Folk flokker til Gøteborgs botaniske hage for å se på «Näsduksträdet» – lommetørkletreet. Men det er også uendelig mye mer å se, dufte, beundre og fotografere for en hagevenn.

Göteborgs botaniska trädgård, eller bare Botaniska som den oftest blir kalt, ble anlagt til Gøteborgs jubileumsutstilling i 1923. Byen fylte egentlig 300 år to år før, men feiringen ble forsinket. Fornøyelsesparken Liseberg og Göteborgs konstmuseum ble også bygget til utstillingen.

16.000 arter

I dag består samlingen av 16.000 ulike planter, som kan betraktes ved å vandre på de ulike stiene i den 17,5 mål store parken. Dette gjør den til en av Europas største og flotteste botaniske hager. Botaniska ligger bokstavelig talt midt i byen, og du kommer deg enkelt fra hotellet til parken ved hjelp av en av Gøteborgs mange trikker.

Vi besøkte Gøteborg i midten av juni, og fikk en interessant omvisning i deler av hagen av «trädgårdsmästaren» Henrik Zetterlund.

Hovedattraksjonen er som nevnt «Näsduksträdet» – eller duetreet som det heter på norsk.

Noen kaller det også lommetørkletre eller spøkelsestre. Det latinske navnet er Davidia involucrata.Blomstene på treet har to store, hvite høyblad som henger ned, ikke ulikt et lommetørkle.

Har du lyst på et sånt tre i din egen hage, bør du være tålmodig – det tar 20 år fra spiring til treet blomstrer. Det finnes forøvrig også i botanisk hage på Tøyen.

Ulike grønnfarger

En stor del av parken er viet til høye trær og underbeplantning som trives i skygge. Blant annet er det veldig mange rhododendron bregner og mose dandert til en svært dekorativ helhet. En av stiene i Botaniska heter «Vandra i det vilda», og her finner du mange spennende tips til skyggebeplantning.

Området kalles Smithska dalen, og er et eksotisk woodland. Dette var tidligere en avkrok i parken, men ved hjelp av flere helhetlige grep, har det blitt en av de største attraksjonene.

Flere verdensdeler

En av de flotteste delene av den botaniske hagen, som de også er mest stolte av, er «klippträdgården» – fjellhagen. Her har de samlet planter fra ulike verdensdeler og satt dem sammen til et naturlig miljø.

Mange av plantene har representanter for Botaniska selv samlet i fjerne himmelstrøk.

– Det er alltid spennende å se om de vil trives her i parken, sier Henrik Zetterlund, som forteller at mange av plantene stammer opprinnelig fra Kina.

Tid for fika

Svenskene er glade i sine kaffepauser, eller «fika» som de kaller det. Er du sliten av å vandre rundt i Botaniska, kan du sette deg ned i restauranten AnyDay like ved staudehagen for å spise lunsj. Vi ble spesielt imponert over rabarbrakaken, samt den hjemmelagde rabarbralimonaden.

Besøk parken selv

Gøteborgs botaniske hage holder åpent hver dag fra kl 9 til solen går ned, og det er gratis inngang. Hunder må imidlertid bli igjen hjemme i perioden mars til september.

På nettsiden finner du mer informasjon om hva som skjer i Gøteborgs botaniske hage.

Spirea.no besøkte Gøteborg i forbindelse med en pressetur der reise og opphold ble betalt av Visit Sweden.

Innlegget Gøteborgs botaniske hage – en oase midt i storbyen dukket først opp på Spirea.no.

Kortreist mat er trendy som aldri før. På Clarion Hotel Post i Gøteborg dyrker de grønnsaker på taket som serveres til gjestene i restauranten.

Clarion Hotel Post er hotellkonge Petter Stordalens svenske storstue – beliggende i Gøteborgs gamle posthus midt i sentrum.

Ved hjelp av 16 kubikkmeter jord og 550 meter planker, har hotellet anlagt en takhage som produserer store deler av grønnsakene som trengs til hotellets to restauranter.

Den praktiske driften står foretaket Kajodlingen for. Dette er to ildsjeler som dyrker grønnsaker i Gøteborgs havn, og leverer til ulike restauranter i byen.

Fritt for snegler og ugress

Det er flere fordeler med å dyrke på taket, for eksempel kommer ikke brunsnegler og andre skadedyr opp dit. Det blir heller ikke ugress å snakke om. Ulempen er at «hagen» blir mer utsatt for vind og tørke, og det er derfor viktig med gode systemer for vanning. Det er også avgjørende for å få god avling at man bruker god jord og gjødsler godt.

Avlingen som høstes fra taket er alt fra salat, gulrøtter og sukkererter, til chili og ingefær. Noe blir forkultivert i et drivhus som også står på taket, mens andre vekster blir sådd direkte i beddene.

Serveres i restaurantene

Alt som høstes blir servert i hotellets to restauranter, Norda Bar & Grill og den japanske vRÅ.

Erfaringene så langt er meget positive, grønnsakene holder god kvalitet og kokkene setter stor pris på å kunne serveres helt ferske grønnsaker til sine gjester. Hvis du handler i butikken går det minst to dager fra høsting til en grønnsak kan serveres på tallerkenen. Med egen takhage går det sjelden mer enn to timer!

Takhagen er normalt ikke åpen for publikum, men vi i Spirea fikk lov å ta en titt i forbindelse med en pressetur der reise og opphold i Gøteborg ble betalt av Visit Sweden.

Innlegget Hotellet som dyrker grønnsaker på taket dukket først opp på Spirea.no.

Trädgårdsforeningen i Gøteborg er en av Europas best bevarte hageanlegg fra 1800-tallet. Her finner du både duftende roser, fargerike stauder og eksotiske palmer og kaktus.

Trädgårdsforeningen ble grunnlagt i 1842, og feirer med andre ord 175 årsjubileum i år.

Parken ble anlagt etter at kaptein Henric von Norrmann hadde vært i Greifswald og Berlin og blitt inspirert av de botaniske hagene der. Han ville gjerne skape en tilsvarende park i sin hjemby Gøteborg, og takket være aksjeinnskudd fra byens borgerskap ble dette altså realisert.

Åpen park

Til å begynne med drev Trädgårdsforeningen planteskole med salg av frø og planter, men i dag er anlegget en park som holder åpent for publikum med gratis inngang.

De såkalte tapetgruppene er typisk for parken. Dette er beplantninger i plenen i geometriske mønstre, der fargene er nøye sammensatt og med ulike høyder på plantene.

Er du glad i roser, er Trädgårdsforeningen definitivt et besøk verdt. Her finnes både historiske og remonterende roser, de fleste av dem med en nydelig duft. I beplantningene er rosene nennsomt satt sammen med stauder i matchende farger. Ta deg god tid til å vandre rundt i denne fantastiske hagen hvis du besøker Gøteborg i juni-juli.

Krystallpalasset

En annen attraksjon er palmehuset, som ble bygget i 1878, inspirert av Crystal Palace i London. Det kostet naturligvis en formue å bygge, og kom levert med båt fra Skottland. Georg Löwegren, gartner og direktør for Trädgårdsföreningen 1859-1916, var fast bestemt på å anlegge et stort og staselig veksthus i parken, i tråd med tidens mote. Palmehuset var en sensasjon da det sto ferdig.

På midten av 1970-tallet overtok Gøteborg kommune driften av Trädgårdsforeningen. Da var palmehuset falleferdig. Nå er det imidlertid blitt restaurert, og fremstår like fantastisk som det må ha gjort i 1878.

