Lupiner, gullregn, syrin, rynkerose, rips og kaprifol har én ting til felles: De står på svartelisten over fremmede arter som er uønsket i Norge.

Vi får ganske ofte spørsmål fra leserne om ulike arter som er svartelistet, for eksempel lupiner og syrin.

«Svartelisten» det her er snakk om er publikasjonen «Fremmede arter i Norge – med Norsk svarteliste 2012».

Svartelisten omfatter per i dag 135 planter. Av disse er 17 arter forbudte, og blir derfor ikke solgt lenger. 

Hvorfor står de på listen?

Det er flere årsaker til at en plante havner på svartelisten. Noen sprer seg veldig lett med frø, som for eksempel hagelupinene som Statens vegvesen synes det var en god idé å så i vegkantene for noen år siden.

Eller gullregn, som vi har i vårt nærmiljø. En eller annen gang synes noen det var en god idé å plante gullregn, og nå kommer det opp gullregner overalt i hele nabolaget og skogen rundt her.

Andre planter sprer seg med rotskudd, og det gjelder for eksempel rynkerose (Rosa rugosa) eller ungarsk syrin.

Og til slutt er det noen planter som er uønsket fordi de sprer plantesykdommer.

Noen synes ikke gjør så mye om hageplanter sprer seg i naturen, fordi for eksempel lupiner  er penere enn brennesle. Men akkurat som vi ikke vil ha ugress i hagen, vil vi heller ikke ha hageplanter i naturen. 

Et viktig formål med svartelisten er å unngå at hageplantene fortrenger rødlistede arter, altså sjeldne planter i naturen som vi gjerne vil beholde.

Hvordan unngå spredning

Selv om en plante du har i hagen står på svartelisten, er det ingen grunn til panikk. De aller fleste planter lar seg fint kontrollere så fremt du gjør de nødvendige tiltak.

Ta for eksempel mynte: En deilig krydderurt, men planter du den ut i et bed, vil du i løpet av kort tid ha mynte i hele bedet. Planter du i stedet mynte i en krukke, vil du kunne høste deilige mojito-råvarer hele sommeren. Det samme hjelper oregano, den bør også plantes i krukke.

Lupiner i staudebedet trenger heller ikke å være noe problem, bare du kniper av frøstandene før de er modne. Og eventuelle rotskudd fra syrinen tar du med plenklipperen eller en saks.

Legg heller ikke hageavfall ut i skogen, da kan plantene slå rot og spre seg ut i naturen, eller sykdom kan spre seg fra din hage til andre planter.

Har du en svartelistet eller til og med forbudt plante i hagen, bør du finne ut hva som er årsaken til dette, og hva du eventuelt trenger å gjøre av tiltak. Spør gjerne en gartner om råd.

Kommer an på hvor du bor

De fleste artene på svartelisten er hardføre planter som klarer å vokse nesten overalt i landet. Men for hageeiere for eksempel i Finnmark eller Indre Østlandet, vil utvalget bli meget lite hvis de ikke skulle få lov til å plante arter fra svartelisten.

Det er stor forskjell på å plante for eksempel en syrin i strandkanten på Sørlandet, eller i Alta. På Sørlandet vokser syrinen bokstavelig talt en meter i året, og hvis du ikke passer på kan den i løpet av få år spre seg utover et stort område. I Alta blir syrinen i beste fall en liten busk, hvis den i det hele tatt klarer seg.

Det beste tipset vi kan gi er å se på hardførheten når du velger planter. Bor du i H8 trenger du ikke å bekymre deg for ukontrollert spredning. Bor du i H2, bør du ikke velge en plante som er hardfør til H8, som i tillegg står på svartelisten.

For ordens skyld: Ikke alle hardføre planter sprer seg. Spør en gartner eller en hagevenn som har erfaring med den aktuelle sorten før du planter den i din hage.  

Innlegget Planter på svartelisten – hva betyr det egentlig? dukket først opp på Spirea.no.

Etter Norges muligens billigste ferge-tur er du der. Hovedøya. Her har munker ”kokkelimonket” og gjort seg så upopulære at mesteparten av klosteret deres ble revet. Steinene er nå deler av murene på Akershus festning!

Heldigvis har de fleste som bor i Oslo IKKE oppdaget Hovedøya.

Gå ombord på ferga på Aker Brygge og etter 8 minutter er du der. Gå i land og kjenn lukten av ekte vår – ekte natur. Asfalt og eksos er erstattet av ask og eik. Hele øya er full av historie og deilige plener der du kan legge ut pleddet og sprike med tærne.

Kommunal øy

Hovedøya, eller Hovedøen som den heter i sangen Kari Diesen gjorde kjent («Det hender så mangt på Hovedøen»), er en liten øy i Oslofjorden som eies i sin helhet av Oslo kommune. De kjøpte hele Hovedøya for 4 millioner kroner i 1952, og den brukes i dag som rekreasjonsområde for hovedstadens innbyggere.

Vi har vært på Hovedøya mange ganger. På finværsdager er det helt perfekt å dra ut med båten, med nistekurv og gjerne badetøy, for en flott dag ute i det fri. Det er også mye spennende å utforske for store og små – klosterruinene, kanonene og den rike floraen på øya.

Styrtrike munker

Fra 1147 var det cistenciensermunker som holdt til på Hovedøya. Det har nok vært folk der før det også, for da munkene kom til øya var det allerede en kirke der.

Munkene ble etterhvert veldig rike, og la under seg hele 443 eiendommer, blant annet storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern. Kongen synes imidlertid ikke noe om dette, og i 1532 ble alle klosterets gods og eiendommer underlagt kronen. Høvedsmann Mogens Gyldenstjerne på Akershus festning satte klosteret i brann, og da ble det ikke noe mer klosterdrift. Restene av klosteret ble brukt til steinbrudd for utbyggingen av Akershus festning.

Etter det har Hovedøya vært blant annet jaktøy for storfolk, det har vært skipsverft der og militærleir. Det har også vært karantenesykehus på øya, for ankommende skip, for å hindre smitte til Oslo.

Er du interessert i flere detaljer om Hovedøyas historie, anbefaler vi denne Wikipedia-artikkelen.

Reiser du til Hovedøya i dag, finner du mange spor etter den tidligere aktiviteten på øya. Klosterruinene er nevnt, og i området rundt det gamle klosteret finnes det mange sjeldne planter som sannsynligvis ble innført av munkene.

Størstedelen av Hovedøya ble vernet som landskapsområde med plantelivsfredning og naturreservat i 2006. For eksempel Bakkekløver vokser bare et eneste sted i Norge – nemlig på Hovedøya. Andre sjeldenheter er hvitbergknapp og krattalant. Totalt er det funnet over 500 ulike planter på Hovedøya.

