Trodde du det var kjedelig å kjøre riksvei 3 gjennom Østerdalen? Da har du ikke sett godt nok etter. Vi fant både en kjempediger spark, en gigantisk «sølvelg» og en månerakett.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skal du forflytte deg raskest mulig mellom Oslo og Trondheim, er riksvei 3 gjennom Østerdalen cirka 4 mil kortere enn hvis du kjører E6 gjennom Gudbrandsdalen. Siden vi likevel kjørte over Dovre på vei nordover, valgte vi Østerdals-ruta på vei hjem etter vår roadtrip.
For å finne riksvei 3 når du kommer nordfra, tar du til venstre (skiltet mot Elverum) i stedet for å kjøre rett frem ved Ulsberg som ligger like etter Berkåk.
Clik here to view.
De fleste som kjører gjennom Østerdalen, velger nok å forflytte seg så raskt som mulig gjennom den skogkledte dalen uten å gjøre noe særlig annet enn å se på veien. Det er jo også det lureste hvis du er sjåføren…
Clik here to view.
Husk: Ta med matpakke
Det er også langt mellom de gastronomiske opplevelsene langs riksvei 3. Det er vanskelig å avgjøre om veikro-maten er verre eller bedre enn pølser fra bensinstasjon-grillen…
Ergo: Vi har med matpakke når vi kjører riksvei 3.
Det er imidlertid lurt å stoppe og gå ut av bilen når du skal spise, ihvert fall når det er fint vær. Og det har Statens vegvesen også tenkt på, og laget til flere fine rasteplasser der du kan strekke litt på beina og ta en matbit før du kjører videre.
Historisk kraftstasjon
Clik here to view.
Før du kommer til selve Østerdalen, kjører du over Kvikne, som er en skrint befolket fjellbygd beliggende i Tynset kommune. Her har både lakseelva Orkla og Norges lengste elv Glomma sitt utspring. Kvikne blir derfor kalt «vannskille».
Clik here to view.
Øverst i Orkla ligger den nå nedlagte kraftstasjonen Eidsfossen, som i sin tid forsynte Røstvangen gruver med elektrisk strøm. Kraftstasjonen sto ferdig i 1917, og var i drift frem til slutten av 1950-tallet.
Nå er Eidsfossen kraftverk merket som en severdighet, og tilrettelagt med parkeringsplass og merket sti bort til selve demningen. Det er Kraftverkene i Orkla som eier anlegget nå, og ivaretar det som et teknisk kulturminne.
Verdens største spark?
Ved innkjøringen til Tynset sentrum står skiltet med påskriften «Se verdens største spark på torget». Sparken er kjempestor, men det finnes visstnok enda større sparkstøttinger i Finland og Canada. Og i 2014 ble det avduket en spark i Farsund, som er over 8 meter høy og 17 meter lang!
Clik here to view.
Akkurat nå kan vi uansett ikke reise til verken Finland eller Canada for å se på sparkene der, men vi har i hvert fall tatt bilder av Tynset-sparken sånn at vi kan sammenligne størrelsen.
De vitale målene på sparken er 11,7 meter lengde, 3,6 meter bredde og 5,27 meter høyde. Og den veier cirka 2000 kg, så den er tung å flytte på, også om vinteren. Designet er av trekunstner Asmund Vårtun fra Alvdal, og det er spark-produsenten Norax som har produsert den i trykkimpregnert furu og galvanisert stål.
Clik here to view.
Vi har vært på Tynset en gang før for å se på sparken, og da synes vi ikke den var så voldsomt stor. Det har nemlig vært en «stor-spark» på torget før, men i 2011 ble den erstattet med den som står der i dag. Den første var «bare» fire ganger vanlig spark-størrelse, mens den nåværende er seks ganger større enn en vanlig spark.
Clik here to view.
Sparken ligger som sagt på torget på Tynset, rett ved siden av rådhuset som i 2010 ble kåret til Norges styggeste rådhus. Det er spesielt de rustne stålplatene som kler fasaden som folk synes er stygge. Og så virker det kanskje litt rart med noe tilnærmet en høyblokk plassert midt i ei relativt lita bygd i Østerdalen.
Clik here to view.
Egentlig så var nok arkitekten Finn Bø bare litt forut for sin tid: Rustet stål er jo de siste årene blitt veldig så trendy både i private hager og det offentlige rom. Men da heter det «corten-stål», høres litt finere ut da.
Clik here to view.
Clik here to view.
Kjell Aukrusts Flåklypa-univers
I nabokommunen Alvdal vokste forfatteren og multi-kunstneren Kjell Aukrust opp. I sentrum av bygda ligger Huset Aukrust, som ble åpnet med brask og bram og besøk av kongen i 1996.
Clik here to view.
1. juni åpnet senteret dørene for publikum igjen etter å ha vært «korona-stengt», men det var ikke akkurat full trøkk. Vi så to besøkende.
Clik here to view.
En del av utstillingen er Reodor Felgens månerakett «La Pollo XIII» som står på Flåklypatoppen. Den kan du se fra veien når du kjører forbi, og hvis du betaler inngangspenger til museet kan du vanligvis også komme inn og se film (bare ikke i sommer).
Clik here to view.
Endelig: Sølvelgen
Det er mye elg i Østerdalen, og en av kommunene bruker rett og slett elgen til å markedsføre seg. På rasteplassen Bjøråa litt nord for Koppang har Stor-Elvdal kommune fått plassert en over 10 meter høy, sølvglinsende elg som ble avduket i 2015.
Clik here to view.
Det offisielle poenget med Storelgen er å få trafikantene til å bli mer oppmerksomme på at det plutselig kan komme elg ut i veien. Du har ikke lyst til å kjøre på en elg…
Etter at elgen kom på plass og ble lansert som «verdens største elg», var det naturligvis noen som ble sure. Innbyggerne i den canadiske byen Moose Jaw i Saskatchewan smykket seg med å ha verdens største elgstatue, 9,8 meter høye Mac the Moose.
Clik here to view.
Etter noen måneders ordkrig mellom Canada og Østerdalen, ble Mac the Moose utstyrt med et større gevir, sånn at det igjen er verdens største.
Men storelvdølene gir seg ikke så lett, og driver faktisk og samler inn penger for å få laget en elg som er over 20 meter høy, men da i gull…
Nå vil vi hjem!
Etter så mange flotte Norges-opplevelser i løpet av én uke, har vi reist hjem for å få orden på hagen igjen. Vi skal ut på reise senere i sommer også – følg med på Spirea.no for flere reisetips til Norges-ferien.
Clik here to view.
Her kan du lese artiklene vi har skrevet tidligere i serien:
Kirkenær – et sjeldent reisemål
Elverum byen som er større enn folk tror
Ringsaker er på den riktige siden av Mjøsa
Roadtrip på E6 – fra Moelv til Oppdal
Gjennom vakre Sunndalen til Svinviks Arboret
Orkland – fra herregård til klatrehall
Innlegget Se hva vi fant midt i skogen i Østerdalen dukket først opp på Spirea.no.