Drømmen er å en gang skaffe seg en hage, men i mellomtiden utnytter Eirik Ellertsen både gulv, tak og vegger i sin 6 kvadratmeter store balkong til å dyrke spennende og smakfulle grønnsaker og urter.

Vi besøkte Eirik sommeren 2016, for å lage en reportasje til Norsk Hagetidend, samt at vi tok bilder til en ny bok om dyrking på balkong.

Boken «Hage på balkongen» ble utgitt av Hageselskapet tidligere i år, og forsidebildet tok Tore nettopp på Eirik Ellertsens urbane balkong.

Bestill boken i nettbutikken.

Jobber som anleggsgartner

Eirik jobber til daglig som anleggsgartner og man skulle kanskje tro han fikk nok av hage i løpet av arbeidsdagen.

– Det blir mest stein på jobben. Jeg har alltid vært veldig interessert i å dyrke ting selv, og begynte for alvor å prøve meg frem for 10-12 år siden. Da jeg endelig fikk denne balkongen og mer plass til å dyrke, var det bare å slå seg løs, sier han.

Og på den tiden han har bodd her har han forvandlet en heller trist og kjedelig innglasset balkong med utsikt mot motorveien til en grønn og frodig oase som er egnet til å gi selv den mest erfarne dyrker et realt hakeslipp.

Dyrker alt spiselig

Agurk, tomater, chili, gresskar, salat, sukkererter, hvitløk, vårløk og til og med gulrøtter og poteter har Eirik klart å dyrke frem på den lille plassen har til rådighet. Nytt av året er et oliventre og en sitrusplante han har fått i gave. Så her hersker et grønt mangfold.

– Jeg dyrker litt ute også, i en pallekarm som står på fellesområdet i borettslaget. Noen fordeler skal jeg ha når jeg sitter i styret, sier Eirik.

Pappa til to døtre

For 2 år siden ble han skilt og dermed annenhver-uke-pappa til de to døtrene på 3 og 9 år. Han ønsket å gjøre leiligheten til et godt hjem for både ham selv og jentene, og har brukt mye tid på å innrede den slik han selv ønsker å ha det. Det er ingen tvil om at det her bor en ordensmann med sans for tøffe detaljer. For eksempel har han gjort om en gammel høvelbenk til skrivepult!

Som alenefar er økonomien naturlig nok litt stram, men de kuleste tingene koster ikke så mye penger, har Eirik oppdaget. Han gjør stadig nye kupp på loppemarked, eller han lager noe selv av ting andre ser på som søppel.

Innredningen på balkongen har Eirik snekret selv av europaller og noen tøffe, gamle ølkasser fra Tuborg. Han har fått moren sin til å sy puter til sofaen, og både kasseroller og andre kjøkkengjenstander har fått nytt liv som dyrkningskrukker.

I høyden og bredden

Siden balkongen ikke er så stor, er han også opptatt av å utnytte plassen så godt som mulig. Sitteplassen er lengst inn mot veggen, slik at arealet med mest lys kan brukes til å dyrke. De aller fleste plantene har han sådd selv inne, før han planter ut rundt 17. mai.

– Det at balkongen er innglasset gjør at jeg egentlig har et drivhus her oppe. Jeg synes det vokser bra her, har alltid fått god avling, forteller han.

I taket har han skrudd opp en stang som agurkplanten kan klatre i, et armeringsnett fungerer som espalier på veggen og han har skrudd opp kroker i taket for å henge pottene i. I stedet for ampler har han brukt vanlige, svarte plastpotter som han laget hull i og hengt opp med kjetting. Stilig!

Balkongdyrking i 4. etasje har også en del fordeler; du slipper brunsnegler, ugress og skadeinsekter!

Et sted å slappe av

– Jeg kan høste helt frem til oktober-november. Men jeg bruker balkongen hele året. Jeg synes det er deilig å kunne sitte her ute og slappe av etter jobben, eller ha kompiser på besøk. Hvis jeg setter på litt musikk, hører jeg ikke støyen fra motorveien heller, sier Eirik.

En annen hobby han har er ølbrygging, og neste steg er å dyrke sin egen humle på balkongen. Han har bestilt røtter fra England, og gleder seg til å prøve.

– Mitt råd til andre er å bare gå i gang, ikke vær redd for å prøve. Det er mye du kan dyrke selv om du bare har balkong og ikke hage, sier den kreative ”balkongbonden”.

TIPS TIL BALKONGDYRKING

– Bruk god jord når du planter, gjerne iblandet kompost fra matavfall eller kugjødselkompost. Det finnes også spesialjord beregnet på krukker å få kjøpt – denne holder bedre på fuktigheten enn vanlig plantejord.

– Husk at planter som står i krukker må vannes jevnlig. Ikke la dem stå i vann, og ikke la dem tørke ut. Vurder om du skal skaffe selvvanningspotter eller automatisk vanningssystem dersom du ofte er borte i mer enn et par dager.

– Gjødsling er også viktig fordi næringsstoffene vaskes ut av jorda i perioder når det er varmt og tørt og du må vanne ofte. Langtidsvirkende krukkegjødsel er praktisk. Legg noen kuler på toppen av jorda så får plantene litt gjødsel hver gang du vanner.

– Er du fersk balkongbonde, start med noen få krukker. For eksempel plukksalat og krydderurter er lett å lykkes med hvis du ikke har så mye erfaring.

– Skal du så inne før 1. april, må du ha vekstlys. Chiliplanter bør sås i januar, tomatplanter i mars. Hvis du ikke har mulighet til å sette på vekstlys, kjøp heller småplanter i hagesenteret når det nærmer seg  tid for utplanting.

– Tomater som ikke rekker å bli modne ute, kan du ta med inn og modne ferdig i vinduskarmen.

– Chili og paprika har lett for å få lus; hvis du oppdager dette, spray dem med grønnsåpevann.

– Ligger balkongen ved en sterkt trafikkert vei bør grønnsakene vaskes før spising. Det gjelder også for hager på bakkeplan.

Denne reportasjen har tidligere stått på trykk i Norsk Hagetidend nr 5 2017.

Innlegget Eiriks hengende hage – rett ved motorveien dukket først opp på Spirea.no.

I politikken kan det ofte ta årevis å få gjennomført ting, men i privatlivet er ikke Venstre-leder Trine Skei Grande like tålmodig: Hun lagde like godt sin egen hage på borettslagets fellesområde!

Vi besøkte Venstre-leder og stortingsrepresentant Trine Skei Grande i fjor sommer, i leiligheten i Gamlebyen i Oslo der hun har bodd i mange år, for å lage en reportasje til Norsk Hagetidend. For her i «steinørkenen» har politikeren rett og slett laget en flott hage!

Rett utenfor vinduet hennes var det et område som bare var søppel og ugress. Det var et sted der folk kastet fra seg ting, og ingen tok ansvar for å rydde opp.

– Det var ikke trivelig i det hele tatt der. Så for tre år siden tok jeg meg rett og slett til rette for å få orden på dette fellesområdet, forteller Trine.

Hun fikk en anleggsgartner til å lage 8 store kasser som skulle brukes til å plante i.

– Jeg spurte styret i borettslaget om de ville være med på dette. Og det ville de. Så de 8 kassene ble fordelt på de som ønsket å dyrke, forteller Trine.

En viktig miljøfaktor

Det er totalt 14 leiligheter i bygården fra 1890, med både barnefamilier, enslige og par som beboere. Etter at de har fått den nye hagen, er alle blitt bedre kjent.

– Mange som bodde her brukte aldri bakgården tidligere, de hadde ikke noe ærend der. Nå møtes vi ute for å vanne, og vi spør hverandre om hjelp hvis vi er bortreist. Det er blitt et sosialt møtested og triveligere for alle. Folk tar med seg middagen ut og bruker hele hagen, forteller Trine.

Hun er oppvokst i landlige omgivelser i Overhalla i Trøndelag, og har i alle år ønsket seg en egen hage. Men med sin meget krevende og ikke minst tidkrevende jobb, innser hun at stort hus og hage ikke passer hennes livssituasjon. Den lille hagen i bakgården har imidlertid betydd et stort løft for livskvaliteten.

– Jeg bor i første etasje, og kan gå rett ut i hagen. For meg er det ren terapi å kunne gå rundt og vanne og stelle plantene. Jeg jobber ofte fra 8 om morgenen til 22 om kvelden. Men når jeg kommer hjem og kan gå i hagen, da roer jeg meg ned.

Agnes var læremester

I oppveksten bodde familien ved siden av en eldre og meget hageinteressert dame som het Agnes. Fra Trine var 6-7 år gammel til langt opp i tenårene gikk hun på besøk til Agnes og hjalp til med hagearbeidet.

– Jeg lærte veldig mye av Agnes, ting jeg har skjønt i ettertid at ikke alle kan.

Noen nybegynnertabber, om man kan kalle det det, har Trine også gjort.

– Kål er komplett umulig å få til. Den kan se så flott og fin ut den ene dagen, og den neste er den helt oppspist av insekter. Gulrøtter har jeg også strevd litt med å få til, de blir spist av snegler, merkelig nok.

Trine har som alle andre selvdyrkere opplevd at ikke alle vekster blir like flotte som på bildet på frøpakningen. Men det er også veldig mye som går bra. I hennes kasse vokser søte tomater og kruttsterk chili hånd i hånd med salat og urter. Trine er heller ikke redd for å prøve seg på vekster som egentlig ikke skal funke i Norge.

– Jeg fikk en fantastisk avling av søtpotet, det hadde jeg aldri trodd. Det er jo egentlig en tropisk plante, men jeg fant en lun og varm krok av hagen der den trivdes kjempebra, forteller hun.

