Selma Lagerlöf ble dypt fortvilet da barndomshjemmet måtte selges på tvangsauksjon. Men takket være penger fra Nobelprisen kunne hun kjøpe tilbake Mårbacka noen år senere.
Den svenske forfatteren Selma Lagerlöf nådde ut til boklesere over hele verden med sine romaner «Gösta Berlings saga», «Jerusalem» og «Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige».
Sistnevnte var opprinnelig bestilt som lesebok for folkeskolen, men skolemyndighetene mente at det var alt for mange faktafeil i den. Men populær ble den likevel, og i 1909 ble Selma Lagerlöf den første kvinne og den første svenske til å bli tildelt Nobels litteraturpris.
2-bindsromanen «Jerusalem» som kom i 1901-1902, ble til etter at Selma leste en notis i en avis om 37 mennesker fra Nås i Dalarne som i 1896 utvandret til Jerusalem for å slutte seg til en amerikansk sekt.
Selma dro sporenstreks til Jerusalem sammen med sin reisevenninne Sophie Elkan for å møte bøndene fra Dalarne. Hun ble der i 8 måneder, og bodde på hotellet Imperial. På dette hotellet har vi også bodd, og utenfor rommet der Selma bodde er det laget et lite museum om henne.
Sjekk om det er ledige rom på Hotel New Imperial (Annonselenke)
Les også: Alfred Nobel og et eksplosivt arveoppgjør
Barndom i bøkenes verden
Selma vokste opp i Sunne i Värmland, noen mil nord for Karlstad. Her levde hun lykkelige dager med sine fem søsken. På grunn av en medfødt hofteskade hadde hun ikke like lett for å leke som andre barn, men hun fant mye glede i bøkenes verden. Det var kanskje også der hun selv ble inspirert til å bli forfatter.
Selma utdannet seg til lærerinne, og jobbet i mange år i Landskrona før hun flyttet til Falun for å bo nærmere sin kjære lillesøster Gerda. Det var også i Falun at Selma møtte Valborg Olander, kvinnen som hun selv beskrev som sin «forfatterhustru» og store kjærlighet.
Les også: Sov som en dronning på svensk herregård
Forøvrig hadde hun også en annen kvinne hun kalte sin «livskamerat», nemlig forfatterinnen Sophie Elkan. Valborg og Sophie var ikke akkurat perlevenner, dette var faktisk litt av et trekantdrama.
Kjærlighet mellom personer av samme kjønn som vi i dag kaller homoseksualitet var helt utenkelig på denne tiden, men det var også vanlig at kvinner hadde vennskapsforhold som var svært nære.
Solgt på tvangsauksjon
I 1890 ble barndomshjemmet Mårbacka solgt på tvangsauksjon, noe Selma tok svært tungt.
– Dette har hun beskrevet som «den verste dagen i mitt liv», forteller guiden Sofi, som viser oss rundt i hovedbygningen på Mårbacka.
Men med hjelp av inntekter fra sitt forfatterskap klarte hun å kjøpe gården tilbake i 1908, og i 1909 brukte hun penger fra Nobelprisen til å kjøpe tilbake landeiendommene som opprinnelig hørte til gården. Mårbacka ble hennes bolig livet ut til hun døde 81 år gammel 16. mars 1940.
Mårbacka er i dag minnegård og museum over forfatteren, der du kan komme inn og se i hovedhuset på en guidet visning. Det finnes også en kafé og en liten butikk der du får kjøpt Selmas bøker og andre suvenirer, samt en flott hage med stor kjøkkenhagedel som det også var på Selmas tid.
Tjente og brukte penger
Selma Lagerlöf skammet seg absolutt ikke over å tjene penger verken på bøkene eller andre ting, tvert i mot så hun på det som et stort mål.
På Mårbacka fikk hun bygget et herskapshus, anla stor hage og drev en omfattende jordbruksproduksjon i tillegg til forfatterskapet.
Inntektene fra dette brukte hun blant annet til å kjøpe en komfyr, selveste «AGA-spisen», som alle hennes gjester måtte komme ut på kjøkkenet for å se på.
– Bortsett fra ved disse anledningene var Selma lite å se på kjøkkenet. Hun interesserte seg null og niks for matlaging, forteller guide Sofi.
Kjøkkenet ble derfor styrt med hard hånd av kokken Elin, som var godt kjent i bygda som en svært streng kvinne. Hun forlangte for eksempel at kjøkkenbenken i kobber skulle pusses flere ganger om dagen.
Men kjøkkenpikene holdt likevel ut, for Mårbacka var et bedre sted å jobbe enn mange andre, lønnen var god og Selma var opptatt av å ta vare på sine ansatte.
Kjempet for likestilling
Kampen for kvinners rettigheter var svært viktig for Selma Lagerlöf. Blant annet engasjerte hun seg sterkt i saken om stemmerett for kvinner.
– En gang klippet hun av seg sitt lange, tykke hår og fikk en etter den tidens målestokk nokså maskulin frisyre. Dette var også et politisk manifest, forteller vår guide Sofi.
En annen politisk sak som Selma Lagerlöf engasjerte seg i, var kampen mot jødeforfølgelsene på 1930-tallet. Hun hjalp Nelly Sachs til å flykte til Sverige og skjenket en novelle til arbeidet for forfulgte i det nazistiske Tyskland. Det førte til en tysk boikott, men Lagerlöf lot seg ikke påvirke, selv om det fantes dem som ville at hun skulle engasjere seg enda mer.
Spirea besøkte Värmland på en pressetur høsten 2019 der reise og opphold ble betalt av Visit Sweden.
Innlegget Selma Lagerlöfs elskede Mårbacka dukket først opp på Spirea.no.