Den viktigste lærdommen du kan gi barna dine er å lære dem å jobbe. For hva skal de med gode skolekarakterer hvis de blir utslitt etter et par timer på jobb?
For ordens skyld, vi snakker selvfølgelig ikke om barnearbeid i den tredje verden der små barn blir tvunget til å jobbe på fabrikker i stedet for å gå på skolen.
Nei, vi snakker om at norske barn og ungdommer må få anledning til å lære seg praktisk arbeid ved å hjelpe til i hus og hage.
Mange ungdommer vokser i dag opp uten å ha noe som helst erfaring med fysisk arbeid. De har knapt nok vasket et gulv, langt mindre slått inn en spiker.
Clik here to view.
Nesten ingen har sommerjobb
For bare noen få år siden fikk de aller fleste ungdommer verdifull arbeidserfaring gjennom en sommerjobb. Jordbærplukking, gårdsarbeid, plenklipping eller til og med vikariater på «vanlige» arbeidsplasser var helt normale sommeraktiviteter for ungdom under 18 år. De fikk lære seg å stå opp morgenen, holde ut arbeidsdagen og ikke minst at penger ikke er noe som bare kommer ut av et hull i veggen.
I sommer kom ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå som viste at under halvparten av 17-åringene i Norge noen gang hadde hatt en jobb der de tjente egne penger.
Hvordan kan vi da forvente at ungdom skal kunne ta et kvalifisert valg av utdanning? Er det rart at mange ikke aner hva de har lyst til å bli?
Vanskeligere å få jobb
Det er helt sikkert mange årsaker til at ungdom ikke har sommerjobb eller deltidsjobb ved siden av skolen. Det har for det første blitt vanskeligere å få jobb for ungdom under 18 år enn det var tidligere. Det er ikke bare å stikke innom nabogården og spørre om jobb – for med dagens HMS-regelverk og krav til effektiv drift kan du ikke bare la en tilfeldig ungdom komme inn og «hjelpe til». Plener blir klippet av robotgressklippere, jordbær blir plukket av østeuropeere. Restauranter vil heller ha effektive svensker i serveringen enn usikre og uerfarne norske tenåringer som kanskje ikke har lyst til å jobbe engang.
Det er lett å tenke at «det ordner seg nok likevel», men gjør det egentlig det? Når stadig flere faller ut av videregående skolegang og mange unge blir uføre før de i det hele tatt har prøvd å være i jobb?
I en ideell verden skulle staten gitt pengestøtte til bedrifter som var villige til å gi ungdom sommerjobb selv om de egentlig ikke hadde «bruk for» arbeidskraften. Men det kommer nok aldri til å skje.
Derfor er det vi som er foreldre til tenåringer som må ta en stor del av ansvaret for at ungdommene lærer seg å jobbe. Det er nemlig ingen andre som lærer dem det.
Clik here to view.
Drømmejobb: Youtuber
Barn og ungdom som vokser opp i dag blir i stor grad skjermet fra voksenlivet. De går på skolen, er med venner og på sosiale medier, og driver med sine fritidsaktiviteter. Mange aner ikke hva mor eller far gjør «på jobben». Hvis du spør dem hva de skal bli når de blir voksne, er svaret enten «vet ikke» eller «noe med data». «Youtuber» er visst blitt en slags drømmejobb for mange.
Skolen er også blitt langt mer teoretisk siden dagens foreldregenerasjon gikk der. På 1980-tallet var det både sløyd og håndarbeid på timeplanen, og elevene kom stolt hjem med både hjemmesnekrede møbler og strikkeluer. I dag heter faget «kunst og håndverk», og det kommer sjelden noe mer avansert ut fra sløydsalen enn en smørkniv.
Men da er spørsmålet: Hvem skal bygge husene våre i fremtiden? Hvem skal vaske gulv, legge asfalt og reparere biler?
Clik here to view.
Still krav til barna
Mange foreldre er opptatt av at barna skal gjøre det bra på skolen. Det er helt naturlig. For konkurransen om de mest attraktive studieplassene er hard, og det er viktig å ha gode nok karakterer til å kunne velge den utdanningen du har lyst til.