Inne i palmehuset er det aldri kaldere enn 15 grader, slik at alle mulige eksotiske vekster trives der. Før i tiden hadde de til og med en ape der!

Kaktusutstilling

I tillegg til de faste beplantningene, er det også skiftende utstillinger i Trädgårdsforeningen. Da vi var på besøk drev de med innspurten på årets store attraksjon; en stor kaktus- og sukkulent-utstilling i ett av veksthusene. Det blir kjempeflott, virkelig verdt å se hvis du skal til Gøteborg i løpet av sommeren.

Vi må også nevne den fantastiske sommerfuglhagen – «fjärilsparken». Her stortrives både sommerfugler, bier – og hageglade mennesker.

Spirea besøkte Trädgårdsforeningen i forbindelse med en pressetur der reise og opphold i Gøteborg ble betalt av Visit Sweden.

Innlegget 1800-tallshage med roser, palmer og kaktus dukket først opp på Spirea.no.

Det er deilig å kunne høste frisk salat og urter fra egen hage om sommeren. Se så lekkert det ble da vi plantet salat og oppstammet basilikum i plantekasse fra BEDD.

Salat er snadder, men det synes dessverre også brunsneglene. Så da vi sådde salat tidligere i vår, ble de små spirene dessverre oppspist av snegler med en gang.

Vi ga imidlertid ikke opp, men kjøpte heller ferdig sådde salatplanter som vi plantet ut i en av de flotte plantekassene fra BEDD som vi har i hagen. Og så går vi på sneglejakt hver kveld!

Salatmix

Salaten er en mix av ulike sorter plukksalat som kan høstes allerede i baby-stadiet. De er sådd tett, så du kan fordel dele opp litt før du planter ut i en krukke eller bed, slik at hver plante får litt bedre plass.

Fordelen med plukksalat vs hodesalat er at den kan høstes tidligere. Mens hodesalaten trenger minst 8 uker før den er høsteklar, kan plukksalat spises allerede 3-4 uker etter såing. Hvis du ikke snauer den helt vil det også komme stadig nye blader.

Basilikum med stamme

I midten har vi satt en oppstammet, småbladet basilikum. Basilikum er normalt ikke så glad i å stå ute, men den småbladete pleier å klare seg bedre enn den vanlige du får kjøpt i matbutikken.

Selv om en krukke eller plantekasse ikke er sneglesikker, er det i hvert fall langt lettere å kontrollere sneglebestanden enn i en vanlig kjøkkenhage.

Den eneste «ulempen» med å ha kjøkkenhagen i en krukke eller kasse, er at du må passe på å vanne oftere. Bruk derfor en stor krukke. Skal du reise bort bør du bruke automatisk vanning eller i hvert fall sette krukken i skyggen. Bruk også god jord beregnet på krukker, denne tørker ikke så fort ut. Og gjødsel! Vi bruker pelletert hønsegjødsel som vi legger oppå jorda, samt at vi har blanted kugjødselkompost i jorda ved planting.

Les også:

Derfor valgte vi plantekasser fra BEDD

Dyrk salat i krukker

Slik dyrker du egne krydderurter

Spirea.no har en samarbeidsavtale med BEDD som innebærer at vi har fått kjøpe produktene som er omtalt i artikkelen til redusert pris.

Innlegget Dyrk salat og urter i plantekasser dukket først opp på Spirea.no.

Jonsereds Trädgårdar ble i 2015 kåret til Sveriges mest inspirerende park. Hagen åpnet i 2014 som en fri tolkning av en 1800-tallshage som tidligere lå på stedet.

Norske hagefolk forbinder nok navnet Jonsered først og fremst med motorsager og gressklippere, men i Jonsered ligger det også en flott herregård med aner fra middelalderen.

Herregårdshagen ligger en kort togtur fra Gøteborg sentrum, i naturskjønne omgivelser i Partille kommune.

Da de startet arbeidet med å gjenskape hagen i 2009, var hele området bare skog.

4 hagekvarterer

Hagen ble som nevnt gjenåpnet i 2014, og består av 4 kvarterer:

Formhagen: Dette er den mest tidstypiske delen av hagen, med tapetgrupper med stauder og busker stramtinnrammet av ligusterhekker.

Kjøkkenhagen: På svenske herregårder på 1800-tallet var kjøkkenhagen både for dyrking og for estetisk nytelse. Det er derfor ingen tilfeldighet hvor de ulike plantene er plassert. I dag dyrkes alle grønnsaker og urter økologisk på Jonsered.

Den engelske rosehagen: Her finner du ti grupper med velduftende buskroser, samt stauderabatter og velstelte trær som gir skygge.

Utstillingshagen: Dette er den delen av hagen som forandrer seg fra år til år. Årets utstillingshage er laget av den engelske hageforfatteren og fotografen Susie White.

Arbeidstrening

I tillegg til å være en vakker besøkshage, gir Jonsereds Trädgårdar også arbeidstrening til mennesker som av ulike grunner har falt utenfor arbeidslivet. Det er de som gjør det daglige arbeidet i hagen, ledet av «trädgårdsmästare» (gartner) Peter Svensson.

På denne nettsiden kan du lese mer om Jonsereds Trädgårdar.

Spirea besøkte Jonsereds Trädgårdar i forbindelse med en pressetur der reise og opphold i Gøteborg ble betalt av Visit Sweden.

Innlegget Dette er Sveriges mest inspirerende park dukket først opp på Spirea.no.

På 1700-tallet var hage kun for de rike, og det var om å gjøre å vise hvor mye penger man hadde. På Gunnebo Slott finnes et av Europas best bevarte hageanlegg fra den tiden.

John Hall var en av Sveriges rikeste kjøpmenn, og i 1778 kjøpte han Gunnebo for å bygge seg et sommerhus. Han hyret inn arkitekten Carl Wilhelm Carlberg, som tegnet både huset og hageanlegget.

Parken består av tre deler:

Den formelle hagen: Her finner du blant annet formklipte trær og busker, gedigne krukker med eksotiske vekster, lindetunnel, hagedam med fontene og et orangeri med citrustrær. Arkitektens tanke var at hagen skulle fungere som en forlengelse av huset, og virkelig forsterke inntrykket av rikdom og stas.

Landskapsparken: I den engelsk-inspirerte landskapsparken er naturen forbilde, og denne delen av hagen fungerer som en overgang mellom parkanlegget og kulturlandskapet rundt.

Kjøkkenhagen: Rike folk hadde mange mennesker i kosten, og en kjøkkenhage var derfor en dyd av nødvendighet. På 1700-tallet ble det dyrket blant annet asparges, pærer, rabarbra, krydder og snittblomster. I dag dyrkes gamle svenske sorter grønnsaker, frukt og bær, alt økologisk. Avlingen blir høstet og servert i restauranten på området.

Bygger orangeri

Toppen av luksus for fintfolk på 1700- og 1800-talllet var å ha et orangeri. Det å få tak i en appelsin eller en ananas var nemlig svært sjelden. På Gunnebo klarte de å dyrke frem både sitroner og ananas som de serverte sine svært imponerte gjester.

På grunn av klimaet her i Norden kan den slags eksotiske planter ikke overvintre utendørs, og det ble derfor bygget et orangeri. Dette skulle være et lyst men ganske kaldt hus som var egnet til vinterlagring av blant annet citrusplanter.

Det er altså ikke et drivhus, men et hus for vinterlagring. Kakkelovner ble brukt for å varme opp slik at det ikke ble frost inne i huset. Om sommeren ble plantene flyttet ut for å være en del av parkanlegget.

