Fra turisthytta Leirvassbu midt inne i Jotunheimen kan du «plukke» så mange 2000 meter-topper du orker. I løpet av en langhelg rakk vi to toppturer – til tross for relativt dårlig vær.
I Norge finnes det 230 fjelltopper som er høyere enn 2000 meter over havet – noen «samler» på disse. På den private turisthytta Leirvassbu, en times kjøring fra Lom, ligger spisse tinder på alle kanter. Selve hytta ligger på 1403 meter over havet, og blir godt besøkt av fjellvandrere både sommer, høst og vinter.
I tillegg til uendelige turmuligheter byr Leirvassbu på rause porsjoner med treretters (veldig god) middag, ganske rom med eget bad og trivelig vertskap. Et stort pluss er også at du kan kjøre bil helt frem til hytta, og ta turene derfra.
Clik here to view.
Den majestetiske Kyrkja ligger nærmest, litt lenger bak er Stetind. Storebjørn, Store Størstabbtinden, Kniven og Saksa er andre tinder som tiltrekker seg toppturister. Det sies at man kan nå cirka 50 2000 meter-topper en dagstur fra Leirvassbu.
Les også: På Rondeslottet får du garantert audiens
Clik here to view.
Topptur i dårlig vær?
Da jeg (Bjørnhild) dro på dametur til Jotunheimen første helga i september, var det med håp om strålende sol, minst mulig vind og god utsikt fra toppen. Tidlig høst i høyfjellet er imidlertid noe helt annet enn lavlandet, så planene om å nå de høyeste toppene måtte raskt revurderes.
Det fine er at det også er mange flotte turer du kan gå selv om været ikke er helt optimalt. Og noen ganger blir været bedre enn værmeldingen, heldigvis!
Clik here to view.
Dag 1 startet tidlig om morgenen med en drøy halvtimes kjøretur til Krossbu turiststasjon, der vi skulle bli med på en guidet tur over Bøverbreen til Kalven, som er 2034 meter over havet.
Starten gikk i lettgått terreng et par hundre høydemeter opp, frem til vi nådde brekanten. Her tok vi på nødvendig utstyr for å gå i taulag over Bøverbreen – klatresele, stegjern, hjelm og isøks.
Clik here to view.
I taulag over Bøverbreen
På breen er det ganske bratt i begynnelsen, før vi kommer opp på selve bremassivet. Blåisen er hard og glatt, og vi skjønner hvorfor det er nødvendig med stegjern, som kan beskrives som kraftige brodder til å sette utenpå fjellstøvlene. Etterhvert flater det ut, sola skinner og det blåser nesten ikke heller, til tross for dårlige værmeldinger.
Clik here to view.
Poenget med å gå i taulag over en bre, er at det er bresprekker. Hvis en i taulaget faller ned i en bresprekk, kan de andre trekke henne opp. Derfor er det viktig å gå med passe avstand, slik at et eventuelt fall ikke blir så langt.
Clik here to view.
«Sikkerheten i et taulag er kjøttvekta til de andre», forklarer vår guide Kristoffer.
«Hvor mange har du mistet ned i bresprekker», lurer en av tur-damene på, men det vil han ikke svare på. Det er heldigvis relativt sjelden med ulykker under brevandring, og med godkjent brefører som guide, er sikkerheten godt ivaretatt.
Clik here to view.
Mange steder er det lett å se bresprekkene, og dermed kunne unngå dem. Men hvis det for eksempel ligger nysnø over, kan sprekkene være godt skjult, også for erfarne brevandrere.
Clik here to view.
«Tinderangling» til Kalven
Etter å ha gått i taulag over breen både lenge og vel, kom vi «endelig» over – og var klare for å bestige målet for denne dagens tur – Kalven. Denne 2000 meter-toppen ligger som en liten «øy» midt inne i breen, og for erfarne toppturister er den ikke regnet som spesielt krevende.
Clik here to view.
Clik here to view.
Fra Breen til toppen av Kalven er det drøyt 200 høydemeter opp, men på slutten er det ganske «luftig» og du klyve litt. Har du normalt god form og er litt vant med ulendt terreng, er det ikke noe problem å komme til topps, men du bør legge igjen høydeskrekken hjemme.
Clik here to view.
«Heldigvis» trenger du ikke å gå samme vei tilbake heller, fra Kalven gikk vi ned på den andre siden av Bøverbreen og tok en «snarvei» tilbake til Krossbu. På tilbaketuren kom naturligvis det anmeldte regnværet, men det er ikke så farlig å bli våt på vei hjem fra tur.
Fjellvandring i «lavlandet»
Det er ingen tvil om at toppturer krever at du har grunnleggende fysiske ferdigheter på plass, hvis ikke blir det en dårlig opplevelse både for deg og turfølget. Hvis du synes det er tungt å gå trappa på jobben bør du trene litt først…
Men det betyr ikke at turer i den norske fjellheimen er forbeholdt bare de aller sprekeste. Med utgangspunkt i for eksempel Leirvassbu kan du gå mange flotte turer der du ikke må opp veldig mange høydemeter. Og utsikten MOT tindene, er ofte bedre enn utsikten FRA tindene.
Les også: Galdhøpiggen – fjelltoppen de fleste kan nå
Clik here to view.
En flott tur som vårt turfølge gikk en av dagene, er fra Leirvassbu til DNT-hytta Olavsbu. Det er cirka 11 kilometer hver vei, de raskeste i vårt følge brukte i underkant av 8 timer inkludert pauser på turen.
Her er det relativt lite oppoverbakker, godt merket sti hele veien og vakkert fjellterreng å se på hele tiden. Det er en tur du fint kan gå selv om været ikke er det beste, så lenge du har sikt til neste T-varde.
Clik here to view.
En annen vakker tur fra Leirvassbu er å gå i retning Skogadalsbøen. Eller du kan rett og slett bare gå en tur rundt Leirvatnet – det tar en times tid. Det finnes mange muligheter, og uansett vil du føle at du er på fjelltur. Du trenger ikke å elske oppoverbakker for å dra til Leirvassbu, med andre ord.
Les også: Skagsvola – Trysils fineste topptur
En «enkel» topptur?
På avreisedagen søndag var planen å «sprette opp på en liten topp» før retur til Oslo. Noen ville til Kyrkja, noen ville til Stetind – men begge toppene ble frarådet av erfarne fjellfolk med tanke på værforholdene.
Clik here to view.
Nysnøen hadde nemlig lagt seg og gjort steinene glatte. Og har du vært i Jotunheimen, så vet du at hele Jotunheimen er full av stein i alle fasonger, og gjerne lagt opp i hauger kalt «ur».
Clik here to view.
En enklere topptur som heller ble anbefalt, var Midtre Tverrbotntind, 2106 meter over havet. Men når det er tåke og snø er det ikke alltid så lett å finne stien…
Clik here to view.
Vi hadde med både kart og GPS, men fikk oss likevel en god «ekstra treningstur» på vei opp. Jo mer vi nærmet oss toppen, desto dypere ble snøen, men vi ga ikke opp før topp-punktet var nådd.
Clik here to view.
På vei ned igjen var været langt bedre, og vi fant igjen stien som faktisk var godt merket med varder hele veien. Uansett var alle enige om at det hadde vært en fin tur.
Innlegget Høsttur til Jotunheimen med brevandring og tinderangling dukket først opp på Spirea.no.