På Hovelsrud gård på Helgøya midt i Mjøsa ligger Hedmarkens mest formfullendte hageanlegg. Marianne Olssøn har restaurert hagen tilbake slik den så ut da tippoldefaren Nils Hoel bodde her i 1840-årene.
På 1800-tallet var det ikke mange prakthager å se rundt omkring i Norge, men på Helgøya fikk den meget hageinteresserte Nils Hoel anlagt en barokkhage inspirert av europeiske strømninger.
Vi besøkte Hovelsrud gård i august 2016, for å lage en reportasje til Norsk Hagetidend.
– Tippoldefar Nils var en betydningsfull mann i bygda. Han var ordfører og stortingsmann. Han var nok også veldig hageinteressert, og korresponderte med Frederik Christian Schübeler som var bestyrer i Botanisk hage på Tøyen, forteller Marianne Olssøn, som driver gården i dag sammen med ektemannen Are Herrem.
Hagen ble restaurert i 2009-2011, og drives i dag som besøkshage for hagevandrere fra fjern og nær. På en søndag med godt vær kan det være over 100 mennesker innom.
Inspirasjon fra Europa
Hovelsrud ble i 1820 kjøpt av nabogården Hovinsholm et steinkast lenger ut på Helgøya. Men siden faren hadde to sønner, ble gården gitt til sønn nr 2 slik at han også fikk sin egen gård. Og ganske raskt etter at gården var bygd opp, begynte Nils å planlegge hageanlegget.
Mens europeiske prakthager først og fremst ble brukt til pryd og rekreasjon, var hedmarkingen Nils opptatt av at hagen skulle være til nytte. Derfor ble det plantet et utall frukttrær og bærbusker i hagen, i stedet for bare prydtrær og -busker.
Men med årenes løp ble hagen mer og mer gjengrodd, og på 1960-tallet ble hele hageanlegget fjernet og gjort om til åker. Men enkelte elementer var i behold; kalksteinsmurer, syrinlysthus og en hasseltunnel i utkanten av anlegget.
Historisk tegning
Takket være en tegning av hagen fra 1880, har Marianne klart å restaurere hagen tilbake til nokså nøyaktig slik den så ut på tippoldefars tid.
– På tegningen står det avmerket veldig nøye hva slags trær som var i hagen, og hvordan de var plassert. Dette gjorde at vi er ganske sikre på at den rekonstruerte hagen ser ganske lik ut som den opprinnelige, sier hun.
Og vi snakker om mengder av frukttrær og bærbusker som er plantet i skråningen ned mot Mjøsa: 120 epletrær av 44 ulike sorter, 350 stikkelsbær og 450 rips. I tillegg til bringebær, solbær og mer moderne hageblåbær.
– Jeg har prøvd så langt det har vært mulig å bruke gamle sorter som også var brukt på 1800-tallet, forteller Marianne.
I dag går avlingen fra fruktgården til produksjon av blant annet saft, syltetøy og eplemost som de selger i gårdsbutikken og på andre utsalgssteder.
– På Nils sin tid gikk nok mesteparten av det som ble dyrket inn i husholdningen. Under onnene kunne det være inntil 70 personer i arbeid på gården, som alle skulle ha servert tre måltider om dagen.
Dekorativ kjøkkenhage
Også i kjøkkenhagen er de stramme, geometriske formene fra barokkhagen gjennomført. Det er ”hekker” med grønnkål og salat plantet i mønster etter farge og høyde. Og, som det var vanlig på den tiden, er det også blomstrende planter i kjøkkenhagen.
– Jeg er opptatt av å velge sorter som er mest mulig historisk korrekt. For eksempel har jeg lest at artisjokker var tidlig brukt her i distriktet. ”Erteskokker” ble de kalt.
Marianne er opptatt av å ta vare på kulturhistorien, og i denne historien er også tidligere tiders hagedrift en viktig del. Hagen på Hovelsrud ble tildelt den nasjonale kulturlandskapsprisen for 2012 og Europa Nostra Award; EUs kulturminnepris for 2014.
Noen detaljer har hun riktignok modernisert i forhold til den gamle hagen: Det er lagt ut dryppslanger og kantbånd rundt alle bed. Og plenen blir klippet av en robot.
– Jeg tror nok ikke plenen var så kortklipt i gamle dager, da var det nok mer eng. Disse tilpasningene har vært nødvendige for å få til dagens drift, med langt færre ansatte enn på 1800-tallet. Og det muliggjør at vi kan gjenskape hagen fra 1800-tallet, sier Marianne som ønsker våre lesere velkommen til hagevandring.
Mye som skjer midt i Mjøsa
Er du ute etter frodig kulturlandskap, gårdsturisme og kortreist mat, kan du dra midt i Mjøsa.
Nes og Helgøya i nåværende Ringsaker kommune har vært befolket siden steinalderen, og er i dag et av landets beste jordbruksdistrikter. De ulike reiselivsaktørene i området har slått seg sammen til satsingen ”Midt i Mjøsa”.
Blant de best besøkte attraksjonene på Helgøya er den sesongåpne caféen Skafferiet på Hovinsholm gård. Den drives av Charlotte H. Sveinsen som også har skrevet flere bøker.
For hageinteresserte er det også verdt å ta turen innom Sveinhaug gård og historiske pensjonat med sin store, økologiske kjøkkenhage. Den første helgen i september hvert år arrangeres hagehistorisk marked med flere tusen besøkende.
Denne reportasjen har tidligere stått på trykk i Norsk Hagetidend nr 6 2017.
Innlegget Hovelsrud gård – nyttig prakthage anno 1840 dukket først opp på Spirea.no.