Når syrinene står og dufter i full blomst, er sommeren i gang for alvor. Syrin er en av våre eldste prydbusker og går aldri av moten.
Dagen før Norges nasjonaldag er en av Norges «nasjonalbusker», syrin, i ferd med å slå ut i full blomst i vårt nærmiljø. Hvordan er det hos deg, blomstrer syrinen til 17. mai?
Hagefolket i Innlandet og Nord-Norge må nok likevel vente et par uker før de får nyte syrinblomstring og -duft.
Hagevandrer
Ifølge gartnere vi har snakket med, er blomstrende busker, og spesielt syrin, populære som aldri før. For nå er det den romantiske og gjerne litt nostalgiske hagestilen som gjelder.
Vanlig syrin er et tre i oljefamilien som kan bli 6−7 meter høyt. Planten har vært vanlig i norske hager siden lenge før hagesentrene ble oppfunnet. Syrinen setter nemlig en mengde rotskudd som gjør at det er enkelt å dele den. Slik har den antagelig vandret fra hage til hage.
I dag finnes det et stort utvalg av ulike sorter syrin til salgs i hagesentrene. Vanlig syrin, Syringa vulgaris, har lys lilla blomster. Den blir fortsatt mye brukt til skjerm- og leplanting. På mange gamle gårder er syriner plantet og brukt som lysthus. Det finnes også en hvit variant av vanlig syrin, Syringa vulgaris «Alba».
Vanlig syrin er hardfør, den klarer seg i klimasone H7. Det viser seg imidlertid at planten blir mindre blomsterrik jo lenger nord i landet den kommer. Syriner vokser best i kalkrik, varm jord. De er nokså nøysomme og tørketålende.
Edelsyriner
Allerede på 1800-tallet ble det utviklet flere nye syrinkultivarer, og mange av disse blir brukt i norske hager den dag i dag. De kalles i dag «edelsyriner». Tidligere ble disse kultivarene formert ved poding, og de gikk under betegnelsen «podet syrin». Poding betyr at man setter sammen to eller flere plantedeler fra ulike planter, slik at de begynner å vokse sammen. For eksempel kan man bruke en grunnstamme med rot fra en syrinsort, men pode på en annen sort som danner toppen av planten. Frukttrær og roser er oftest podet.
Her er noen flotte edelsyrinsorter:
- Syringa vulgaris «Mme Lemoine», H4, har velduftende, fylte, rent hvite blomster.
- Syringa vulgaris «Andenken an Ludwig Späth», H4, ble introdusert i 1883, og har enkle, store blomster med mørk, rødfiolett farge.
- Syringa vulgaris «Charles Joly», H4, har lilla blomster.
- Syringa vulgaris «Katherine Havemeyer», H5, har lys lilla blomster.
- Syringa vulgaris «Sensation», H4, har skarpt lilla blomster.
Ungarsk syrin og nikkesyrin
Bor du på et sted med et klima som er for tøft for edelsyrin, er ungarnsyrin Syringa josikaea, H8, og nikkesyrin Syringa reflexa, H6−H7, gode alternativer. Disse blomstrer noen uker senere enn vanlig syrin, og trives godt over hele Norge.
Ungarsk syrin har blåfiolette blomster og blir store busker som er ypperlige til skjermende beplanting eller som enkeltstående busker i hagen. Hvis du planter dem med cirka 1 meter planteavstand, vokser de fint sammen som en hekk.
Nikkesyrin har lyse, rosa blomster med svak duft, og blir en cirka 3 meter høy busk.
Slik beskjærer du syrin
Yngre syriner kan klippes litt etter avblomstring, dersom du ønsker å bevare en fin og kompakt vekstform. Eldre syriner lønner det seg å foryngelsesbeskjære etter vekstsesongen. Det vil si at du skjærer vekk de eldste greinene på busken, slik at de yngste og nyeste greinene står igjen. På den måten blir hele busken forynget. Det beste tidspunktet er i oktober. Fjern 1/3 av de eldste greinene første år, gjenta samme prosedyre de neste to årene.
Syriner får mange villskudd (rotskudd) gjennom hele vekstsesongen. Disse må skjæres ned med en gang, og så dypt som mulig – hvis ikke vil du snart ha syrin i hele hagen. Et rotskudd blir nemlig en ny busk.
Innlegget Syrin – vår eldste prydbusk som nå er trendy dukket først opp på Spirea.no.