Misunnelig på jordskokken

Jordskokk dyrker hun også, og blant andre Frp-leder Siv Jensen har vært på besøk og fått servert jordskokksuppe. Finansministeren synes suppa var så god at hun faktisk ”truet” med å stjele jordskokken. Men Venstre-lederen synes det er bedre å dele godene.

– Da jeg høstet inn jordskokken i høst, sendte jeg en pose opp til Siv på Ekeberg, forteller Trine.

Chili er en annen ingrediens Trine bruker mye i matlaging.

– Jeg lager chiliolje og legger på glass som jeg gir bort som gaver. Det synes jeg er veldig hyggelig, i stedet for å gi bort ting folk ikke trenger. Jeg bruker masse chiliolje i matlagingen, for eksempel smaker helt nydelig på toast.

Trine Skei Grande er også engasjert i temaet urban gardening utover sin egen bakgård. Hun sitter i styret til Losæter, som er et område i Bjørvika som er avsatt til urban matproduksjon.

– Jeg drømmer om at vi skal dyrke oppover sidene av luftetårnene, sier hun.

Trine mener urbant landbruk er viktig av flere grunner.

– Det er ikke sikkert det blir det store volumet som kan produseres. Men urban dyrking er svært viktig for forståelsen av mat. Når du vet hvor mye jobb som ligger bak å få et ferdig salathode, er det ikke like lett å kaste det som er blitt litt dvaskt i kjøleskapet, mener lederen av miljøpartiet Venstre.

Matjord blir viktigere

I fremtiden tror Trine dessuten at matjord kommer til å bli en knapp ressurs, og at vi for å få nok mat er nødt til å ta i bruk restarealer i byene til matproduksjon.

– Et tak kan ikke erstatte en åker. Men hvis den globale oppvarmingen gjør at vi får en temperatur på ”bare” 1,5 grader varmere enn i dag, vil for eksempel Andalucia i Spania bli uegnet til matproduksjon.

Man skulle kanskje tro at mat som dyrkes i urbane miljøer med mye forurensning vil ta smak av omgivelsene, men sånn er det ikke.

– Så fremt jorda er ren, blir ikke vekstene påvirket av luftforurensning. Du vil nok skylle av litt ekstra for å få vekk støv, men det er trygt å spise, sier Trine.

Hun håper at prosjektet i Gamlebyen kan inspirere andre som bor i byen til å begynne å dyrke selv.

– Det er bare å gjøre det, man trenger ingen lang saksbehandling for å begynne å dyrke.

Drømmer om høner i bakgården

Hennes neste store drøm for hagen, er å få høner.

– Min plan er å få med meg ungene på ideen først, det er alltid lurt. I tidligere tider var det også vanlig å ha både høner og gris i bakgårder inne i byen. Det finnes faktisk høner til utleie, og da følger det med både bur og kursing. Det må vi få til, sier den hageglade politikeren som har lang erfaring med å overtale andre til å få det som hun vil.

OPPSKRIFT PÅ TRINES CHILIOLJE

Har du mer chili enn du klarer å bruke opp? Da er Trine Skei Grandes tips at du lager chiliolje. Oljen kan brukes som smakstilsetning i matretter, eller for eksempel smøres på toast. Kjempegodt!

Slik gjør du:

Varm opp olivenolje i en kjele til den koker. Tilsett chiliene. Avkjøl og hell på egnede, steriliserte glass. Kjempefint å gi bort som julegaver eller i stedet for blomsterbukett når du besøker venner.

Denne reportasjen har tidligere stått på trykk i Norsk Hagetidend nr 6 2017.

Innlegget Venstre-lederens grønne paradis – midt i Oslo sentrum dukket først opp på Spirea.no.

På Hovelsrud gård på Helgøya midt i Mjøsa ligger Hedmarkens mest formfullendte hageanlegg. Marianne Olssøn har restaurert hagen tilbake slik den så ut da tippoldefaren Nils Hoel bodde her i 1840-årene.

På 1800-tallet var det ikke mange prakthager å se rundt omkring i Norge, men på Helgøya fikk den meget hageinteresserte Nils Hoel anlagt en barokkhage inspirert av europeiske strømninger.

Vi besøkte Hovelsrud gård i august 2016, for å lage en reportasje til Norsk Hagetidend.

– Tippoldefar Nils var en betydningsfull mann i bygda. Han var ordfører og stortingsmann. Han var nok også veldig hageinteressert, og korresponderte med Frederik Christian Schübeler som var bestyrer i Botanisk hage på Tøyen, forteller Marianne Olssøn, som driver gården i dag sammen med ektemannen Are Herrem.

Hagen ble restaurert i 2009-2011, og drives i dag som besøkshage for hagevandrere fra fjern og nær. På en søndag med godt vær kan det være over 100 mennesker innom.

Inspirasjon fra Europa

Hovelsrud ble i 1820 kjøpt av nabogården Hovinsholm et steinkast lenger ut på Helgøya. Men siden faren hadde to sønner, ble gården gitt til sønn nr 2 slik at han også fikk sin egen gård. Og ganske raskt etter at gården var bygd opp, begynte Nils å planlegge hageanlegget.

Mens europeiske prakthager først og fremst ble brukt til pryd og rekreasjon, var hedmarkingen Nils opptatt av at hagen skulle være til nytte. Derfor ble det plantet et utall frukttrær og bærbusker i hagen, i stedet for bare prydtrær og -busker.

Men med årenes løp ble hagen mer og mer gjengrodd, og på 1960-tallet ble hele hageanlegget fjernet og gjort om til åker. Men enkelte elementer var i behold; kalksteinsmurer, syrinlysthus og en hasseltunnel i utkanten av anlegget.

Historisk tegning

Takket være en tegning av hagen fra 1880, har Marianne klart å restaurere hagen tilbake til nokså nøyaktig slik den så ut på tippoldefars tid.

– På tegningen står det avmerket veldig nøye hva slags trær som var i hagen, og hvordan de var plassert. Dette gjorde at vi er ganske sikre på at den rekonstruerte hagen ser ganske lik ut som den opprinnelige, sier hun.

Og vi snakker om mengder av frukttrær og bærbusker som er plantet i skråningen ned mot Mjøsa: 120 epletrær av 44 ulike sorter, 350 stikkelsbær og 450 rips. I tillegg til bringebær, solbær og mer moderne hageblåbær.

– Jeg har prøvd så langt det har vært mulig å bruke gamle sorter som også var brukt på 1800-tallet, forteller Marianne.

I dag går avlingen fra fruktgården til produksjon av blant annet saft, syltetøy og eplemost som de selger i gårdsbutikken og på andre utsalgssteder.

– På Nils sin tid gikk nok mesteparten av det som ble dyrket inn i husholdningen. Under onnene kunne det være inntil 70 personer i arbeid på gården, som alle skulle ha servert tre måltider om dagen.

Dekorativ kjøkkenhage

Også i kjøkkenhagen er de stramme, geometriske formene fra barokkhagen gjennomført. Det er ”hekker” med grønnkål og salat plantet i mønster etter farge og høyde. Og, som det var vanlig på den tiden, er det også blomstrende planter i kjøkkenhagen.

– Jeg er opptatt av å velge sorter som er mest mulig historisk korrekt. For eksempel har jeg lest at artisjokker var tidlig brukt her i distriktet. ”Erteskokker” ble de kalt.

Marianne er opptatt av å ta vare på kulturhistorien, og i denne historien er også tidligere tiders hagedrift en viktig del. Hagen på Hovelsrud ble tildelt den nasjonale kulturlandskapsprisen for 2012 og Europa Nostra Award; EUs kulturminnepris for 2014.

Noen detaljer har hun riktignok modernisert i forhold til den gamle hagen: Det er lagt ut dryppslanger og kantbånd rundt alle bed. Og plenen blir klippet av en robot.

– Jeg tror nok ikke plenen var så kortklipt i gamle dager, da var det nok mer eng. Disse tilpasningene har vært nødvendige for å få til dagens drift, med langt færre ansatte enn på 1800-tallet. Og det muliggjør at vi kan gjenskape hagen fra 1800-tallet, sier Marianne som ønsker våre lesere velkommen til hagevandring.

Mye som skjer midt i Mjøsa

Er du ute etter frodig kulturlandskap, gårdsturisme og kortreist mat, kan du dra midt i Mjøsa.

Nes og Helgøya i nåværende Ringsaker kommune har vært befolket siden steinalderen, og er i dag et av landets beste jordbruksdistrikter. De ulike reiselivsaktørene i området har slått seg sammen til satsingen ”Midt i Mjøsa”.

Blant de best besøkte attraksjonene på Helgøya er den sesongåpne caféen Skafferiet på Hovinsholm gård. Den drives av Charlotte H. Sveinsen som også har skrevet flere bøker.

For hageinteresserte er det også verdt å ta turen innom Sveinhaug gård og historiske pensjonat med sin store, økologiske kjøkkenhage. Den første helgen i september hvert år arrangeres hagehistorisk marked med flere tusen besøkende.

Denne reportasjen har tidligere stått på trykk i Norsk Hagetidend nr 6 2017.

Innlegget Hovelsrud gård – nyttig prakthage anno 1840 dukket først opp på Spirea.no.

Gjesterommet er blitt til sårom, deler av stua belyses av vekstlys, og på terrassen står det et drivhus. For Oddbjørn Skauge har dyrking blitt en nærmest altoppslukende hobby.

