Klart for Hagemessen: Her er årets trender

Kjøkkenhagen har fått sin renessanse de siste årene, for nå vil vi dyrke vår egen salat. Samtidig kjøper vi dyrere hagemøbler enn noen gang, forteller «Hagemesse-general» Marit Sagen.

Til helga er det klart for Hagemessen 2016, som arrangeres på Lillestrøm fra 15. til 17. april.

– Den aller viktigste hagetrenden nå er at folk vil dyrke sine egne grønnsaker. Det er stor interesse for miljø og bærekraft, og folk ønsker å dyrke så naturlig som mulig, forteller Marit Sagen.

Selvdyrking og kos

Gartnerdatteren synes det er veldig morsomt at folk nå har fått øynene opp for å bruke hagen til å produsere sin egen mat. Mens tidligere generasjoner dyrket selv for å spare penger, er dagens selvdyrking kun for kos.

– Skulle jeg regnet kiloprisen på tomatene jeg dyrker, ville det blitt dårlig butikk, mener Sagen.

Hun forteller at utstillerne på Hagemessen nærmest blir bombardert av spørsmål fra kunnskapstørste unge mennesker som ønsker å lære hvordan de kan dyrke frem mat fra frø til det ligger ferdig på middagsbordet.

– Jeg tror det er et tegn på at materialismen har nådd sin topp. Selvdyrkingen er en slags motreaksjon på bruk- og kast-samfunnet som har vært enerådende. Det er spesielt unge familier som vil dyrke selv, og som vil lære barna hvor maten kommer fra.

Dette ser hun også på hvem som besøker Hagemessen. De voksne kvinnene dominerer fortsatt, men nå har det også kommet til en hel del yngre med nydyrket hageinteresse.

Spennende nyhet: Potatom

De aller fleste begrenser dyrkingen til noen krukker, en pallekarm eller en liten del av hagen. Det er ikke snakk om matauk i gammeldags forstand, men å oppleve gleden ved å klare å dyrke noe de kan spise. Denne trenden har også produsentene oppdaget, og hver vår kommer nye, spennende planter til salgs i hagesentrene:

– En virkelig spennende nyhet er noe som heter ”potatom”. Det er altså en blanding mellom tomat og potet. Du får tomater på selve busken, og poteter under bakken. Det finnes også en variant som er en blanding mellom aubergin og potet, forteller Marit Sagen.

Men selv om interessen for selvdyrking øker, blir nordmenn også stadig mer kvalitetsbevisste på hvilke produkter de ønsker seg i hagen.

– Det er større etterspørsel etter drivhus som koster fra 100.000 kroner og oppover, enn etter de billigste drivhusene. Folk vil ha noe ordentlig, noe som varer. Et drivhus, orangeri eller lysthus skal stå til huset, og de dyreste modellene har vinterisolerte glass slik at de kan brukes hele året for de som ønsker det, sier hagemesse-sjefen.

Flotte utemøbler

Det er også slutt på den tiden da hagemøblene var noen slitne plaststoler som ble tatt frem fra kjelleren noen få dager midt på sommeren. Nå koster ute-sofaen gjerne like mye som den som står i stua. Hagemøbler i kunstrotting er definitivt det som selger best, men også solide tremøbler og lakkert aluminium er populært.

– De fleste vil ha det lettvint, med møbler som er vedlikeholdsfrie. De vil bruke tiden på å kose seg i hagen, ikke på å pusse møblene.

Med en dårlig sommer friskt i minne, investerer mange dessuten i overbygg, slik at de kan sitte ute på terrassen selv om det regner. Og putene tåler også regn, det er bare å riste av dem så er klare til bruk igjen.

Robotgressklippere er et annet produkt som virkelig har tatt av de siste årene.

– Det virker som ingen lenger klipper gresset sitt selv. Salget av slike robotgressklippere er helt vilt, sier Sagen.

Når det kommer til hva som skal plantes i hagen er selvsagt herdighet en begrensning, men eksotiske vekster tåler norsk klima bedre enn man tidligere trodde. Japanske hager er på full fart inn i det norske motebildet. I slike hager brukes for oss eksotiske planter som bambus, ulike strå- og vannplanter.

– En japansk hage er mer krevende i anleggsfasen, men oversiktlig og lettstelt senere. En slik hage kler også et funkishus veldig godt.

Tuja fortsatt populær

Sagen mener likevel at nordmenn er ganske så tradisjonelle for hva de ønsker å plante i hagen. Det er historiske roser, rhododendron og syriner – kjente og kjære planter som vi er vant med å se i norske hager. Mange ønsker seg fontener og dammer i hagen. Og, selv om vi ikke innrømmer det, tujaen er stadig populær.

– ”Ingen” vil ha tuja, men når det kommer til hva vi skal plante som hekk, blir det likevel ofte tuja. Årsaken til at tuja er så mye brukt, er fordi den funker. Den er vintergrønn, den vokser fort og den er hardfør. Det er vanskelig å mislykkes med tuja. Og så er den billig.

For dem som likevel velger noe annet enn tuja, er såkalt ferdighekk en av de store trendene. Dette er hekkplanter som har vokst i flere år og er klippet og formet slik at du i praksis har en fiks ferdig hekk med en gang. Prisen er gjerne et par tusen kroner meteren, men mange synes det er bedre å betale enn å vente fem år på at hekken skal vokse seg høy.

– Det er ikke uvanlig å bruke 4-500.000 på en rekkehushage. Uterom er veldig viktig for folk, og desto mindre hage, desto mer ønsker du å gjøre ut av den. Mange benytter anerkjente anleggsgartnere og hageplanleggere. Det å ha en flott hage, gjerne med et drivhus, vil også verdien på eiendommen din, mener Sagen.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet Tara Hjem)