Det går båt til Hovedøya hele året, og om sommeren kan du velge om du vil spise på kafeen Klosterkroa eller à la carte-restauranten Revierhavnen Kro. Men husk at du må rekke siste båten hjem – det er ikke lov å overnatte.

Innlegget Hovedøya er Oslos hemmelige park dukket først opp på Spirea.no.

Den romantiske hagestilen er supertrendy, og i denne hører naturligvis blomstrende busker med.

Mange tenker automatisk «roser» når de tenker på blomstrende planter i hagen. Og roser er kjempeflotte, men de krever god, dyp jord og at du har en lun og solrik hage. Her i Spirea-hagen har vi ingen roser, fordi det rett og slett ikke er særlig gode vekstforhold for dem.

Busker blomstrer nok ikke like lenge som rosene, men de er til gjengjeld lettere å få til å trives. Mange busker kan vokse fint selv om det er litt skygge, og de er gjennomgående mer robuste for tilbakefrysing om vinteren. De trenger heller ikke mye stell bortsett fra at de med fordel kan beskjæres år om annen.

Les også: Drastisk beskjæring av brudespirea

Her er noen av våre favoritter av blomstrende busker du kan prøve i hagen:

Skjærsmin – Philadelphus

Dette er en virkelig klassiker i norske hager, og det er ikke rart så vakker som den er. Det finnes forskjellige varianter, men de fleste har kremhvite blomster i juni, som dufter fantastisk. Noen kaller den også for falsk sjasmin, men den har ikke noe med den mer eksotiske sjasmin-busken å gjøre. Hardfør til H6, trives godt for eksempel i Elverum i Østerdalen.

Fagerbusk – Kolkwitzia amabilis

Med sine lyserosa blomster er den et vakkert syn i slutten av juni og utover i juli. Blir med tid og stunder en stor og omfangsrik busk. Blomstrer mest i sol, men tåler også halvskygge. Har du en rabatt kan du gjerne plante flere sammen. Fagerbusken bruker 3-4 år etter planting på å bli blomsterrik, men deretter har du glede av den i mange år. Herdig til H4-H5.

Klokkebusk – Weigela

Klokkebusker finnes både med mørkerøde og knall rosa blomster. De blir et par meter høye og ganske vide, og har godt av litt foryngelsesbeskjæring med jevne mellomrom. Herdighet H5-H6, blomstring midt på sommeren og noen ganger bonusblomstring på høsten.

Syrin – Syringa

Alle romantiske hager må ha en syrin. Nydelig duft, lekre lilla eller hvite blomster, vanligvis i mai, noen ganger i begynnelsen juni. Vi har skrevet mer utfyllende om syrin i dette blogginnlegget.

Gullbusk – Forsythia

Tidlig på våren, gjerne allerede i april, lyser gullbuskene opp i hagene når ingen ting annet blomstrer. Forsythia blomstrer på bar kvist, og i full blomst ser det ut som hele busken er laget av gull. Finnes flere sorter, praktgullbusk er mest vanlig i salg. Forsythia intermedia ‘Nana’ E er hardfør til H6.

Innlegget 5 blomstrende busker du bør ha i hagen dukket først opp på Spirea.no.

Vi har ikke plass til potetåker i hagen, derfor har vi laget vår egen «potato pot» – potetpotte. Med en slik kan du høste nypoteter helt til frosten kommer.

Det finner flere ulike potetpotter på markedet. En potetpotte er et sett med to potter som du setter inni hverandre. Den ytterste er hel, den innerste har åpninger på sidene slik at du kan høste poteter nedenfra.

En «potato pot» er ikke en veldig komplisert «oppfinnelse», så vi laget like godt egne potetpotter ved hjelp av gamle plastpotter.

Kniv og plastpotter

Du må ha to like store potter som passer oppi hverandre. Bruk en skarp kniv eller en liten sag til å lage åpninger på sidene. Pass på at plasten ikke sprekker opp og ødelegger hele potta.

Hvorfor dyrke poteter i en «potato pot»? Fordelen er at du kan ta opp potta og plukke ut poteter etter behov. Hvis settepoteten og selve potetplanten får stå, vil den fortsette å produsere nye poteter utover høsten.

Det går selvfølgelig an å sette poteter i en enkel bøtte/potte også, men da må du høste alle potetene på en gang.

Vi valgte å sette 3 stk Asterix settepoteter i hver bøtte. Siden vi for tiden har en svær haug med god jord (og noe kompost) i hagen, brukte vi denne jorda også til å sette potetene i. Det kan også med fordel blande kugjødselkompost i jorda.

OBS: Bruk helst settepoteter du kjøper i hagesenter. De er kontrollert for sykdom. Det er ikke lov å sette utenlandske poteter i jorda i Norge.

2 måneder til høsting

Vann godt, og sett potetpotta lyst og lunt. Har du drivhus kan den stå der i starten, men etter spiring skal den stå ute.

Etter cirka 2 uker vil potetene begynne å spire, og etter 8 uker kan du høste poteter.

Det er ellers viktig at det er hull i bunnen på den ytterste krukken, slik at overskuddsvann renner ut og potetene ikke blir stående i vann. Og så er det viktig å vanne og gjødsle regelmessig. Husk at det tørker fort ut i en potte, og en potetplante suger opp mye vann.

Bruk gjerne langtidsvirkende gjødsel, eller ta flytende gjødsel i vannet hver gang du vanner. I og med at du ønsker at planten skal produsere poteter så lenge som mulig, må det tilføres mye næring.

Etter at sesongen er over, er jorda utarmet, så neste år må du bruke ny jord.

Du kan forøvrig bruke samme metode til å dyrke jordskokk. Den sprer seg ellers voldsomt, og passer derfor ekstra bra i potte.

Innlegget Lag din egen «potato pot» dukket først opp på Spirea.no.

Vanlig gul løk er en av de grønnsakene som er absolutt mest anvendelige. Det er lett å dyrke løk selv, også i en plantekasse!

Egendyrket løk smaker fantastisk mye bedre enn den du kjøper i butikken! Og for å dyrke løk, trenger du slett ikke å ha tilgang til en stor åker. Det holder med en potte eller en plantekasse.

Vi fikk for en stund siden en nesten 7 meter lang plantekasse fra den norske produsenten BEDD. Denne fungerer både som et høybed og som et «gjerde» foran vår nye uteplass.

Plantekassen er 40 cm bred og 50 cm dyp, og det er derfor mulig å dyrke mye forskjellig i denne. En del av kassen skal brukes til stauder, men vi vil også benytte oss av den flotte kassen til å dyrke grønnsaker i.