– Jeg elsker våren og sommeren, og virkelig hater vinteren, sier Oddbjørn, som bor i et helt vanlig rekkehus i Vollen i Asker sammen med kona Christina og de to døtrene på 7 og 14. Til daglig jobber han med IT, men på fritiden får de grønne fingrene virkelig prøvd seg.

Vi besøkte Oddbjørn for å lage reportasje til Norsk Hagetidend, etter å ha fått tips om at dette var en «hagegal» litt utenom det vanlige.

Familien har ikke spesielt god plass verken i hus eller hage, men det har aldri stoppet Oddbjørn fra å stadig utvide sin dyrkningshobby. To rom i huset, i tillegg til drivhus og store deler av terrassen brukes til å dyrke ulike spiselige vekster.

– Jeg har 32 tomatplanter, en hel del agurker, chili, vannmelon, salat og urter. Og nå i år har jeg også sådd litt blomster, forteller 40-åringen, som begynte med dyrking for ti år siden.

I år er reportaret 20 ulike tomatsorter, og blant annet verdens sterkeste chili, ”Carolina Reaper”.

– Det er lettest å lykkes med cherrytomater, men jeg liker å eksperimentere med ulike farger og størrelser. De første tomatene er modne før 1. juni, og så bare fortsetter det utover hele sommeren og høsten, sier han.

Jeger, fisker og dyrker

I hele sitt voksne liv har Oddbjørn vært jeger og fisker. Fortsatt drar han titt og ofte til Sverige for å jakte villsvin, eller til Vestlandet for å skyte hjort. Noen timer i lakseelva blir det også.

– Jeg har alltid vært interessert i matlaging, og synes det er en tilfredsstillelse å spise mat som jeg vet hvor kommer fra. Jeg slakter dyrene jeg skyter selv, og lager blant annet egne pølser. Derfor ble det helt naturlig å begynne å dyrke tilbehøret også. Det startet med salat og urter og tomater, og så har det bare blitt mer og mer.

– Potetåker, det sliter du vel litt med…

– Det er ikke plass her, men jeg har begynt å bruke hagen til foreldrene mine, jeg var der senest i går og plantet 25 mais, forteller Oddbjørn.

Brygger eget øl

I tillegg til dyrking, jakt og fiske, er Oddbjørn og kona nokså lidenskapelig opptatt av ølbrygging. Til enhver tid står litervis av øl og gjærer ulike steder i huset, og de prøver kontinuerlig ut stadig nye øltyper.

– Det er faktisk Christina som er mest ivrig på ølbryggingen, hevder han.

Men hageinteressen er først og fremst Oddbjørns ”dille”. Han begynner å så chilifrø i januar, fortsetter med tomater og agurk i februar, og har deretter hendene fulle frem til plantene har fått plass i sine permanente potter rundt 1. juni. Han kan gjerne sitte i timesvis og stelle og klappe på plantene, for å få dem til å trives best mulig.

– Jeg starter på badegulvet, der står pottene med frø helt til de spirer. Så flytter de inn på gjesterommet der jeg setter opp vekstlys og holder en optimal temperatur. Og i mars-april begynner jeg drivhussesongen.

Vekstlys i stua

Det vil si, det er ikke plass til alt i det 5 kvadratmeter store drivhuset, så noen av plantene står under vekstlys i en krok av stua.

– Jeg har ikke isolert drivhus, så jeg kan ikke bruke det året rundt, det går for mye strøm. Men jeg har en termostat som er koblet til en ovn. Tomatplantene liker helst ikke å ha det kaldere enn 12 grader, da slår ovnen seg på, forteller den meget ivrige hobbygartneren.

Etter hvert som plantene kommer over sine permanente potter på 10, 17 og 20 liter, er det stort sett slutt på drivhussesongen.

– Jeg har ikke plass i drivhuset til alle plantene , så jeg lar de fleste plantene stå ute på terrassen. Drivhuset har jeg egentlig mest for å komme tidlig i gang.

Lys betyr alt

I årenes løp har Oddbjørn opparbeidet seg mye kunnskap om hvordan han lykkes best med dyrkingen. Han har opplevd lite problemer med sykdom og skadedyr, bortsett fra spinnmidd på agurken i drivhuset. Spinnmidd-problemet løser han ved å la plantene stå ute i stedet. I tillegg er han nøye med lys, vanning og gjødsel. Ikke minst lys.

– Vekstlys er egentlig nøkkelen til å lykkes med dyrking. Jeg bruker vekstlys på så lenge som mulig, både i drivhuset og inne. Men jeg må også ta litt hensyn til naboen, for når jeg tar på det største vekstlyset, blir de blendet, forteller Oddbjørn.

Mens andre gjerne slår av vekstlyset 1. april, venter Oddbjørn helst til i hvert fall 1. mai før han tar ut støpselet. Og han bruker automatisk vanningsanlegg slik at han kan reise bort, pluss gjødsler godt.

I tillegg til erfaringer han gjør gjennom egen dyrking, leser han alt han kommer over på nettet og i bøker, og har virkelig satt seg inn i hvordan han kan lykkes best mulig. Og vi kan med selvsyn se at han har klart å produsere noen virkelig kraftige, sunne grønnsakplanter i sitt ”rekkehusgartneri”.

– Jeg er sånn at enten gjør jeg ting fullt og helt, eller så dropper jeg det. Jeg bruker mye tid på hobbyer, men jeg synes også at det gir meg veldig mye, forteller Oddbjørn.

Han innrømmer at de fleste kompisene nok gir mer anerkjennelse til ølbryggingen, enn til dyrkingen, men har også fått mye skryt fordi han faktisk tør å gjøre det andre drømmer om å få til.

Egen pizzaovn

Mens Hagetidend var på besøk, fikk Oddbjørn også på plass en egen, vedfyrt pizzaovn fra Forno på terrassen. Med den 500 kilo tunge steinovnen er ringen sluttet for jegeren, matentusiasten, ølbryggeren og hobbygartneren:

– Nå kan jeg lage en pizzasaus av egne tomater, bruke kjøtt fra dyr jeg har jaktet selv, og krydre med urter som vokser ved siden av steinovnen. Og servere egenbrygget øl til. Det gleder jeg meg veldig til, sier han.

Det eneste som mangler da er vel en hveteåker men DET er det faktisk ikke plass til i rekkehushagen. Druer derimot, kommer snart på plass:

– Jeg vil plante druer på forsiden av huset, og da skal jeg lage egen vin!

Denne reportasjen har tidligere stått på trykk i Norsk Hagetidend nr 5 2017.

Innlegget Møt Oddbjørn – en 40-åring med dyrkedilla dukket først opp på Spirea.no.

Visste du at et felt med busker er langt mindre arbeidskrevende enn en gressplen? Vi har byttet ut plenen med 15 Spirea-busker. Klikk på videoen og se forvandlingen.

Har du en stor, flat plen er sikkert ungene glade for å kunne spille fotball og krokket. Vi hadde bare en bitteliten plen i skråning, som attpåtil ikke fikk så mye sol. Derfor var det ingen vanskelig avgjørelse å bytte ut plenen med et stort felt med busker.

Dra muspekeren/fingeren over bildet og se forandringen:

← DRA →

Ulike busker passer til ulike formål, og vi har valgt to ulike typer Spirea som begge blir inntil en meter høye og tilsvarende brede. Til akkurat dette bedet ønsker vi oss nemlig busker som mer eller mindre klarer seg selv uten mye behov for klipping, luking eller deling.

Bjørkebladspirea

Bjørkebladspirea – Spirea betulifolia «Tor» E (H7/8) har hvite blomster på forsommeren, og et flott, mørkegrønt bladverk. Den får også veldig flotte høstfarger. Hvis du planter med 70-80 cm planteavstand vil de i løpet to-tre år vokse helt sammen. Veksten er kompakt og den dekker godt slik at det ikke blir så mye ugress som kommer opp.

Bjørkebladspirea er veldig mye brukt i både private og offentlige anlegg, og er flotte til lave, frittvoksende hekker. Har du en skråning du ikke har lyst til å ha så mye jobb med, er bjørkebladspirea et godt valg. Den trives både i sol og halvskygge, og trenger ikke annet stell enn at den kan klippes ned etter 8-10 år, hvis den er blitt for grov. Litt gjødsel av og til er fint, men dette er en nøysom plante som klarer seg selv om den står plassert inntil en vei eller et annet sted der den blir «neglisjert».

Japanspirea

For å få en spennende kontrast i bedet har vi valgt å plante japanspirea – Spirea japonica «Magic Carpet» (H5/6). Dette er den eneste spireaen vi har sett som har «høstfarger» gjennom hele sesongen. Det er det gule/røde bladverket som er mest oppsiktsvekkende ved denne busken, de rosa blomstene i juni/juli gjør ikke så mye av seg.

«Magic carpet» har omtrent samme vekstform som bjørkebladspirea, så de egner seg godt sammen i en stor rabatt. Vi har valgt å plassere «Magic Carpet» i kanten av bedet, og fylle opp med bjørkebladspirea i midten.

Plant to sorter sammen

Skal du anlegge et bed med busker, er det lurt å bruke to eller flere sorter sammen, som har litt forskjellig blomstringstid eller bladfarger. De fleste busker blomstrer bare 2-3 uker, så det er lurt å velge to sorter som blomstrer til forskjellig tid. Dette gjør at det blir mer interessant å se på bedet i en lengre periode. Det er ikke så farlig om fargene matcher hverandre (de blomstrer jo ikke samtidig), tenk heller på om de matcher huset og omgivelsene.

