Noen planter har «høstfarger» gjennom hele sesongen. Hvorfor har noen planter mørkerødt bladverk?
I Spirea-hagen har vi lagt vel så mye vekt på bladverket som på blomstene når vi velger planter. Derfor har vi flere stauder, busker og trær som har blader med andre farger enn grønt.
Av mørkerøde planter har vi alunrot (Heuchera), rødbladet vrihassel (Corylus avellana «Red Majestic»), høstormedrue (Actea simplex «Brunette»), blærespirea (Physocarpus opulifolius «Diabolo») og japansk lønn (Acer palmatum «Atropurpureum»)
Clik here to view.
LES OGSÅ
Rødbladet vrihassel – midtpunkt i bedet
Årsaken til at noen planter har mørkerøde blader, er at de har et høyt innhold av antocyaniner. Det er for øvrig det samme fargestoffet som gjør at blåbær er blå, og rødbeter og rødkål mørkerøde.
Clik here to view.
Antocyaniner er antioksidanter, som er kjent for å ha en rekke positive helseeffekter og forebygge sykdom. De mest antioksidantrike bærene er forøvrig aronia (svartsurbær).
Clik here to view.
LES OGSÅ
Plant et tre i en stor krukke
Alle planter inneholder antocyaniner, men noen mer enn andre. Hos de fleste plantene vil det grønne klorofyllet overskygge effekten av antocyaninene, slik at bladene blir grønne.
Clik here to view.
Men når høsten kommer bryter de fleste planter klorofyllet ned, for å nyttegjøre seg nitrogenet som er i klorofyllet. Noen planter begynner da å danne antocyaniner – dette er de plantene som får røde høstfarger. Det er uvisst hvorfor plantene bruker energi på dette om høsten når bladene likevel skal felles – det er foreløpig ett av naturens mysterier.
Clik here to view.
Clik here to view.
LES OGSÅ
Alunrot er planten du må ha i staudebedet
Men så er det altså noen planter som har røde bladfarger hele året. Hos disse fungerer antocyaninene som en slags solkrem, for å beskytte mot sterk sol.
Derfor har planter med røde blader det til felles at de liker best å få en solrik plassering. Hvis de står i skyggen vil bladene bli grønnere, det har for eksempel skjedd med vår rødbladete vrihassel. Det finnes unntak her, for eksempel funker rødbladet alunrot godt også i skygge/halvskygge. Det samme virker det som vår nye høstormedrue gjør – den ser flott ut selv om det ikke er noe særlig sol i vår hage om høsten.
Clik here to view.
Blodbøk fra 1760-årene
Planter med røde blader har som regel oppstått fordi et frøformert tre eller busk av en eller annen grunn fikk røde blader (gjennom mutasjon), og så har man foredlet dette videre. Blodbøk stammer for eksempel fra et mortre som ble funnet i Sondershausen i Tyskland i 1760-årene.
Ved å stiklingsformere en plante, lager du egentlig bare en kopi av morplanten, med de samme egenskapene. Dermed kan man fortsette å lage nye blodbøker.
Clik here to view.
Clik here to view.
Utvikling av nye planter skjer i dag også mye i laboratorier, der de krysser og foredler for å få frem nye egenskaper.
Andre planter med rødt bladverk er for eksempel berberis, prydeple, blodlønn, blodbjørk og blodplomme.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Innlegget Derfor får noen røde blader dukket først opp på Spirea.no.