Smart grønnsak

Løk er noe av det vi bruker mest av i matlaging, og det er derfor supersmart å dyrke egen løk. Da kan vi høste den helt fersk og spise med en gang. Løk lar seg også oppbevare lenge, så det er absolutt en av de smarteste grønnsakene du kan ha i kjøkkenhagen.

Du kan dyrke løk i vanlig hagejord, og det er viktig at det er god drenering og ikke blir for bløtt.

Skal du dyrke i potte må den være minst 30 cm i diameter, og 20 cm dyp.

Du kan sette tett

Når du setter løk ser det best ut hvis du planter i rader. Hvis du har liten plass og dessuten har tenkt å høste løken underveis i sesongen, kan du plante tettere enn det som står anbefalt på pakningen. Vi plantet våre løker med cirka 10 cm i mellom.

Det tar cirka 4 måneder fra du setter løk, til den er helt ferdig/moden. Med andre ord når vi setter i midten av mai, kan vi høste løk i midten av september.

Men, du trenger ikke å vente så lenge hvis du ikke er profesjonell løkdyrker. Hvis du høster løken når den er ganske liten, kan du også bruke det grønne bladverket i maten, smaker like godt. Tar du opp løkene etterhvert som du trenger det, vil også de andre løkene få større plass og kunne vokse seg større.

I tillegg til vanlig gul løk (kepaløk), kan du dyrke rødløk, sjalottløk eller salatløk på samme møte. Hvitløk settes på høsten og blir moden neste høst.

Innlegget Hvordan dyrke løk til matlaging dukket først opp på Spirea.no.

Svartsurbær – Aronia – er busker det finnes mange av i Norge. Den er både hardfør, vokser fort, tåler skygge – og bærene er supersunne.

Alle eiendommer har en bakside, og hos oss ønsket vi å plante noen busker som gjorde at naboen fikk litt penere utsikt.

Vi var innom det veldig fine Sven Myrvold Hagesenter på Jessheim – der har de et kjempegodt utvalg av busker og trær. De har også god kunnskap om plantene de selger – det er ikke en selvfølge i alle hagesentre.

Tåler skygge

Svartsurbær er et veldig godt valg hvis du skal ha en busk som skal stå et sted der den må klare seg mest mulig selv. Den vokser raskt, tåler å stå i skygge, har hvite blomster om våren og får nydelige høstfarger. I tillegg får den svarte bær som er supersunne – de inneholder massevis av antioksidanter.

Det finnes flere navnsorter/kultivarer av svartsurbær. De som selges i de fleste hagesentre, er Aronia melanocarpa «Hugin» og Aronia melanocarpa «Moskva». Vi valgte å plante «Moskva», da denne blir høyest/bredest.

Aronia melanocarpa «Moskva» er herdig til H6, og blir 2-2,5 meter høy og like bred. Aronia melanocarpa «Hugin» er litt mindre hardfør (H5), og blir en drøy meter høy og bred.

Begge sortene egner seg til hekk, leplanting eller solitær planting. De er ikke kravstore på vokseforhold, men liker ikke å tørke ut. Vil du beskjære dem, må dette gjøres tidlig på våren, slik at plantene får dannet anlegg for blomster og bær.

Bruk bærene i saft

Går du i en helsekostbutikk får du kjøpt aroniasaft og juice i dyre dommer. Men har du en svartsurbærbusk eller flere i hagen, kan du jo lage din egen saft.

Bærene smaker ganske surt, derav navnet «svart-sur-bær». Så det er ikke noe du spiser til dessert. Men du kan jo blande inn litt i smoothie, for eksempel. Bærene blir også søtere hvis de blir fryst.

Ellers kan du jo koke bærene til saft, gjerne sammen med søtere bær, for å få en supersunn drikk med masse antioksidanter.

Innlegget Aronia – hardfør busk som er perfekt til leplanting dukket først opp på Spirea.no.

Det er plass til mange planter i en 7 meter lang plantekasse. Se hvor kult det ble med prydgress i våre plantekasser fra norske BEDD.

BEDD er et helt nytt system med modulbaserte plantekasser som du kan bruke på balkong, terrasse og i hagen.

Plantekasse som gjerde

På vår nye uteplass hadde vi behov for noe som kunne fungere som en avgrensning i stedet for et vanlig gjerde. Da vi fikk høre om det modulbaserte BEDD-systemet, fant vi raskt ut at dette var en løsning som ville fungere perfekt for oss.

Fordelen med BEDD er at du kan bygge plantekassene, eller høybedene om du vil, så små eller store du vil. Du kan også for eksempel lage en hjørnekasse.

BEDD leveres flatpakket, men er faktisk veldig enkelt å montere selv. Det er som Meccano for voksne!

Se bilder og beskrivelse av monteringen her.

Sidepanelene i BEDD er laget av stål, og blir produsert ved en mekanisk bedrift i Oslo. Våre bedd er i rustfritt stål (galfan), men du får dem også i andre farger, for eksempel stål som ruster eller som er pulverlakkert i ulike farger.

Kan brukes til busker

Vi hadde som sagt en nesten 7 meter lang kant der vi ønsket at det skulle stå en plantekasse. Hver BEDD-modul er 25 cm høy, så vi valgte å sette to i høyden. Bredden på høybedet er 40 cm, så det betyr at det blir store mengder jord i kassen. Her kan du fint plante flerårige planter, både stauder og busker.

Har du for eksempel lyst til å ha en hekk mot naboen, men ikke har noe sted å grave den ned, kan du sette BEDD oppå bakken og plante både tuja, barlind og løvfellende hekker i denne.

3 typer prydgress

I vår plantekasse har vi plantet blant annet 3 forskjellige typer prydgress som vi har fått sponset fra Primaflor. Dette var noe vi ønsket oss, og valget falt på disse sortene:

Dvergpampasgress – Cortaderia selloana «Pumila»: Dette er et høyt prydgress (80-130 cm) som får hvite «dusker» i august/september. Aksene blir veldig dekorative, og du kan også ta dem inn og tørke dem hvis du ønsker. I utgangspunktet er planten eviggrønn, men det kan være at den visner ned i harde vintre. Da kommer det i så fall nye skudd fra rota om våren.

Fjærbørstegress – Pennisetum alopecuroides «Red Head»: Som navnet tilsier blir aksene på dette prydgresset etterhvert røde. Høyden blir 50-70 cm, og blomstringen kommer fra juli til oktober.

Japansk starr – Carex morrowii «Silver Sceptre»: Her er det bladverket og ikke aksene som gir dekoren, men vi tror det vil passe flott sammen med de høyere prydgressene. Høyden blir 30-40 cm, og det tåler å stå i skyggen, noe som er en fordel når det skal stå sammen med høyere vekster.