Fordelen med busker vs stauder er at de krever langt mindre stell. Staudene visner ned hver vinter, og da kommer det ofte opp mye ugress på våren. Mange stauder må også tas opp og deles etter noe år, mens buskene kan vokse og trives uten at du gjør noe som helst med dem.

Spesielt på steder som er litt utilgjengelige og ikke så lette å komme til for å stelle, er det bedre med busker enn stauder.

Unngå ugress

Det er en kjensgjerning at dersom du har et område med åpen jord i hagen, vil det komme ugress.

For å unngå ugress, kan du legge dekkbark, evt også med duk under. Hvis du skal plante i en skråning med rotugress bør du bruke duk.

Siden vi har plantet i jord som er så og si ugressfri, har vi ikke brukt bark. Det kommer til å bli litt frøugress å luke vekk i begynnelsen, men etterhvert som buskene vokser sammen, blir ugressproblemet minimalt.

Et annet tips er å plante tett. Hold deg til den anbefalte planteavstanden, ikke mer. Og velg busker som etablerer seg raskt og vokser fort.

Innlegget Plant busker – hagens mest lettstelte planter dukket først opp på Spirea.no.

Har du lyst på en båttur utenom det vanlige, bør du ta en tur med Skibladner – Mjøsas hvite svane og verdens eldste hjuldamper i drift.

Vi har reist Skibladner flere ganger, og det er alltid en stor opplevelse. Hjuldamperen har gått i rute mellom Eidsvoll og Lillehammer siden 1856. I dag er den først og fremst et turistskip, men i tidligere tider var den viktig for å frakte både folk og gods mellom byene ved Mjøsa.

Båten drives av Oplandske Dampskipsselskap, og har hver sommer over 20.000 passasjerer.

I sakte dampfart

Skibladner er på langt nær noen hurtigbåt, og det skal den heller ikke være. Maksfarten er 14 knop, men den går vanligvis ikke så fort. Men det er en unik måte å oppleve mjøslandskapet en fin sommerdag, det haster ikke å komme frem.

For det bør være god-vær når du tar turen med Skibladner – sjekk værvarselet før du booker. Det er riktignok flotte salonger under dekk, men det beste er å sitte oppe på soldekket.

Det er også en opplevelse i seg selv å gå rundt og studere de blankpussede detaljene og se hvor godt båten faktisk er tatt vare på gjennom de over 160 årene. Skibladner er som sagt verdens eldste hjuldamper som fortsatt er i drift, selv om dampkjelen ikke lenger drives av kull. Mannskapet er av den eldre garde, og de svarer gjerne på spørsmål du måtte ha om båten og dens historie.

Kulinarisk båttur

I den ærverdige restauranten kan du naturligvis nyte et bedre måltid. Rekebuffeten er viden kjent, men det er også á la carte-meny. Hvis du ikke skal kjøre bil etterpå, bør du også unne deg et glass champagne.

Skibladners rute veksler mellom nordgående og sydgående rute. På nordgående går den innom Gjøvik, Hamar, Moelv og Lillehammer. På sydgående anløper den Gjøvik, Kapp, Hamar og Eidsvoll. Det er også egne turer med blant annet gla’jazz på dekk, akevitt-turer og champagne-cruise.

Les mer på nettsiden til Skibladner.

Innlegget Reis med Skibladner – verdens eldste hjuldamper dukket først opp på Spirea.no.

Da Yr.no meldte to dager uten regn, fikk vi endelig beiset den nye terrassen vår. Se den enorme forandringen da vi beiset det impregnerte treverket med tjærebrun terrassebeis!

Tidligere i år laget vi en ny terrasse, og nå var det på tide å få beiset den. Vi fikk sponset et spann Herregård Terrassebeis fra Gjøco, i fargen tjærebrun. Herregård Terrassebeis finnes både som oljebasert og vanntynnbar. Siden vi skulle beise helt nytt treverk, ble vi anbefalt å bruke den oljebaserte varianten. Denne trenger godt inn i treverket og gjør at du ikke trenger å beise så ofte. Holdbarheten skal være inntil tre år, men det kommer naturligvis an på bruk og slitasje.

Vi har aldri tidligere brukt akkurat denne beisen, men er kjempefornøyde med resultatet. Beisen har en god konsistens og er enkel å påføre, og det er lett å få den jevnt fordelt på treverket.

← DRA →

Det finnes mange ulike typer terrasseolje og terrassebeis på markedet – vi har prøvd flere av dem. Herregård Terrassebeis er definitivt den vi er mest fornøyde med.

OBS: Dersom du ikke vet hva treverket er beiset med tidligere, lønner det seg å bruke vanntynnbar terrassebeis. Vanntynnbar beis kan uten problem brukes selv om det tidligere har vært oljebasert beis, men ikke motsatt.

Gjør godt forarbeid

Før du begynner å beise terrassen, er det viktig at treverket er rent og tørt. Når du kjøper impregnert treverk i byggvarebutikken er det som oftest helt ferskt og fullt av vann. Terrassen bør derfor tørke i 1-3 måneder før du beiser. Noen sier at du ikke skal beise før året etter, men det er ikke nødvendig. Treverket tørker godt hvis det får noen gode soldager på seg. Så snekre vår og beise sensommer er en god plan.

Selv helt nytt treverk bør vaskes, da impregneringen svettes ut. Har du sølt annen skitt og lort, må det selvfølgelig vekk.

Er terrassen beiset fra før, må den gamle beisen fjernes. Dette gjør du ved å bruke terrasserens. Med terrasserens fjerner du både skitt, forurensing og gammel beis, og treverket får en friskere farge.

Fukt først terrassen ved å spyle på litt vann, påfør deretter terrasserens med en lavtrykkssprøyte eller en pensel. La det virke så lenge som det står angitt på emballasjen. Deretter skrubb, kost og spyl av. Når terrassen er renset, må den tørke godt opp før du beiser.

Sitter det igjen gammel beis som du ikke får fjernet med skrubbing og spyling, bør dette slipes vekk.

OBS: Det er fristende å bruke høytrykkspyler til å rense terrassen, men det er ikke anbefalt. Høytrykkspyleren vil flise opp treverket, og du får en enorm jobb med å pusse og slipe etterpå.

Ikke smør for tykt på

Den største feilen folk gjør når de beiser, er at de legger for tykt lag, slik at beisen danner en film på utsiden av treverket. Dette gjør at det tar lang tid før det tørker, og det er fare for at det flasser av.

Poenget med beis er at den skal trekke inn i treverket, og du skal fortsatt se karakteren i treet. På sett og vis er det en «juksemetode» for å få billig impregnert tre til å minne om eksklusive treslag.

Beiser du nytt treverk skal det normalt holde med 1 strøk. Er treverket veldig tørt og sugende, kan det hende du må bruke 2 strøk.

Beise eller ikke beise?

Hvorfor beise, lurer du kanskje på? Impregnert treverk trenger ikke å beises hvis du ikke vil. Det er laget for å tåle å stå ubehandlet utendørs. Dersom det ikke behandles, vil det med tiden få et grått, værbitt uttrykk, som passer godt mange steder.

Det kan likevel være gode grunner til å beise terrassen. For oss var utseendet det viktigste – vi ønsket en farge som passer inn i resten av hagen og sammen med huset.

Dersom terrassen ligger veldig værutsatt til, eller det legger seg mye snø oppå den, vil beis gjøre at treverket holder lenger. For selv om det er impregnert; til slutt vil treet råtne og du må bytte bord. Særlig liggende treverk er utsatt.

Terrassebeis inneholder også midler som beskytter mot svertesopp, og en behandlet overflate vil ikke tørke inn og flise seg opp så lett.

Årlig vedlikehold

Uansett om terrassen er beiset eller ikke, er det lurt å vaske den hver vår. I løpet av en fuktig periode kan det danne seg grønske som gjør terrassen sleip og ikke så pen.

Bruk et egnet produkt, for eksempel Gjøco Husvask. Dette fjerner sopp og grønske uten å fjerne beisen.

Les også:

Slik vasker du huset før du maler

Velg riktig maling til huset

Mal huset selv på et par helger

Spirea.no har fått sponset maling og maleutstyr av den norske produsenten Gjøco.

Innlegget Beise terrasse med «magisk» pensel dukket først opp på Spirea.no.

Ripsbusken vår hadde greiner som subbet ned i bakken, og jord på ripsen er ikke bra. Derfor tester vi nå et kjempefint bærbusk-stativ fra Hasselfors Garden.

Rips- og solbærbusker som får mye avling har en tendens til å bre seg veldig utover. Derfor er det lurt å bruke en støtte rundt busken, slik at greinene ikke subber ned i bakken.

Noen velger å lage bærbusk-stativ selv, men hvis du ikke har lyst til det, finnes det nå en veldig fin støtte for bærbusker fra Hasselfors Garden. Dette er laget i furu som er beiset svart og behandlet slik at det tåler å stå ute hele året.

Bærbuskstativet koster fra kr 249 og selges blant annet hos Hagehandel.no.

Stativet består av 4 hjørnestolper med spiss ende som du slår ned i bakken, og fire tverrgående stenger som du trer inn i hull i stolpene. Du trenger ikke verken verktøy eller skruer, med andre ord kjempeenkelt å montere.

Vi har som nevnt testet produktet på en ripsbusk, men det kan også fint brukes til for eksempel peoner eller andre store stauder som ofte trenger støtte for å holde seg oppreist. Støtten kan justeres etter plantens størrelse. Hvis du er opptatt av å ha en matchende hage, finnes det også støtte for trær i samme materiale fra Hasselfors Garden.