Orangeriet blir for tiden rekonstruert etter originale tegninger fra arkitekt Carlberg.

Fra storhet til konkurs

Kjøpmann John Hall døde i 1802, og hans sønn John Hall den yngre hadde på ingen måte arvet sin fars forretningstalent. Han gikk konkurs allerede i 1807, og døde hjemløs og fattig i 1830. I 1832 ble Gunnebo solgt på auksjon. Frem til 1949 hadde slottet ulike private eiere, til Mølndals kommune overtok eiendommen og åpnet det for allmennheten i 1952.

Jobben med å restaurere eiendommen pågår stadig. Det som er interessant med Gunnebo er at det i stor grad er brukt såkalt imitasjonsarkitektur. For eksempel er hovedbygningen bygget i tre, men når de høvlede bordene er malt kan det på avstand se ut som et sandsteinsslott. Murene er også av tre, men malt hvite for å minne om italiensk marmor.

– Man brukte lokale materialer som granitt og tre, som jobbet mye med for å få til å ligne på noe annet, forklarer sjefsgartner Joakim Seiler, som var vår guide på Gunnebo.

Gunnebo Slott och Trädgårdar har åpent for publikum hver dag, og det er gratis inngang til hageanlegget.

Spirea besøkte Gunnebo i forbindelse med en pressetur der reise og opphold i Gøteborg ble betalt av Visit Sweden.

Innlegget Opplev 1700-tallet på Gunnebo Slott dukket først opp på Spirea.no.

Gøteborg er Sveriges nest største by, men med massevis av grønne lunger. Har du sansen for urbant turliv, bør du legge ferien dit i sommer.

I midten av juni besøkte vi i Spirea Gøteborg i tre dager. Vi ble svært overrasket og imponert over de mange flotte parkanleggene som finnes i og utenfor byen. De fleste av dem holder åpent året rundt og har gratis inngang.

Gøteborg ønsker å markere seg som Nordens fremste hagedestinasjon, og arrangerte i 2016 grønt år gjennom prosjektet «Gothenburg Green World». De fleste hageturister i byen er svensker, men det kommer også mange nordmenn som vil se noe mer av Gøteborg enn fornøyelsesparken Liseberg.

Her er noen av parkanleggene som er verdt et besøk:

Botaniska

Gøteborg har en av Europas fineste botaniske hager, med over 16.000 ulike planter fra hele verden samlet i et unikt miljø. Det gedigne woodland-området, klippehagen og staudehagen er verdt å få med seg.

Les mer

Trädgårdsforeningen

En av Europas best bevarte 1800-tallshager, med blant annet et gedigent palmehus inspirert av Chrystal Palace. Paradis for roseglade, massevis av stauder, og sesongutstilling om kaktus og sukkulenter.

Les mer

Jonsereds Trädgårdar

En kort togtur fra Gøteborg sentrum finner du hagen som i 2015 ble kåret til Sveriges mest inspirerende hage. Flott herregårdshage gjenskapt etter 1800-tallets idealer med formell hage, rosehage og økologisk kjøkkenhage.

Les mer

Gunnebo Slott

En 1700-tallshage hører til sjeldenhetene, og på Gunnebo i Mølndal utenfor Gøteborg finner du dette. Den formelle hagen er virkelig formell, og slottet restaureres etter antikvariske prinsipper tilbake til slik det så ut da det ble bygget av den styrtrike kjøpmannen John Hall fra 1778 og utover.

Les mer

Fakta om Gøteborg:

Innbyggere: 650.000 i byen, nesten en million i Gøteborg-regionen.
Historie: Grunnlagt av kong Gustav II Adolf i 1621.
Attraksjoner: Fornøyelsesparken Liseberg, idrettsbanene Ullevi (nye og gamle) og Scandivanium, vitenskapssenteret Universeum, kanalen med elvebåten «Paddan».

Spirea besøkte Gøteborg på en pressetur der reise og opphold ble betalt av Visit Sweden.

Innlegget Gøteborg – den grønne storbyen dukket først opp på Spirea.no.

Gratulerer Heidi Hovde Mayrhofer – du er vinner av en robotgressklipper fra Robomow.

Spirea.no testet for en stund siden den nye robotgressklipperen Robomow RX20 Pro, som er spesielt beregnet på små plener.

Les mer om testen her.

Etter at testen var ferdig, arrangerte vi en konkurranse der premien var robotgressklipperen som ble brukt i testen.

Vi fikk inn godt over 100 konkurransebidrag. De fleste hadde svært gode begrunnelser for hvorfor akkurat de skulle vinne Robomow-klipperen.

Det er mange årsaker til at våre lesere ønsker seg robotgressklipper: Noen har dårlig helse, noen har en travel hverdag med små barn, og noen synes bare det er kjedelig å klippe plen.

Siden det var så mange gode historier, valgte vi rett og slett å trekke vinneren – enkelt og rettferdig.

Og vinneren ble altså Heidi Hovde Mayrhofer fra Åmot i Buskerud, som ønsker seg robotgressklipper for å få mer tid til annet hagearbeid. Gratulerer, premien blir tilsendt.

Premien er gitt av Vanning.no.

Innlegget Heidi vant robotgressklipper! dukket først opp på Spirea.no.

For at plantene skal trives trenger de næring, og det beste er å gjødsle jorda de skal vokse i. Vi bruker kugjødselkompost hver gang vi planter nye planter.

Kugjødselkompost er som navnet tilsier kompostert kugjødsel, som er blandet med torv. Det lukter absolutt ikke kumøkk, og både ser ut og føles som deilig, brun jord.

Startpakke ved nyplanting

Vår erfaring er at kugjødselkompost rett og slett er gull for plantene. Når vi planter nye busker, trær eller stauder, blander vi alltid inn litt kugjødselkompost i jorda, slik at plantene får med seg en skikkelig startpakke når de skal etablere på plantestedet.

Det er også lurt å legge litt kugjødselkompost på toppen av jorda, for eksempel i rosebedet hver vår.

Smart i krukker

Dyrker du tomatplanter eller andre grønnsaker i krukker er det også veldig lurt å blande inn litt kugjødselkompost. Bruker du sekkejord anbefales det å bruke 1 sekk kugjødselkompost til 3 sekker plantejord.

Noen har også god erfaring med å dyrke tomatplanter rett i sekken med kugjødselkompost. Det har vi ikke prøvd, men for næringskrevende planter er det sikkert smart.

Fordelen med å gjødsle med kugjødselkompost er at den fungerer som jordforbedring.I komposteringsprosessen frigjøres næringsstoffer som plantene trenger, som de kan ta til seg fra jorda.

Egen kompost

Har du varmkompostbinge der du komposterer matavfall, kan du naturligvis bruke denne komposten til jordforbedring. På grunn av litt grovere struktur enn kugjødselkomposten, pleier vi som oftest å grave denne komposten ned i bedet.

I denne artikkelen har vi skrevet om hvordan du kommer i gang med varmkompostering.

Innlegget Kugjødselkompost – gull for plantene dukket først opp på Spirea.no.

Av ulike grunner kan det være behov for å flytte på plantene i hagen. Det går bra, men husk stor rotklump og mye vann!

En gartner vil nok si at det beste tidspunktet å flytte planter på, er høst eller vår. Det stemmer, da det er lettere å flytte plantene når de ikke er i vekst.

Men; det er ikke alltid det passer å vente til høsten med å flytte på plantene. Du vil ha bedet ferdig NÅ!

