoden er utviklet at japanske Marie Kondo, og boken «The life changing magic of tidying up» har gått sin seiersgang over hele verden. På norsk heter boken «Magisk opprydding».

Hva er det så som er så forskjellig med KonMari-metoden, vs andre «ryddefilosofier»?

Det mest fundamentale mener vi er at du skal rydde hele hjemmet en gang for alle – og lage et system som gjør at det kommer til å holde seg ryddig.

I dette systemet ligger det at du skal slutte å bruke hjemmet ditt som et slags lager for alle mulige gjenstander, men i stedet gjøre det om til et hjem for deg selv og tingene du er glad i. Du skal kun beholde de tingene som betyr noe for deg, alt annet kan du kaste, gi bort eller selge. 

Etter at du har gjort dette er du ikke lenger en «slave» av tingene dine, men du vil føle kontroll og ro. Og ikke minst vil du slutte å bli flau over hvordan det ser ut hvis du får overraskende besøk.

En annen som har latt seg inspirere av KonMari er forøvrig Synnøve Skarbø, forfatter av boken «Synnøves system» og programleder i TV-serien «Norske rotehjem» som går på Fem denne høsten.

Les også:

• Kast halvparten og få et mye bedre liv
• Hvordan lykkes som brukthandler på Finn.no

Fortsatt ryddige klesskap

Tror du ikke på det? Bjørnhild ryddet alle klesskap og sengetøykommoden for over halvannet år siden. Før det hadde klesskapene aldri holdt seg ryddige mer enn maks et par måneder før det ble rot. Nå er det akkurat like ryddig som da Bjørnhild innførte det nye systemet med å rulle klærne i klesskapet slik at du kan se alt du har.

Les også:

• Ryddig klesskap resten av livet

Selvfølgelig hender det (ofte) at det ligger en haug med klær på vaskerommet, men klesskapene er ryddige og oversiktlige, og det er lett å se når det er på tide å sette i gang en vaskemaskin med for eksempel t-skjorter.

Halvert bokhylle

Når du rydder etter KonMari-metoden, tar du kategori for kategori, i stedet for rom for rom. Etter at vi hadde ryddet i alle klærne, gikk vi løs på bøkene i bokhyllene. Mange synes det er «helligbrøde» å kaste bøker, men for oss gikk det veldig greit. Det er svært få bøker du kommer til å lese en gang til, og hvis du skulle få lyst til det, finnes de på biblioteket.

Vi har fortsatt ganske mange bøker, men de er nå sortert etter emne. De vi har tatt vare på er for det meste bøker som det er greit å kunne slå opp i, som fugleboka, kokebøker, noen fotobøker og reisebøker. Vi har også tatt vare på Tores gamle leksikon som han fikk i konfirmasjonsgave – kanskje mer av nostalgiske enn praktiske årsaker.

Plass i kjøkkenskapene

Kjøkkenet er en annen kategori der det er vanskelig å holde orden. I flere år sto kjøkkenmaskinen i en pappeske i boden, fordi vi ikke hadde plass i skapet eller på benken.

Når du rydder kjøkkenet er det viktig at du lager en logisk plassering av de ulike tingene, slik at du faktisk kommer til å overholde systemet også etterpå. De tingene som brukes oftest må være lett tilgjengelig. Og så må du være flink til å kaste! Hvis det er for trangt i kjøkkenskap og skuffer, er ikke løsningen å sette opp et nytt skap, men å redusere antall gjenstander.

Alle ting som er ødelagt, kaster du naturligvis. Ting du aldri har brukt (det har du garantert), må du enten begynne å bruke, eller gi bort/kaste. Du har garantert også dobbelt og trippelt opp av mange kjøkkenredskaper. Ta vare på de fineste kasserollene (som du faktisk bruker), kast resten.

Det å få bedre oversikt på kjøkkenet, vil gjøre det mye hyggeligere å lage mat, noe du gjør hver eneste dag.

Alt skal ha faste plasser

Et av hovedpoengene med KonMari-rydding, er at alle ting skal ha sin faste plass. Og da én fast plass, ikke fem. For eksempel kan du ha en boks til fyrstikker ved siden av peisen, en skuff til batterier og lyspærer, og alle vaskemidler samlet på ett sted. Da slipper du å lete i hele huset hver gang du trenger noe.

Boden er vanligvis det stedet vi sjeldnest rydder. Det er det jo ingen som ser, selv om de kommer på besøk, og det er veldig lett å stue ting inn der for å «rydde» i andre deler av huset. Derfor har vi også i perioder hatt en eller flere boder der det ikke har vært mulig å komme inn, langt mindre å finne igjen noe.

Det er utrolig deilig å kunne si at dette er det nå slutt på! Det første vi gjorde var at vi delte en stor bod i to med en vegg, slik at vi fikk et vaskerom og én bod for oppbevaring av verktøy og andre ting.

Ved hjelp av noen nye hyller og bokser, har vi laget et system som gjør at alt verktøy har sin faste plass, og det er enkelt å finne frem det vi trenger.

Familien er også veldig opptatt av langrenn, og vi har derfor innredet en utebod til en ren skibod, med skistativ på veggene, hyller til skismøring og egensnekret smørebenk.