Les også:

Lag nydelig ripsgele med denne oppskriften

Slik beskjærer du bærbusker – se video

Spirea.no har fått sponset produktet som er omtalt i artikkelen av Hasselfors Garden.

Innlegget Vi tester støtte for bærbusker dukket først opp på Spirea.no.

Det er ikke så vanskelig å plante busker, men følger du disse rådene gir du planten den beste starten den kan få. Se også videofilmen der Bjørnhild demonstrerer hvordan hun planter en Spirea.

For mange hage-nybegynnere er den største frykten å gjøre noe feil med plantene som er kjøpt i dyre dommer på hagesenteret.

Det å plante en busk er ikke så vanskelig. Busker er vanligvis ganske tøffe vekster som tåler en støyt, det skal vanligvis mye til for å ta livet av dem. Men det er likevel viktig å gi dem en så god start som mulig.

LES DETTE FØRST:

1. Når kan du plante? I dag er de fleste planter som selges i hagesentrene såkalte karplanter, det vil si at de er plantet i en plastpotte med jord. Det betyr at de kan plantes når som helst på sesongen, fra tidlig vår til ganske sent på høsten. Men ikke plant rett før du skal på ferie – nyplantinger krever at du vanner hver dag, i hvert fall i den varmeste tiden. En fordel med å plante om høsten er at det er kaldere om natta og jorda tørker ikke ut så fort. Hardføre busker kan du plante til frosten kommer, mer krevende vekster som roser eller magnolia bør plantes om våren for å ha god tid til å etablere seg.
2. Er det nok jord på plantestedet. Mange, eller kanskje de fleste busker, trives i såkalt «vanlig hagejord». Det vil si jord som ikke er sur, og som gjerne inneholder litt sand, litt kompost, litt leire og litt humus. Det er sikkert god nok jord i hagen din. Men for at en busk skal kunne utvikle store, fine røtter og vokse seg stor og kraftig, må det være en viss jorddybde. Minst 50 cm anbefales for busker. Hvis det ikke er så dyp jord der du har tenkt å plante, må du fylle på. Bestill for eksempel et lass med matjord og fyll på, hvis det er skrint jordlag i hele hagen. Er problemet bare i et spesielt bed, kan du fylle på med sekkejord.
3. Plant på riktig sted. Dersom det står at en plante må ha full sol for å trives, er det dumt å sette den på nordsiden av huset. Generelt er det slik at blomstrende planter trives best i sol, men det finnes unntak. Noen kan klare seg med mindre lys/sol enn andre. Spør i hagesenteret slik at du velger en plante som vil trives hos deg.
4. Gjør godt forarbeid. Før du kan plante, bør ugress fjernes. Grav vekk gresstorv og hakk vekk ugress, slik at du starter med et ugressfritt bed du skal plante i. Er det veldig mye ugress kan det være lurt å bruke den første sommeren på å få vekk ugresset og forbedre jorda, og så plante neste sommer. Har du skvallerkål eller annet gjenstridig rotugress i bedet du skal plante i, bør du bruke duk til å dekke jorda, evt skifte ut jorda.

SÅ ER DU KLAR TIL Å PLANTE

1. Ta av plastpotta som planten står i når du kjøper den. Det er faktisk noen som planter i plastikken, men da blir det raskt for liten plass til røttene, og planten trives dårlig.
2. Vann rotklumpen godt. Ha en bøtte med vann, la rotklumpen trekke i seg vann til det slutter å boble.
3. Grav et stort hull. Grav hullet dypere og videre enn rotklumpen til busken du skal plante. Er det veldig tørt i jorda, kan du med fordel vanne litt i hullet før du planter.
4. Fyll litt plantejord i hullet. Dersom du har veldig stiv og tung jord med mye leire i hagen, er det lurt å blande inn litt plantejord fra sekk i plantehullet. Det vil gjøre at røttene får mer luft, og det blir bedre drenering. Pass på at planten ikke blir stående i en «brønn».
5. Sett planten i hullet. Fyll opp med en blanding av plantejord og jorda du gravde opp av hullet, klapp godt med hendene og sørg for at planten er stødig og vil tåle vær og vind.
6. Sett på vannsprederen. Det er lurt å vanne godt de første dagene og ukene etter nyplanting, for at planten skal etablere seg på voksestedet. Vann selv om det regner, for en liten regnskur er som regel ikke nok til å gi planten en skikkelig rotbløyte.

OBS: Du må ikke fylle gjødsel i plantehullet, da kan røttene bli svidd og du kan i verste fall ta livet av planten. Unntaket er kugjødselkompost, det kan legges rett i hullet. Bruker du plantejord fra sekk når du planter, inneholder denne gjødsel, og du trenger ikke å gjødsle den første måneden. Evt kan du legge litt pelletert gjødsel oppå jorda som vil komme ned til røttene ved vanning.

Innlegget Plante busker – slik gjør du det dukket først opp på Spirea.no.

Ingen grunn til å slutte å bruke hagen selv om høstmørket kommer. Med belysning skaper du stemning og gjør uteplassen trygg selv om sola har gått ned.

Sensommer og høst er etter vår mening egentlig den beste tiden i hagen. Massevis av flotte, frodige planter, fortsatt ganske grei temperatur og litt bedre tid til å nyte hagen. Og ikke minst er det høstetid for grønnsaker.

Den eneste «ulempen» med høsten er at det blir fortere mørkt om kvelden. Men det går jo helt greit, så lenge du sørger for god og stemningsfull belysning.

Trygghet og hygge

Belysning i hagen har i hovedsak to funksjoner: Det er å gjøre hagen trygg å bruke etter mørkets frembrudd, og ikke minst å skape hygge.

Tryggheten blir best ivaretatt ved å bruke faste lys. Det finnes massevis å velge i både av elektriske og solcelledrevne utelys. Det du bør tenke på er at det skal være nok lys til at stier og trapper i hagen føles trygge å bruke.

På og rundt sitteplassen er det også hyggelig å bruke lys – enten levende lys eller for eksempel batteridrevne. Vi har fått en del ulike lys og lykter av Krifon som vi har testet ut på vår uteplass.

Fordelen med batteridrevne LED-lys er at du ikke trenger å være redd for at de velter, og de drypper ikke. Noen modeller har også timer slik at du kan stille dem inn til å slå seg på på et visst tidspunkt.

Det er heller ikke enten eller, men både og. Du kan fint bruke både levende lys og batteridrevne lys sammen.

Spirea.no har fått sponset de fleste lyktene som er brukt i denne artikkelen av Krifon.

Innlegget Nyt høsten med belysning i hagen dukket først opp på Spirea.no.

Ett egg lå igjen i reiret. Ubefruktet. Resten av «senga» så ut som familien Blåmeis har hatt det nokså fint hos oss.

Vår første sesong som fuglekasse-utleiere er over. Vi laget og satte opp i alt tre kasser i vår. Kun én av dem ble tatt i bruk.

Og den ble det faktisk litt krangel om. Først kom det et blåmeis-par. De satte i gang med reir-bygging, og alt så bra ut. Så ble de jaget vekk av noen svært offensive kjøttmeiser.

Kjøttmeisene ville ikke bruke kassa, så blåmeisene kom tilbake etter noen dager og har vært våre leieboere i sommer.

Nå er familien ute. Barna har vært på “flight-school” og flyr for egen maskin.

Vår yngste sønn Andreas klatret opp tidligere i dag, tok av taket og hentet ut redet.

Nå er fuglekassa klar for en ny sesong. Vi ønsker alle vinge-venner velkommen tilbake!

Innlegget Oppgave om høsten: Rense fuglekasser dukket først opp på Spirea.no.

Det er deilig med det ekstra lyset du får fra et takvindu – men noen ganger kan det også være behov for å skjerme for solen. Med riktig solskjerming får du det beste fra to verdener.

SPONSET INNLEGG

Bor du i en toppleilighet eller enebolig med skråtak i øverste etasje, er et takvindu både fint og veldig praktisk. Det å åpne opp og få inn dagslys er dessuten viktig både for fysisk og psykisk velvære.

Nødvendig solskjerming

Men selv om det er deilig med lys, er det ønskelig å holde temperaturen inne i boligen så stabil som mulig. Et takvindu vil på grunn av plasseringen bli eksponert for sol store deler av dagen, og det kan bli veldig varmt inne. Gjenskinn i TVen vil vi heller ikke ha.

VELUX har et stort utvalg av ulike solskjermingsprodukter tilpasset VELUX takvinduer. Du kan for eksempel få rullegardiner, persienner, plisségardiner og liftgardiner. Alle produktene finnes i et utall design, farger og tekstiler som passer til dine behov.

Fordelen med plisségardiner og liftgardiner er at de kan justeres slik at de slipper inn lys i topp og bunn, men gir skjerming på midten. Det er også mulig å velge blant modeller som slipper inn litt lys, og de som gir total blending.

Star Wars til barnerommet

Har du takvindu på barnerommet eller et annet soverom, er det lurt å ha mulighet til å stenge lyset helt ute. Og hva er kulere enn å ha sin egen Star Wars-gardin? Star Wars & VELUX Galactic Night kolleksjon har flere ulike motiv på blendingsgardiner laget for tøffe Jedi riddere og andre eventyrlystne.

Til de minste barna tilbyr VELUX Disney & VELUX Dream Collection med 12 morsomme og spennende design – alt fra Mikke Mus til Ole Brumm.

Fordelen med å bruke en blendingsgardin i stedet for en vanlig gardin, er at du kan få det helt mørkt når du skal sove. Trekker du ned gardinen en stund før leggetid, er det svalt og godt på rommet, og det holder en jevn temperatur gjennom natten.