Vanne, vanne, vanne

Det å flytte stauder går som regel bra uansett når på året du gjør det, er vår erfaring. Pass på å grav ut en stor rotklump, og vann godt ved planting og den første tiden etterpå. Vann selv om det regner, det er sjelden nok selv om det kommer en skur i ny og ne.

Skal du flytte en større busk eller et tre, bør du i de fleste tilfeller få hjelp av en gravemaskin.

Ingen liker å bli rykket opp med rota, så det er viktig å gi plantene litt ekstra omsorg. Bland gjerne inn litt kugjødselkompost i jorda på det nye voksestedet.

Kan du velge, ta også heller jobben med å flytte plantene på en gråværsdag enn en dag da sola steker.

Klipp hvis planten blir slapp

Klarer du ikke å få med stor nok rotklump, er det lurt å klippe ned deler av planten, slik at røttene ikke har så mye grønt å levere vann til. I prinsippet skal planten være like stor under som over jorda.

Hvis du ser at planten begynner å henge med bladene – frem med saksa.

Innlegget Flytting av planter – kan jeg gjøre det nå? dukket først opp på Spirea.no.

Skal du på ferie snart, og har ingen til å passe tomatplantene? Vi tester en ny type selvvanningspotter som både ser flotte ut og kan brukes utendørs.

Selvvanningspotter var skikkelig trendy til store inneplanter på 1980-tallet, men de så ikke alltid så lekre ut. Men utrolig praktisk å slippe å vanne så ofte!

Spirea fikk i år et sett med store selvvanningspotter fra Krifon – som har perfekt størrelse til å bruke til tomatplantene våre. De ser også flotte ut og kan uten problem brukes utendørs selv om det regner. Overskuddsvann vil renne ut så lenge du har fjernet en kork i bunn.

Ferievanning

Nå er det som kjent ganske sjelden at det er sol hele sommeren i Norge, men du kan være sikker på at dette skjer akkurat når du er bortreist… En stor tomatplante trekker mye vann, og er du borte i en uke eller mer, bør du sørge for en form for ferievanning.

Vi har tidligere brukt dryppvanningssystem med timer, som vi har stilt inn til å vanne litt hver dag. Dette er vel og bra hvis sola skinner, men dersom det regner mye kan plantene få vel mye vann.

Med selvvanningspotter kan plantene ta det vannet de trenger. Det er også en fordel for plantene med undervanning, da det er røttene og ikke selve planten som skal vannes.

NB: Husk også gjødsling – er du bortreist kan du med fordel bruke langtidsvirkende pellets-gjødsel som du legger oppå jorda.

Liker å komme ut

Vi pleier alltid å ha en god del tomatplanter på terrassen. Vi starter med å så innendørs i mars, og pleier og stuller med plantene helt til det er på tide å plante dem ut i slutten av mai. På grunn av sein og kald vår i år, kom ikke plantene ut før i juni!

Som oftest ser plantene litt spinkle ut mens de står inne – det er nemlig aldri nok lys. Men når de bare kommer seg ut, blir de fort flotte og mørkegrønne. Vi har de siste par årene plantet i jord fra hagen, i blanding med kugjødselkompost.

Som sagt er «årets tomatnyhet» at vi har plantet alle «barna» i selvvanningspotter. Pottene vi har brukt er av merket Lechuza, og hver potte er 20 liter. Produktnavnet er Classico Color 43. Siden vi i år kun har sådd sorter som skal holde seg lave (busktomater), har vi plantet 2 tomatplanter i hver potte.

Vi har også en kasse med 3 deler – hver del rommer 10 liter jord – her står det én plante i hver. Produktnavnet på denne er Trio Cottage 30. Til denne kassen følger det med et eget klatrestativ, noe som er perfekt siden tomatplanter som regel må støttes opp.

Vannmagasin i bunn

Selvvanningspottene fra Lechuza var enkle å montere, det tok ikke mange minuttene for hver potte. Pottene har et vannmagasin i bunn som du fyller opp gjennom et hull på toppen. Det er en flottør som viser hvor mye vann som er igjen i magasinet. Når nivået er på minimum, er det på tide å vanne.

Før du fyller på jord, skal det også legges et lag med en spesiell type sand som følger med pottene, for at røttene lettere skal trekke til seg vannet.

De første 4 ukene anbefales det at du vanner gjennom jorda, da røttene ikke er utviklet nok til å klare å få tak i vannet som ligger i bunn.

Egne løsninger

Mange tomatdyrkere bruker murerbøtter som de lager hull i, og noen lager sine egne selvvanningssystemer. Ikke noe galt om det, men slike løsninger passer som regel bedre i drivhuset enn på uteplassen. Vil du pynte opp med blomster og puter, passer det dårlig med en plastbøtte fra Biltema…

Spirea.no har fått sponset selvvanningspottene som er omtalt i artikkelen av Krifon.

Innlegget Redd tomatplantene med selvvanningspotter dukket først opp på Spirea.no.

Vi har hatt en klatrehortensia i fem år, men den har aldri blomstret før. Men i år kom den endelig med to små blomster!

Klatrehortensia er en fantastisk klatreplante som står i full blomst nå i juni-juli. For fem år siden plantet vi vårt eksemplar under et furutre som vi håpet at den ville klatre opp i. Og det gjorde den, men hvor ble det av blomstene?

To, små blomster!

Den som venter på noe godt, venter imidlertid ikke forgjeves. I år har vår klatrehortensia endelig begynt å blomstre – men dessverre bare med to små blomster. To blomster er bedre enn ingen blomster! Neste år kommer det sikkert flere.

Ellers ser det ut til at planten trives godt under furutreet, og med tiden kommer den nok til å bre seg nedover hele skråningen.

En fordel med klatrehortensia er at den ikke trenger støtte for å klatre. Den kan klatre på en mur, et gjerde eller oppetter en vegg. Den kan klatre både opp og ned, og er sånn sett veldig fleksibel. Planter du den et sted der den ikke kan klatre, vil klatrehortensia bli en cirka to meter høy busk.

Som andre hortensia vil den ikke ha kalk i jorda, men ellers går det bra med vanlig hagejord.

Hardfør hortensia

Klatrehortensia gir mest blomstring hvis den står i full sol, men den tåler også noe skygge. Den er også hardfør til H6, og kan med andre ord klare seg i det meste av Norge.

Som nevnt tar det litt tid før planten etablerer seg og begynner å blomstre, men når den først er i gang vil du ha glede av den i mange år.

Innlegget Hurra, endelig blomster klatrehortensia! dukket først opp på Spirea.no.

Vi bor i en steinhage, og selvfølgelig må vi ha et steinbed! Nå har hagens minst vellykkede bed blitt det flotteste!

Etter utallige forsøk på å få bedet i skråningen til å fungere, ga vi til slutt opp og startet helt på nytt. Vi gravde opp de plantene som sto der, fjernet jord og gresstorv, og anla et kjempeflott steinbed.

Er det det noe vi har hatt nok av i hagen det siste året, er det stein! Hele tomta ligger på steingrunn, med grunnfjellet oppe i dagen flere steder. Hvorfor ikke utnytte dette til å lage et steinbed?

Trives der det er tørt

Steinbedsplanter er planter som trives best på litt tørre, skrinne steder. Med andre ord må det være god drenering slik at røttene ikke blir stående i vann. De er som regel tidligblomstrende, lave sorter som ikke klarer seg så godt i konkurranse med ugress og kraftigere stauder.

Det er derfor viktig å sørge for at jorda i steinbedet er fri for ugressrøtter. Vi blandet også inn litt sand for å få enda bedre drenering. Ikke bruk for fet jord, da vil det kommer gress og brennesle med en gang.