I tillegg til prydgresset, har vi satt spiseløk i en del av kassen.

Her kan du kjøpe

Stadig flere har fått øynene opp for plantekassene fra BEDD, så du kan nå få kjøpt dem i en rekke hagesentre. De finnes som sagt i mange varianter, også som mindre kasser med hjul som du kan bruke på terrassen.

Her finner du en liste over hvilke butikker som forhandler BEDD.

Du kan også bestille i nettbutikken. 

Spirea.no har en samarbeidsavtale med BEDD som innebærer at vi har fått kjøpe produktene som er omtalt i artikkelen til redusert pris. Vi har også fått sponset planter av Primaflor.

Innlegget Derfor valgte vi plantekasser fra BEDD dukket først opp på Spirea.no.

Vi hadde et bed der jorda ikke holdt seg på plass – naboen hadde en stabel med gamle taksteiner. Det ble en kul og kreativ bedkant!

I dag var det endelig hagevær igjen, og ingen ting annet på programmet. Dermed var det bare å ta på arbeidsklærne og sette i gang.

Tores prosjekt for lørdagen var å male fundament-muren på pizzaovnen vår. Sønnene gjorde forefallende rydding på tomta.

Bjørnhild begynte med å rense vekk ugress mellom belegningssteinen, og luke ugress i et bed der det i hovedsak står en blankmispelhekk.

Bed som manglet kant

Når Bjørnhild er ute i hagen og jobber en liten stund, får hun som regel en ny idé til et nytt prosjekt ganske raskt.

Dette bedet, det fungerer egentlig ikke så godt, tenkte hun. Jorda renner inn på belegningssteinene ved hvert regnskyll, og ugresset sprer seg inn mellom fugene. Her burde det være en kant!

Og da kom den gode ideen: Naboen hadde nemlig en høy stabel med gamle, mursteinsrøde taksteiner som han hadde gitt oss lov til å hente hvis vi trengte dem. Disse ville bli perfekte til bedkant!

Stabilisert med elvestein

Taksteinene ble gravd cirka 10 cm ned i jorda. Deretter ble de stabilisert med jord på baksiden og elvestein som vi tidligere har fått fra Asak miljøstein i overgangen mellom takstein og belegningsstein.

Resultatet ble kanskje ikke hundre prosent i vater og vinkelrett, men definitivt mye finere enn det var før. Med en lekker bedkant av gjenbrukte taksteiner vil jorda holde seg på plass i bedet, og ugress vil heller ikke spre seg inn på belegningssteinen så lett.

En annen fordel med å bruke en bedkant/hagekant, er at alle hindringer gjør det vanskeligere for brunsneglene å kravle seg frem til plantene. De liker ikke å gå over harde materialer som stein og metall, da må de bruke mye mer slim enn hvis de åler seg bortover plenen. Det å ha en bedkant er ingen garanti mot snegler, men det skader i hvert fall ikke.

Flere gjenbrukstips

Det å «pusse opp» i hagen er gjennomgående både billigere og enklere enn å pusse opp inne i huset. Det er mye du kan gjøre uten at det koster mye penger. For eksempel er det mange som bruker Europaller til å snekre hagemøbler eller plantekasser.

Vi har også fokus på gjenbruk i vår hage. For eksempel har vi nylig malt noen gamle krukker med blå Bengalack. Det ble kjempelekkert, og rimelig.

Har du noen gode gjenbrukstips? Del dem gjerne med Spireas lesere i kommentarfeltet eller på Facebook-siden vår.

Innlegget Få helt nytt bed med gamle taksteiner dukket først opp på Spirea.no.

Staudene er høyere, rosene er større og bedene er bredere i Helen Fredholms fantastiske Cottage Garden på Skreia på Toten. Hemmeligheten er å gjødsle og vanne nok.

– De to viktigste tingene jeg har lært opp igjennom årene med hage, er at plantene trenger nok mat og drikke. Jeg gjødsler kun med ren ”hønemøkk”, og har svetteslanger med automatisk vanning i nesten alle bed. Og så må bedene være brede nok. Jeg har aldri sett et frodig bed på 50 centimeter, det må være minst halvannen meter, sier Helen.

Det er ikke lett å tenke seg at damen som går rundt i hagen i fotsid kjole i Jane Austen-stil, egentlig jobber som ingeniør og designer støtfangere til biler på en fabrikk på Gjøvik. Men hageinteressen har alltid vært der. Hun elsker å se at det spirer og gror, og har i årenes løp bygget opp en fantastisk, blomstrende hage på hjemstedet hjemme på Toten.

– Jeg har bodd her hele livet, bortsett fra noen få år da jeg jobbet i Oslo, forteller hun.

Inspirasjon fra England

Etter et besøk i England for mange år siden falt Helen fullstendig for Cottage Garden-stilen. De frodige hagene med høye stauder, romantiske singelganger og duse pastellfarger ble med hjem i kofferten til Skreia – der Helen satte i gang med å lage sin egen Cottage Garden.

– Det er få regler i min hage, men jeg er nøye med to ting: Farger og singelganger. Det skal ikke være oransje i hagen, og det er ikke lov å legge planter eller ugress på singelgangene, forteller Helen.

Og mens norske hager vanligvis er en stor plen, og noen små blomsterbed inntil veggen, er det motsatt i Fredholm-hagen.

– Jeg pleier å si at jeg har ikke plen, bare gressbakke, sier hun.

Helen er også opptatt av å spille på lag med naturen, og bruker ikke verken kunstgjødsel eller sprøytemidler. Hun får heller ikke panikk om hun finner et ugress eller et skadedyr – hagen skal være et sted med liv og røre og da er det også plass til det som ikke passer helt inn ifølge boka.

– I en Cottage Garden skal det være minst mulig åpen jord, dermed blir det heller ikke så mye ugress, sier hun.

Kjempehøye stauder

Da vi var på besøk i slutten av juni, formelig bugnet hagen av høye stauder, faktisk utrolig høye.

– Hvis det står på etiketten at en plante blir 1,5 meter høy, blir den i hvert fall 2 meter hos meg!

Peoner, storkenebb, akeleiefrøstjerner, stjerneskjerm, marikåpe – alle er blant Helens favorittstauder. Hun er ikke så opptatt av å ha enormt mange forskjellige sorter, men at hagen skal være en estetisk opplevelse.

Åpen besøkshage

Hagesesongen er ikke lang på Toten, men fra juni til august holder Helen åpen hage og gir omvisning til interesserte gjester fra fjern og nær. Mange har hørt om den fantastiske hagen, og folk kjører gjerne flere timer for å få se den med egne øyne.

Har du lyst til å besøke Fredholm du også? Du finner mer info på nettsiden.