Tenk energieffektivt

Strømregningen er en annen grunn til å bruke skjerming på takvinduene – for du vil jo ikke betale mer enn nødvendig. Spesielt om natten og på kalde vinterdager er det lurt å bruke skjermingsgardiner for å holde temperaturen jevn – og inneklimaet bedre.

VELUX mørkleggende energigardiner har lystett, dobbel duk med isolerende aluminiumsbelegg. Dette gjør at du kan holde det kjølig om sommeren, og unngå innsig av kulde på vinteren.

Tips: Vil du ha det enda mer «high tech», kan du også få solcellebetjente gardiner! Det vil si at du kan styre gardinen med en fjernkontroll, og gardinene kan justeres opp og ned med kraften fra solceller. Smart for takvinduer utenfor rekkevidde!

Løsninger for alle

Boliger med skråtak og takvinduer blir stadig mer vanlig. Behovet for skjerming vil variere ut fra hvilken funksjon rommet har. I VELUX nettbutikk kan du enkelt finne den gardinen som passer for deg – enten du trenger skjerming til soverom, bad, stue, kjøkken eller kontor.

Dette innlegget er en annonse for VELUX.

Innlegget Velg riktig solskjerming til takvindu dukket først opp på Spirea.no.

Hvis du i likhet med oss har staudedilla, vil det stadig tvinge seg frem behov for nye steder å plante. Se hvor lekkert det ble med ny-delte Hosta og prydgress i et helt nytt bed!

Hagen vår er ikke så stor, men heldigvis har vi sammen med naboene et ganske stort fellesområde i tillegg. Siden ingen av de andre naboene er spesielt hortikulturelle av seg, har vi tatt oss til rette og anlagt opptil flere bed der. Først og fremst fordi vi synes det er fint selv, men også fordi vi synes det er hyggelig å gjøre det penere for alle som bor her.

Fra blomstereng til Hosta

Rett ved sameiets felles parkeringsplass er det en liten skråning som tidligere bare har vært gress og ugress. Bjørnhild gjorde et forsøk på å lage blomstereng der, men det ble ikke så vellykket, siden jorda er litt for feit og det er for lite sol til at typiske engblomster vil trives.

Les også: Drømmen om en vakker blomstereng

Imidlertid hadde vi et overskudd av Hosta og prydgress som vi har mer tro på at vil trives i skråningen.

3 Hosta ble delt og ble til 8 nye planter. Der de sto fra før, tok de fullstendig overhånd over andre stauder i bedet, og det var på høy tid å dele dem. Hvis Hosta først trives blir de kjempestore, og de kan fint deles i flere nye planter.

Les også: Del staudene dine nå i høst

I tillegg plantet vi i vår prydgress i en plantekasse fra BEDD. Det viste seg imidlertid at vi hadde plantet aldeles for tett, og de minste prydgress-plantene trivdes ikke noe særlig.

Prydgresset heter japansk starr – Carex morrowii «Silver Sceptre», og passer veldig fint i fargene sammen med Hosta. Dette prydgresset tåler også å stå i skyggen, noe som er en fordel, da det ikke er så mye sol annet enn midt på dagen i det aktuelle bedet.

Godt grunnarbeid er avgjørende

Siden skråningen tidligere var dekket av gress og diverse ugress, måtte vi spa opp hele bedet. Noe av gresstorva ble tatt opp og kastet på komposten, mens noe ble snudd slik at det vil komposteres i bedet. Noe ugress vil det nok bli uansett, men Hosta er fin på den måten at den dekker godt og ikke lar ugress så lett på fotfeste.

Skal du anlegge et nytt bed, er det helt avgjørende at du tar jobben med å fjerne mest mulig ugress på forhånd, og spar vekk røtter. Hvis ikke vil du risikere at bedet blir gjengrodd neste sesong.

For å gi plantene en kick-start la vi på noen sekker Tigerjord, som er kompostert hageavfall blandet med husdyrgjødsel. Jorda er å få kjøpt for 60 kroner sekken på gjenvinningsstasjonene i Oslo.

Husk å vanne!

Etter nyplanting er det alltid viktig å vanne godt. Da hjelper du røttene til å etablere seg raskt på det nye stedet.

Vi gjorde det enkelt og la ut en svetteslange – det er den beste måten å vanne i et nyplantet bed. Har du ikke svetteslange, kan du sette på sprederen. Husk at det kan være tørt selv om det er høsten og slutt på den mest stekende solen.

Lettstelt med stauder?

Skal du ha det virkelig lettstelt, bør du nok velge busker i stedet for stauder.  

Og siden staudene visner ned hver vinter, kommer ugresset gjerne opp før staudene. De fleste stauder bør også graves opp og deles med jevne mellomrom.

Så stauder krever definitivt litt mer jobb enn busker. Men det går an å gjøre det lettstelt med stauder også. Gjør godt grunnarbeid og plant tett slik at det blir mindre ugress. Velg dessuten heller mange planter av en eller noen få sorter, i stedet for et virvar av sorter, hvis du skal ha et bed du ikke ønsker å bruke mye tid på å stelle.

Les også:

Derfor er det lurt å plante om høsten

Skap et flott staudebed i skyggen

Innlegget Vi delte staudene og fikk et gratis bed dukket først opp på Spirea.no.

I løpet av fem år har vi forvandlet en bratt skråning med naturtomt, til en ganske fin hage! Det har kostet mye tid, penger og ikke minst arbeidsinnsats, men resultatet er blitt en spennende hage vi er stolte over å kunne vise frem.

Har du lyst til å komme på besøk og se vår drømmehage med blant mye bruk av stein, stauder, busker og egen pizzaovn?

Vi arrangerer åpen hage fredag 9. september fra klokken 14 til 18.

Hvis du kommer, får du smake deilig pizza fra steinovnen og få en omvisning i hagen. Enten du er nybegynner eller mer erfaren – her er løsninger du kan la deg inspirere av.

Adressen er Furuveien 39E, 0678 Oslo

Vi anbefaler at du reiser kollektivt, det beste er 70-bussen fra sentrum, gå av i Furuveien. Kommer du med bil, må du parkere i gata. (Ikke kjør ned bakken til oss, da kommer du ikke opp igjen.) Hvis det er fullt i Furuveien, pleier det å være ledige plasser i Steinborgveien (parallellgate), innkjøring ved lyskryss i Svartdalsveien.

For å kunne planlegge både pizza-stekning og andre ting, setter vi pris på om du kan melde din interesse på forhånd. Bare send en epost til post@spirea.no med navnet ditt, så er du velkommen hit!

NB: Værforbehold. Vi melder fra på bloggen dagen før hvis vi vurderer at været blir slik at vi avlyser.

Med vennlig hilsen
Tore og Bjørnhild Fjeld
Spirea.no

Innlegget Spirea.no inviterer alle til åpen hage dukket først opp på Spirea.no.

Synes du det er vanskelig å pakke riktig til helgeturen? Her får du noen gode tips som gjør at du kommer deg avgårde uten stress – og uten å glemme noe viktig.

SPONSET INNLEGG

For mange av oss er helgen ukens høydepunkt – dagene hvor du har lov til å slappe helt av uten å tenke på hverdagsutfordringer eller mas og kav.

Uansett om du reiser ofte eller sjelden – det er supert med en liten huskeliste og noen gode pakketips. Kanskje du planlegger en helgetur nå snart? Her får du noen gode tips til helgeturen for å gjøre pakkeprosessen så stressfri som mulig.

Skriv en huskeliste

Dersom du er en av dem som alltid utsetter pakkingen til siste liten, er det lett at du glemmer noe. Stress-pakking gjør også at du ofte tar med deg mer enn du trenger – mens noe annet viktig som toalettmappen blir liggende igjen på badet.

Det kan derfor være lurt å starte tidlig – ikke med pakkingen – men med å skrive en huskeliste. På denne måten kan du, hver gang du kommer på noe som hadde vært lurt til å ha med, skrive det ned på listen.

Dersom du lagrer listen i notater på mobilen din vil du alltid ha listen tilgjengelig slik at du enkelt kan notere etter hvert som du kommer på viktige ting du vil ha med. Et tips er å bruke den samme listen når du skal hjem – da unngår du å legge noe igjen på hytta eller hotellrommet.

Reiser du ofte på tur, kan du jo bruke den samme huskelisten hver gang.

Velg riktig størrelse på bagen

Det er fort gjort å pakke med seg alt for mye – spesielt hvis du bruker en stor bag eller koffert. Husk at en helgetur faktisk bare varer i et par netter. Det vil si at det ikke er nødvendig å pakke så mye med seg. Og det er veldig kjedelig å slepe rundt på en kjempetung bag full av ting du egentlig ikke har bruk for.

Dette er en typisk feil som ofte hender fordi du pakker i en bag som rommer for mye for en liten helgetur. Siden du har plass til mer vil du automatisk fylle bagen med unødvendige ting som du kanskje vil få bruk for, selv om du godt vet at du mest sannsynlig ikke kommer til å få bruk for det.

Hvis du ikke har en bag eller veske som passer – finner du et stort utvalg av kule kvalitetsvesker i nettbutikken til Trendhim. 

Ved å gå til innkjøp av en bag eller ryggsekk i passe størrelse til en tur på to-tre dager, vil du enkelt begrense hva du kan ta med deg. Ved å ha en liten toalettmappe i tillegg, kan du også enkelt begrense hva du kan ta med deg av toalettsaker – da unngår du at bagen blir overfylt av unødvendig mange toalettsaker.