Det er flere måter å lage et steinbed på. Du kan bygge opp et bed med steiner i en skråning hvis du ikke har en «ferdig» fjellskrent».

Plante i sprekker

Vi har valgt å benytte naturlige sprekker og fordypninger i steinen, som vi har fylt opp med blanding av jord og sand. Der har vi plantet blant annet sedum, atlaskrage, nellik, takløk og sildre. Dette er alle planter som trives i steinbed.

Siden vi hadde en del store steiner, og jord, til overs, lagde vi også et skyggebed ved siden av selve steinbedet. Her fant vi plass til to sjøgrønne Hosta som tidligere hadde stått i et bed der de ikke kom så godt til sin rett, samt tre Astilbe.

I tillegg til plantene har vi brukt små og store steiner som dekorelementer, og vi er svært fornøyde med resultatet.

Innlegget Fra kaosbed til flott steinbed! dukket først opp på Spirea.no.

Dropper du å vaske huset før du skal male, risikerer du at malingen flasser av etter kort tid. Men ikke bruk høyttrykksspyleren til fasadevask!

Vi skal male huset i sommer. Siden det er minst 10 år siden sist gang huset ble malt utvendig av en tidligere eier, er det på tide å svinge penselen igjen.

De som har greie på både maling og hus, anbefaler at huset vaskes en gang i året. Det har ikke vi gjort, så det må derfor til en grundig vask før vi kan sette i gang med å male.

Det å vaske huset er ikke så mye jobb som du kanskje tror. Men som med alt annet er det viktig at du gjør godt grunnarbeid – da kan du gjøre som i reklamen og vente 12 år til neste gang du trenger å male huset.

Bruk spesialvaskemiddel

Det viktigste er at du bruker et godt vaskemiddel beregnet på utvendig husvask. Det finnes ulike kjerringråd om å bruke Zalo, rødsprit eller salmiakk til å vaske fasaden, men dette vil gi et dårligere resultat enn om du bruker spesialvaskemidler.

Vi har et samarbeid med den norske malingsprodusenten Gjøco, og de anbefaler at du bruker deres produkt Kraftvask når du skal rengjøre panelet på huset.

Kraftvask er et meget kraftig vaskemiddel som blandes ut med vann, 1 til 30. OBS: Pass på å ikke søle ufortynnet middel på underlaget – da blir det stygge merker.

Spesialvaskemidler inneholder blant annet soppdrepende midler og fjerner grønske, skitt og alger fra fasaden. Det er mye skitt og lort som fester seg på veggene. De veggene som oftest ligger på skyggesiden er mest utsatt for svertesopp – dette ser du ved at det er svarte prikker utenpå den gamle malingen.

Enklest med sprøyte

Det er flere måter å påføre Kraftvask på veggen. Du kan bruker en pensel, en svamp eller en sprøyte. Vi valgte å bruke en 5 liters sprøyte med en lang «pistol», den gjør at du enkelt kommer til og får tatt på Kraftvask på et stort areal uten at du trenger å flytte på stigen/gardintrappen.

OBS: Bruk hansker og gjerne også munnbind og beskyttelsesbriller når du påfører Kraftvask. Selv i uttrynnet form kan middelet være etsende og du bør ikke få det på huden.

Kraftvask er som nevnt et veldig sterkt vaskemiddel, og skal kun virke i 2 til 5 minutter før du skyller av middelet.

Påfør vaskemiddelet på ett og ett felt om gangen. Hvis du påfører middelet med sprøyte, kan du med fordel bruke en oppvaskbørste eller lignende for å gni middelet utover veggen enda bedre.

OBS: Kraftvask kan virke etsende på glass, og korrodere på metall. Spyl av vinduer, beslag etc. med en gang. Unngå også å få middelet på planter, hvis dette skjer spyl av med en gang.

Spyl med hageslange

Etter at Kraftvask har fått virke noen minutter, kan du spyle det vekk med en vanlig hageslange, helst med et munnstykke som kan skifte mellom dusj og stråle.

Start nedenfra og jobb deg oppover, gjenta ved å spyle ovenfra og nedover. Ser du at det er partier der det sitter fast gjenstridig møkk, bruk børsten til å skrubbe det løst.

Det er viktig at du spyler godt av veggen slik at det ikke sitter igjen noe vaskemiddel.

Malingen sitter bedre

Fordelen med å bruke et spesielt vaskemiddel beregnet for husvask, er at dette både fjerner fett og urenheter fra overflaten, samt at det matter ned fasaden slik at malingen får bedre heft.

Kraftvask inneholder lut og skal derfor kun brukes på vegger som skal males eller beises. Skal du ta den årlige husvasken, finnes andre vaskemidler som passer bedre, for eksempel Gjøco Husvask.

Ikke høyttrykksspyler

Noen bruker høyttrykksspyleren til å rengjøre huset, men dette er ikke så lurt. Har du for høyt trykk på strålen kan nemlig vann trenge inn bak bordkledningen og i verste fall kan det komme fukt inn i isolasjonen.

Velger du å bruke høyttrykksspyleren til husvasken, bør du i hvert fall skru ned trykket og bruke den meget forsiktig.

Mal på tørre vegger

Etter at du har vasket huset godt og grundig, kan du skrape bort eventuelle løse malingsflak. Spesielt på vinduskarmer kan det ofte være litt avflasset maling.

Når du har både vasket, skrubbet og skrapet veggene, er det klart for å begynne å male. Er det varmt og fint sommervær, holder det å la veggene tørke et døgn fra du vasker til du begynner å male.

Ved lavere temperatur eller hvis det har vært regnvær, bør du vente 3-4 dager. Desto tørrere veggen er, desto bedre blir resultatet. Begynner du å male på fuktig treverk, vil du stenge fukten inne i veggen og i verste fall få råte.

Uansett bør du helst male huset om sommeren, mellom mai og september. Perfekt malevær er når det er overskyet men varmt vær. Hvis sola skinner den dagen du skal male, kan du starte med en vegg som ligger i skyggen. Du bør ikke male midt i solsteiken.

Følg med videre på Spirea hvis du er interessert i å lære mer om hvordan du skal male huset utvendig.

Spirea.no har fått sponset maling og maleutstyr av den norske produsenten Gjøco.

Innlegget Derfor skal du vaske huset grundig før du maler dukket først opp på Spirea.no.

Bor du i trehus må du male huset utvendig cirka hvert 10. år. Det er heldigvis ikke så vanskelig som det høres ut – og du gjør jobben selv på et par helger.

Mange velger å leie inn profesjonelle malere til å male huset utvendig. Det er naturligvis det mest behagelige, og sikkert også det som gir det beste resultatet, men det koster mye penger. Avhengig av hvor stort huset ditt er, koster det vanligvis mellom 50.000 og 100.000 for å få malt en enebolig utvendig.

Er du noenlunde praktisk anlagt, rekker du fint å male huset på et par helger. Får du hjelp av venner eller familie, går det enda raskere. Da kan du heller tenke på andre morsomme ting du kan bruke 100.000 kroner på.

Vi i Spirea har fått sponset maling av den norske malingsprodusenten Gjøco – og er godt i gang med å male huset vårt nå i sommer. Det var faktisk enklere enn vi trodde.

Les også: Derfor skal du vaske huset grundig før du maler

Godt malevær

Utvendig husmaling krever at det er tørt sommervær. I Norge anbefales det at du kun maler i perioden mai til september, og det bør være en nattetemperatur på minst 10 grader.

Det beste maleværet er 20 grader og overskyet. Du bør nemlig ikke male på en vegg der sola skinner – da kan malingen boble seg opp eller begynne å renne.