– De fleste som kommer hit har kjørt et godt stykke, det har vært besøk både fra Ålesund og Arendal. Det er ikke så mange fra nærområdet som har vært her, men det er vel noe med at det er vanskelig å bli profet i eget land, sier Helen.

I 2016-sesongen tok hun for første gang permisjon fra jobben for å satse for fullt på hagen. I tillegg til omvisning i hagen, har hun og mannen Erlend en liten butikk der de selger blant annet blondegardiner og kurvmøbler. Hagegjestene kan også kjøpe kaffe og engelsk apple crumble pie som de kan kose seg med på en av de mange sitteplassene ulike steder i hagen.

– Folk er gjerne her i flere timer. Jeg synes det er hyggelig å vise frem hagen, og håper jeg kan inspirere folk til å bli glad i sin egen hage også, sier Helen.

Et lite planteutsalg er det også blitt plass til i hagen, der du kan få kjøpt et utvalg av plantene som vokser i besøkshagen.

– Før sådde jeg mye selv, men de siste årene har jeg samarbeidet med Hoels Gartneri i Stange, forteller Helen.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Norsk Hagetidend nr 4 2017

Innlegget Helen Fredholms blomsterparadis dukket først opp på Spirea.no.

Det må ikke være blomster i alle krukker. Se så fint det ble da vi plantet bregner i en krukke!

Bregner er vel strengt tatt ikke hageplanter, men planter som hører hjemme i skogen her i Norge. De er uansett kjempefine!

I forbindelse med omgjøring av hagen i fjor, måtte vi fjerne et par store bregner. Vi hadde ikke noe egnet sted i bedene, men hvorfor ikke plante i en krukke?

Strutseving

Bregnene «våre» er av typen strutseving, som er en av de vanligste bregneartene i Norge. Det vokser forøvrig 45 ulike sorter bregner i Norge.

Ønsker du å plante en bregne i en krukke og få dem til å overvintre, er nok det beste å grave den opp før den har kommet så langt, ganske tidlig på våren.

Hvis du som oss graver den opp senere på sommeren etter at bregnen er kommet i god vekst, er det lurt å klippe den litt ned rett etter planting. Dette er spesielt viktig dersom du ikke klarer å få med så stor rotklump. Ved omplanting bør det helst ikke være mer plantemateriale over enn det er under bakken.

Kan overvintre

Vi var ganske spente på om de to krukkene med bregner ville våkne til liv igjen i vår. Og det gikk kjempebra! Bruker du en stor krukke er det tydeligvis ikke noe problem å få en bregne til å overleve i denne.

Du får også kjøpt bregner i hagesenteret, hvis du ikke har dem viltvoksende i hagen. I tillegg til at bregnene har flotte blader kan de også trives i skyggen. I engelske cottage gardens med såkalte woodlands pleier det ofte å være bregner ved siden av Hosta.

Utfordringen med å ha bregner i en krukke er at den kan tørke ut – pass derfor på å vanne jevnlig og unngå å la den stå midt i solsteiken.

Les også: Bregneparadiset i Svartdalen

Innlegget Krukketips: Plant bregner dukket først opp på Spirea.no.

Må pizza nødvendigvis være flat og rund? Tore bestemte seg for å teste ulike former og fasonger på pizzaene han stekte i vår vedfyrte steinovn.

Vi har for det meste brukt vår vedfyrte pizzaovn til å lage tynne italienske pizzaer, og det blir kjempegodt. Men Tore var i det kreative hjørnet og bestemte seg for å lage noen spennende utfordrere til den klassiske italienske retten.

Pizzadeigen var den vanlige vi pleier å bruke, etter oppskrift fra Forno, sausen ble laget av litt diverse rester fra kjøleskapet, smakt til med krydder.

Her er navnene på de ulike pizza-variantene som ble servert resten av familien da vi kom hjem fra trening:

Pappas norske pizza

Pappas italienske pizza

Pappas pizzaloff

Pappas pizza-pølse (evt. vårrull)

Pappas pizzaball

Pappas pizzamozartkuler
Pappas pizzaskolebrød

Vinneren, ut fra smakskriterier ble uten tvil Pappas pizza-pølse, som muligens minnet mer om en vårrull i formen. Den pizzaen ble faktisk så god at vi ikke rakk å ta etterbilde.

Hvis vi skulle kåret vinner KUN etter utseende, ville nok Pappas pizzaloff gått av med seieren.

Mer pizzainspirasjon:

Lag verdens beste pizza i vedfyrt steinovn

Endelig kan vi lage pizza i steinovnen

Slik lager du perfekt italiensk pizza

Utfordrende levering av pizzaovn

Innlegget Pappa prøver nye former for pizza dukket først opp på Spirea.no.

Opphøyde bed er en veldig fin løsning for å kunne utnytte flest mulige kriker og kroker av hagen til planter. En enkel og billig løsning er å bruke impregnert treverk.

Vi har stadig nye prosjekter på gang i hagen, og i pinsehelgen har vi laget et helt nytt opphøyd bed som vi har plantet jordbærplanter i. Dette gjorde vi ved å bygge en lav trevegg som fungerer som ytterkant på bedet, mens «innerkanten» av bedet er en naken bit av grunnfjellet.

Impregnert tre er billig og enkelt

Vi har lite av det du kan kalle «vanlig jord» i vår hage. Siden tomta ligger i en skråning, og i tillegg er liten, er oppdelt i ulike soner, er opphøyde bed løsningen vi har valgt flere steder i hagen.

Det er mange måter å lage opphøyde bed på – du kan for eksempel bruke naturstein, betongelementer eller torvblokker. Det finnes også ferdige løsninger, som for eksempel de rålekre plantekassene fra BEDD, som vi har et annet sted i hagen.

Men det aller enkleste og også det som koster minst penger er nok å bygge det opphøyde bedet av impregnert treverk. Vi hadde en del planker liggende etter et tidligere prosjekt, og dermed var det bare å sette i gang.

Vi brukte konstruksjonsvirke 48 X 98 mm, til å bygge reisverket til det opphøyde bedet. Så kledde vi inn det hele med vanlige terrassebord.

Det er veldig greit å bruke impregnert tre til slike formål. Det er beregnet til å brukes utendørs uten å overflatebehandles. Hvis du vil kan du naturligvis olje, beise eller male treverket – du må bare vente et par måneder til det har tørket skikkelig.

Et grovt overslag er at materialene kostet 300-400 kroner, inkludert rustfrie terrasseskruer.

Det eneste verktøyet du trenger er en god håndsag, elektrisk drill/skrutrekker, målebånd og snekkervinkel. Vater er også lurt hvis du er opptatt av at byggverket skal være så rett som mulig.