Planlegg etter aktiviteter og vær

Før du lukker bagen, er det også veldig lurt å sjekke værmeldingen på forhånd. Selv om det regner hjemme, kan solen skinne dit du skal, og da er det kjedelig å ha med bare varmt tøy. Og motsatt: Du har jo ikke lyst til å sitte inne hele helgen fordi du har glemt å pakke ned regntøy.

Husk å ALLTID pakk etter hvilke aktiviteter som er planlagt! Aktiviteter som bading uten badetøy, tur i regnet uten regnjakke eller kosekveld inne uten komfortable klær blir ikke helt det samme dersom du ikke har pakket det nødvendige.

Vi håper at du – etter å ha lest disse tipsene – kanskje synes at pakkeprosessen virker mindre skremmende. Nå har du kanskje en idé om hva du skal pakke med deg? Husk å skriv det ned på pakkelisten din.

Men det aller viktigste: Uansett hva du pakker eller ikke pakker er helgen en tid hvor du skal slappe av og kose deg. Vi ønsker deg en fantastisk helgetur og krysser fingrene for at du husker å pakke ned alt du trenger!

Dette blogginnlegget er en annonse for Trendhim.no – smykker og accessoirer for menn.

Innlegget Pakketips til helgeturen dukket først opp på Spirea.no.

Vi lot oss inspirere av høst-tilbud på grønne planter, og fikk plutselig et helt «nytt» hjem. Det ble kjempekoselig med grønne planter sammen med lys og noen nye krukker.

På grunn av mange prosjekter ute, har vi ikke prioritert interiøret i huset vårt så mye i det siste. Men nå har vi akkurat arrangert konfirmasjon for eldstesønn Henrik, og det var en god anledning til å få ryddet og pyntet litt inne.

Les også: Ryddig klesskap resten av livet med KonMari-metoden

Etter en ryddesjau som har vart en god stund, var det endelig så ryddig og fint i huset at det var på tide å skaffe noen nye grønne og blomstrende planter.

Lekre interiørnyheter

Vi var innom showroomet til Krifon på Nøtterøy for en stund siden, og fikk blant annet med oss noen lekre orkidepotter i ulike farger. Vi fikk også med noen stilige lykter, samt tre små plantebord i tre og metall (Cosy table).

Ved hjelp av de nye krukkene og plantebordene, samt noen krukker vi hadde fra før, fikk vi laget flere fine miljøer både i spisestuen, stuen og kjøkkenet.

Vi har blant annet fått tre flotte Phalaenopsis-orkideer, flere morsomme små Peperomia i ulike blad-farger, en Dracaena og to Arekapalmer. På kjøkkenet har vi fått nye urter i Lechuza selvvanningspottene vi har fått fra Krifon tidligere.

Gir friskere luft

Grønne planter har flere fordeler enn at de bare ser bra ut. Noen planter kan faktisk rense luften, har selveste NASA funnet ut. Plantene absorberer CO2 og omdanner det til oksygen, de renser lufta for gasser som formaldehyd og benzen, og gir bedre luftfuktighet.

NASAs 10 på topp-liste over planter som renser luften er som følger:

1. Sverdbregne (Nephrolepis exalta)
2. Grønnrenner (Chloro­phytum comosum)
3. Eføy (Hedera helix)
4. Svigermors tunge (Sanse­vieria trifa­sciata)
5. Arekapalme (Chrysali­do­carpus lutescens)
6. Draketre (Dracaena)
7. Paraplytre (Schefflera arboricola)
8. Gummiplanten (Ficus elastica)
9. Bjørkefiken (Ficus benjamina)
10. Fredslilje (Spathi­phyllum)

En koselig høst

Selv om vi nyter hagelivet så lenge som mulig, er det ingen tvil om at vi tilbringer mer tid innendørs etter hvert som kveldene blir mørkere og dagene kortere.

Benytt derfor anledningen til å gjøre det litt koselig inne – pott om de grønne plantene dine eller kjøp noen nye. Det gjør også underverker med noen nye pynteputer og et pledd. Og så kan du ommøblere – mye billigere enn å pusse opp og gir (nesten) samme effekt.

Tips: Har du fortsatt stauder som blomstrer i hagen, men synes det er litt kaldt å være ute,  ta blomster inn. Dander små buketter og sett i vann, det blir kjempefint.

Noen av produktene som er avbildet og omtalt i denne artikkelen har Spirea.no fått sponset av Krifon.

Innlegget Grønne planter gjør underverker for interiøret dukket først opp på Spirea.no.

Ingen ting smaker bedre enn egendyrkede tomater, men det tar sin tid før de modner. Nå når høsten er kommet for alvor, er det store spørsmålet: La tomatplantene stå ute eller flyttes inn?

Vi har ikke drivhus, men har klart å dyrke våre egne, smakfulle tomater likevel. Vi pleier å ha tomatene i store potter på terrassen. I år har vi valgt å ha bare busktomater, og har prøvd å finne sorter med kort utviklingstid.

Nå på slutten av sesongen er det en spennende tid for oss som dyrker tomater uten å ha drivhus. For rekker tomatene å bli modne før sesongen er over?

De søte små blir modne

I år er svaret på dette spørsmålet både ja og nei. Vi har et par ampeltomater av typen Hundreds & Thousands – her har vi høstet massevis av røde, søte tomater lenge, og det er mange på vei. De store tomatene er imidlertid fortsatt grønne. Det virker litt tvilsomt at de skal rekke å bli røde innen sesongen er slutt.

Gjennomsnittlig tar det 75 dager fra blomst til ferdig moden tomat. Er det kaldt tar det enda lenger tid. Tomater trives best i temperaturer mellom 18 og 25 grader. Det er ikke noe problem å få til i et drivhus, men under åpen himmel er det sjelden så varmt om natten i hvert fall.

Her i Oslo har vi hatt en fantastisk flott august måned, med mange dager med temperaturer over 20 grader på dagtid. Dette har hjulpet godt på tomatmodningen.

Tips: Heng et fleecepledd over tomatplantene om natten, det luner.

Hvordan vite om de er modne?

Ikke alle tomater blir knall røde, men de kan være modne likevel. Det beste tipset for å vite om de er modne, er ved å kjenne på dem. Er de myke, er de modne, er de harde er de fortsatt kart.

Som nevnt trives tomater i varme temperaturer, og det er derfor lurt å la plantene stå på den mest solrike plassen i hagen eller terrassen. Har du dem i en krukke eller kasse med hjul, kan du også flytte dem rundt etter sola.

Selv om tomatene ikke rekker å bli modne på busken, er det heller ingen grunn til å fortvile. Du kan ta inn klasene med grønne tomater og legge i vinduskarmen, eller i en eske på et varmt sted. Legger du et eple sammen med tomatene fremskynder du modningsprosessen. Epler skiller nemlig ut en gass (etylengass) som gjør at både tomater og andre typer frukt modner fortere.

Når er det slutt?

Det er vanskelig å si en eksakt dato for når tomatplantene, eller eventuelt klaser med grønne tomater, bør tas inn. Noen steder er det for kaldt til videre modning allerede i august, mens andre steder og år blir det «sommer i september» og tomatene rødmer til oktober.

Det avgjørende er egentlig nattetemperaturen: Blir det 4-5 grader om natten er det liten vits å la tomatene stå ute. Da vil de ikke modne noe særlig, bare råtne, og det er bedre å ta dem inn før de blir ødelagt.

Les også:

10 tips til dyrking av tomater

Dyrk tomater og chili på balkongen

Velg riktig tomatsort når du kjøper frø

Innlegget Tips for slutten av tomatsesongen dukket først opp på Spirea.no.

Det er ingen overdrivelse å si at brunsnegler er blitt en pest og en plage for mange hageeiere. Her er noen tips til hvordan du reduserer antall snegler som overlever vinteren.

Har du mye brunsnegler i hagen, kan det ta knekken på både blomster, grønnsaker og hageglede. For hva er egentlig vitsen med å dyrke kostbare planter, når sneglene likevel kommer og spiser dem?

Heldigvis er det mulig å få snegleproblemet under kontroll for de fleste. Men det krever litt egeninnsats – også nå i høst.

Det er nemlig nå om høsten at brunsneglene legger egg, som klekkes og blir til små snegler som overvintrer i hagen din.

En snegle, 400 egg

En voksen brunsnegle kan i verste fall og under optimale forhold legge 400 egg! Sneglene er også tvekjønnede, slik at alle sneglene legger egg etter at de har parret seg. Har du 1000 snegler i hagen, kan du jo regne selv…

Det er to ting du kan gjøre for å unngå at det blir avlet frem veldig mange snegler i hagen din i høst:

1. Ta livet av så mange store brunsnegler som mulig, før de får lagt egg.
2. Finne eggene og ødelegge dem.

Nå på denne tiden når temperaturen går ned, er sneglene tregere enn normalt, og ligger gjerne under steiner, i kvisthauger, i kaldkomposten, etc. Løft på planter, kikk under krukker og let på alle steder der du har pleid å finne snegler før.

De store sneglene kommer til å dø snart, men de rekker fortsatt å legge flere «klyser» med egg før vinteren kommer.

Eggene til brunsnegler er omtrent på størrelse med et knappenålshode, og de er hvite. De ligger som regel under steiner, plankebiter, i en haug med løv eller andre steder der de får være i fred. Det beste er å fjerne så mange som mulig av de stedene som det er gunstig for sneglene å legge eggene sine.

De første er klekket

Vi tok en runde i hagen vår, og fant ingen kolonier med egg fra brunsnegler. Derimot fant vi en del små snegler, som altså allerede er klekket og kan overvintre. Finner du disse, tar du naturligvis livet av dem.