Det er viktig og riktig å stille krav til barna sine. Det er faktisk en menneskerett å bli stilt krav til. Men hvorfor skal det bare gjelde på skolen?
Her i huset er det et krav at ungdommene er med og bidrar til «den daglige drift» av husholdningen. Selvfølgelig er det de voksne som har hovedansvaret, men vi aksepterer ikke at 13- og 15-åringer ligger på sofaen og spiller på mobilen hele ettermiddagen etter skoletid.
Clik here to view.
Det er ikke alltid like lett å få tenåringer til å bidra, det skal sies. Ofte kan det føles lettere å bare gjøre jobben selv, i stedet for å bruke energi på krangling og sure miner.
Det er heller ikke opplagt at ungdommer skal forstå at det å måtte vaske badet eller klippe plenen er noe som er bra for dem, på sikt.
Men nettopp derfor er det viktig å ikke gi seg! Det er nemlig din jobb som forelder å sørge for at barna dine er rustet til å møte voksen-verdenen når de flytter hjemmefra.
Clik here to view.
Gi dem lønn!
Hvor mange hadde giddet å gå på jobben hvis de ikke fikk lønn? Veldig få. Sånn er det også med barn og ungdommer. Hvis du gir dem lønn for jobben, enten i form av fast ukelønn eller en avtalt timepris, blir det definitivt lettere å få dem til å bidra.
I vår familie gjør vi det sånn at noen oppgaver er regnet som familiens felles ansvar, og derfor ikke betalt. En 15-åring trenger ikke å få penger for å ta ut av oppvaskmaskinen eller henge opp klær. Så lenge de får alt de trenger av klær, sportsutstyr og mobiltelefon, må de også gjøre husarbeid. Det inkluderer for eksempel å lage middag av og til, dekke og rydde bordet, støvsuge, bære ut søppel og hente ved.
Men så er det andre oppgaver, som ikke er en del av den daglige driften, men det vi kan kalle «prosjekter». Da mener vi det er rimelig at ungdommene får lønn for jobben.
Clik here to view.
Her er noen eksempler på hva våre ungdommer har jobbet med i det siste:
- Grave jord og bære vekk stein
- Hjelpe til med å male huset
- Snekre terrasse og trapp
- Fylle ny jord i blomsterbed
- Lage ny platting med betongheller
- Beskjære gedigen brudespirea-hekk
- Vaske vinduer
- Pusse og olje hagemøbler
Mer realistisk syn på arbeidslivet
Våre ungdommer har på ingen måte tatt skrekken av fysisk arbeid fordi de har måtte hjulpet til med disse arbeidsoppgavene. Snarere tvert imot: Eldstemann på 15 har hatt sommerjobb i et byggefirma og har nå bestemt seg for å søke bygg- og anleggslinja når han skal begynne på videregående skole. Det er et valg vi som foreldre støtter fullt ut!
Clik here to view.
Vår sønn Henrik ønsker å utdanne seg til murer, fordi han har oppdaget at han liker å jobbe med kroppen og vil ha en jobb der han ser fysiske resultater av det han gjør. Han synes det virker kjedelig å sitte foran en datamaskin hele dagen, som fort blir resultatet hvis du starter på et teoretisk studie.
Dette valget hadde han neppe tatt, hvis han ikke hadde blitt tatt med på praktiske oppgaver gjennom hele oppveksten.
Selvfølgelig skal barn få lov å være barn, og barndommen skal ikke være en sammenhengende arbeidsleir slik det er for mange barn i andre deler av verden. Men det er på ingen måte «barnemishandling» at barn og ungdom hjelper til med felles oppgaver i hus og hage. Det hjelper heller ikke å ha 6-er i alle fag, hvis du ikke klarer å holde ut en hel arbeidsdag, enten det er ved datamaskinen, i kassa på butikken eller på byggeplassen.
Clik here to view.
Innlegget Derfor sier vi ja til barnearbeid dukket først opp på Spirea.no.