Sola skinner, ute-temperaturen begynner å bli levelig og vår nye kjøkkenhage er klar til bruk. Det er faktisk helt utrolig at den nedgrodde nabohagen nå har blitt til en flott kjøkkenhage for oss. Pris: 0 kroner!
Siden før påske har vi hengt over spaden for å lage ny kjøkkenhage på tomta til vår nærmeste nabo. Før vi begynte var hele hagen full av brennesle og annet rotugress, så det måtte en innsats til for å få det klart til dyrking.
Gjenbruksbed og stier av flis
Men nå er det faktisk ferdig! Vi har laget flere opphøyde dyrke-bed ved hjelp av gamle planker og andre materialer, og gangstiene har vi dekket med treflis.
Det som var en nedgrodd nabohage har faktisk blitt en flott kjøkkenhage!
Hvis du skal dyrke i en hage der det tidligere har vært mye ugress, er det uansett smart å bruke kanter på bedene, det gjør at det er lettere å unngå å bedene gror igjen. Mange bruker pallekarmer som de setter oppå jorda, dette er lettvint, men det går også an å snekre egne bed som vi har gjort.
Når det gjelder gang-arealet i kjøkkenhagen har vi som nevnt valgt å dekke med flis. På forhånd spadde vi bort så mye som mulig av ugresset, men det vil naturligvis komme noe ugress opp igjen. Det å bli kvitt ugress, er ikke en engangs-jobb, det er noe som må kontinuerlig følges opp. Sånn er det bare å ha hage, luking kommer man ikke unna.
Bruk heller aviser enn duk
Mange velger å bruke duk under nettopp for å unngå ugress, det synes vi ikke er så god løsning under treflis. For mens treflis vil komposteres og blir til jord, vil duken ligge der i bortimot til evig tid. Ugressrøtter vil etter vår erfaring klare å sette seg fast i duken, som da må kastes. Duk av plastmaterialer passer bedre under grus og dekorstein enn under materialer som blir nedbrutt over tid.
Skal du legge noe under treflis, er det bedre med aviser eller papp, som vil løse seg opp i løpet av relativt kort tid. Så lenge du dekker jorda og det ikke kommer lys ned til ugressrøttene, vil de kveles, det bare tar tid.
Kål kan plantes nå
Som så ofte tidligere, ble vi «lurt» til å tro at våren hadde kommet for å bli, da det var opptil flere varme dager på rad i april. Men så kom du skjønne, men ikke akkurat milde, med frostnetter.
Vi plantet ut diverse kålvekster før kulda kom, de har klart seg bra. Maisen, derimot, falt død om. Men heldigvis er det tid til å så på nytt.
Varmekjære vekster som tomater, agurk, gresskar, chili etc., har ingen ting å gjøre ute i hagen før nattetemperaturen holder seg over 10 grader. De kan eventuelt komme ut på dagtid til herding.
Les også: Derfor er det lurt å forkultivere grønnsaker
Det går naturligvis an å så direkte ut i hagen, det går fint nå i mai, men da er det viktig å passe på at det er jevnt fuktig der du har sådd.
Vi har hittil sådd rødbeter, pastinakk og gulrot, i tillegg til at vi har satt løk (setteløk) og poteter.
Blåbær og asparges
En av fordelene med «låne» hagen til naboen, er at vi plutselig har fått masse nye plasser der vi kan plante. Så da vi kom over et supertilbud på asparges og hageblåbær fra en dyrkeentusiast i nabolaget, var det bare å slå til.
Asparges i utgangspunktet en plante for viderekomne. Det skal visstnok ta fem år fra du sår til du kan ha håp om å høste asparges. De to røttene vi fikk kjøpe har allerede stått i fire år, og det har allerede begynt å komme opp noen skudd. Inntil videre lar vi dem stå og vokse seg større, men kanskje vi kan få en prøvesmak allerede i år?
Amerikanske hageblåbær er også et langtidsprosjekt hvis man skal ha håp om mye avling. Vi fikk kjøpt tre store busker som har stått på kirketaket på Manglerud kirke i flere år, men som nå er blitt for store til å stå i krukke. Genialt!
Les også: En Edens hage på Manglerud kirketak
Innlegget Klart til start i vår nye kjøkkenhage! dukket først opp på Spirea.no.