Må være stabilt

Det er viktig at det opphøyde bedet er stabilt og god festet til enten veggen eller underlaget, slik at det tåler presset av jorda og plantene som skal stå oppi.

Etter at vi hadde snekret ferdig hele bedet, kledde vi innsiden med fiberduk. Dette for å beskytte treverket, samt å hindre at jorda renner ut og griser til terrassen foran.

Siden plankene er av impregnert tre, mener noen det kan lekke farlige stoffer til jorda. Derfor er det uansett greit å dekke til plankene hvis du skal dyrke spiselige vekster i bedet. Vil du ha det helt tett kan du bruke knottplast (grunnmursplast).

I bunnen av bedet la vi et lag med stein. Det er viktig å ha god drenering i bunnen, slik at plantene ikke blir stående i vann. Du kan naturligvis bruke lecakuler dersom du ikke har egnede steiner som kan brukes. Noen bruker også sand i bunn, det skal fungere godt.

Porøs jord og sneglesikring

Det er flere fordeler med å plante i opphøyde bed. For det første bevarer du jorda luftig og porøs, fordi det ikke blir noe tråkk i bedet. Det liker plantene, og mange opplever at de får frodigere, kraftigere planter i opphøyde bed enn når de planter rett i bakken.

Det blir som regel også mindre ugress i et opphøyd bed. Starter du med ugressfri jord, holder du rotugresset unna. Det vil naturligvis komme litt frøugress, men det klarer du fint å luke unna.

Det å få løftet bedet opp fra bakken gir også en bedre arbeidsstilling når du skal luke og stelle, noe som er bra for både knær og rygg.

Har du som oss brunsnegler i hagen, gjør du det litt vanskeligere for sneglene ved å plante i kasser, krukker eller opphøyde bed. Det vil ikke være fullstendig sneglesikkert, men det blir ikke så lett for å sneglene å komme seg opp i bedet når de må krype over materialer som tre eller stein. Det er også enklere for deg å oppdage sneglene når de er ute og kryper i det fri, og ikke gjemmer seg nede på bakken.

Hva kan du plante?

Hva du kan plante i et opphøyd bed, kommer an på hvor stort det er. Skal du plante busker og trær, bør jorddybden være i hvert fall 40-50 cm. Staudene vil også bli frodigere desto mer jord det er rundt røttene.

Til sommerblomster, salat og andre ettårige vekster, trenger du ikke så mye jord.

Det er uansett viktig at du bruker god jord til å fylle i bedet. Bland for eksempel plantejord fra hagesenteret med kugjødselkompost.

Vårt opphøyde bed er cirka 50 cm dypt og fylt med overskuddsjord fra hagen. Det er en blanding av kompost, noen leire, sand og sikkert noe annet også – men meitemarkene stortrives og det tyder på at jorda er god nok.

I et «lukket system» som et opphøyd bed er, er det spesielt viktig å gjødsle godt. Vi bruker pelletert naturgjødsel til stort sett alt i hagen, i tillegg til at vi blander inn kompost ved nyplanting.

Les også: Lær hvordan du gjødsler riktig

Innlegget Slik lager du et opphøyd bed i impregnert tre dukket først opp på Spirea.no.

Blomstrende trær og busker er fine, men ofte ganske kjedelige utenom blomstringstiden. Rødbladet vrihassel er det perfekte midtpunktet i et bed!

I vårt nye opphøyde bed som ble bygget nå i pinsen, har vi plantet blant annet 3 ulike sorter jordbærplanter. Men vi trengte også noe som kunne gi litt høyde og en spennende form til bedet.

Bladverket gir pryden

Etter mye spekulering falt valget til slutt på en rødbladet vrihassel – Corylus avellana «Red Majestic». Den ser ut som vanlig vrihassel, bare at den har mørkerøde blader. I vår hage har vi mange forskjellige planter der bladverket gir prydverdien. For eksempel alunrot, hosta, bregner og japansk blodlønn.

Vrihasselen blir et par meter høy ferdig utvokst, men det tar laaang tid. Heldigvis er den veldig fin og dekorativ allerede ved utplanting. Etterhvert som den vokser seg til, kan du klippe greiner og bruke for eksempel til juledekorasjoner.

Rødfargen i bladene holder seg best hvis planten står i sol, men den kan trives i noe skygge også. Der vi har plantet den er det mye lys, og full sol deler av dagen. Det kan vel defineres som halvskygge.

Hardfør til H5

Rødbladet vrihassel er hardfør til sone H5, hvilket betyr at den klarer seg fint i store deler av Norge. Den trives i humusrik jord som holdes jevnt fuktig, og med god drenering. Det har vi naturligvis sørget for i vårt nye bed, så vi håper den kommer til å trives godt.

Husk å vanne godt ved nyplanting, bruk næringsrik jord og bland gjerne inn litt kugjødselkompost. Er det tørt i dagene etter planting, vann jevnlig.

Innlegget Rødbladet vrihassel – midtpunkt i bedet dukket først opp på Spirea.no.

Har du en naken fjellknaus på tomta? Da kan du plante takløk i sprekkene og gjøre fjellet enda mer spennende.

Takløk og sedum er sukkulente (vannholdige) planter som klarer seg nesten uten noe jord. De trenger nesten ikke vann, så på skrinne vokseplasser er det et perfekt valg.

OBS: Selv om sukkulentene trenger lite vann, trenger de noe. Hvis du planter dem for eksempel under et takutstikk der det ikke kommer til regnvann, må du huske å vanne.

Takløk trives også best i litt sandholdig jord, så bland inn litt sand hvis du bruker jord fra sekk til å plante i.

Innlegget Plant takløk i fjellsprekkene dukket først opp på Spirea.no.

Endelig er sommeren her – og vi kan nyte milde kvelder på vår nye uteplass! Takket være vedlikeholdsfrie hagemøbler fra Noah Garden er vi nesten i mål med vår drømmehage.

SPONSET INNLEGG

I hele fjor sommer var hagen vår et stort steinbrudd. Vi er fortsatt ikke helt ferdige med hele hageprosjektet, men det begynner å nærme seg.

Noe av det vi er mest fornøyde med, er at vi har fått en ny fin uteplass med heller fra Asak Miljøstein, pizzaovn fra Forno, høybed fra Bedd og ikke minst flotte hagemøbler fra Noah Garden.

Etter å ha jobbet i hagen en lang dag, er det deilig å sette seg ned på denne plassen og nyte kveldssolen og utsikten over Oslo. Det har kanskje ikke vært noen rekordsommer foreløpig, men vi har allerede hatt både pizza- og rekeaftener.