Spar penger på å ha det ryddig

Har det hendt at du har gitt opp å finne igjen ting, og heller dratt i butikken og kjøpt en ny? Det har tydeligvis skjedd ganske ofte hos oss, for spesielt verktøy fant vi veldig mye dobbel opp av. For hvor mange skiftnøkler trenger vi egentlig? Sett med bor i samme størrelse? Bits til elektrisk skrutrekker? (Som vi for øvrig har tre av…) Og hvorfor kjøpte vi et nytt stormkjøkken, når vi hadde ett fra før?

Svaret på dette er enkelt: Rot. Når du ikke vet hvor du har ting, vet du heller ikke hva du har.

Det å rydde er derfor sparetips nummer 1 i vår familie.

Slipper du å rydde mer?

Ifølge «ryddeguru» Marie Kondo skal du aldri behøve å rydde mer, etter at du har brukt hennes metode for å få hjemmet i orden. Det er naturligvis ikke sant.

Forskjellen er at du nå kun trenger å rydde ting på plass, du trenger ikke å finne plass til tingene dine.

Du må fortsatt legge på plass klær i skapet, legge skrutrekkeren tilbake i boksen sin, sette skiene i skistativet på veggen.

Hvis du fortsetter å la tingene flyte og ikke legge dem på plass etter at du har brukt dem, vil det bli rot. Men når du har lært deg denne metoden for å få det ryddig igjen, har du et verktøy du kan bruke for å få det tilbake slik du ønsker. Du har rett og slett lært deg å rydde.

Mindre stress og spart tid

«Tidsklemma» og «travel hverdag» er en viktig del av vokabularet i Norge i dag. Du blir nok ikke kvitt alt stresset ved å rydde hjemmet ditt, men det vil spare deg for tid og frustrasjoner.

For hvis hvert enkelt familiemedlem, fra den minste til den største, vet hvor de kan finne ting, slipper mor å fly rundt i huset og lete etter luer, votter, skibukser, solbriller, etc. hver gang dere skal ut av huset.

Det tar nok litt tid å «lære opp» alle til å se etter i riktig boks først, i stedet for å «bare spørre mamma», men forhåpentligvis lærer de det før de flytter hjemmefra…

Innlegget KonMari – få det ryddig én gang for alle dukket først opp på Spirea.no.

Hva er vel bedre enn en helgefrokost bestående av en stor stabel med deilige, amerikanske pannekaker? Med lønnesirup smaker de ekstra godt – men det funker også med syltetøy og sukker.

13-åringen Andreas hadde lyst på noe godt, og gikk inn på nettet og fant oppskriften på amerikanske pannekaker. Det ble en kjempegod brunsj til hele familien.

Amerikanske pannekaker skal være både tykkere og litt mindre enn «norske» pannekaker. Bestiller du dette til frokost på en diner i USA, får du gjerne 3 store, tykke pannekaker med et lass av sirup.

Hemmeligheten bak å få pannekakene til å bli litt tykkere og mer «fluffy» er at du tilsetter natron eller bakepulver i røra. I USA heter det at pannekakene skal være «one inch thick», altså 2,5 cm. For å få til dette er det ulike triks, noen pleier for eksempel å piske eggehvitene for seg for å få en ekstra luftig røre.

Oppskrift, alternativ 1

Her er en oppskrift vi ofte bruker, som Bjørnhild har «arvet» fra sin mormor, som gir høye, luftige pannekaker:

INGREDIENSER:

(Gir ca 8 pannekaker)

• 3 egg
• 4 dl surmelk, helst kefir
• 4 dl hvetemel
• 2 ts natron
• 1/2 ts salt

FREMGANGSMÅTE:

Skill eggene og stivpisk hvitene.

Bland eggeplommene og de andre ingrediensene.

Bland inn stivpiskede eggehviter.

Stek pannekaker i en panne med litt smør, server med lønnesirup, syltetøy eller sukker.

Oppskrift, alternativ 2

Hvis du ikke har surmelk i huset, og vil lage røren litt enklere, kan du bruke denne oppskriften som Andreas fant på Tine.no. Da blir ikke pannekakene like høye og luftige, men de smaker like godt.

INGREDIENSER:

(Gir 6-8 pannekaker)

• 50 g smør
• 2,5 dl melk
• 2 egg
• 3 dl hvetemel
• 2 ts bakepulver
• 1/2 ts salt
• 1 ss sukker

FREMGANGSMÅTE:

Smelt smøret og tilsett melk. Så visper du i egg.

Bland hvetemel, bakepulver, salt og sukker i en bolle. Hell i væsken mens du rører jevnt.

La pannekakerøren stå og svelle i ca. 15 minutter. Dette er viktig for at røren skal få rett konsistens.

Stek pannekaker, ca. 15 cm i diameter, en liten øse pr pannekake. Etter at røren har svellet opp og blitt litt ”boblete” kan du vende de med en stekespade.

Les også:

• Nå er det tid for fårikål igjen
• Familiens store bakesøndag

Innlegget Amerikanske pannekaker – luksus-frokost dukket først opp på Spirea.no.