Rydd opp i bedene og fjern hageavfall. Har du ferskt gressklipp bør dette helst legges i en kompost uten snegleinnganger.

Fjern også epler og annen nedfallsfrukt som sneglene liker å spise.

I det hele tatt handler det om å gjøre det så vanskelig som mulig for brunsneglene å overleve til neste vår.

Sneglebekjempende midler som Ferramol og Nemaslug er det egentlig ikke så mye vits å bruke nå – de vil få mer effekt hvis du bruker dem til våren når sneglene er i sin mest aktive, glupske fase.

Les også:

Her er plantene brunsnegler ikke liker

Disse plantene blir garantert sneglemat

Innlegget Slik får du færre brunsnegler til våren dukket først opp på Spirea.no.

Vi fyrte opp pizzaovnen og fikk besøk av mange trivelige hagevenner da vi arrangerte åpen hage her hos oss på Høyenhall.

Som faste lesere av bloggen har sett, har vi gjort ganske mye jobb i hagen vår i det siste. Nå er vi ferdige, i hvert fall med de største prosjektene, og inviterte derfor til åpen hage på denne fine septemberfredagen.

Det var veldig hyggelig at så mange tok turen innom, fikk smake på nystekt, steinonvnsbakt pizza og se på hagen vår.

Vi takker for alle positive tilbakemeldinger og håper at våre gjester fikk med seg litt inspirasjon de kan få nytte av i sin egen hage. Noe av poenget med å ha en fin hage er jo at vi kan dele den med andre – både i bloggen og «live».

PS: Hadde du ikke anledning til å komme på åpen hage i dag? Vi kommer mest sannsynlig til å holde en ny åpen hage til neste år – tidligere på sesongen.

Innlegget Åpen hage med pizza og trivelig besøk dukket først opp på Spirea.no.

Den viktigste lærdommen du kan gi barna dine er å lære dem å jobbe. For hva skal de med gode skolekarakterer hvis de blir utslitt etter et par timer på jobb?

For ordens skyld, vi snakker selvfølgelig ikke om barnearbeid i den tredje verden der små barn blir tvunget til å jobbe på fabrikker i stedet for å gå på skolen.

Nei, vi snakker om at norske barn og ungdommer må få anledning til å lære seg praktisk arbeid ved å hjelpe til i hus og hage.

Mange ungdommer vokser i dag opp uten å ha noe som helst erfaring med fysisk arbeid. De har knapt nok vasket et gulv, langt mindre slått inn en spiker. 

Nesten ingen har sommerjobb

For bare noen få år siden fikk de aller fleste ungdommer verdifull arbeidserfaring gjennom en sommerjobb. Jordbærplukking, gårdsarbeid, plenklipping eller til og med vikariater på «vanlige» arbeidsplasser var helt normale sommeraktiviteter for ungdom under 18 år. De fikk lære seg å stå opp morgenen, holde ut arbeidsdagen og ikke minst at penger ikke er noe som bare kommer ut av et hull i veggen.

I sommer kom ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå som viste at under halvparten av 17-åringene i Norge noen gang hadde hatt en jobb der de tjente egne penger.

Hvordan kan vi da forvente at ungdom skal kunne ta et kvalifisert valg av utdanning? Er det rart at mange ikke aner hva de har lyst til å bli?

Vanskeligere å få jobb

Det er helt sikkert mange årsaker til at ungdom ikke har sommerjobb eller deltidsjobb ved siden av skolen. Det har for det første blitt vanskeligere å få jobb for ungdom under 18 år enn det var tidligere. Det er ikke bare å stikke innom nabogården og spørre om jobb – for med dagens HMS-regelverk og krav til effektiv drift kan du ikke bare la en tilfeldig ungdom komme inn og «hjelpe til». Plener blir klippet av robotgressklippere, jordbær blir plukket av østeuropeere. Restauranter vil heller ha effektive svensker i serveringen enn usikre og uerfarne norske tenåringer som kanskje ikke har lyst til å jobbe engang.

Det er lett å tenke at «det ordner seg nok likevel», men gjør det egentlig det? Når stadig flere faller ut av videregående skolegang og mange unge blir uføre før de i det hele tatt har prøvd å være i jobb? 

I en ideell verden skulle staten gitt pengestøtte til bedrifter som var villige til å gi ungdom sommerjobb selv om de egentlig ikke hadde «bruk for» arbeidskraften. Men det kommer nok aldri til å skje.

Derfor er det vi som er foreldre til tenåringer som må ta en stor del av ansvaret for at ungdommene lærer seg å jobbe. Det er nemlig ingen andre som lærer dem det.

Drømmejobb: Youtuber

Barn og ungdom som vokser opp i dag blir i stor grad skjermet fra voksenlivet. De går på skolen, er med venner og på sosiale medier, og driver med sine fritidsaktiviteter. Mange aner ikke hva mor eller far gjør «på jobben». Hvis du spør dem hva de skal bli når de blir voksne, er svaret enten «vet ikke» eller «noe med data». «Youtuber» er visst blitt en slags drømmejobb for mange.

Skolen er også blitt langt mer teoretisk siden dagens foreldregenerasjon gikk der. På 1980-tallet var det både sløyd og håndarbeid på timeplanen, og elevene kom stolt hjem med både hjemmesnekrede møbler og strikkeluer. I dag heter faget «kunst og håndverk», og det kommer sjelden noe mer avansert ut fra sløydsalen enn en smørkniv.

Men da er spørsmålet: Hvem skal bygge husene våre i fremtiden? Hvem skal vaske gulv, legge asfalt og reparere biler?

Still krav til barna

Mange foreldre er opptatt av at barna skal gjøre det bra på skolen. Det er helt naturlig. For konkurransen om de mest attraktive studieplassene er hard, og det er viktig å ha gode nok karakterer til å kunne velge den utdanningen du har lyst til.

Det er viktig og riktig å stille krav til barna sine. Det er faktisk en menneskerett å bli stilt krav til. Men hvorfor skal det bare gjelde på skolen?

Her i huset er det et krav at ungdommene er med og bidrar til «den daglige drift» av husholdningen. Selvfølgelig er det de voksne som har hovedansvaret, men vi aksepterer ikke at 13- og 15-åringer ligger på sofaen og spiller på mobilen hele ettermiddagen etter skoletid. 

Det er ikke alltid like lett å få tenåringer til å bidra, det skal sies. Ofte kan det føles lettere å bare gjøre jobben selv, i stedet for å bruke energi på krangling og sure miner.

Det er heller ikke opplagt at ungdommer skal forstå at det å måtte vaske badet eller klippe plenen er noe som er bra for dem, på sikt.

Men nettopp derfor er det viktig å ikke gi seg! Det er nemlig din jobb som forelder å sørge for at barna dine er rustet til å møte voksen-verdenen når de flytter hjemmefra.

Gi dem lønn!

Hvor mange hadde giddet å gå på jobben hvis de ikke fikk lønn? Veldig få. Sånn er det også med barn og ungdommer. Hvis du gir dem lønn for jobben, enten i form av fast ukelønn eller en avtalt timepris, blir det definitivt lettere å få dem til å bidra.

I vår familie gjør vi det sånn at noen oppgaver er regnet som familiens felles ansvar, og derfor ikke betalt. En 15-åring trenger ikke å få penger for å ta ut av oppvaskmaskinen eller henge opp klær. Så lenge de får alt de trenger av klær, sportsutstyr og mobiltelefon, må de også gjøre husarbeid. Det inkluderer for eksempel å lage middag av og til, dekke og rydde bordet, støvsuge, bære ut søppel og hente ved.

Men så er det andre oppgaver, som ikke er en del av den daglige driften, men det vi kan kalle «prosjekter». Da mener vi det er rimelig at ungdommene får lønn for jobben.

Her er noen eksempler på hva våre ungdommer har jobbet med i det siste:

• Grave jord og bære vekk stein
• Hjelpe til med å male huset
• Snekre terrasse og trapp
• Fylle ny jord i blomsterbed
• Lage ny platting med betongheller
• Beskjære gedigen brudespirea-hekk
• Vaske vinduer
• Pusse og olje hagemøbler

Mer realistisk syn på arbeidslivet

Våre ungdommer har på ingen måte tatt skrekken av fysisk arbeid fordi de har måtte hjulpet til med disse arbeidsoppgavene. Snarere tvert imot: Eldstemann på 15 har hatt sommerjobb i et byggefirma og har nå bestemt seg for å søke bygg- og anleggslinja når han skal begynne på videregående skole. Det er et valg vi som foreldre støtter fullt ut!

Vår sønn Henrik ønsker å utdanne seg til murer, fordi han har oppdaget at han liker å jobbe med kroppen og vil ha en jobb der han ser fysiske resultater av det han gjør. Han synes det virker kjedelig å sitte foran en datamaskin hele dagen, som fort blir resultatet hvis du starter på et teoretisk studie.

Dette valget hadde han neppe tatt, hvis han ikke hadde blitt tatt med på praktiske oppgaver gjennom hele oppveksten.

Selvfølgelig skal barn få lov å være barn, og barndommen skal ikke være en sammenhengende arbeidsleir slik det er for mange barn i andre deler av verden. Men det er på ingen måte «barnemishandling» at barn og ungdom hjelper til med felles oppgaver i hus og hage. Det hjelper heller ikke å ha 6-er i alle fag, hvis du ikke klarer å holde ut en hel arbeidsdag, enten det er ved datamaskinen, i kassa på butikken eller på byggeplassen.

Innlegget Derfor sier vi ja til barnearbeid dukket først opp på Spirea.no.