Bord og 8 stoler

Hagemøbelsettet består av et Santiago uttrekkbart bord i aluminium, samt 8 stoler i aluminium og kunststoff. Santiago-bordet er 150 cm langt og 90 cm bredt, men kan trekkes ut til å bli hele 220 cm langt. Det er perfekt på en uteplass som ikke er så veldig stor. Bordet er laget av aluminium, men er lakkert slik at det ser ut som det er av treverk.

Stolene er også slik at de kan stå ute hele tiden, vi trenger ikke å ta dem inn hvis det begynner å regne. For lagring over lengre tid, følger det med trekk både til bordet og stolene.

Smussavvisende stofftrekk

Stoff-trekket på stolene er også slik at hvis noen skulle være uheldige å søle på dem, er det bare å tørke av. Vi har for eksempel hatt bursdagsselskap for en gjeng med gutter, og stolene var like fine etter en liten runde med kluten.

En annen ting vi liker er at både bordet og stolene er veldig lette, slik at det er enkelt å flytte møblene til et annet sted når vi har behov for det. Vår uteplass er som nevnt ganske liten – skal vi ha flere gjester setter vi bare bordet ved inngangspartiet.

Innlegget Tid for å nyte vår nye uteplass dukket først opp på Spirea.no.

Noen planter er det nesten ingen vits å plante hvis du har brunsnegler. Her er sortene som alltid blir sneglespist i vår hage.

Det er irriterende å kjøpe planter i dyre dommer, plante i bedet og glede seg til vakker blomstring og frodig bladverk. For så å oppdage at de nyinnkjøpte plantene blir gnagd helt ned til rota i løpet av de første nettene.

Brunsneglene er nok dessverre kommet for å bli i norske privathager. I vår hage klarer vi å holde bestanden noenlunde under kontroll, først og fremst ved hjelp av plukking og ølfeller.

Vi har også prøvd flere andre metoder, både nematoder og ferramol. Det å legge kaffegrut rundt de mest utsatte plantene har vi også prøvd, men det er ikke så veldig effektivt.

Etter fem år med brunsnegler i hagen har vi også gjort oss noen erfaringer om hvilke planter brunsneglene spiser og ikke spiser. Her kan du lese om hvilke planter som får stå i fred for de slimete skadedyrene.

Her er plantene de dessverre liker veldig godt:

Flekktvetann – Lamium maculatum

Veldig fin bunndekkende plante, og fryktelig synd at den blir beitet ned av snegler med en gang. Vi har prøvd å plante flekktvetann på to ulike steder i hagen, sneglene spiste så mye på plantene at de rett og slett bukket under og døde etter kort tid.

Riddersporer – Delphinium

En staude alle hageeiere elsker, og et fast innslag i Cottage Garden. Men hos oss blir den rett og slett beitet helt ned av snegler lenge før den rekker å blomstre. Med andre også er det ingen vits i ha den. Det kan muligens gå bra i en krukke, men i det bed på bakkeplan er riddersporen et lett bytte for brunsneglene.

Akssøyleblomst – Liatris spicata

Veldig kul høstblomstrende staude som vi kjøpte for et par år siden. Første året blomstret den ikke i det hele tatt på grunn av aggressivt snegleangrep, i fjor kom den seg heldigvis litt. I år har sneglene allerede vært på den og «beitet», så det spørs hvor fin den blir.

Kjempekrage – Leuchantemum maximum

Prestekrager er en favoritt i mange hager, men våre lysegule kjempekrager blir alltid hardt angrepet av sneglene.

Georginer – Dahlia

Vakre, klassiske løkblomster som sneglene velger først… Skal du ha georginer i en sneglehage, må den stå i krukke.

Salat

Kanskje ikke så rart at også sneglene spiser salat, men heldigvis kan du dyrke salat i krukke.

Vårkjæreminne – Omphalodes verna

Disse staudene kommer så tidlig, så brunsneglene klarer ikke å ta knekken på dem, men de får hull i bladene ganske snart.

Hosta

Kjent sneglefavoritt. Stauden er såpass kraftigvoksende at sneglene klarer ikke å svekke plantene, men det blir stygge hull i bladene. En bedkant av takstein har gjort sitt for å forhindre snegleinvasjon i vårt Hosta-bed.

Allium og tulipaner

Bladene blir spist av snegler, men heldigvis får blomstene stå i fred.

Innlegget Hvilke planter blir garantert sneglemat? dukket først opp på Spirea.no.

De fleste av oss har løpt 60 meter på skolen. Tore halverte distansen da han inviterte stor-familien til mesterskap.

Eksplosiv styrke er nøkkelen i denne nye distansen. På 30 meter må du kunne forlate startstreken som et lyn og løpe de få skrittene mot mål-streken som en orkan.
Noen er utholdende på lange distanser og sørger for å holde konkurrentene unna i noe som føles som en endeløs lidelse…

30 meter derimot – det er distansen du kan få med deg hele familien. Alle alders- og vektklasser.

Du rekker ikke ikke å bli andpusten engang. Du må bare “skyte” deg ut og gi alt du har i noen få sekunder.

Vi gjennomførte et slikt mesterskap på den flotte banen i Stadsbygd i Trøndelag. I forbindelse med en konfirmasjon var hele stor-familien samlet der.

Hvis vår konkurranse skal være noe å gå etter, er dette virkelig noe å kopiere! Deltagere og publikum synes dette er moro.

Finn en egnet strekning, mål opp 30 meter, lag en strek og få folket i gang.

Vi var mange deltagere, så Bjørnhilds bror Torger kom med et godt tips: La to og to løpe i utslags-heat. Han har lang erfaring med å arrangere konkurranser, og det var dette vi trengte for å “stramme opp” noe som ellers kanskje kunne blitt en noe ustrukturert konkurranse.

Den som vinner hvert heat går videre. Den som taper – vel, har tapt…

Vårt tips er å prøve det neste gang dere er en gjeng og har en 30 meter strekning klar!

Innlegget Hvor fort klarer du å løpe 30 meter? dukket først opp på Spirea.no.

Test av Robomow RX20 Pro: En rimelig og stillegående robotgressklipper til deg som har liten hage.

Robotgressklippere er blitt veldig populære de siste årene, og det er ikke så rart. For hvis du skal holde gressplenen fin og grønn, må du helst ut med klipperen et par ganger i uka.

Det er ikke så lett hvis du er på ferie, eller hvis det regner konstant, eller hvis du rett og slett foretrekker andre treningsformer enn å gå tur med plenklipperen.

Produsenten Robomow har solgt robotgressklippere i over 20 år, og er i dag blant de ledende på markedet. I år har de lansert en ny modell tilpasset små plener – RX20 Pro. Den anbefales til plener inntil 200 kvadratmeter, der det ikke er så mye bakker. Har du større plen, eller mer helling, anbefales kraftigere modeller.

