Du trenger ikke å være god til å gå på ski for å reise til Falun. Vi har besøkt Falu Gruva som i sin tid var verdens største kobbergruve.
Det er ingen som vet nøyaktig når de begynte å lete etter kobber i Falun i Dalarne i Sverige. Trolig har gruvevirksomheten pågått siden før vikingtiden, og i hvert fall fra 1200-tallet.
Ild, hammer og slegge
I 2001 ble det industrihistoriske landskapet rundt Stora Kopparberget og Falun tatt med på UNESCOS verdensarvsliste. Der står som mange vet også Røros, men Falu Gruva er et vesentlig større område som også hadde gruvedrift i en lengre periode. Bergverksdriften på Røros varte i 333 år.
De første hundreårene drev svenske bergmenn uforstyrret på og lette etter kobber, med bruk av ild, hammer og slegge som hjelpemidler. Det gikk ganske smått, én gruvearbeider kunne bruke en hel måned på å komme seg 1 meter lenger inn i gruven.
Les også: Hildasholm – en perle ved Siljan
Gustav Vasa ble irritert
Storhetstiden for gruvedriften startet på 1500-tallet, da kong Gustav ble irritert på at gruven ikke var mer lønnsom. Han fikk hentet noen tyske gruve-eksperter til Falun, noe som ikke overmåte populært blant de lokale bergmennene, som mente de klarte seg godt nok på egen hånd. Etterhvert ble både krutt og dynamitt tatt i bruk for å hente ut kobberet.
– På det meste jobbet 1200 mann i gruven. Det var en farlig jobb, mange døde. Minst 800 døde i ulykker i den perioden gruvedriften var størst, forteller Olle, en pensjonert lærer som er vår guide på omvisningen i gruvegangene.
Viktig for svensk økonomi
På 1600-tallet leverte Falu Gruva 2/3 av alt kobber i Europa, og den var svært viktig for svensk økonomi på den tiden. Driften pågikk helt frem til 1992, da det kostet mer å hente ut kobberet enn det var verdt.
I løpet av den tiden gruven var i drift, ble det tatt ut cirka 30 millioner tonn malm. Alt dette var naturligvis ikke metall. Her er en oversikt over de ulike metallene som ble tatt ut:
- Svovel: 3,5 millioner tonn
- Sink: 500 000 tonn
- Kobber: 400 000 tonn
- Bly: 160 000 tonn
- Sølv: 380 tonn
- Gull: 5 tonn
67 meter under bakken
Vår guide Olle tar oss med 67 meter under bakken, der det er mørkt og jevnt fuktig og kaldt, 5 grader året rundt. Det er obligatorisk med hjelm, noe vi er glad for da det er lavt under taket mange steder. Gruvegangene går flere hundre meter ned, men dit kommer ikke turister. Heldigvis, vil vi si.
Det er imponerende å se med egne øyne de store hallene som er sprengt og hugget ut i av berget, noen av dem 20-30 meter høye. Her langt nede i fjellet var det heller ikke så kaldt som det er nå, men gjerne 40 grader og dårlig luft på grunn av at de brukte ild for å få løs steinen. For et liv, for et slit.
– Merkelig nok levde gruvearbeidere i gjennomsnitt lenger enn andre folk på den tiden. Kanskje det var fordi de tjente bedre og dermed spiste bedre, undrer guiden Olle.
Den uheldige Fet-Mats
Guiden forteller også historien om den uheldige gruve-gutten Fet-Mats, som forsvant i gruven en gang i 1676 eller 1677. Alle trodde han bare hadde stukket av fra sin forlovede. Men det skulle vise seg at Mats av en ukjent grunn hadde begitt seg ned i gruvegangene på egen hånd, og blitt begravet under et ras.
I 1719, 42 år etter at Fet-Mats forsvant, fant noen gruvearbeidere igjen et lik som lå på 150 meters dyp.
«Men det er jo kameraten vår», utbrøt gruve-gubbene, som da hadde blitt mange år eldre. Det hadde imidlertid ikke Fet-Mats. Det merkelige var at han så ut som han akkurat hadde dødd, med snus i lommen som så nesten fersk ut. Det viste seg at vannet i gruven inneholdt jernvitrol, som konserverte liket.
Dette var en stor sensasjon, og i stedet for å begrave Fet-Mats stilte de ham ut til allmenn beskuelse. Men etter nesten 30 år som turistattraksjon så ikke Fet-Mats særlig stilig ut lenger, og han ble begravet under gulvet i Stora Kopparbergs kirke. Der fikk han ikke ligge særlig lenge, i 1816 ble han flyttet til selve kirkegården. Men heller ikke der fant han ro, i 1862 ble liket tatt opp og lagt i en treeske, som ble satt på loftet i kirken og glemt bort i mange år. Det drøyde helt til 1930 før Fet-Mats ble begravet permanent ute på kirkegården, og der får han forhåpentligvis ligge. Over 250 år etter sin død fikk Fet-Mats endelig fred.
Kongelige besøk
I dag er Falu Gruva den største turistattraksjonen i byen, for de som ikke er opptatt av skisport. I årenes løp har for eksempel mange kongelige besøkt Falu gruve, blant andre vårt eget kongepar, som har skrevet signatur på steinveggen.
Det mest iøynefallende på gruveområdet i dag er det gigantiske krateret, dagbruddet som heter «Stora Stöten» (store gropen). Du kan faktisk bo helt inntil gruveområdet, på det hyggelige, nyoppussede Gruvortens B&B som ligger i en av de gamle bygningene tilknyttet gruvedriften. Her har du utsikt rett ned i krateret – men ingen fare, det er gjerde mellom.
Vi anbefaler også et besøk på gruvemuseet, Sveriges eldste tekniske museum. Her kan du selv prøve livet som gruvearbeider, og har du med barn bør du sette av noen timer. En flott kombinasjon av historietime og ferie.
Mer informasjon finner du på nettsiden til Falu Gruva.
Spirea besøkte Falu Gruva på en pressetur der reise og opphold ble betalt av Visit Sweden.
Innlegget Falu Gruva – gruvelandskap på verdensarvlisten dukket først opp på Spirea.no.