Tips: Er det sol den dagen du skal male, begynn på en vegg i skyggen. Fortsett å male medsols etter som sola flytter seg.

Begynner det å regne, må du avslutte malingen med en gang, så fremt det området du maler ikke befinner seg under tak. Vent til det har tørket opp igjen før du maler videre.

Hvilken farge?

Skal du velge det samme som naboen, eller noe som skiller seg ut? Tenk deg godt om før du velger hvilken farge du skal ha på huset. Se deg litt rundt på husene i nabolaget og fargene i naturen.

Trenden tilsier at stadig flere norske hus blir malt grå – noe fargeeksperter synes er kjedelig. Til vårt hus har vi valgt en lys grønnlig farge med fargekode 0092 Herregård. Dette er den samme fargen som vår nærmeste nabo, og siden vi bor i en kjedet enebolig synes vi det ser best ut om alle husene i rekka har samme farge.

De fleste steder kan du bestemme selv hvilken farge du vil ha på huset ditt. Heldigvis, vil vi si. For det er jo kjedelig hvis alle hus er like.

Tips: Maler du huset i samme farge som du har fra før, kan du male en vegg hvert år – og malejobben blir mer overkommelig. Start med den veggen som har mest behov for ny maling, og jobb deg videre. Husk at du må male to strøk samme år.

Husk maskering

Det er veldig kjedelig og tidkrevende å teipe maskeringstape på vinduer, dører og andre detaljer, men det er også viktig. Selv om du tror du ikke kommer til å søle: Jo, det gjør du.

Dekk også terrasse, heller og annet underlag med plast eller papp slik at det ikke blir kommer malingssøl på bakken.

Skulle du likevel søle (det vil skje), finnes det malingsfjerner du kan bruke for å fjerne flekkene etterpå.

Vannbasert maling kan vaskes bort med en klut med såpevann. Det beste er å tørke vekk med en gang du har sølt. Men malingen tørker veldig raskt, så da må du være kjapp.

Pensel eller rull?

Det går raskere å få ut malingen med rull enn pensel, men vi har likevel valgt å bruke pensel. Vi bruker en bred fasadepensel i god kvalitet, samt en litt mindre pensel til steder det er vanskelig å komme til.

Hvis du bruker rull, anbefaler male-eksperter at du går over med pensel etterpå.

Bruk forlengerskaft

Alle som har erfaring med å male hus, vet at det å stå på toppen av en stige og male kan være ganske skummelt. Det er derfor lurt å bruke et forlengerskaft som gir deg bedre rekkevidde. Desto mer areal du klarer å male fra bakkeplan, desto mindre trenger du å klatre i stigen.

Vi har en vegg som er veldig høy, og var lenge i tvil om denne rett og slett ville la seg gjøre å male uten å leie stillas. Men ved hjelp av en fire meter lang stang fikk vi malt hele veggen – to ganger.

Alltid to strøk

Selv om resultatet kan se greit ut etter kun ett strøk, skal du alltid male to strøk når du maler huset utvendig. Årsaken til dette er at malingen vil slites vekk etter en stund. Maler du kun ett strøk, vil du måtte male på nytt igjen etter kort tid.

Maler du derimot med to strøk, og bruker så mye maling som det står anbefalt på spannet at du skal bruke, vil malingen holde i 8-12 år.

Vi maler huset med Herregård Maximal fra Gjøco – denne garanterer produsenten at skal beskytte treverket i 12 år.

Spirea.no har fått sponset maling og maleutstyr av den norske produsenten Gjøco.

Innlegget Mal huset selv på et par helger dukket først opp på Spirea.no.

Tar du først jobben med å male huset, er det viktig at du velger en maling som holder i mange år.

Bor du i hus med utvendig panel i tre, må du regne med å male huset sånn cirka en gang hvert tiende år. Vi har bodd i huset vårt i seks år nå, og har aldri malt. Ut fra hva våre naboer forteller, er det trolig minst ti år siden sist huset vårt ble malt utvendig. Utseendemessig er det også på tide å male – det ser ikke så fresht ut lenger.

Hvilken maling skal du velge?

Som mange andre har vi liten peiling på maling. Vi kontaktet derfor den norske malingsprodusenten Gjøco AS som siden 1940 har produsert maling i Torvikbukt på Nordmøre. De ville gjerne sponse oss med maling og maleverktøy, mot at vi skriver om vårt male hus-prosjekt på Spirea.

Det finnes mange ulike typer maling, beis og dekkbeis til utendørs maling av trehus. For vårt hus, som ligger slik til at det er lite sol store deler av året, og dermed utsatt for sopp og alger, anbefaler Gjøco å bruke en maling som heter Herregård Maximal.

Denne malingen ble forøvrig en av få som fikk godkjent da det svenske forsikringsselskapet Folksam testet norske og svenske utendørsmalinger. Flere av malingene ble utsatt for svertesopp allerede etter to år.

Herregård Maximal er en emulsjonsmaling basert på ren akryl og vanntynnbar alkyd. Den inneholder dessuten midler som forebygger mot svertesopp. Maximal er vanntynnbar, slik at du slipper å sette penslene i white spirit og det er lettvint å ta vekk eventuelle flekker hvis du søler. Malingen tørker på et par timer, så hvis du er effektiv rekker du kanskje to strøk på én dag.

Gjør du godt grunnarbeid – det vil si at du vasker fasaden grundig og skraper vekk eventuelle løse malingsflak – garanterer Gjøco at Herregård Maximal beskytter huset ditt i 12 år. Det er ganske lenge…

Maling til vinduskarmer

Maling av dør- og vinduskarmer er noe skikkelig pirkearbeid, men det er viktig å være nøye. Bruk god tid på å maskere med tape før du begynner å male – da blir resultatet best.

Det er også lurt å bruke en malingstype spesielt beregnet på høvlede overflater på nettopp dører og vinduer. Herregård Dør og Vindu fra Gjøco er et godt produkt for vinduskarmer, gjerder, hagemøbler, etc.

Olje eller vannbasert?

Tidligere var det mest vanlig å bruke oljemaling til utvendig maling av hus. Det er fordeler både med vannbasert maling, og oljebasert maling.

Hvis du som oss ikke vet hva slags type maling som er brukt før, er vannbasert maling det tryggeste valget. Mange typer vannbasert maling kan nemlig uten problem brukes selv om det er malt med oljemaling før. Motsatt; oljemaling på vannbasert maling, fungerer ikke så bra.

Vannbasert maling er enklere å jobbe med, lettere å tørke bort hvis du søler, gir lettere rengjøring av pensler og ofte lengre holdbarhet enn oljebasert maling. Den er også regnet som den mest miljøvennlige malingen.

Oljebasert maling er best å bruke på veldig slitt eller skadet tre, for eksempel vinduskarmer som ikke er blitt vedlikeholdt. Du er heller ikke så avhengig av godt og tørt vær – slik at du kan forlenge malesesongen.

Velg kvalitet

Uansett hvilken maling eller produsent du velger – forsikre deg om at du velger en maling av god kvalitet. Akkurat når det gjelder å beskytte huset er det dumt å spare noen kroner på å velge en maling av dårligere kvalitet. Er du i tvil – spør fagfolk om råd. Det er ikke sikkert du får så god hjelp i alle byggvarebutikker, så oppsøk gjerne en spesialbutikk for maling, eller spør en profesjonell maler hva han bruker.

Spirea.no har fått sponset maling og maleutstyr av den norske produsenten Gjøco.