Robomow RX20 Pro koster cirka 8000 kroner, og selges blant annet hos Felleskjøpet.

Testes av Spirea

Vi i Spirea.no har fått lov å låne en Robomow RX20 Pro for å teste og skrive om på bloggen. Siden vi ikke har plen selv, har vi lånt hagen til noen venner for å foreta testen.

Dette er vår første erfaring med robotgressklipper, og vi var veldig spente før vi begynte å installere.

Bare for å si én ting først: Selv om en robotgressklipper sparer deg for mye jobb senere, tar det litt tid å få maskinen i gang. Les bruksanvisningen nøye, slå gjerne opp i den igjen hvis du er i tvil om noe, og ta deg god tid.

Kantledning

Det første du må gjøre er å legge ned kantledningen. Denne kan du enten legge oppå gresset, eller du kan grave den ned i bakken. Vi vil nok anbefale at du graver den ned – det er for det første penest og dessuten unngår du at noen snubler i ledningen.

Kantledningen skal legges ut mot sola (klokka), og det følger med en egen linjal som angir hvor langt du skal legge den fra kanten. Har du bed eller andre hindringer inn i plenen, må du også legge kantledning rundt disse.

Høye, harde hindringer som trær eller møbler, vil roboten bare dunke borti og så gå i en annen retning.

Ladestasjonen

Når du har fått ned kantledningen, skal ladestasjonen på plass. Begge endene av kantledningen skal inn i denne for at roboten skal finne veien. I tillegg må ladestasjonen være tilkoblet strøm, så klart. Bruk helst en utekontakt der laderen kan stå i permanent. Det er selvfølgelig også mulig å få en elektriker til å lage skjult anlegg.

Hvis du ikke ønsker å bruke appen, kan du naturligvis også starte og stoppe klipperen ved hjelp av knapper på selve maskinen.

Ladestasjonen skal plasseres slik at robotplenklipperen enkelt kan finne veien hjem. Kantledningen legges rett under, slik at klipperen følger denne helt inn i ladekontakten.

Styr med app

Som nevnt kan det være litt plundrete i starten før du har fått installert og fått robotklipperen i gang, men etter det går det veldig greit. Robomow har en egen app som du kan bruke til å stille inn hvor lenge og hvor ofte den skal klippe. Ved hjelp av denne appen kan du aktivere både tyverisikring og barnesikring.

Maks klippetid på Robomow RX20 Pro er 90 minutter før den trenger å lades igjen. Vår testplen er drøyt 100 kvadratmeter, og den klarte ikke å klippe hele denne på en lading.

Den første gangen du klipper kommer plenen til å se ut som den er klippet av en med veldig dårlig retningssans. Robomow-en går nemlig tilsynelatende vilkårlig rundt og klipper, men den vil klippe hele plenen til slutt.

Det anbefales at du setter opp klipperen til å klippe hver dag. Da har du alltid en jevn og fin plen. Med kort gress er det heller ikke noe problem å bruke klipperen i regnet, og du trenger ikke å rake. Gressklippet blir tvert i mot fin næring til plenen.

OBS: Selv om robotgressklipperen er stillegående, bør du ikke klippe om natten. Dette fordi den kan skade pinnsvin som er ute og vandrer på natten.

Mange fordeler

Du trenger ikke å være verken lat eller dårlig til bens selv om du skaffer deg robotgressklipper. Det holder at du er opptatt av å stelle plenen din jevnlig, også når du er bortreist og ikke kan gå tur med gressklipperen selv.

Hvis det først er fint vær og du koser deg på hytta, er det jo irriterende å måtte reise hjem bare for å klippe plenen!

For de som har gresspollenallergi er det ekstra kjekt med robotklipper, da slipper de å få plager mens de klipper plenen, i tillegg til at plenen ikke vil blomstre og spre mye pollen.

Har du brunsnegler i hagen er det også en fordel å klippe plenen ofte, da vil det bli tørrere og mindre gunstig for de slimete hagegjestene.

Vi har som sagt kun testet Robomow RX20 Pro i noen dager, men vårt hovedinntrykk er at dette er et praktisk hjelpemiddel for deg som ikke er så glad i plenklipping. Mer informasjon om robotgressklipperen finner du på nettsidene til Robomow.

Innlegget Robotgressklipper – perfekt plen uten at du må jobbe dukket først opp på Spirea.no.

Lei av å klippe plen? Nå har du sjansen til å vinne en flott robotgressklipper fra Robomow – verdi 8000 kroner.

Spirea.no har testet den nye robotgressklipperen Robomow RX20 Pro, og nå kan du vinne testproduktet! Klipperen er helt ny – har kun blitt brukt til gjennomføring av vår test.

For å delta i konkurransen må du skrive en kort begrunnelse for hvorfor du ønsker deg robotgressklipper. Du kan skrive i kommentarfeltet lenger ned på siden eller du skriver som kommentar på Facebook-siden til Spirea.

Del gjerne også bilde av plenen din slik den ser ut i dag!

Konkurransen varer til og med 24. juni 2017. Vinneren offentliggjøres på Spirea.no søndag 25. juni.

Premien er levert av Vanning.no som er distributør av Robomow robotgressklippere i Norge. Vinneren må sende oss et bilde av robotgressklipperen ferdig installert, samt bli omtalt på Spirea.no og Vanning.no.

Robotgressklipperen du kan vinne er beregnet på plener opp til maks 300 kvadratmeter, og og er svært stillegående. Den er liten og lett og gir et pent klipperesultat.

Les også:

Test av robotgressklipperen Robomow RX20 Pro

Innlegget Konkurranse: Vinn robotgressklipper fra Robomow dukket først opp på Spirea.no.

Med en robotgressklipper slipper du å bruke tid og krefter på å klippe plenen. Se video av din nye «gartner» i arbeid!

Spirea.no har testet robotgressklipperen Robomow RX20 Pro, som er beregnet på relativt små hager. Det er ganske fascinerende å følge med på hvordan klipperen tumler rundt på plenen og klipper på kryss og tvers.

Litt avhengig av hvor stor plen du har, tar det noen dager før den klarer å klippe hele plenen ferdig. Du kan ved hjelp av Robomow-appen stille inn klipperen til å klippe i maks 90 minutter per dag – på et fast klokkeslett. Når roboten kjenner at det begynner å bli på tide å lade batteriet, går den tilbake i ladestasjonen av seg selv.

OBS: De første dagene vil det se ut som plenen er blitt klippet av en person med veldig dårlig retningssans. Ta det med ro, det blir pent til slutt.

Innlegget Robotgressklipperen ordner opp helt selv – se video dukket først opp på Spirea.no.