Innlegget På tide å male huset – velg riktig maling dukket først opp på Spirea.no.

Vi maler huset i sommer, og det går stadig fremover. Som du kan se på dronebildene er nesten hele huset nymalt nå – mangler bare å male dører og vinduer.

Det tar sin tid å male en enebolig utvendig, men heldigvis har værgudene vist seg fra sin mest male-vennlige side i det siste. Oppholdsvær og rundt 20 grader er nemlig det perfekte maleværet. Helst skal det være overskyet også, men i Norge kan du ikke vente til alt er perfekt, SÅ mange dager uten regn har vi ikke. Derfor har vi malt på skyggesiden når sola har vært fremme de siste dagene.

Vi har vår egen drone, og Tore sendte den opp for å kunne studere hele maleprosjektet fra lufta. Det begynner å se veldig bra ut!

Vi er veldig fornøyde med både fargen og malingen vi har fått sponset av den norske malingsprodusenten Gjøco.

Fargen heter 0092 Herregård, malingstypen heter Herregård Maximal. Dette er en vannbasert maling som er spesielt god mot svertesopp, og produsenten garanterer at den beskytter treverket i 12 år. Det er lenge!

Innlegget Maling av huset – sett fra lufta dukket først opp på Spirea.no.

Neida, det blir ikke noe fartsbot, selv om lundefuglene ved hjelp av 400 vingeslag i minuttet klarer å oppnå en toppfart på 85 km/t. De klarer også å dykke ned til 30 meter uten dykkermaske.

Spirea har vært på en liten roadtrip gjennom Norge i sommer, og nå har vi «landet» på den lille øya Lovund på Helgelandskysten. Her bor det 473 mennesker (pr 1. januar 2016) som lever av enten laks eller turister eller begge deler.

Koloni av lundefugler

I tillegg til alle de driftige folkene, og turistene, har Lovund sommerbesøk av cirka 60.000 flygende gjester. På Lovund holder nemlig en av Norges største kolonier av lundefugl til. Det er ikke så lett å telle dem, men det antas at det er cirka 30.000 par som kommer inn for å hekke.

Lundefuglene er egentlig «sjøfolk», de trives best uten fast grunn under føttene. Men også de må inn til land for å stifte familie.

Lundkommardagen

Klokka 18.00 den 14. april hvert år kommer lundefuglene inn fra havet og lander i lundeura på Lovund. Det hender det kommer noen dagen før eller etter, men de fleste kommer altså den 14. april. Det er det samme i Finnmark og på Færøyene også.

Her i lundeura finner de seg en egnet hule mellom steinene der de lager rede og legger sitt ene egg rundt den 10. mai. Det er selvfølgelig likestilling i familien Lunde, så begge foreldrene bytter på å ruge ut egget i 40-45 dager.

Etter det har foreldrene sitt svare strev med å fôre opp ungen slik at den blir flygedyktig. Det tar vanligvis 5-7 uker, litt avhengig av hvor mye mat de får å spise. Ungene er heller ikke svømmedyktige før de forlater redet, hvis de faller i sjøen vil de drukne.

Fisk på menyen

Lurer du på hva lundefuglen spiser? Fisk. Helst sild, morgen, middag og kveld, så ofte og så mye som mulig. Foreldrene må ofte fly langt for å finne mat til skrikerungen, vanligvis innenfor en radius på 10 km.

Lundene får tak i maten ved å dykke 30 meter ned, uten dykkermaske, til de finner en stim med sild. Det er faktisk blitt registrert dykk helt ned til 68 meter!

Besøk Lovund

Besøker du Lovund kan du se lundefuglene på ganske nært hold hele sesongen frem til de stikker til havs igjen i midten av august. Lundeura ligger en kort gåtur fra Lovund Hotell.

For å komme deg til Lovund kan du enten ta hurtigbåt fra Sandnessjøen eller Bodø, eller ferge fra Stokkvågen, som ligger en times kjøring fra Mo i Rana. Det er ikke noe stort poeng å ha med bilen ut på øya, da det bare er 3 km bilvei.

Foruten å se på lundefuglene, kan du dra på båttur, fiske eller gå til toppen av Lovundfjellet (625 moh). På hotellet er det også en topp restaurant som serverer spennende retter basert på lokale råvarer og nordiske mattradisjoner.

På hotellet kan du forøvrig velge å bo på vanlig hotellrom eller i rorbu helt i sjøkanten.

Innlegget Lundefugl i 85 km/t på Lovund dukket først opp på Spirea.no.

Nå i juli bugner grøftekantene av vakre markblomster – prestekrager, blåklokker, rødkløver, geiterams og mange andre sorter. Kan du ikke få nok av blomsterenger, kan du lage en selv i din egen hage.

Bjørnhilds mor Dagfrid har ganske nylig bygget nytt hus og laget ny hage. I en skråning mot veien har hun laget en kjempefin blomstereng som var på sitt aller peneste da vi var på besøk i midten av juli.

Dagfrid er forøvrig gartner og driver firmaet Fosen Hagedesign, der hun tegner hager og gir råd om beplantning.

Midt-Norsk blomstereng

Det er flere måter å lage en blomstereng på, og det er flere typer blomstereng. Ulike typer engblomster trives på ulike steder, som vi kan se i naturen.

Dagfrid har brukt blomsterengfrø av typen Midt-Norsk Blomsterengfrø for å lage sin eng. Dette er en blanding bestående av 15 ulike sorter viltvoksende blomster som er vanlig i Trøndelag. Frøene selges av firmaet Midt-Norsk Blomsterengfrø.

Disse sortene er med i blandingen:

Blåklokke, prestekrage, ryllik, maria nøkleblom, skog forglemmegei, tirilltunge, vill rødkløver, stormaure, gullris, rødknapp, knoppurt, gulgåseblom, nyseryllik, rød jonsokblom, engsmelle.

I tillegg til blomstene skal det være gress i en blomstereng, gjerne ulike typer svingel.

En blomstereng kan anlegges for eksempel i en del av plenen, i en skråning eller et annet område i hagen der du ønsker å ha noe som er lettstelt. Fordelen med blomstereng sammenlignet plen er at underlaget ikke trenger å være så jevnt.

Etter at den skikkelig etablert, er en blomstereng tilnærmet vedlikeholdsfri. Det er imidlertid en del jobb i starten.

Slik anlegger du en blomstereng:

Det området du skal anlegge blomsterenga på, bør være næringsfattig (skrinn), og ha en pH over 5. Det tilsvarer som regel vanlig, dyrket hagejord, mens jord i naturen er sur (har lavere pH).

Hvis det er veldig næringsrik jord der du vil ha blomsterenga, kan du prøve å utarme jorda. Dette gjør du ved å fjerne det øverste matjordlaget, og i stedet blande inn sand.

Du må også fjerne alt flerårig ugress, som brennesle, skvallerkål, høymole, etc. Dette kan du enten gjøre ved å sprøyte med glyfosat (Roundup), eller luke bort ugresset for hånd. En ugresshakke er effektiv. Du kan også frese jordstykket med en jordfreser gjentatte ganger til ugresset har gått dukken. Har du mye ugress, bør du bruke første året på å klargjøre jordstykket, og heller så året etter.

Såing

Blomsterengfrø kan såes fra tidlig om våren, når jorda er egnet, til 15. august. Du må regne med å bruke store mengder frø for å få en fargerik eng, det holder ikke med en liten pose. Midt-Norsk Blomsterengfrø anbefaler at du bruker 5 kilo av deres frøblanding pr mål.

For at det skal være lettere å spre ut frøene jevnt, kan du blande i sand eller sagflis. Da er det lettere å se hvor du har sådd, og du får fordelt det over hele området. Pass på at frøene ikke havner for dypt, og bruk en jernrive til å blande dem forsiktig med jorda.

Luk vekk ugresset

Det første året etter såing er det ikke sikkert blomsterenga blir så imponerende. Det kommer gjerne også opp en del ugress som du må luke bort for hånd. Hvis du ikke luker, risikerer du at ugresset tar overhånd over markblomstene, og du får ugresseng i stedet for blomstereng.

Noen av blomsterengsortene trenger 2-3 år på å etablere seg, mens andre kommer fortere.  Derfor vil noen av sortene dominere i blomsterenga til å begynne med, men dette vil jevne seg ut etter hvert.

Bruk ljå

Om høsten etter enga er avblomstret, bør du slå med ljå. Da lar du høyet ligge på bakken slik at frøene tørker og faller på bakken, og kan så seg selv. Etter en ukes tid kan du fjerne høyet.

Høst frø i nærområdet

Skal du lykkes med blomstereng, har du best sjanse dersom du bruker frø fra planter som vokser i nærområdet, eller i hvert fall i Norge. Kjøp derfor norskproduserte frø, eller du kan sanke selv.

Vent til litt utpå høsten når frøene er blitt brune og tørre. Da kan du sanke dem og lagre dem i en konvolutt eller lignende – ikke bruk plastpose. Frøene kan du oppbevare tørt og kjølig, gjerne mørkt, gjennom vinteren.

Les også:

Lupinene skal vekk fra veikantene

Innlegget Drømmen om en vakker blomstereng dukket først opp på Spirea.no.

Under Trænafestivalen er øygruppa fylt av høy musikk og folkeliv – resten av året er Træna stedet du finner fred og ro, vill natur, velstelte hager og hyggelige mennesker. Og Hawaii!

Helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, ligger Træna, en øygruppe der det har bodd folk i over 9000 år. Til tross for, eller kanskje på grunn av, lang reisevei til fastlandet, bor det fortsatt rundt 450 mennesker på Træna. De fleste bor på Husøy, der kommunesenteret ligger.

Vi besøkte Træna tidligere i sommer for å lage en reportasje til Norsk Hagetidend om de flotte hagene som det finnes mange av på øya. Mer om det kommer senere på Spirea.no.

3000 teltere

De siste årene er Træna blitt kjent for et bredere publikum gjennom Trænafestivalen, som er blitt arrangert hvert år siden 2003 i begynnelsen av juli. Festivalen samler opptil 3000 tilreisende, som alle bor i telt! Det er nemlig svært begrenset med andre overnattingsplasser på øya – de få som finnes er under festivalen forbeholdt artistene som spiller.

Da vi var på Træna var festivalen over, noe lokalbefolkningen både var litt glade og litt triste for. På Husøy, der mesteparten av Trænafestivalen arrangeres, bor det bare 400 mennesker, og de aller fleste må være med å jobbe med å servere mat, rigge og sjaue slik at festivaldeltakerne får en god opplevelse. Og ikke minst rydde opp etterpå, det er litt av en jobb.

Vil du vite mer om Trænafestivalen finner du info på denne nettsiden.

Norges eldste fiskevær

Træna er imidlertid mer enn Trænafestivalen. Øygruppa består av over 1000 øyer, holmer og skjær, men kun noen av dem er bebodd. De fleste innbyggerne bor som sagt på Husøy, men det er også cirka 55 innbyggere i Selvær.

Innbyggerne på Træna lever for det meste av fiske – både havfiske, oppdrett og bearbeiding av fisk. De to hjørnesteinsbedriftene er Pelagia og Modolf Sjøset AS.

Disse to bedriftene kan i høysesongen sysselsette over 100 personer. Ellers er trænværingene kreative og driftige folk som gjerne kombinerer flere yrker for å få seg et levebrød. Under vårt besøk på Træna besøkte vi Jorid, som både er frisør, driver biblioteket og fanger leppefisk til bruk i oppdrettsnæringen.

Den nevnte Trænafestivalen er naturligvis også viktig for øya. Vi hørte for eksempel at Joker-butikken har 70 prosent av årsomsetningen sin i løpet av de få dagene festivalen pågår. Men som fiskersamfunn er trænværingene vant til dette: Hvis de får en stor fangst, må de spare disse inntektene til å bruke resten av året.

Dette bør du se

Den største av øyene på Træna heter Sanna. Her er ligger det karakteristiske fjellet Trænstaven, hvite sandstrender og en gedigen grotte med navnet Kirkehelleren. Forsvaret har dessuten en radarstasjon her, og har laget en tunnel gjennom fjellet hvis du har lyst til å komme deg til topps for å nyte utsikten. På Sanna bor det to menn om vinteren, og 60 om sommeren.

Det er en en egen rutebåt som går mellom de ulike øyene på Træna – nesten som en buss. Men den går ikke så ofte, så utflukter bør planlegges.

Et lite stykke opp for bebyggelsen på Husøy finner du Petter Dass-kapellet, som ble åpnet i 1997 som et minnesmerke etter den store nord-norske dikteren Petter Dass. Dette er utsmykket med 12 tavler malt av kunstneren Karl Erik Harr, med motiver fra Nordlands trompet. Kapellet er ikke vigslet, men er ment som et rom for ettertanke og meditasjon. Mange som besøker kapellet pleier å synge den kjente salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære».

Hvis du er avhengig av storbyens pulserende liv, er ikke Træna stedet å dra, men vil du se natur du ikke finner maken til noe sted, er det stor opplevelse. Det er i praksis aldri sommer på Træna, men er du heldig blir det 15 grader og bare litt vind. Træna ligger på polarsirkelen og kan derfor også by på midnattsol.

Strandkafé á la Hawaii

I Træna sentrum fant vi en Hawaii-inspirert strandkafé med navnet Aloha! Kanskje ikke så mye som minner om Hawaii på Træna, bortsett fra at begge er øyriker, men det er en spesiell historie bak.

En mann som utvandret fra Træna til Hawaii for over hundre år siden, sendte et kamera til sin lillesøster. Hun tok bilder av livet på Træna og sendte til broren hun aldri hadde møtt. Hele historien kan du lese her.

Siden mai 2016 har trænværingen Eirin drevet Aloha Café, som serverer både mat og drikke hele året. Naturligvis mest omsetning under Trænafestivalen.

Reis til Træna

Træna ligger så langt ut i havet som det nesten er mulig å komme i Norge, bokstavelig talt «der ingen kunne tru at nokon kunne bu». Fra Sandnessjøen på fastlandet er det 33 nautiske mil, eller 61 kilometer ut til Træna. Det er derfor ikke et sted du «svipper innom i forbifarten».

For å komme til Træna må du enten ta ferje fra Stokkvågen i Lurøy, eller hurtigbåt fra Sandnessjøen. Begge alternativene tar 2-3 timer hver vei. Reiser du med bil, kan du gjerne la den stå igjen på ferjeleiet – det er ikke mer enn 3 km bilvei så like greit å gå til fots. Eller låne en bil av en trænværing, som vi gjorde.

Det er som regel vanskelig å komme seg til og fra øya på samme dag, derfor bør du ordne overnatting. Hvis du ikke kjenner noen du kan bo hos, kan du bo i rorbu eller på Træna Gjestegård. Eller du kan gjøre som festivaldeltakerne: Ta med teltet!

Innlegget Besøk Træna – ytterst i havgapet dukket først opp på Spirea.no.